Aud Gaundal (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«I disse dager foregår det
i Direktoratet for naturforvaltning en godkjenning av de kommuner
som har sagt seg villig til å overta forvaltningsansvar
for verneområder. I tillegg har for eksempel Lierne kommune
sagt seg villig til å delta i en prøveordning
med delegering av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader.
Begge disse problemstillingene blir nye oppgaver for kommunene.
Hvordan mener statsråden disse merutgiftene
skal kompenseres?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er opptatt av at kommunenes rolle i naturforvaltningen
skal styrkes. Jeg ønsker derfor å delegere forvaltningen
av verneområdene til kommunene der forholdene ligger til
rette for det.
Når det gjelder dekning av kommunenes
ekstrautgifter, vil jeg vise til reformen «Miljøvern
i kommunene», som ble behandlet i St.meld. nr 34 for 1990-1991. Reformen
førte bl.a. til at alle landets kommuner får årlige
tilskudd for å styrke det kommunale miljøvernarbeidet.
Fra og med 1997 er tilskuddet innlemmet i rammeoverføringene
fra staten. Tilskuddet gir kommunene mulighet til å skaffe
seg miljøvernfaglig kompetanse som bl.a. kan brukes til å løse
administrative oppgaver ved forvaltning av verneområder.
I tillegg kan kommunene søke om midler til å løse
konkrete oppgaver som oppsyn og skjøtsel. Dette er midler
som bevilges over departementets budsjett, og som i dag fordeles
til fylkesmennene. Jeg legger til grunn at kommunene som overtar
forvaltningsansvaret for verneområder, skal få tilnærmet
de samme økonomiske rammer til konkrete tiltak som fylkesmennene
ellers ville fått.
Når det gjelder rovviltforvaltning,
ble det i 1998 iverksatt et forsøk i Lierne der kommunalt
nivå er delegert myndighet til å disponere rammebevilgninger
til forebyggende tiltak, samt myndighet til å effektuere
betinget fellingstillatelse på bjørn. Jeg er godt
fornøyd med kommunens gjennomføring i 1998, og
det er aktuelt å videreføre forsøket
i år. En rimelig andel av kommunens merutgifter til administrasjon
i forbindelse med videreføringen av forsøket forutsettes
dekket innenfor bevilgningen til rovviltforvaltning.
Aud Gaundal (A): I et brev til kommunene fra Direktoratet for
naturforvaltning fra 1998 heter det:
«Det
er for oss en prioritert oppgave å finne løsninger
som kan skape engasjement og lokal forståelse for vern … Kommuner
som ønsker et forvaltningsansvar for verneområder
må naturligvis ha tilgjengelig naturfaglig kompetanse og
kapasitet til å arbeide med denne type saker.»
Videre heter det:
«Med
utgangspunkt i det tradisjonelle budsjettnivå for forvaltning
av verneområder, vil direktoratet understreke at kommunene
ikke kan påregne store pengeoverføringer som følge
av en myndighetsoverføring. En vesentlig del av kostnadene
ved forvaltning må derfor bæres av den enkelte
kommune … Den fremtidige budsjettsituasjonen vil være
avgjørende for omfanget av statlige midler til dette formålet.»
Det er sitat fra brevet. I en tid hvor kommunene
har en økonomi som er den desidert svakeste de har hatt
i 1990-årene, vil det være nødvendig
med pengeoverføringer. Med tilstrekkelige økonomiske
midler får vi en god forvaltning. Mitt spørsmål
blir: Mener statsråden at det vil være riktig
ut fra det hun selv sa?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at de verneområdene
som nå er lagt ut til kommunene, hvor de blir tilbudt å ha
en lokalforvaltning, er såkalte små og til dels
noen mellomstore områder. Vi har tilbudt kommunene 1 500
områder, og foreløpig ser responsen ut til å være
god.
Det er korrekt at det ikke vil være
snakk om store overføringer til kommunene, men som jeg
sa i mitt første svar, vil kommunene bli tilbudt samme
sum som det fylkesmennene ellers ville brukt på å forvalte
området hvis de fremdeles skulle gjøre det selv.
Det er også slik at man fra 1997 valgte å legge
de tidligere øremerkede midlene på miljøsektoren
inn i rammetilskuddet. Det betyr ikke at kommunene ikke lenger får
penger til å drive med miljøvern, men at disse
midlene har gått inn i rammetilskuddet. Grunnen til dette
er at vi mener at det er viktig, og vi tror også at man
lokalt ønsker å prioritere miljøvern.
Aud Gaundal (A): Det er riktig, slik miljøvernministeren
understreker, at de fleste kommunene har stilt seg positive til å ta
over en del av forvaltningsområdet. Likevel har de fleste,
eksempelvis Lierne, sagt at de synes at bevilgningene til forebyggende
tiltak er for små, og de stiller også spørsmål
ved kompensasjon i forhold til administrasjon av forvaltninga av
områdene.
Det har også sammenheng med det jeg
mener er viktig, nemlig at når man tar oppgaver fra en
del av den offentlige forvaltningen og fører dem over til
en annen del, da må det være fleksibilitet i systemet,
slik at vi kan ha tiltro til at kommunene får ressurser
til å gjøre en god jobb. For er det noe vi er
opptatt av i forhold til disse områdene, er det at de miljømessig
skal bli godt ivaretatt også når kommunene tar
på seg den oppgaven.
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at når Regjeringen
har gått til det skritt både å tilby
lokal forvaltning av en del mindre verneområder og i tillegg
i større grad å desentralisere deler av rovviltforvaltningen, ikke
minst på den forebyggende siden, er det fordi vi er overbevist
om at vi trenger den kunnskapen som finnes i lokalsamfunnene, for å få best
mulig løsning, og fordi vi tror at lokalsamfunnene gjennom
slike ordninger får et større medeierskap, også til
miljøvernet i kommunene.
Det er helt sikkert grunn til å si
at bevilgningen til forebyggende tiltak kunne ha vært større,
men da har jeg lyst til å understreke at denne regjeringen
har stått for en betydelig økning av posten forebyggende
tiltak og også bestandsregistrering. Jeg er enig i prinsippet om
at hvis man flytter en oppgave fra et nivå til et annet,
skal det følge penger med, og det vil også være
slik at de kommunene som tar forvaltning av et område,
vil få tilført samme sum som det fylkesmannen
ellers ville brukt. Men vi finner grunn til å understreke
at dette ikke er store summer, slik at kommunene ikke skal føle seg
lurt.