Terje Johansen (V) (ordfører for saken): Saken dreier seg altså om innføring av bindende forhåndstilsagn i skattesaker. Det er en glede å konstatere at det er bred enighet i komiteen om en innføring av dette prinsippet. Spørsmålet er behandlet i Næringslovutvalget, og lovforslaget er sendt på høring med frist 16. august 1999. Det er fra departementets side, og også under høringene, fremkommet at det ligger et betydelig lovarbeid foran oss, så komiteens flertall har da sagt at vi imøteser omtale i forbindelse med nasjonalbudsjettet år 2000, med sikte på å fremme lovforslag våren 2000.

På vegne av komiteen foreslår jeg at Dokument nr. 8:39 for 1998-99 vedlegges protokollen.

Børge Brende (H): Først vil jeg uttrykke tilfredshet med at det er et klart flertall som har imøtekommet Høyres forslag om at man skal innføre bindende forhåndstilsagn i skattesaker. Jeg tror det vil ha en positiv virkning for de mange som kunne tenke seg større forutsigbarhet i forhold til hvordan deres skattesak skal behandles. Det er et stort behov for denne type regler. Dagens praksis med ikke-bindende uttalelser fra ligningsforvaltningen er ikke tilpasset brukernes behov, spesielt ikke i lys av skattereglenes kompleksitet og eventuelle økonomiske konsekvenser for den enkelte f.eks. i forbindelse med feiltolkninger og lignende.

Forhåndstilsagn er gjennomført i våre naboland Sverige, Finland og Danmark, foruten hos oss selv når det gjelder petroleumssektoren. Erfaringene i våre naboland viser at disse ordningene virker godt i forhold til formålet, og det er ingen grunn til at man ikke skal innføre det samme her hjemme. Skattyterne har nemlig et sterkt og forståelig behov for på forhånd å få klarhet i til dels kompliserte skattevirkninger av disposisjoner som overveies, men ennå ikke er foretatt.

Næringslovutvalget har laget en meget omfattende utredning på flere hundre sider, som bl.a. vårt forslag har tatt utgangspunkt i, hvor også mye av lovforarbeidet er foretatt. Det er derfor en stor overraskelse når vi ser på den fremdriftsplan som departementet insisterer på. Vi synes at saken går for tregt, og at det er unødvendig at man først våren 2000 skal komme med et lovforslag. Derfor har Høyre og Fremskrittspartiet laget en merknad til det, fordi departementet i løpet av ganske kort tid burde kunne bygd videre på det lovforarbeid som Næringslovutvalget har gjort – det er bl.a. derfor det er nedsatt – og fremmet en sak for Stortinget. Dette er en overmoden reform.

Som sagt innledningsvis er jeg glad for at stortingsflertallet nå har sluttet seg til forslaget, men det er en viss uenighet om fremdriften. Men det får vi leve med, ettersom saken må sies å være løst og det vil være et viktig bidrag til at små og mellomstore bedrifter i Norge skal få bedre rammevilkår og større forutsigbarhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.