Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet
til barne- og familieministeren:
«I forbindelse med nylig framlagt
statistikk fra Oslo politikammer over vold og ran i Oslo er det
tydelig at barnevernet må mobiliseres og skoleres i større
grad, for å gis mulighet til å gripe fatt i problemene.
Hva vil statsråden gjøre
for å få gått gjennom hver enkelt ungdomssak
for å skaffe kunnskap og finne ut hva som har sviktet,
for så å kunne sette inn effektive tiltak?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: For det fyrste vil eg gi uttrykk for at eg
deler representanten Valle si bekymring over at vi for tida synest å ha
ein aukande tendens til vald og kriminalitet blant born og unge.
Mellom anna er det urovekkande at så mange unge ransmenn
har innvandrarbakgrunn – 80 pst. faktisk. Dette er ei utfordring
som går langt utover barnevernet sitt ansvarsområde,
men der barnevernet må ta, og tar, sin del. Barne- og familiedepartementet
har på ulike måtar engasjert seg i arbeidet for å førebygga
alvorleg problemutvikling blant born og unge. Når det gjeld
born og unge med etnisk minoritetsbakgrunn, vil departementet framleis
legga til rette for tiltak i det førebyggande arbeidet
og i hjelpeapparatet. Mellom anna arbeider vi med å systematisera
den kunnskapen som finst om born, ungdom og familiar med flyktning-
og innvandrarbakgrunn, og å vidareføra etterutdanningstilbod
for personell i barnevernstenestene, særleg i dei større
byane og i kommunar med mange innvandrarar. Vidare vil vi styrka
rettleiingstilboda i fylke og kommunar med stor innvandrarbefolkning.
Eg vil òg ta initiativ til ei brei open høyring
om desse spørsmåla.
Barne- og familiedepartementet har ein eigen
budsjettpost retta mot ungdomsarbeid i dei større byane.
Dei siste åra har vi lagt inn ei særleg satsing
i Oslo, Bergen og Trondheim med vekt på tiltak for utsette
grupper av born og unge, ungdom med innvandrarbakgrunn, og tiltak
og prosjekt som kan gjera ungdom sin fritidssituasjon betre. Sjølv
om det alt er gjort mykje for å dempa negativ utvikling,
er det framleis behov for engasjement og løyvingar frå departementet
si side.
Hausten 1997 lanserte Barne- og familiedepartementet
ein handlingsplan for born og unge med alvorlege åtferdsproblem.
Som eit ledd i denne har departementet frå 1. januar 1998
finansiert ei forskareining ved Psykologisk institutt, Universitetet
i Oslo. Denne forskareininga skal ta initiativ til eiga forsking
om førebygging og behandling av åtferdsvanskar
ved sida av å driva grunnopplæring og etter- og
vidareutdanning i behandlingsarbeidet for denne gruppa. Forskareininga
vil òg arbeida med nokre behandlingsmetodar som kan visa
til dokumenterte og lovande behandlingsresultat. Mellom anna er
det etablert eit samarbeid med Oregon Social Learning Center om
ein metode som går ut på trening av foreldre og
fosterforeldre i samspel med born, for å fremma positiv
og redusera negativ oppførsel. Ein annan metode, som òg kjem
frå USA, og som vil bli tatt i bruk i Noreg i samarbeid
med fylkeskommunane, rettar seg mot dei mest kriminelt belasta med
alvorlege åtferdsvanskar. Denne metoden går ut
på sterk involvering av foreldre, lærarar og nærmiljø.
Behandlinga skjer i heimemiljøet med intensiv oppfylging
av behandlarar… (presidenten klubber).
Ja, president, eg har ein del igjen av svaret
mitt. Det er ei vanskeleg problemstilling, og eg vonar eg kan få lov
til å fullføra.
Presidenten: Med Stortingets samtykke får
statsråden høve til det.
Valgerd Svarstad Haugland: Takk.
Dette er ein metode som har vist gode resultat.
Mellom 25 og 70 pst. av dei unge har redusert sin kriminelle aktivitet
alt etter fire månaders behandling. Ynsket om å prøva
ut heimebaserte tiltak er sterkt til stades blant fagfolk på grunn
av nedslåande resultat av institusjonsbehandlinga. Fordi
ikkje alle kan behandlast heime, er det òg etablert kontakt
med aktuelle fagmiljø i England for å få erfaring
om kva for føresetnader som må vera til stades
om institusjonsbehandlinga skal lukkast.
For å betra oppvekstmiljøa
rundt om i landet har departementet tatt initiativ til ei ny satsing – eit
utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet i både
distrikt og storby. Vi ynskjer å styrka og vidareutvikla
barne- og ungdomspolitikken gjennom eit breitt samarbeid mellom offentlege
og frivillige krefter, m.a. born og unge sjølve. Å betra
born og ungdom sine høve til deltaking, medverknad og meistring
står sentralt i dette programmet. Samstundes skal innsatsen
mot vald og mobbing, rus og rasisme styrkast. Lokal mobilisering
er eit viktig stikkord for satsinga, og det er dei lokale ideane
og initiativa som skal vera grunnlaget og utgangspunktet for det
arbeidet som skal gjerast. Førebels er ti kommunar med
på denne satsinga.
Heilt til slutt: Valdskriminaliteten i Noreg
steig med nærare 5 pst. i dei tre fyrste kvartala
i fjor. Vi har elles hatt ei svak stiging på heile 1990-talet.
Dette viser, slik eg ser det, at valdsauke er eit generelt samfunnsproblem, men
som enno ikkje er større enn at målretta innsats
kan gi gode resultat.
Både eg og resten av Regjeringa vil
prioritera arbeidet mot vald og kriminalitet blant born og unge
i tida framover.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret, som jeg syns var bra
og utfyllende. Jeg deler statsrådens mening om at her må vi
bygge på systematisk forskning og ikke på synsing.
Men det er jo sånn at mange av de tiltakene som statsråden
gjør rede for, vil lide både under dårligere kommuneøkonomi
og fordi en del av disse tiltakene faktisk har vært salderingsposter
i budsjettarbeidet sammen med Høyre og Fremskrittspartiet.
Advokater som har forsvart de som har begått lovbrudd,
er ganske samstemt i at barnevernet, sammen med resten av hjelpeapparatet,
må gå raskt inn og gi rask hjelp og grensesetting,
og at barnevernet må styrkes. Vi i SV har gjentatte
ganger etterlyst en handlingsplan, en systematisk handlingsplan
for den kompetanseutviklinga vi alle veit trengs i barnevernet, spesielt
kompetanse på hvordan det er å møte foreldre
og barn med flerkulturell bakgrunn som blir ofre for diskriminering
og utstøting i samfunnet … (presidenten klubber).
Helt på tampen vil jeg gjerne spørre
om når statsråden vil komme med en slik handlingsplan,
og om statsråden nå vil ta initiativ til en skikkelig økning,
en styrking av barnevernet, i revidert nasjonalbudsjett (presidenten klubber).
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at
tolmodet hans no begynner å bli noko tynnslitt.
Ågot Valle (SV): Det er et viktig tema, president.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur statsministeren i spontanspørjetimen
i dag gjorde greie for at når det gjeld satsinga på akkurat
dette området, er det ikkje der vi har skore ned. Vi har
verna området «tiltak for born og unge» i
budsjettet; jamvel om vi måtte ha eit stramt budsjett,
har vi klart det. At vi kan trenga fleire midlar og ta ein heil
diskusjon i forhold til kommuneøkonomien, er interessant
nok, men eg trur ikkje eg skal gjera det – i denne omgangen
iallfall. Det som eg kan gjera greie for i tillegg til det eg sa
i svaret mitt, er at Regjeringa har behandla og gitt godkjenning
for at vi skal ha ei norsk offentleg utgreiing, NOU, om barnevernet
og fosterheimsproblematikken. Vi har ikkje oppretta dette
utvalet enno, men det vil skje i nær framtid, og då vil
dei sjølvsagt gå gjennom alle desse problematiske
spørsmåla som representanten er opptatt av. Eg
vonar vi ut frå det òg vil ha endå betre
tiltak å setta i verk i framtida.