Steinar Bastesen (TF): Jeg har et nytt spørsmål til fiskeriministeren:

«Et nytt Lofotfiske er nå avsluttet med middelmådige resultater. De målinger som forskerne har foretatt av gytestammen indikerer et voldsomt sprik i forhold til det modellen viser. Store deler av den gytende skreien gytte på Moskenesgrunnen i år som tidligere år, i slutten av mars og begynnelsen av april. Samtidig ble det drevet et intenst bunntrålfiske på den gytende fisken.

Mener statsråden det er fornuftig å bruke trål på gytefelt, og burde ikke dette fisket stoppes i gyteperioden?»

Statsråd Peter Angelsen: Alle undersøkelser som er gjort vinteren 1998-99, tyder på at bestanden av norsk arktisk torsk er mindre enn det som var ventet ut fra bestandsvurderingen høsten 1998. Spesielt kan gytebestanden i år 2000 og 2001 bli lav, både fordi målingene indikerer at gytebestanden i år er mindre enn forventet og fordi det er relativt lite fisk i de årsklassene som skal bli kjønnsmodne de neste årene. Det endelige svaret på forskernes beregning av tilstanden til torsken i Barentshavet vil ikke foreligge før til høsten i forbindelse med den ordinære rådgivning for fiske i år 2000.

Norske fiskerimyndigheter har ansvar for å sikre et rimelig driftsgrunnlag for alle grupper. Dette gjelder også for trålflåten. Rent biologisk er det ikke noe som tyder på at trålfiske er farligere for gytebestanden enn annet fiske. Ut fra en ren biologisk vurdering foreligger det dermed ikke grunnlag for å utelukke trålflåten fra dette fisket. Hvorvidt denne redskapstypen bør utelukkes under gyteperioden av andre årsaker, vil være et rent fordelingspolitisk spørsmål. Her vil råd fra fiskernes organisasjoner måtte veie tungt.

Jeg vil for øvrig vise til at det på Moskenesgrunnen gjennomføres havdeling mellom trål og faststående redskaper, hvilket innebærer at betydelige deler av dette viktige gyteområdet har forbud mot trålfiske under vinterfisket.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, og konstaterer at han ikke ser trål som noen stor fare på gytefelt.

Når det gjelder akkurat Moskenesgrunnen, fungerer den sonen slik at når garnbåtene drar opp garnene, er trålerne der og tar feltet med én gang. Det var det som skjedde i vinter.

Men dersom statsråden mener at trål ikke er skadelig på gytefelt, da er det vel i orden at man tråler både på Henningsværstraumen og på Hølla, og for så vidt også på Nappstraumen og på Breivikfjorden? Det er også gytefelt.

Statsråd Peter Angelsen: Nå er det slik at vi har forbud mot trålfiske innenfor 4 nautiske mil, og det står fast. Det er ut fra mange hensyn vi har et slikt forbud, så jeg kan vanskelig se at det har sammenheng med det spørsmålet som er tatt opp.

Når det så gjelder om fisket på gytebestanden på gytefelt er skadelig, kan man vel være enig om at det beste for en vill bestand ville være at den ikke ble beskattet. Ethvert fiske er et inngrep i bestanden, som vil føre til reduksjon av den. Vi har foreløpig ikke forskningspåvisning som kan gi den slutning at fiske med ulike redskaper har ulik grad av skader på gyteprosessen, men selvfølgelig kan man ikke utelukke at så kan være tilfellet. Men la meg bare si at torsken gyter pelagisk. Trålfisket er et bunnfiske, så slik sett vil ikke trålredskapen i seg selv være til forstyrrelse for selve gyteprosessen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg deler delvis hans oppfatning.

Når det gjelder forbudet mot tråling innenfor 4 mil, er det jo nettopp av hensyn til at trål er et meget aktivt redskap, og dermed for å beskytte bl.a. gytebestanden. Det er da litt underlig å registrere at fisk som gyter konsentrert i en kort periode – det dreier seg om ca. tre uker – er mindre utsatt for skade av trål utenfor 4-milsgrensen enn innenfor. Det dreier seg om som jeg sa, et meget aktivt redskap, og det er iallfall etter fiskernes syn, og sikkert også etter fiskeriministerens syn hvis han tenker seg om litt og går i seg selv, opplagt at å fiske på et gytefelt med trål, skader gytinga langt mer enn om en drar line, garn eller for så vidt også juksa. Om statsråden ikke tør å si det i Stortinget, er jeg sikker på at vi blir enige når vi kommer inn i kafeteriaen.

Statsråd Peter Angelsen: La meg bare først slå fast at det at vi har forbud mot trål innenfor 4 mil, ikke har noe med gyteprosessen til torsken å gjøre. Det dreier seg om helt andre forhold. Det har historisk sammenheng, hvorledes man har regulert fisket tilbake i tid og spesielt i forhold til det internasjonale fisket langsmed kysten.

Når det så gjelder gyteprosessen på Moskenesgrunnen, vil jeg bare få slå fast at Moskenesgrunnen er en meget liten del av det området som torsken gyter i langs kysten. Det fokuseres veldig på Moskenesgrunnen på grunn av at det er et godt fiskeområde, der man ønsker å delta med alle redskapstyper. Den havdelingen som har vært gjennomført, vil jeg påstå har vært til fordel for de faststående redskapene, i og med at selve Moskenesgrunnen har vært belagt med faststående redskap. Det er riktig at grensene er blitt flyttet etter som redskapsmengden har utviklet seg. Jeg kan ikke ha noen formening om grenseflyttingen er riktig og rettferdig. Den har som sagt skjedd, men jeg vil avvise påstanden om at trålfisket på Moskenesgrunnen er avgjørende for gyteprosessen til torsken.