Olaf Gjedrem (KrF): Estetikk i kulturlandskapet er etter mi meining eit omsyn som bør viast stadig sterkare merksemd. Noreg har ein flott, variert natur som er gitt oss til forvaltning. Mykje av naturen er i dag ennå urørt, men mykje er kultivert og vert stadig utsett for endringar.

Nytteomsynet er nok det sterkaste omsynet ved forvaltinga av våre natur- og kulturverdiar. I løpet av dei seinare åra har me sett mange eksempel på at estetiske omsyn har fått ein stadig breiare plass i forvaltninga av natur- og kulturlandskap. Dette er etter mi vurdering ei heilt rett og påkravd utvikling. Å la estetiske omsyn og vurderingar verta ein del av forvaltninga av kulturlandskapet vil etter mi vurdering vera ei naturleg utvikling.

Utviklinga av kulturlandskapet er ein kontinuerleg prosess som krev langsiktige målsetjingar. Det meste av kulturlandskapet vert forvalta av landbruket, og difor bør det vera rett med eit nært samarbeid med utøvarane innan landbruket for å finna fram til positive verkemiddel, slik at estetiske omsyn vert ein naturleg del av målsettinga som ligg til grunn for utviklinga av kulturlandskapet.

Heile befolkninga i Noreg vil ha glede og interesse av eit estetisk vakkert landskap. For distrikta vil det ha mykje å seia, både for innbyggjarane og dei tilreisande, som vil sjå eit landskap som vert utvikla etter m.a. estetiske omsyn. Dette vil styrkja distrikta, og ein vil føla seg stolt over nærområda og arbeidsplassane, og det vil samstundes auka rekreasjonsverdien og opplevingsverdien for mange som reiser gjennom eller bur i Distrikts-Noreg.

Distrikta betyr alt i dag mykje for sentrale område som rekreasjonsområde, og dei kan tilby andre gode som sentra ikkje kan gje. På den måten utfyller distrikta og sentra kvarandre.

Opplevinga og det den betyr, er sett sterkare i fokus m.a. i eit omfattande program som Norges forskningsråd har til gjennomføring.

Ein interessant forskingsrapport om jordbrukets kulturlandskap vart lagt fram nyleg. Den omhandlar spørsmålet om kulturlandskapet og kva det betyr at dette vert teke meir systematisk på alvor, og ikkje minst at ein må sjå til at dei ulike aktørane innan næring, forvaltning og lovgiving dreg i same retning. Me må ikkje hamna på regimas slagmark.

Denne interpellasjonen er reist for at distrikta i større grad skal verta meir bevisste sine estetiske fortrinnsmoglegheiter, samt at stell av natur- og kulturlandskap krev omtanke og samarbeid.

Bygde-Noreg har på mange måtar ein rik kultur og sterke tradisjonar. Eg trur det er rimeleg og rett å styrkja denne sida ved landbruket ved inngangen til eit nytt årtusen, for dette har ikkje vore sett på toppen av landbruket si liste i dei seinare generasjonane. Det har vore ein tendens til å oppvurdera dei sentrale områda sine livskvalitetar i dei siste generasjonane. Dette har i sum skapt ei sterk sentralisering.

Halvparten av kommunane i Noreg har dessverre nedgang i befolkningstalet. Regjeringa sitt uttalte mål er å redusera og på sikt stoppa denne sentraliseringa. I dette arbeidet er det viktig å mobilisera Bygde-Noreg til positive oppgåver og ei god tru på framtida og utvikling av kvalitetar som berre bygdene kan utvikla.

Målet for utviklinga framover bør vera å ta vare på dei beste tradisjonane og leggja vekt på vidareutvikling av byggjeskikk og landskapspleie. Me har nå alle eit meir eller mindre bevisst forhold til vakker natur og vakkert landskap. Å arbeida fram ein konsekvent haldning i retning av å ta estetiske omsyn i all utvikling av landbrukseigedomar vil vera av stor verdi både for brukaren og den som ser resultatet av desse prosessane. Oppleving av venleik gir oss og våre sansar sterke opplevingar som er med på å heva livskvaliteten. For å styrkja denne utviklinga treng landbruket stimulans og fagleg rettleiing i skjøtsel og utvikling av sine eigedomar. Gardstun, bygningar, hagar, ulike plantefelt og treplantingar, allear, gjerdehald, vegar og generelt vedlikehald har svært mykje å seia for alle som ser prosessen og resultatet.

Noreg er heldig som har eit sterkt distriktslandbruk som hindrar gjengroing og dermed utvikling av eit einsformig landskap. Restbiotopar finn me overalt i eit biotopisk mangfald. Våre mange kulturminne bør oppvurderast når det gjeld lagleg tilkomst og folks forståing.

Mange bygder og fylke har diverse aksjonar for å gjera nærmiljøet vakrare, anten det gjeld utvikling av tettstader, landbrukseigedomar eller byggjeskikkar. Mange gode resultat er oppnådde. Me har òg fått utdanna mange landskapsarkitektar rundt om i landet som er med på, og i tida framover kan vera med på, å styrkja kvaliteten i denne utviklinga. Den lokale og regionale forvaltninga bør kunne tilby gratis skisser til den enkelte brukar ved kulturlandskapstiltak og vedlikehald av bygningar, i alle fall i visse satsingsområde. Eg håpar at landbruksministeren støttar dette og kan medverke til at dette kan realiserast.

Eg er òg kjend med at forskingsmiljøet arbeider planmessig med korleis kulturlandskapet kan utviklast på ein best mogleg måte. Dei vidare forskingsprosessane bør vera nytteprega og formidlingsorienterte. Landbruket har allereie ei mangesidig oppgåve. Det er mi overtyding at landbruket med sine organisasjonar vil sjå på dette som eit inspirerande tiltak som vil vera av verdi for næringa, med auka byrgskap over eigen arbeidsplass, og for utvikling av næringa sine eigedomar, som òg vil ha relevans for rekrutteringa til yrket. Samstundes vil dette føra til at befolkninga generelt vil møta eit Distrikts-Noreg som presenterer seg på ein fin måte. Dette vil òg kunna verka mobiliserande på fellesskap, samarbeidsløysingar og dugnadsinnsats, og dermed sveisa bygdelaga saman om positive oppgåver.

Etter kvart som midlar til bygdeutvikling har utløyst initiativ til tiltak retta mot nye servicetilbod, er det òg viktig at gardsbruka får ei generell ansiktslyfting for å verka attraktive på dei mange nye brukarane av dei servicetilboda som vert skapte rundt om i landbruket.

På denne bakgrunnen vil eg høyra om landbruksministeren er innstilt på å retta tiltak frå departementet si side i retning av å stimulera til ei utvikling med auka vekt på estetiske omsyn i planlegging og praktisk utvikling av kulturlandskapet.

Statsråd Kåre Gjønnes: Menneskene har gjennom landbruksdriften preget landskapet i tusener av år. Det landskapet vi ser i dag, er resultatet av ulike driftsmåter, ulike regionale og lokale betingelser og ulike måter å vurdere landskapet som ressurs på. Det er derfor et levende landskap preget av både de naturlige og de menneskelige prosessene. Kulturlandskapet er resultatet av menneskenes virke, og dermed blir opprettholdelsen av kulturlandskapet betinget av at menneskene fortsatt virker i det.

Landbrukets kulturlandskap er mangfoldig. Opp gjennom årene har landbruket bidratt både på godt og vondt. Lenge møtte landbruket en ensidig fokusering på den negative påvirkningen næringen hadde på landskapet. Etter hvert har mange forstått betydningen av et aktivt landbruk for å få tatt vare på mange av de godene vi gjerne omtaler som miljøgoder eller kollektive goder. Det multifunksjonelle landbruket, eller landbrukets mangesidige oppgaver, inkluderer mer enn produksjon av mat og fiber. Et viktig resultat av det aktive landbruket er nettopp kulturlandskapet.

Derfor har også landbruket et ansvar for det kulturlandskapet som næringen forvalter. Her vil bl.a. estetikk og byggeskikk, slik det kommer til uttrykk gjennom bygninger, tunløsninger og andre enkeltelement, være et viktig område. Dette er faktorer som er sentrale når vi vurderer våre tiltak på landskapsområdet.

Jeg mener at landbruket har en bevisst holdning til den helhet som kulturlandskapet representerer. Det har skjedd mye de siste årene som viser at landbruket, både næringen selv og forvaltningen, har gjort mye, bl.a. i forhold til estetikk og byggeskikk. Men det er klart at dette er faktorer vi må ha med i det videre arbeidet innenfor næringen.

I Regjeringens landbrukspolitikk er bevaring og videreutvikling av kulturlandskap og opplevelsesverdier, ivaretakelse av kulturminner og friluftsverdier et viktig område, og det er utfordringer som vi også ser for landbruket.

Skjøtsel og utvikling av kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljø vil også få en bred plass i den nye stortingsmeldingen om landbrukspolitikken som kommer i 1999. Her vil det være sentralt å få til en helhetlig fokusering på kulturlandskapet, hvor mangfoldet blir vektlagt.

I den nye forhandlingsrunden i WTO som starter opp rundt årtusenskiftet, er det ventet at landbruket vil komme til å stå helt sentralt. Her vil nettopp det multifunksjonelle landbruket, og dermed betydningen av et helhetlig kulturlandskap som miljøgode, være viktig, bl.a. for å legitimere nødvendigheten av spesielle ordninger i landbruket.

Landbruket har i dag en rekke virkemidler avsatt over de årlige jordbruksforhandlingene, rettet inn mot kulturlandskap. Et viktig tilskudd her er areal- og kulturlandskapstilskuddet som utgjør i overkant av 3 milliarder kr årlig. Areal- og kulturlandskapstilskuddet favner bredt, og er i utgangspunktet et tilskudd alle bønder mottar.

Formålet ved siden av å styrke inntekten på bruket er å bidra til skjøtsel, vedlikehold og utvikling av kulturlandskapet gjennom aktiv drift. For å motta tilskuddet er det ikke anledning til å foreta større endringer eller inngrep i kulturlandskapet, og en rekke miljøkrav er utformet. Miljøkravene som bl.a. retter seg mot ivaretakelse av estetiske elementer i landskapet, er med på å sikre et mangfoldig kulturlandskap. Brudd på miljøkravene kan medføre trekk i tilskuddet.

Et av de viktige virkemidlene her er «Tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap». Tilskuddet skal bidra til å ivareta hensynet til miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og retter seg mot biologisk mangfold, gammel kulturmark, kulturminner og kulturmiljøer, fredede og verneverdige bygninger og tilgjengelighet og opplevelseskvalitet i landskapet. I 1999 fordeler vi ca. 80 mill. kr i rene prosjektmidler over denne ordningen.

I løpet av de siste årene har helhetlig satsing innenfor miljøarbeidet blitt vektlagt og prioritert. Det har vært behov for en mer helhetlig fokusering på kulturlandskapsarbeidet, slik at tiltakene samler flere driftsenheter. Regjeringen mener det er viktig å knytte arbeidet med kulturlandskap og forurensning nærmere sammen gjennom samordning av virkemidler. Dette vil gi større muligheter til å framheve helheten i miljøarbeidet.

Det er videre behov for å se landbruket i et område i sammenheng med andre samfunnssektorer om man ønsker å opprettholde eller forbedre miljøkvaliteter. Av den grunn er det ønskelig å gå bredt ut i tiltaksarbeidet. Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet har derfor ønsket å se på mulighetene for å samordne virkemidler inn mot aktuelle områder og tiltak. En samordning av virkemidlene fra flere etater og en samordnet fokusering på ulike miljøutfordringer har resultert i det som i dag heter «områdetiltak».

For å lykkes i arbeidet med områdetiltak er lokalt engasjement en forutsetning. Det er naturlig at arbeidet kobles opp mot kommunenes arbeid med handlingsplan for Lokal Agenda 21. Innenfor områdetiltak er det mulig å ta utgangspunkt i nærområder og vurdere hva som samlet er nødvendig å gjøre for f.eks. å oppruste et område både med tanke på kulturlandskap og forurensning. Her kan en grend, en dalside eller et nedbørsfelt være et aktuelt område, og i et helhetlig perspektiv er det klart at innenfor kulturlandskap blir estetikk og byggeskikk viktige temaer.

Områdetiltak viser på mange måter hvilken retning vi ønsker å gå i det samlede miljøarbeidet. Helhet, lokal deltakelse, engasjement og samarbeid mener vi er viktige forutsetninger for å lykkes. Ved å fokusere på helheten samtidig med en lokal forankring i nærmiljøet mener vi på sikt vil bidra til en økende grad av bevissthet knyttet til verdiene i kulturlandskapet.

Landbruksdepartementet har engasjert seg bredt for å øke kunnskapen om og skape forståelse for kulturlandskapets betydning, for forvaltningen både på fylkes- og kommunenivå og innen næringen selv. Det er viktig å få formidlet den viktige koblingen mellom et aktivt landbruk og et levende, helhetlig kulturlandskap, hvor både det økologiske og det kulturelle aspektet er inne.

På nasjonalt nivå har vi behov for å sikre høy faglig kompetanse innenfor kulturlandskapet. Videre må vi sikre et godt samarbeid med de ulike etatene og landbrukets næringsorganisasjoner.

I fjor ble det vedtatt etablert et «Fagforum for kulturlandskap», hvor formålet er å bidra til en faglig utvikling innenfor kulturlandskapsarbeidet i forvaltningen gjennom et årlig seminar. Fagforumet skal samtidig være en faglig arena for meningsutveksling, informasjon og diskusjon, hvor både ulike deler av forvaltningen og næringsorganisasjonene er representert.

Det er viktig også å minne om Kulturminneåret, som var i 1997, hvor vi hadde et samordnet engasjement opp mot det som både Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet var med i og stod sammen om.

Selv om mye er gjort, og mange gode prosjekter er i gang, sier det seg selv at en næring som forvalter så store arealer og så mange bygninger, hele tiden må være seg sitt ansvar bevisst.

Først vil jeg nevne at jeg vil vurdere om det skal stilles strengere krav til tunplanen i forbindelse med utbyggingssaker på det enkelte gårdsbruk. Når det gjelder tunløsninger, er bl.a. byggeskikk og estetikk viktige elementer.

En stor utfordring framover vil videre være å engasjere kommunene til å synliggjøre landbruks- og miljøverdiene i kommuneplanen. Det finnes mange muligheter til å sette kulturlandskap på dagsordenen i den enkelte kommune. I samarbeid med Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og fylkesmennenes landbruksavdelinger planlegger Landbruksdepartementet fem regionale konferanser hvor landbruket og landbrukets betydning i regionen er tema. Dette vil være en god mulighet til å fokusere på både den mulighet og det ansvar kommunene har på dette området.

Regjeringen mener at de spørsmål interpellanten reiser, er en viktig del av landbrukspolitikken. Gjennom dette svaret har jeg forsøkt å peke på de tiltak som allerede er i gang for å ta vare på de verdiene vi finner i vårt kulturlandskap. Lykkes vi med dette, øker også trivselsfaktoren for alle i Bygde-Norge. Regjeringen tror videre at nettopp satsingen på «områdetiltak» vil gi økt lokalt engasjement framover, og at dette arbeidet vil gi den enkelte forvalter av kulturlandskapet motivasjon til å tenke helhet og mangfold.

For å understreke hvor viktig dette temaet er vil statsråden stille seg åpen for å vurdere spesielle prosjekter innenfor området byggeskikk og estetikk i kulturlandskapet. Initiativet kan komme fra enkeltkommuner eller regioner, og prosjektene må være basert på lokal forankring med bred lokal deltakelse og engasjement. Slike prosjekter vil også passe godt inn i tankegangen rundt «områdetiltak».

Til slutt vil jeg minne om at innsatsen på dette området ikke må oppfattes som et rent statlig ansvar. Skal dette lykkes, er det avgjørende at den enkelte bonde kjenner sitt ansvar og tilpasser sine driftsformer innenfor de rammer som er lagt, og som fremdeles kan utnyttes.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar landbruksministeren for eit interessant svar og konstaterer at Landbruksdepartementet for det fyrste vil medverka til å skapa ei større merksemd omkring kor viktig det er å ta estetiske omsyn i utviklinga av landskap, og for det andre å vera med og dyktiggjera utøvarane i å ta estetiske grep.

Her er det snakk om dugnad, så det er solide tradisjonar som har skapt så mykje verdifullt i Noreg over ei lang tid. I hovudsak vil det vera distriktsbefolkninga som utfører arbeidet og betalar dei ulike prosjekta. Men eg trur det er nødvendig å fylgja opp dei mange byrjande interessante spirane til å ta estetiske omsyn, med samordning og ein del statlege incitament for at lokalbefolkninga skal finna det nyttig og tenleg å gå vidare på dette på ein breiare front. Dette er i grunnen eit teamarbeid mellom organisasjonar, offentlege styresmakter og utøvarane, og for å få til dette samarbeidet er det avgjerande at me lukkast med ei systematisk tilnærming til å ta slike omsyn i den vidare utviklinga. Det finst mange spreidde initiativ, som statsråden gav uttrykk for og presenterte her. g i fylket mitt, Rogaland, har me ein del bakgrunn. Me hadde eit prosjekt for ein del år sia som me kalla «Vakre steder», som i hovudsak gjekk på utvikling av tettstadområda, som har gjeve gode resultat. Me har «Aksjon Jærvassdrag», som òg staten har støtta opp om, som har stimulert til ein sterkare innsats innan denne sektoren.

Eg trur at skal me koma vidare, bør det offentlege f.eks. tilby gratis skisse/ planar over utviklinga av hus og eigedom, og at det kan vera eit satsingsområde der Landbruksdepartementet vonleg kan medverka. Eg tykte det var veldig gledeleg at landbruksministeren varsla at ein i landbruksmeldinga som er venta til hausten, vil ha ein del synsmåter omkring dette temaet vidare, og at det då sannsynlegvis vil verte opna for prøveområde der det vert mogleg med prosjekt. Dette vil vera av interesse for distrikta. Eg håpar at dette høvet vil verte nytta av mange, og at departementet kan vera aktivt når det gjeld å prøva å fylgja opp dette initiativet og gjera det kjent for distrikta at det er mogleg å få offentleg hjelp til å utvikla desse prøveområda meir lokalt.

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg synes det er viktig at denne delen av landbrukspolitikken synliggjøres. Altfor ofte er det produksjonen som er det som står i fokus, og kilo og liter. Slik vil det delvis også være i framtiden, men det skapes også tilleggsverdier som gjør at vi har det levende landskapsbildet slik vi dag ser det i Bygde-Norge.

Kulturlandskap er altså noe som skapes gjennom at mennesket påvirker, og da er det naturligvis avgjørende og viktig at denne påvirkningen skjer på en slik måte at kulturlandskapet er trivelig, og at en tar vare på de verdiene som ligger der. Men det betyr også at kulturlandskapet ikke er statisk, det forandres. Det kulturlandskapsbildet vi ser i dag, vil sannsynligvis være en god del annerledes om en del år, ikke minst gjennom den tilgroing som vi i dag vet skjer på grunn av at areal tas ut av drift. Kulturlandskapet vil fortone seg ganske annerledes enn det vi i dag ser på som kanskje veldig bra og riktig.

Jeg vil bare minne om at departementet har laget en veileder som er gått ut til kommunene, slik at hver enkelt kommune kan få lage sin egen landbruksplan, og en del kommuner er allerede kommet i gang med den type planlegging. Nettopp slike forhold som vi har drøftet her nå i dag, vil også være viktige elementer for en kommune, at man kommer inn i forbindelse med dette arbeidet. Gjennom de fem regionale konferansene som jeg viste til i innlegget mitt, vil alle landets ordførere, alle landets rådmenn og de som jobber innenfor landbruksetaten, bli invitert til å være med på å drøfte denne typen spørsmål sammen med departementet, og dette skal også være med og gi innspill til den meldingen som vi vil komme til Stortinget med, forhåpentligvis i løpet av høsten. Slik sett føler jeg at departementet og også Stortinget har gjort mange grep som er viktige i forhold til kulturlandskapets betydning framover. Ellers har jeg merket meg de signaler som er kommet fra interpellanten på dette området.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg er enig med statsråden i at det er interessant at vi gjennom en slik interpellasjonsdebatt som vi nå har, kan få synliggjort den tilleggsdimensjonen som også statsråden snakker om i forhold til landbruket og landbruksnæringen. Det er ingen tvil om at det å holde kulturlandskapet i hevd er en oppgave som er viktig ut fra et nasjonalt perspektiv. En kan bare ta noe så enkelt som at det er kulturlandskapet, det er landbruket og det arbeidet det gjør for å holde kulturlandskapet i hevd, som gjør Norge til det vakre landet det er. Jeg tror det er viktig ut fra et lokalt perspektiv, og jeg tror at for veldig mange er de vakre bygdene et vesentlig moment i forhold til valg av bosetting og i forhold til trivsel der man har valgt å bo. Jeg tror det er viktig for den enkelte gårdbruker at man føler at man er med på å holde naturarven og kulturlandskapet i hevd. Mitt hovedinntrykk er at dette er noe som norsk landbruk og norske gårdbrukere tar på alvor. Det er klart at man, når man kjører i Bygde-Norge, alltids ser unntak, men det gjennomgående er at kulturlandskapet i norsk landbruk er holdt godt i hevd.

Samtidig synes jeg at det er et viktig moment i denne debatten å peke på at dette også er en balansegang. Det må ikke bli slik at gårdsbrukene nærmest får et krav på seg som gjør at man går i retning av mer å være museum enn å være levende gårdsenheter hvor det skal foregå næringsvirksomhet, hvor det skal foregå næringsutvikling, og hvor man må endre seg i takt med nye krav i tiden. Derfor er etter min mening det viktigste grep man kan gjøre for å ta vare på kulturlandskapet, å holde produksjonen i gang. Om man ikke greier å holde alle bruksenhetene i gang, må man i hvert fall holde jorda i hevd og på den måten ta vare på kulturlandskapet. Det er et kulturlandskap som følge av et landbruk i produksjon vi må stimulere til. Det som bekymrer meg noe i denne sammenhengen, er all den leiejorden som vi har fått etter hvert. Man kan kanskje si at verken utleier eller leier føler det samme ansvaret for å holde kulturlandskapet i hevd som ved et tradisjonelt forhold, der eier og bruker er den samme. Denne siste problemstillingen tror jeg det er viktig at statsråden tar med i den stortingsmeldingen som han holder på å skrive, hvor dette med leiejord uansett bør være et sentralt punkt.

Øystein Hedstrøm (Frp): Slik jeg forstår interpellanten, skal det offentlige trå til og bruke offentlige ressurser for å innarbeide en viss holdning hos landbrukets aktører om hvordan kulturlandskapet kan utvikles. «Kulturlandskap» er et begrep som kan sammenliknes med en fleksibel dørhengsel som passer til alle dører. Det er vanskelig å definere, og vil være avhengig av øynene som ser.

Statens fagtjeneste for landbruket har bidratt til å skape en ny yrkesgruppe i Norge i en brosjyre kalt «Skjøtsel Av Kulturlandskap», hvor det understrekes at vern og utvikling av kulturlandskap vil bli et nytt fagfelt og en tilleggsproduksjon i jordbruket. Jeg antar at intensjonen er at bøndene skal fungere som kulturlandskapsarbeidere og kulturlandskapsprodusenter, finansiert med skattemidler. Alt i dag bevilges det betydelige beløp i form av areal- og kulturlandskapstilskudd over jordbruksavtalen.

Fra generasjon til generasjon har bøndenes dyr beitet i landskapet. Bøndene har reist sine skigarder, og de har vedlikeholdt sine hus. Men nå ser det ut til at kulturlandskapet skal lanseres som en nasjonal bevisstgjøring av bøndene selv.

La oss gå noen år tilbake i tid. Under landbrukssubsidienes gullalder, på 1970-tallet, ble det sprøytet inn enorme summer i næringen som et betydelig bidrag til å omskape Norges ansikt. Midlene ble anvendt til såkalt holesletting, og bulldoserene gikk natt og dag. Dalsøkk ble høvlet ned der man kunne komme til. Flatjordene erstattet bekkefar. Bekkene ble lagt i rør. Småkuperte beiteområder ble til flate kornjorder. Jeg lurer på hvor mange fornminner som ble skyflet vekk i denne perioden. Det kan man bare spekulere over.

Nå skal det ryddes opp. Først skulle det altså skapes flate jorder for offentlige midler, for så i neste omgang å la bøndene som kulturlandskapsprodusenter ordne opp i dette med nye offentlige midler. Fremskrittspartiet anser ikke denne kulturlandskapsmålsettingen å være en målsetting innenfor landbrukspolitikken, finansiert ved jordbruksoppgjøret. Men vi imøteser departementets landbruksmelding og får komme mer konkret tilbake til spørsmålet ved behandlingen av den. Jeg håper at den skal komme i høstsesjonen.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg synest det er nitrist å køyra til Stockholm. Krattskog overtar jorda. Uthus og løer forfell. Slik bør vi ikkje få det.

Eg køyrde ein gong ein svært så verdskjend amerikanar frå Geilo til Fornebu. Han kunne ikkje slutta å undra seg over dei velhaldne jorda, dei malte og stelte husa, uthusa og løene, og kor ryddig og reint det var over alt . Dette er unikt, sa han. Kanskje Sveits kunne samanliknast, men elles ingen plass. Eg kjende eg var stolt over å vera norsk, at vi hadde noko å visa fram. Vi har noko å ta vare på.

Naturen er gitt oss frå Skaparen, som var både generøs og kreativ då han song songen for Noreg. Han skapte også mennesket, og det vi dyrkar fram, er heller ikkje å forakta. Utan levande bygder vil turistane neppe finna turen verd å ta. Utan bønder dør bygdene.

Derfor er det viktig å gje gode kår for dei som er villige til å overta og driva ein gard. Sjølv om landbrukets primærfunksjon alltid er matproduksjon, må vi leggja monaleg vekt på den multifunksjonen landbruket har ved å ta vare på kulturbygningar og miljø. Dette må kosta storsamfunnet noko. Det er ei billig investering i forhold til døde landsbygder.

Eg trur at ein kvalitetsretta produksjon av kulturlandskap vil vera eit bidrag til å auka trivselen, og vil auka lysta til å bu ute på bygdene. Eit trestjerners kulturlandskap vil i tillegg vera god miljøpolitikk. Tilrettelegging for ferdsel på allemannsrettens premissar er viktig for helse og trivsel. Dette er eit fellesgode som dei som manglar det, synest er ubetaleleg.

No er det slik at nokon likar mora og andre liker dottera. Smak og behag, eller estetikk, er ikkje lett å einast om. Men dei fleste ser når stilen er broten. Endå fleire gleder seg når byggverk framstår med heilskap og er tilpassa landskapet, og eg trur at alle ser at rot og skrot er utriveleg.

Eg hugser at eg som lita lurte på kvifor nokon bygde huset som ei margarinkasse, med fire opningar på kvar side. No forstår eg at det var på grunn av økonomi. Det er heldigvis ikkje mange som byggjer slik lenger.

Så eit lite apropos som eg vil nemna. 1. mai og 17. mai er på mange vis ei velsigning for Noreg. Dei som ikkje ryddar opp til 1. mai, klarer det til 17 mai. Toget kan jo gå forbi huset! Det er ein kjempefordel heile sommaren.

Lat oss få ein politikk som samordnar verkemidla for ein heilskapleg landbruks- og miljøpolitikk, slik landbruksministeren nettopp gjorde greie for. Så vert vi endå betre, og Noreg vert endå vakrare.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for deltaking i denne debatten, og eg føler det er ei relativt brei forståing for at me har eit unikt kulturlandskap og ein unik natur å forvalta i landet.

I dei seinare generasjonane har produksjonsmålsetting og effektivitet vore mykje det styrande innanfor landbruket for på ein måte å overleva. I dag er det skapt eit godt grunnlag, og som velferdsnasjon bør me òg lyfta augo og sjå om alt det me har gjort bakover i historia, er korrekt, eller om det er visse ting som det bør ordnast opp i. Me er komne svært langt. Det står igjen ein viss prosess med bevisstgjering, dyktiggjering, koordinering og ein del offentleg incitament. Me står føre ei langsiktig forvalting også i framtida.

Noko av det viktigaste med ein slik prosess vil etter mi vurdering vera å la distriktet utnytta sine føremoner. Me har altfor lenge sett oss blinde på dei føremonene som sentra har. Etter mi vurdering vil dette bevisstgjera distriksbefolkninga og også dei sentrale delane av Noreg om at me ikkje kan unnvera eit aktivt og estetisk fint Distrikts-Noreg, og vil bidra til at me også i dei komande generasjonane kan ha levande bygder til glede for alle.

Statsråd Kåre Gjønnes: Ganske kort til slutt: Det er vel rimelig at det blir slik at der uenigheten kommer fram, vil også svarreplikkene komme. Og jeg må jo få lov å gi uttrykk for, når representanten Hedstrøm sier at vi ikke skal blande dette med kulturlandskap inn i landbrukspolitikken, at landbruksministeren er sterkt uenig i det. Jeg er også sterkt uenig når representanten kommer med uttrykk som å «sprøyte» penger inn i. Nå er det tross alt en del målsettinger som Stortinget har vært enig om, som en skal forsøke å oppnå gjennom landbrukspolitikken. Når representanten Hedstrøm sier at vi for kort tid siden «sprøytet inn» penger i det å bruke bulldoser for å jevne bakkene, vil jeg si at det var vel egentlig innenfor en målsetting som jeg vil tro at Fremskrittspartiet kjenner seg godt igjen i: Det var for å bli mer effektiv. Det var for at en lettere skulle kunne produsere på areal som var jevnet ut, og det skulle mekaniseres mest mulig for å få det billigst mulig. I dag ser vi at det var kanskje ikke det klokeste. Effektiviteten må altså noen ganger vike for at vi skal kunne ha et kulturlandskap, slik som vi ser at vi ønsker det i dag.

Så vil jeg bare helt til slutt si at jeg er litt forundret over at representanten Hedstrøm ikke ser hva som ligger i muligheten for å kunne trekke penger inn i landet også gjennom turisme, som har vært nevnt her tidligere i dag, der det er nettopp kulturlandskapet som selger, der det er nettopp kulturlandskapet som gjør at det er interessant for mennesker å komme ut i distriktene og skape virksomhet.

Så får det være min hilsning tilbake at for statsråden vil kulturlandskapet ha en relativt bred plass i landbrukspolitikken, for jeg mener at det hører så absolutt sammen.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 2 avsluttet.