Til Stortinget.
Innføring av regler om bindende forhåndstilsagn i
skattesaker vil gi næringsdrivende og andre skattytere
mulighet til å innhente forhåndstilsagn i forbindelse
med disposisjoner som har vesentlige skattemessige konsekvenser.
Som eksempler kan nevnes omstrukturering, kapitalutvidelser, endringer
i eierskap og generasjonsskifte. Et slikt system kan også gjøre
ligningsbehandlingen enklere, bidra til mer likhet i behandlingen
og gi færre klager.
Det er stort behov for denne typen regler. Dagens praksis med
ikke-bindende uttalelser fra ligningsforvaltningen er ikke tilpasset
brukernes behov - spesielt ikke i lys av skattereglenes kompleksitet
og eventuelle økonomiske konsekvenser for den enkelte f.eks.
i forbindelse med feiltolkninger.
Forhåndstilsagn er for lengst innført i Sverige, Finland
og Danmark, foruten i vår egen petroleumssektor. Erfaringene
viser at ordningene benyttes i begrenset omfang og at belastningen
for ligningsetaten derfor ikke vil bli urimelig stor. Tiden er
derfor inne til å gjøre en ordning med bindende
forhåndsbeskjed til et ledd i en stadig bedret informasjonsservice
fra skattemyndighetenes side.
Skattytere har et sterkt og forståelig behov for på forhånd å få klarhet
i til dels kompliserte skattevirkninger av disposisjoner som overveies,
men ennå ikke er foretatt. I enkelte land, bl.a. Sverige
og USA, har skattyterne krav på bindende forhåndsuttalelse, og
behovet for en slik ordning i Norge har vært fremholdt.
Behovet for forutberegnelighet er særlig stort i forbindelse
med omstrukturering av virksomhet. Også for tilfeller som
faller utenfor omdannelsesloven av 9. juni 1961 kan skattyter ha
behov for å få avklart de skattemessige konsekvenser
av disposisjoner på forhånd.
Bindende forhåndstilsagn vil også være
aktuelt å benytte i forbindelse med generasjonsskifte,
hvor det ofte dukker opp spørsmål av skattemessig
art. Enkelte skattemessige sider ved fusjon/fisjon er regulert
i selskapsskatteloven. Men også her kan det være
forhold som bør avklares før en transaksjon gjennomføres.
En ordning med forhåndstilsagn vil redusere usikkerheten
knyttet til slike disposisjoner. Transaksjonene vil ofte medføre
store investeringer av betydning for den enkelte. Dette først
og fremst for å oppnå forutberegnelighet for skattytere
og skadevirkningene av en planlagt disposisjon, som ikke fremgår klart
av lov og praksis.
Dagens praksis med ikke-bindende tilsagn fra ligningsforvaltningen
dekker ikke behovene til brukerne, og er derfor lite tilfredsstillende.
De viktigste grunnene til dette er at det er svært varierende
hvor mye slike tilsagn blir gitt fra det enkelte ligningskontor,
og hvilken kvalitet det er på dem. Videre kan det være
spesielt vanskelig for enkeltskattytere/små skattytere å få tilsagn.
Det er altså usikkert for skattyterne både om
de får, og eventuelt når de kan vente å få tilsagn.
Grunnlaget for denne forskjellsbehandlingen ligger i systemet i
dagens ligningslov. Kombinasjonen av et desentralisert ligningssystem
og lite lovreguleringer på området tilsagn/rettledninger
gjør at det har utviklet seg svært ulik praksis
fra kontor til kontor. Dette gjør at rettstilstanden er
svært ulikt for skattyterne i dag. Dette er alene et sterkt
argument for å endre regelverket.
Forskjellsbehandlingen av næringsdrivende blir i tillegg
understreket av at enkelte skattytere blir lignet fra Sentralskattekontoret
for storbedrifter (SFS), andre fra sitt lokale ligningskontor. SFS
gir et bedre tilbud til sine skattytere enn hva de lokale kontorene kan
greie, noe som gjør at de fleste bedriftene i dag reelt
har et dårligere tilbud enn storbedriftene. I tillegg kommer
det at det i dag er en tendens til at det er de store selskapene
som lettest får tilgang til vurderinger fra sentrale styresmakter,
særlig Finansdepartementet. Også mindre bedrifter
kan ha svært kompliserte skattesaker, saker som for dem
kan ha store økonomiske konsekvenser. Det er derfor klart at
både store og små næringsdrivende har
behov for slike regler.
For utenlandske bedrifter som skal etablere seg i Norge vil det
være en fordel i gitte tilfeller å få klarlagt
på forhånd de skattemessige konsekvensene av bestemte
handlinger. Dette ikke minst fordi en del av dem vil være
vant med slikt fra hjemlandet. Det synes som om de fleste land det
er naturlig å sammenligne seg med har denne ordningen.
Dette er i seg selv et argument for å innføre
ordningen.
Det er et klart behov for å innføre en ordning
med bindende forhåndstilsagn. Det er hevdet at det vil føre
til store kostnader for etaten. Men basert på erfaringene
fra våre nordiske naboland viser det seg at ordningen vil
bli brukt i et begrenset antall saker. Dette gjør at ressursbruken
for ligningsetaten ikke vil bli urimelig høy. Systemet
vil også gi andre fordeler som bl.a. bedre og raskere prejudikatsutvikling,
enklere ligningsbehandling, redusert omfang av klagesaker og større
likebehandling av skattyterne. Systemet i ligningsforvaltningen
er heller ikke til hinder for en slik ordning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
fremme forslag som åpner for bindende forhåndstilsagn
i skattesaker.
10. mars 1999.