Siri Frost Sterri (H): Jeg har følgende spørsmål
til helseministeren:
«Utenriksministeren sa i sin Europa-redegjørelse
19. januar 1999 at blant annet EU-direktivet om tilsetningsstoffer
i barnemat er uakseptabelt for Norge, og antydet en mulig bruk av
vetoadgangen. Nå er det fremkommet at ernæringsmyndighetene
mangler kunnskap om kostholdet til norske småbarn og vil
igangsette en landsomfattende kartleggingsundersøkelse.
Hva er da begrunnelsen for Regjeringens standpunkt til
dette direktivet?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med de ernæringsmessige
konsekvenser ved beriking av barnemat er to undersøkelser
av betydning, en som ble utført i forbindelse med EUs barnematdirektiv,
og en ny som nå er i gang. Forskjellen mellom disse to
undersøkelsene er at den førstnevnte ble foretatt
på et mindre utvalg av barn på seks og ni måneder
i Oslo-området, mens den nye undersøkelsen vil
være en landsomfattende undersøkelse av barn på seks
måneder og to år som skal gjentas hvert tredje år
for å overvåke kostholdet i Norge.
Undersøkelsen i forbindelse med barnematdirektivet ble
avsluttet sommeren 1998 og resulterte i en rapport som beskriver
ernæringsmessige konsekvenser av implementering av EUs
direktiv for barnemat. Arbeidsgruppen anbefalte at direktivet ikke
bør implementeres i Norge, og at norske myndigheter bør
be EU-kommisjonen om at EUs vitenskapskomite tar det faglige grunnlaget opp
på nytt. Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapskomite
og Statens ernæringsråds arbeidsutvalg gjennomgikk
rapporten og gav sin tilslutning til konklusjonene. Anbefalingene
er fulgt opp av departementet, og rapporten er oversendt EU.
Barnematdirektivet tillater beriking med næringsstoffer
i mye større grad enn det norske helsemyndigheter anbefaler.
Det prinsipp for beriking av matvarer som følges i Norge,
er at det skal foreligge et dokumentert behov for beriking i hele
eller grupper av befolkningen før beriking tillates. Matvaren
som berikes, må så anses som godt egnet til å nå de
deler av befolkningen som trenger ekstra tilførsel av næringsstoffet.
Det er et fåtall matvarer som berikes i dag. I barnematdirektivet
er det satt minimums- og maksimumsgrenser for en del næringsstoffer,
mens det for de andre stoffene som det tillates å berike
med, vil være opp til produsenten å fastsette
mengden. Dette anses som en svært lite gunstig situasjon.
Arbeidsgruppen konsentrerte sitt arbeid spesielt
om protein, fett, sukker, jern, vitamin D og vitamin A. Det ble
gjennomført modellberegninger, basert på data
fra kostholdsundersøkelser over dagsmenyer for barn seks måneder
og barn ni måneder gamle, hvor maksimum tillatt innhold
av næringsstoffene nevnt ovenfor, ble benyttet. Undersøkelsen
anses å gi svært gode data for forbruk av grøtpulver
og morsmelkerstatning. Data for bruk av kosttilskudd, deriblant
tran, er også samlet inn. På bakgrunn av disse
dataene vurderte arbeidsgruppen modellberegningene som svært
gode i forhold til å vurdere mulig inntak av næringsstoffer
ved implementering av EUs direktiv for barnemat. Beregningene viste
at ved maksimal tilsetting i henhold til direktivet av protein,
sukker, vitamin A, vitamin D og jern til grøtpulver vil
barn med høyt grøtinntak kunne få et
svært høyt og helsemessig uheldig inntak av de
fleste av disse næringsstoffene.
Landsrepresentative data for kostholdet blant
spedbarn og småbarn som grunnlag for modellberegningene
i rapporten angående ernæringsmessig vurdering
av EU-direktivet var ikke nødvendige. Modellberegningene
er av en slik karakter at de foreliggende data var tilstrekkelige
og gode for dette formålet.
Jeg mener at Regjeringens holdning til dette
spørsmålet på denne bakgrunn er meget
solid faglig fundert.
Siri Frost Sterri (H): Jeg takker for svaret, selv om jeg er noe
forundret over det. Bare for å vise ett eksempel fra den
arbeidsgruppen som helseministeren refererte til, siterer jeg følgende:
«Inntaket
av vitamin B vil for en stor gruppe barn, selv uten bruk av tran/vitamin
D-tilskudd, kunne komme opp på et nivå som er
forbundet med økt risiko for vitamin D-toksisitet hos spedbarn,
og som derfor må anses som helsemessig meget uheldig.»
Nå sier Ernæringsrådet
at de bl.a. har til hensikt med denne undersøkelsen å finne
ut om toåringer får i seg nok av D-vitaminer,
og de frykter også for at småbarna kan få for
lite jern i seg. Jeg er derfor glad for at man nå setter
i gang en landsomfattende undersøkelse for å få et
sikrere faktagrunnlag for å kunne gi råd videre,
men jeg er meget forbauset over at Regjeringen for sin del mener
at det som foreligger til nå, er tilstrekkelig til å vurdere
bruk av veto.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det må være meg tillatt å si
at forundringen til en viss grad er gjensidig, for hvis en regjering
som står overfor en klar faglig tilråding fra
den arbeidsgruppen som har undersøkt og gjennomgått
spørsmålet, og som får den samme tilråding
fra Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komite
og Statens ernæringsråd, skulle komme til et annet
standpunkt enn alle disse faginstansene samlet har gjort, ville
det være egnet til forundring. Det som ligger i mitt svar,
er at den første undersøkelsen er gjort helt konkret
i forhold til å undersøke konsekvensene av barnematdirektivets bestemmelser.
Den andre undersøkelsen er et ledd i en jevnlig kartlegging
av ernæringsinntaket hos småbarn i Norge. Opplegget
og innretningen på disse undersøkelsene må forstås
på bakgrunn av de to forskjellige formålene.
Presidenten: Forundringane si tid er tydelegvis
ikkje over.