Til Stortinget.
Praktiseringen av kulturminneloven utøves ofte på en
meget rigid måte. Dette kan føre til at prosjekter
forsinkes, fordyres eller stoppes helt. Bønder har i flere
tilfeller ikke fått bygge nye driftsbygninger, og pløying
og dyrking av utmark stoppes mange ganger fordi man finner noe som
kan ligne på en pilspiss. Det kan i den forbindelse nevnes
at det ligger flere kasser med pilspisser uregistrert i Trondheim.
En rigid forvaltning av kulturminneloven fører til at
bøndene pløyer i mørke i redsel for at
det skal bli oppdaget en pilspiss. Hus rives ulovlig og en rekke lovbrudd
for øvrig skjer. Dette er ikke av det gode for respekten
for forvalterne og lovverket. Kløften mellom de som forvaltes
og forvalterne øker. Kulturminner blir i dag ødelagt
i stor målestokk over hele landet fordi folk ikke tør å melde
fra pga. en streng forvaltning av loven. Dette er i realiteten å gjøre
kulturminnearbeidet, nasjonalt og lokalt, en bjørnetjeneste.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal vurdere
konsekvensen av kulturminneloven sett på bakgrunn av registrert
ulovlig aktivitet, samt de nærings- og samfunnsmessige
konsekvenser loven og praktiseringen av denne medfører.
27. november 1998.