Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øivind Skjerve til kirke-, utdannings-
og forskningsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren
som rette vedkommende.
Spørsmålet tas opp av representanten
Rolf Reikvam.
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende:
«I statsbudsjettet 1999 ble det satt
av 50 mill. kroner til fordeling til grende- og småskoler.
Nå viser det seg at enkelte grunnskoler i Telemark og Hordaland
må legges ned, fordi disse midlene er brukt på annet
i disse områdene. Vil statsråden påse
at midlene faktisk vil gå til opprettholdelse av disse
grende- og småskolene?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg ser det slik at grendeskolen er et knutepunkt
i mange lokalsamfunn. Mange steder er grendeskolen viktig for å opprettholde
bosettingen. Ikke minst er det vanskelig å få barnefamilier
til å bli på et sted uten en skole i nærmiljøet.
Dette er bakgrunnen for at vi nå har
fordelt 50 mill. kr i ekstra skjønnsmidler
til kommuner med svak økonomi og små skoler som
følge av spredt bosetting. Her har vi også tatt
hensyn til om kommunen taper mye på bortfall av selskapsskatten.
Disse midlene ble satt av i statsbudsjettet som økte frie
inntekter til kommuner som sliter med å opprettholde tjenestetilbudet.
Med de ekstra midlene ønsker Regjeringen å bidra
til at kommuner med stram kommuneøkonomi skal få en
mulighet til å opprettholde nedleggingstruede grendeskoler.
Det er en klar forventning fra min side at midlene faktisk blir
brukt til dette.
Jeg har likevel en grunnleggende tillit til
at lokale folkevalgte kan foreta fornuftige prioriteringer,
og at de kommunene som nå får ekstra midler, bruker
disse på en god måte. Midlene er gitt som frie
inntekter. Det gjør at jeg formelt sett heller ikke kan
gripe inn. Det er de lokale folkevalgte som her må stå til
ansvar overfor lokalbefolkningen for de valg de gjør.
Rolf Reikvam (SV): Grunnleggende tillit til lokalpolitikere har
nok de fleste av oss. Men når vi som politikere på Stortinget
velger å bruke øremerkede midler – nå kan
man jo diskutere hvor øremerkede disse midlene er – når
man velger å sette inn midler til bestemte tiltak, er det
veldig viktig at Stortinget og i dette tilfellet Regjeringen, departementet,
følger opp for å påse at midlene går til
det de egentlig var forutsatt å gå til. I dette
tilfellet har vi eksempler på at midler som i utgangspunktet
var tenkt til opprettholdelse av skoler, ikke er gått til
det – skolene er blitt nedlagt til tross for at de har
søkt om og også fått disse midlene, som
i utgangspunktet var rettet inn mot å forsvare små skoler
og grendeskoler.
Mitt tilleggsspørsmål til
statsråden blir: Vil statsråden gå inn
og se på dette og følge det opp for å få en
oversikt over om pengene går til det de egentlig var forutsatt å skulle
gå til?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Som jeg sa: Midlene er ikke øremerkede,
de er gitt som frie midler, men de er gitt med tanke på å hjelpe
de kommunene som sliter tyngst økonomisk, med å opprettholde
grendeskolene.
Det er fylkesmennene som fordeler disse midlene.
Og som jeg sa: Jeg forventer at de kommunene som får tildelt
ekstra midler, bruker pengene til det som de er ment å skulle
gå til. Men dette er altså ikke øremerkede
midler, noe som gjør at vi ikke kan gå inn og
kontrollere på den måten som jeg forstår
at representanten gjerne ønsker at vi kunne.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
11.