Steinar Bastesen (TF): Dette er også en sak som opptar meg en god del. Det gjelder dette med lovgivningen, at vi som lovmakere lager lover som skaper vanskeligheter for utøvelse av næringsvirksomhet. Som jeg viser til i forslaget mitt, tør ikke folk lenger å melde fra om kulturminner de oppdager. Folk pløyer i mørket, folk tar seg til rette. Jeg vil si det så sterkt at kulturminnearbeidet rundt omkring i kommunene er satt tiår tilbake i tid, for hvis det blir oppdaget en pilspiss eller et eller annet som likner på en pilspiss, blir området båndlagt. Man får ikke lov til å dyrke jorda lenger. Det er tilstander som vi ikke kan leve med.

Nå ser jeg at komiteen har gått inn for at forslaget skal vedlegges protokollen. Det er vel for så vidt et greit forslag, det også. Det pekes videre på at et offentlig utvalg skal utrede kulturminnepolitikken. Komiteen sier videre at den går ut fra at det vil bli lagt vekt på de problemstillingene jeg har tatt opp. Men jeg undrer på om utvalget er nedsatt, og om det har begynt å arbeide. I så fall kunne det vært veldig interessant å få vite hvem som er leder for det utvalget.

Det er av stor betydning at man snarest mulig får satt i gang arbeidet, for det er et problem ved etablering av næringsvirksomhet av noen art at dersom man finner, som før omtalt, en stein som likner på en pilspiss, blir arbeidet stoppet i månedsvis, kanskje i årevis, til registreringsarbeidet er fullført. Det må lages prosedyrer slik at arbeidet blir igangsatt umiddelbart og anleggsvirksomhet kan fortsette.

Jeg har et spesielt eksempel fra min kommune, Brønnøysund. Det viste seg at den største industrisatsingen i Nordland – nær sagt – i dette hundreåret, med investeringer i 150-millionersklassen, holdt på å bli stoppet på grunn av saksbehandlingsprosedyrene i fylket, fordi man her hadde utbedret en kommunal vei til fordel for bygdefolket, og den hadde man ryddet grunn til og bygd oppå en gammel kjerrevei for å komme til og lage hull i fjellet så de kunne utvinne kalk. Dette går over all forstand til folk som bor i området.

Nå har jo den saken vært etterforsket av kokrim – for å nevne den spesielle saken. Men det er mange slike saker. Fylket har trukket tilbake anmeldelsen, men kokrim har vel funnet at her var det en sak der de muligens endelig kunne få en seier, for det har ikke vært for mange av dem fra kokrims side. Og det endte selvfølgelig med rettssak, for bota ble ikke vedtatt.

Det er et sterkt behov for en gjennomgang av praktiseringen av denne loven, og jeg skulle gjerne hatt navnet på lederen i det utvalget som eventuelt er nedsatt, for å kunne komme med innspill.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg var i utgangspunktet ikke innstilt på å ta ordet i noen av disse to siste sakene, men når jeg får direkte spørsmål, skal jeg selvsagt svare på dem så langt det er mulig.

La meg først få si at jeg håper og tror at det er bred enighet om at kulturminnepolitikken er viktig, og at kulturminnene våre er et viktig område. Det gir oss lærdom om fortida. Vi vet at kulturminner er viktige for både identitet og tilhørighet, og vi vet også at kulturminnepolitikken ofte skaper stort engasjement lokalt, som vi bl.a. så under Kulturminneåret. Og sist, men ikke minst har jeg lyst til å minne om at kulturminnene våre også er en viktig næringsvei. Det er faktisk slik at det å ta vare på kulturminnene skaper grobunn bl.a. for turisme.

Når det så gjelder forslaget om å nedsette et utvalg for å vurdere nærings- og samfunnsmessige konsekvenser av kulturminneloven, viser jeg til at Regjeringen den 9. april 1999 har oppnevnt et bredt sammensatt utvalg som skal utrede strategier, mål og virkemidler i kulturminnepolitikken. Det følger av mandatet at utvalget skal foreta en gjennomgang av aktuelle virkemidler på kulturminnefeltet, herunder nærings- og samfunnsmessige konsekvenser av kulturminneloven. Utvalget skal også se på rammevilkårene for alle dem som har kulturminner i sitt private eie. Jeg er derfor glad for at komiteen har kommet fram til at det ikke er nødvendig med et separat utvalg som skal vurdere disse spørsmålene. Jeg kan også fortelle representanten Bastesen at han vil finne både mandat for og sammensetning av utvalget på ODIN under Miljøverndepartementet, at leder er assisterende fylkesmann i Telemark, Wallevik, og at utvalget, så vidt jeg husker, har 17 medlemmer med stor geografisk spredning, hvor også næringslivet er representert, og representanten Bastesen kan bl.a. ta kontakt med et av medlemmene, som er fra Mosjøen, hvis han ønsker det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Kirsti Kolle Gr ndahl gjeninntok her presidentplassen.