Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Breimo (A) (ordfører for saken): Det er vel ikke akkurat hverdagskost at en enstemmig komite gir sin tilslutning til å øke kostnadsrammen for et prosjekt med flere hundre millioner kroner, og det uten å reflektere over eller stille spørsmål ved behovet og prioriteringen. Når det skjer i denne saken, er det selvsagt fordi alle er sterkt opptatt av at det nye Rikshospitalet nå må bli ferdig så fort som overhodet mulig.

Dessverre er det bare drøye to måneder etter at departementet la fram sin proposisjon, og etter komitebehandlingen, kommet opplysninger om ytterligere kostnadssprekk. De nye overskridelsene tilsvarer ifølge oppslag i media over 50 pst. av tidligere anslåtte overskridelser. Dette vitner om at departementet langt fra kan ha holdt seg oppdatert om utviklingen. Arbeiderpartiet forutsetter at statsråden kommer tilbake med en fyldig redegjørelse om dette i revidert nasjonalbudsjett.

Når jeg nå går videre i mitt innlegg, er det ut fra de opplysningene vi satt inne med da proposisjonen ble behandlet i komiteen.

Av proposisjonen framgår det at forventet sluttkostnad vil være 5 066 mill. kr pr. 15. oktober 1998. Det medfører en kostnadsøkning på 590 mill. kr i forhold til prisjustert ramme pr. samme dato. Det framgår videre at en del av de 590 millionene allerede er kontraktsfestet, og at resterende kontrahering må gjennomføres i løpet av kort tid for å unngå ytterligere forsinkelser i byggearbeidene. På denne bakgrunn har departementet anmodet om Stortingets samtykke til å utvide kostnadsrammen før endelige bevilgningsforslag fremmes og før ekstern kvalitetskontroll er avsluttet og behandlet. Det må nå være et overordnet mål for alle å medvirke til at hovedflyttingen kan gjennomføres som forutsatt. Da må framdriften holdes, slik at prøvedrift og samarbeid med andre sykehus i regionen om behandling av pasienter kan foretas som planlagt. En ytterligere utsettelse vil ifølge departementet føre til komplikasjoner og kostnadsøkninger både når det gjelder byggeprosjektet og behandlingen av pasienter. På denne bakgrunn har komiteen vært opptatt av å bidra til så rask behandling som overhodet mulig.

Når komiteen i denne saken har lagt fram en enstemmig og relativt kortfattet innstilling til tross for sakens store dimensjon økonomisk og ansvarsmessig, er det imidlertid ikke bare fordi saken haster, men fordi Stortinget vil få anledning til å drøfte saken i sin fulle bredde ved senere anledninger.

For det første vil departementet komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1999 med forslag om nytt bevilgningsbehov for inneværende år og antatte behov for årene 2000 og 2001.

For det andre har kontroll- og konstitusjonskomiteen allerede liggende i komiteen Riksrevisjonens undersøkelser av Sosial- og helsedepartementets oppfølging av de helsepolitiske forutsetninger for bygging av Nytt Rikshospital, jf. Dokument nr. 3:11 for 1997-98. Denne saken ligger i komiteen i påvente av at Riksrevisjonen vil komme med en rapport vedrørende gjennomgåelse av utstyrsanskaffelser.

I brev av 5. mars 1999 til kontroll- og konstitusjonskomiteen bekrefter Riksrevisjonen at den er i ferd med å avslutte en rapport som omhandler utstyrsanskaffelsene, med særlig vekt på Statsbyggs håndtering av grensesnittet mellom bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Videre vil Riksrevisjonen behandle prosjektstyringen og håndteringen av avvik og endringer i prosjektet. Disse forhold har også tidligere vært behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Riksrevisjonen vil i sin rapport se nærmere på disse forholdene som forklaringsfaktorer til overskridelsene ved prosjektet. Riksrevisjonens rapport vil også inneholde en egen del om eventuelle brudd på forutsetningene for utbyggingsvedtaket. Rapporten er varslet framlagt for Stortinget høsten 1999.

Som det vil framgå av proposisjonen, ønsker departementet i tillegg å foreta en egen, uavhengig og omfattende gjennomgang av hele prosjektet, og ønsker i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å komme tilbake med forslag om egen bevilgning til dette arbeidet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har i sin innstilling ikke tatt stilling til dette, men pekt på at det er svært uvanlig at Regjeringen ber om et slikt mandat med egen bevilgning fra Stortinget. Flertallet viser til at Riksrevisjonen er i ferd med å gjennomgå hele sakskomplekset. På denne bakgrunn har komiteens flertall funnet det naturlig at departementet vurderer behovet for egen gjennomgang på nytt.

På grunn av behovet for snarlig behandling av utvidelsen av kostnadsrammen har departementet naturlig nok ikke presentert noen fullstendig analyse av årsakssammenhenger og ansvar for overskridelsene. Departementet peker imidlertid på følgende faktorer som har hatt betydning: undervurderte kostnader, mangelfull kostnadsstyring, flere utvidelser av prosjektet underveis – prosjektet er bl.a. utvidet med 2 900 m2 – urasjonell arbeidsform samt at det ikke er kompensert for reell prisstigning som følge av presset byggemarked.

Av proposisjonen framgår også at Helse- og sosialdepartementet i revidert nasjonalbudsjett vil komme med forslag om ytterligere tilleggsbevilgning på 30 mill. kr utover de nevnte 590 mill. kr. Dette skal dekke merkostnader knyttet til nødvendige byggmodifikasjoner, system for kommunikasjon m.m., og som er nødvendig for å sette Rikshospitalet i drift.

For at prosjektet skal kunne videreføres som planlagt, er det ifølge departementet nødvendig å utvide kostnadsrammen med de beregnede merkostnadene, som prisjustert pr. juli 1999 utgjør 684 mill. kr. I tillegg til dette er det ifølge departementet nødvendig å avsette en egen reserve, fordi det fortsatt er knyttet usikkerhet til kalkylene for total sluttkostnad. Komiteen har merket seg dette og er tilfreds med at departementet vil gjennomføre en kvalitetskontroll og analyse av kostnader og usikkerhet, som vil danne grunnlaget for et konkret forslag om reservebeløp i revidert nasjonalbudsjett. At reservebeløpet forutsettes disponert etter retningslinjer fastsatt av departementet, har komiteen ingen merknader til.

Som det framgår av innstillingen, har komiteens flertall ikke funnet det riktig å gå inn på ansvarsforholdene i forbindelse med denne saken. Etter mitt syn er det ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner om dette på nåværende tidspunkt. At kostnadene til tider har vært anslått på sviktende grunnlag, synes ganske klart. Når ansvaret for dette og andre forhold skal plasseres, kan ikke det også skje på sviktende grunnlag. Da må vi så langt det er mulig, ha oversikt over de faktiske forhold. Hvis ikke, kan vi komme til å gjøre noen en stor urett. Riksrevisjonens undersøkelser vil gi oss det grunnlaget vi trenger når den tid kommer. Disse undersøkelsene kan også gi et visst grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser saken bør få for Statsbyggs framtidige rolle. For øvrig viser jeg til at Statsbyggs framtidige organisering for tiden er under vurdering både av Statsbygg selv og av departementet. Departementets vurdering vil bli fremmet for Stortinget som egen sak.

Etter mitt syn vil vi også i framtida ha behov for et eget organ som kan ivareta statens rolle og ansvar som byggherre. Derfor er jeg glad for at det bare er Fremskrittspartiet som ikke vil avvente Riksrevisjonens og departementets vurderinger før man trekker konklusjoner. Bare Fremskrittspartiet finner det hensiktsmessig å trekke konklusjoner allerede nå, både når det gjelder ansvarsplassering og Statsbyggs framtidige rolle. At partiet kan ha behov for å vise til tidligere merknader, er forståelig, men når det bl.a. – på det grunnlaget vi har i dag – hevdes at Stortinget selv må påta seg en vesentlig del av ansvaret for kostnadsoverskridelsene, går man etter min mening for langt. Tiden er ikke inne for å trekke en slik konklusjon, noe som for øvrig innebærer at noen kanskje fratas ansvar. Dessuten vil det også være slik at Stortinget ved å ta på seg ansvar, anonymiserer og sprer ansvaret på en uheldig måte.

Videre hevder Fremskrittspartiet at Statsbygg har tatt på seg et byggeprosjekt man ikke hadde kompetanse til. Også det er en drøy påstand. For det første er Statsbygg etablert for å ivareta statens rolle i slike saker, og er dermed pålagt ansvaret. For det andre er det all grunn til å spørre hvem som eventuelt skulle inneha bedre kompetanse til å kjøre et prosjekt av en slik dimensjon. Det er jo ikke akkurat snakk om noen alminnelig enebolig, men et meget spesielt byggekompleks av stor vanskelighetsgrad. Eksemplene fra næringslivet, bl.a. oljebransjen, viser tydelig at det også andre steder – også i privat regi – kan forekomme svikt både i planlegging og kostnadsstyring. Dette vil vi imidlertid, som nevnt, få rikelig anledning til å komme tilbake til, både ved behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelser og i forbindelse med saken om Statsbyggs framtidige rolle og organisering.

Per Sandberg (Frp): Saksordfører hadde et såpass grundig innlegg at det bare blir å strø sand på for den som kommer etter, i og med at vi, som saksordfører også sa, har en enstemmig komiteinnstilling.

Vi er for så vidt enige om tilleggsbevilgningen, og da mener vi at Stortinget også tar ansvar. Det er det som ligger i merknadene til Fremskrittspartiet. Det er veldig viktig nå også for Fremskrittspartiet å få ferdigstilt Rikshospitalet for å få tatt det i bruk. Det er viktig at det blir ferdigstilt veldig raskt. Det er derfor Fremskrittspartiet går inn for bevilgningen.

Men når Fremskrittspartiet i merknadene prøver å «irettesette» Statsbygg for dårlig kostnadsberegning og mangelfull prosjektering, blir jo det også bekreftet gjennom det saksordfører sa. Det er en kritikk mot Statsbygg som allerede er der, og det at vi er det eneste partiet som i merknader på nåværende tidspunkt ønsker å gi signaler i den retningen, skulle ikke være så merkelig. Det er en annen ting i forhold til dette. Når vi peker på Statsbyggs rolle i den aktuelle saken, er det også fordi de andre prosjektene som Statsbygg har vært involvert i, kan vise til noenlunde samme resultater.

Fremskrittspartiet vil gå inn for bevilgningen fordi vi vet, i likhet med det saksordfører sa, at kontroll- og konstitusjonskomiteen har Riksrevisjonens rapport om prosjektet til behandling, og at komiteen er enstemmig med hensyn til at dette skal under lupen og få en egen behandling. Det gjelder også Statsbygg. Som saksordføreren sa, foregår det en vurdering av Statsbyggs organisasjon, så det at Fremskrittspartiet har en egen merknad på dette punktet, synes jeg ikke er så urovekkende.

Årsakene til overskridelsene er jo litt kompliserte. Det sier jo også Fremskrittspartiet. Vi har små forutsetninger for å vurdere hvorvidt de bygningstekniske løsningene som her ønskes utført, er nødvendige. Jeg har i hvert fall ingen forutsetninger for å uttale meg om det. Men det vi vet, er at de kostnadsoverskridelsene som har vært, har kommet bl.a. på grunn av omprosjektering, utsatt ferdigstillelse og prisøkning. Videre er det overskridelser på grunn av arealøkninger samt økt standard.

Når vi er inne på dette med arealøkning, er det jo akkurat det Fremskrittspartiet viser til i sine merknader, at Alvheim og Ytterhorn i 1992 var meget skeptiske til det som ble lagt fram. Det har vi på en måte fått bekreftet, for arealet er utvidet betraktelig. Det er ikke for å sette Fremskrittspartiet i et spesielt lys, og heller ikke for å rope: Hva sa vi! Det er bare en bekreftelse på at den skepsisen som vi la til grunn den gang, har slått til. Vi var ikke alene om det den gangen heller. Men det er klart at vi står sammen om bevilgningen i håp om å få Rikshospitalet ferdig så fort som mulig, og så får vi heller ta den store debatten om ansvarsforhold osv. senere.

Men når saksordføreren bruker så mye tid på Fremskrittspartiets merknad, der vi med noen få linjer peker på ansvarsforholdet, synes jeg det indirekte er ansvarsfraskrivelse. Det er klart at ansvaret likevel til slutt ligger i Stortinget, og at vi ikke kan snakke om hvem som har utvist ansvar og hvem som ikke har utvist ansvar, synes jeg i hvert fall er ansvarsfraskrivelse.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Ola T. Lånke (KrF): Saksordfører Gunnar Breimo har hatt en fyldig redegjørelse om denne saken. Jeg slutter meg i grove trekk til den redegjørelsen og de synspunkt han kom med, og vil bare nøye meg med en relativt kort tilleggsbemerkning.

Det fremlagte forslag om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital er, til tross for de betydelige dimensjoner det har, et nødvendig skritt for å sikre prosjektets videre framdrift og for å hindre ytterligere komplikasjoner med påfølgende kostnadsøkning.

Årsakene til de økte kostnadene er det redegjort for i proposisjonen. Det samme gjelder også den fortsatte usikkerheten knyttet til gjennomføringen framover. Dette er forhold som også andre har vært inne på, og som vi i Stortinget skal komme tilbake til på et senere tidspunkt, når saken har vært underkastet grundigere behandling og gjennomlysning.

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at utviklingen i denne saken reiser mange spørsmål, som det vil være behov for å få svar på. Fra sentrumspartienes side er vi derfor tilfreds med at også Regjeringen ser nødvendigheten av en uavhengig og omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshospital. Det er mulig, slik et flertall i komiteen hevder, at det er svært uvanlig at Regjeringen ber om et slikt mandat med en bevilgning fra Stortinget. Til dette er å si at om det skulle være uvanlig, vil det ikke desto mindre vitne om ansvarlighet når Regjeringen selv ønsker å foreta en omfattende og uavhengig gransking. Dette understreker nettopp vilje, synes jeg, til å løfte fram alle viktige fakta og få dem på bordet, ikke minst for at vi kan ta lærdom av de feil som er gjort. Diskusjonen omkring dette skal vi imidlertid ikke ta i dag. Nå er det tid for å sikre framdriften for ikke å påføre saken enda større skade. Innstillingen fra komiteen, om å samtykke i at kostnadsrammen for Nytt Rikshospital utvides, er da også enstemmig. Utover dette vil jeg bare vise til merknadene, som på en utfyllende måte uttrykker komiteens og flertallets syn.

Trond Helleland (H). Hva skal en egentlig si til denne saken? Stortinget har ikke annet valg enn å bevilge det som skal til for å ferdigstille Rikshospitalet. Dette er et nytt eksempel på at det tilsynelatende er en del mennesker rundt omkring i systemet som lever og handler i forvissning om at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, særlig når det dreier seg om statens penger.

Det er ingen tvil om at Rikshospitalet i folks bevissthet oppfattes som et skandaleprosjekt. På dette tidspunktet er det imidlertid umulig for oss å plassere ansvar, det må utstå til Riksrevisjonen har gjennomgått alle sider av prosjektet. Først da kan vi ta en fullstendig debatt om alle sider av tidssprekken og kostnadsøkningen, som vi ennå ikke har full oversikt over.

Saksordfører Gunnar Breimo oppsummerte på en god måte det en enstemmig komite har sagt og gjort i denne saken, og han understreket at flertallet ikke nå vil trekke konklusjoner vedrørende Statsbygg på grunn av den vurderingen av Statsbyggs organisering som nå pågår. Jeg kan imidlertid ikke uten videre skrive under på den vurdering saksordføreren likevel gjorde i forhold til Statsbyggs håndtering av Rikshospitalet og sammenlikningen med andre store byggeprosjekter som var kommet ut av kostnadskontroll. Det at Høyre ikke støtter merknadene i den ene eller andre retning når det gjelder Statsbygg, betyr at vi vil vente til Riksrevisjonens rapport foreligger, og da vil vi heller ikke uttrykke verken sympati, støtte eller motstand mot den rollen Statsbygg har spilt i denne saken.

Det sies at man lærer av sine feil. Av historien om Rikshospitalet må det være mye lærdom å hente. Men først og fremst må vi nå se til at dette sykehuset blir ferdig og kommer i drift, så får vi ta oppvasken når vi får en full oversikt over alle sider av denne saken.

Til Ola T. Lånkes innlegg og til Regjeringens forslag om en gjennomgang på selvstendig grunnlag har flertallet sagt at vi finner det naturlig å vente til Riksrevisjonens rapport foreligger. Det vil være det rette tidspunktet for å vurdere om ytterligere granskinger er nødvendig.

Statsråd Laila Dåvøy: St. prp. nr. 37 for 1998-99 inneholder, som kjent, forslag om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital, og det meste av innholdet i proposisjonen er en redegjørelse for årsaken til at kostnadsrammen foreslås utvidet. Det varsles også et behov for reserver til dekning av gjenstående arbeider i det totale prosjektet, uten at konkret reservebeløp angis og tas med i kostnadsrammen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet ønsket å foreta en kvalitetssikring av kostnadsoverslagene ved ekstern bistand, og på den bakgrunn komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med et konkret forslag til reservebeløp, og eventuelt forslag om ytterligere utvidelse av kostnadsrammen dersom dette viste seg nødvendig.

I proposisjonen varsles videre ønsket om å foreta en uavhengig og omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshospital, og at departement også vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Etter fremleggelsen av St. prp. nr. 37 for Stortinget inntraff det den 23. februar i år en ulykke i fyrkjelen på det nye Rikshospital. Denne ulykken førte til at ferdigstillelsen av hovedprosjektet måtte utsettes, og at det påløp ytterligere kostnader. Stortinget er ved brev orientert om denne ulykken, om at ny ferdigstillelsesdato er 1. juni i stedet for 31. mars, og at departementet vil komme tilbake til kostnadene på bakgrunn av ulykken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Jeg vil si litt om det foreliggende forslag om utvidelse av kostnadsrammen og bakgrunnen for denne utvidelsen. Forhold som vil bli omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, kommenterer jeg ikke nå.

Hovedprosjektet Nytt Rikshospital skulle overlates til brukerne i oktober 1998, men forsinkelser førte til at ferdigstillelsen ble utsatt til 31. mars 1999. Stortinget ble orientert om dette ved St. prp. nr. 1 for 1998-99 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Stortinget ble samtidig meddelt at forsinkelsene ville føre til merkostnader, at det påløp høyere kostnader i prosjektet enn tidligere kalkulert, og at departementet fant det nødvendig å gjennomgå den samlede kostnadssituasjonen før det kunne beregnes hvor mye kostnadsrammen måtte økes med. Det ble opplyst at departementet ville komme tilbake til Stortinget med forslag om utvidelse av kostnadsrammen for prosjektet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1999.

I brev av 3. desember 1998 varsles Stortinget om at Regjeringen på grunn av beløpets størrelse vil fremme en egen proposisjon med forslag til utvidelse av kostnadsrammen. Proposisjonen, som vi har til behandling i dag, ble som kjent fremlagt for Stortinget den 18. februar, og i denne blir ny kostnadsramme foreslått fastsatt til 5 160 mill. kr prisjustert pr. juli 1999.

I proposisjonen gis det en redegjørelse for årsakene til kostnadsøkningen. Jeg skal ikke bruke mye tid på å repetere disse her, og jeg skal iallfall ikke fordele skyld pr. i dag – det er for tidlig, slik også andre fra denne talerstolen har sagt. Men jeg vil nevne at vedtatte utvidelser underveis i prosjektet har vært undervurdert, og at utvidelsene har medført en samtidig programmering, prosjektering og bygging som har virket kostnadsdrivende. Det har også vært nødvendig å ta hensyn til den medisinsk-tekniske utvikling i prosjektperioden. Videre har endringer i parkeringsanlegg, bl.a. på bakgrunn av usikkerhet i kollektivløsninger til sykehuset, medført økte kostnader. De forsinkelser som medførte utsatt ferdigstillelse fra oktober 1998 til mars 1999, innebar også i seg selv økte kostnader.

Jeg er glad for at komiteen tilrår Stortinget å utvide kostnadsrammen i samsvar med fremlagt forslag. Jeg har personlig vært på befaring på det nye Rikshospital, og jeg kan forsikre Stortinget om at dette er et sykehus av ypperste kvalitet, hvor den minste detalj synes gjennomtenkt. Jeg er, også ut fra min yrkesbakgrunn, imponert og stolt over snart å kunne overlate dette sykehuset til brukerne.

Jeg ber om Stortingets samtykke til den foreslåtte utvidelsen av kostnadsrammen.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet ser dessverre på St.prp. nr. 37, Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital, som et prosjekt blant flere hvor kostnadsrammen dessverre ikke er blitt holdt. Dette har selvfølgelig flere årsaker, men desto klarere synes det at slike saker ikke bør behandles i framtida. Det må være klare regler, og ansvarsforhold må medfølge.

St.prp. nr. 37 gir staten som byggherre dessverre et dårlig ry både blant våre egne innbyggere og også ute i verden. Å holde budsjettene må være alfa og omega. At planer forandres underveis og dermed også sluttsummen, er én ting, men at man uten synlig større grunn får en ekstra kostnad, er ikke bra. I dette tilfellet med Rikshospitalet kan det synes som om en av årsakene er mangelfull prosjektering. Det kommer klart fram av proposisjonen at kostnadsrammene er blitt fastsatt på et for usikkert grunnlag og sannsynligvis har blitt undervurdert. Det vil derfor bli interessant når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse. Denne vil sikkert gi en del svar som på nåværende tidspunkt er vanskelig å gi med sikkerhet.

Fremskrittspartiet vil også vise til at vi allerede i Innst. S. nr. 215 for 1991-92 om bygging av nytt Rikshospital uttrykte stor skepsis til at departementet reduserte sengekapasiteten i forhold til de anbefalinger som det faglige brukerstyret la fram. Fremskrittspartiet var i sterk tvil om dette ville gi tilstrekkelig og tilfredsstillende tilbud på flere områder. Det kan nå synes som om tvilen til Fremskrittspartiet var berettiget, i og med at bruttoarealet faktisk er økt med ca. 2 900 m2 utover vedtatte arealrammer, noe som utgjør ca. 2 ½ pst. Antall ansatte og pasienter er også økt i forhold til tidligere rammer, og enda mer enn 2 ½ pst.

Ellers vil Fremskrittspartiet bemerke at det også denne gangen er en hastesak. Slik bør det ikke være, men vi finner å måtte akseptere dette, fordi Fremskrittspartiet mener at det er viktig at Rikshospitalet blir ferdigstilt snarest, og at det blir et funksjonelt sykehus til alles beste.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.