Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren – som jeg for øvrig synes fortjener ros for å stille opp her mellom slagene i Kosovo.

«I spontanspørretimen 18. februar 1998 sa utenriksministeren seg enig med Arbeiderpartiet i at en fra norsk side på prinsipielt grunnlag skal ta opp dødsstraff med de land som praktiserer det.

Hva er grunnen til at Regjeringen nå har valgt å ta opp skyldspørsmål i enkeltsaker?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg antar at bakgrunnen for representanten Nybakks spørsmål er at Regjeringen nylig sluttet seg til en EU-erklæring etter henrettelsen av Sean Sellers i Oklahoma.

Saken som foranlediget erklæringen, har viktige prinsipielle sider. Sean Sellers var 16 år da forbrytelsen fant sted. Bruk av dødsstraff for handlinger begått av personer under 18 år, eller gravide kvinner, er forbudt i henhold til artikkel 6 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter.

Norge var blant de landene som i sin tid protesterte mot det amerikanske forbeholdet om fortsatt bruk av dødsstraff i slike tilfeller, og det var derfor av prinsipielle grunner naturlig for Norge å slutte seg til en EU-erklæring, selv om den omhandlet en konkret sak.

Den norske tilslutningen representerer derfor ingen endring av Regjeringens holdning til hvordan vi bør forholde oss til land som benytter dødsstraff. Vi vil videreføre den praksis som har vært fulgt til nå, dvs. å ta spørsmålet opp på prinsipielt grunnlag.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret.

Jeg vil understreke at fra Arbeiderpartiets side har vi ingen innvendinger mot at Norge sluttet seg til denne EU-erklæringen. Det er snarere enkeltstatsråders undertegning av opprop som er knyttet til skyldspørsmål, som er utgangspunktet for dette spørretimespørsmålet.

Det er viktig at Norge ikke bare protesterer i enkeltsaker, men at man tar opp dødsstraff på prinsipielt grunnlag, slik utenriksministeren også understreker. Jeg vil legge til – og understreke så sterkt jeg kan – at dødsstraff er en uverdig krenkelse av menneskeverdet. Dødsstraff – eller «capital punishment», som i og for seg er et veldig godt begrep – er etter min oppfatning helt uakseptabelt, uansett i hvilket land det praktiseres og under hvilket regime, det være seg USA, Iran, eller for den saks skyld Tyrkia, om det er et demokrati eller et diktatur. Vi må se på dette helt uavhengig av både rettssystem og skyldspørsmål, og vi må gjøre det enten det dreier seg om svarte menn fra slummen, ungdom som sitter og venter på dødsstraff, eller unge, kristne jenter som det var spørsmål om i fjor.

Jeg vil gjerne at utenriksministeren bekrefter det.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette er en av de lettere oppgaver jeg har hatt i Stortinget, nemlig å bekrefte det representanten Nybakk nå sier. Det er ingen tvil om at jeg personlig, som utenriksminister, men også Regjeringen står bak dette, er enig i dette synet.

Jeg vil vise til at vi fortsatt ønsker å ta dette opp på prinsipielt grunnlag, bilateralt og ikke minst multilateralt, for å få en så bred støtte som mulig til de konvensjonene som finnes: FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Dette vil vi fortsette med.

Marit Nybakk (A): Jeg er spesielt glad for det siste som utenriksministeren sa.

Vi har allierte som Tyrkia og USA, og i tillegg Tyrkia som medlem av Europarådet. Det er viktig at vi tar opp dødsstraff på rent prinsipielt grunnlag også overfor allierte som Tyrkia og USA – ikke minst i disse dager.

På bakgrunn av de klare svarene fra utenriksministeren vil jeg stille ham følgende spørsmål: Er det, på bakgrunn av det han sier, riktig av enkeltstatsråder å undertegne opprop som i tillegg til dødstraff dreier seg om skyldspørsmål og rettssystem?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg ble selv konfrontert med Amnestys aksjon utenfor Stortinget for et par uker siden, der det gjaldt en enkeltsak, med oppfordring til å undertegne et opprop. Selv om jeg kunne ha hatt et ønske om å undertegne på personlig grunnlag, sa jeg til dem som stod der, at jeg følte at jeg som utenriksminister hadde andre måter å gjøre det på enn å undertegne dette oppropet. Jeg viste til hva vi hadde gjort på prinsipielt grunnlag, og hva jeg selv hadde gjort i samtaler med USAs utenriksminister Madeleine Albright.

Som utenriksminister har jeg andre kanaler – og bør bruke andre kanaler – samtidig som jeg har full forståelse for at også statsråder ønsker å kunne gi uttrykk for personlige meninger når de føler sterkt for en sak.