Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Fiskeriforvaltningen og Havforskningsinstituttet
sliter med sin troverdighet i bestandsanslagene, spesielt på torsk
og sei. De beregningsmodellene som brukes, inkluderer ikke det fiskekonsumet
som de store sjøpattedyrene står for. I tillegg
trenger Havforskningsinstituttet data fra uavhengige observatører
som tar prøver på fartøy under aktivt
fiske.
Hva vil statsråden gjøre
for å få en bedre forskning og forvaltning?»
Statsråd Peter Angelsen: I beregningsmodellen som brukes i Det internasjonale
råd for havforskning – ICES – antas det
at sjøpattedyr konsumerer en konstant andel av fiskemengden
hvert år: Jo mer fisk det er i bestanden, jo mer konsumeres
av hval og sel. Hittil er dette konsumet ikke gjort avhengig av
antallet sjøpattedyr. Sjøpattedyrbestandene forandrer
seg relativt langsomt sammenlignet med fiskebestandene, og deres
totalkonsum vil derfor også forandre seg lite fra et år
til neste.
Det hval og sel konsumerer av ett bestemt fiskeslag, vil
imidlertid variere mye mer, avhengig av de innbyrdes forandringene
i fiskebestandene. Med lite lodde og sild i Barentshavet vil hval
og sel spise mer torsk og hyse enn når det er mye lodde
og sild. Havforskningsinstituttet arbeider med å legge
inn slike forhold i modellen som er under utvikling ved instituttet.
Inngangsdata til bestandsvurderinger er i hovedsak
av to typer: data fra tokt og data fra kommersielt fiske. Begge
typer data er i større og mindre grad beheftet med usikkerhet.
De viktigste kildene til feil, både systematiske og usystematiske,
og hvordan feil påvirker resultatene av bestandsberegningene,
er kjent. Havforskningsinstituttet har til oppgave å gi
fiskeriforvaltningen de best mulig faglige underbygde råd
om utviklingene i fiskebestandene. I den grad slike data som representanten
Bastesen viser til, kan være av betydning for en kvalitativ
forbedring av bestandsvurderingene, bør Havforskningsinstituttet
søke å finne plass for nødvendig datainnsamling
innenfor rammen av sitt budsjett.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerer at Havforskningsinstituttet
nå er i ferd med å beregne data for sjøpattedyrenes
konsum. Jeg vil opplyse statsråden om at modeller allerede
ligger ferdig hos Fiskeriforskning i Tromsø. De har utarbeidet
og gjort ferdig modeller i forbindelse med det store sjøpattedyrprogrammet.
Var det ikke en tanke at Havforskningsinstituttet henvender
seg til Tromsø og får de beregningene, slik at
de i det minste kunne spare penger på det arbeidet, og
kanskje få penger til overs til observatører som kan
gå om bord i fartøy under aktivt fiske? For problemet Havforskningsinstituttet
har, er at de har ikke penger til å sende ut observatører
som kan samle inn data. Det er grunn til å anta at det
er store avvik mellom det som faktisk fiskes, og det som blir registrert
som landet. Det skaper usikkerhet.
Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt første svar, er
konsumet til sjøpattedyrene tatt med i den beregningsmodellen
som Havforskningsinstituttet bruker, bl.a. for torskebestanden.
Det er egentlig ikke noe nytt. Det har faktisk vært kjent
gjennom mange år, og det er gjort et betydelig arbeid med
beregninger av hva sjøpattedyrene konsumerer av ulike fiskearter.
Så det er vel kjent også i Havforskningsinstituttet,
og dette brukes i modellen. Hvorvidt det redskapet kan gjøres
bedre, er en annen sak. Det må i første rekke
være opp til forskerne og Havforskningsinstituttet å vurdere
hvordan det kan prioriteres.
Når det så gjelder innsamling
av data fra fangstflåten, er det viktig at dataene er sammenliknbare
fra år til år, at det er en kontinuitet i innsamlingen
av dataene, for at de skal kunne legges inn i modellen. Det er ikke
dermed gitt at innsamling av data fra fangstflåten kan
være et godt nok redskap til å forbedre forvaltningen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Men jeg er ikke fornøyd, for de opplysningene jeg har fått,
går akkurat på det at Havforskningsinstituttet ikke
har konsumet til sjøpattedyrene i sine modeller. Når det
finnes nøyaktige data hos en fiskeriforsker ved Fiskeriforskning
i Tromsø, er det underlig for meg å registrere at
Havforskningsinstituttet ikke bruker dem. Det er anslagsberegninger
som nå legges inn i beregningsmodellene, og det er noe
helt annet enn forskningsresultater som beviselig finnes i Tromsø.
Den samme forskeren sier til meg at ved å få observatører
ut på båtene i aktivt fiske – det kan
dreie seg om tre-fire mann som kan ambulere rundt om – så ville
de fått et mye bedre beregningsgrunnlag. Men de har ikke
penger til det. Ville det ikke ha vært positivt om statsråden
hadde sagt at dette gjør vi?
Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan ikke forholde meg til påstander
fra en representant som kommer med opplysninger fra enkeltpersoner
i forskningsmiljøene. Jeg må forholde meg til
de organene som samarbeider med departementet, og som vi i departementet
skal forholde oss til.
Jeg var medlem av sjøfarts- og fiskerikomiteen
på 1980-tallet, og da var akkurat dette spørsmålet
et tema. Det var et helt kjent begrep, hvor spesielt havforskerne
i samarbeidsforum både i Tromsø og Bergen la fram
tall på hva sjøpattedyrene konsumerte. Jeg kan
derfor ikke skjønne at de påstandene som kommer
fra representanten Bastesen, kan være riktige. Men jeg
skal selvfølgelig forsøke å følge
opp det som er sagt her i denne runden, og se på hva som
kan gjøres for å få de dataene som måtte finnes
fra forskere, inn i arbeidet med bestandsberegningene på en
skikkelig måte.
La meg også si at slik forskning ikke
kan gi eksakte resultat. Det blir tross alt en beregning som gjøres
av det som skjer.