Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Jeg vil i dette innlegget gjøre kort rede for de foreslåtte endringene i Stortingets forretningsorden. Forslagene til endringene har vært til høring i gruppene og drøftet i flere møter med gruppelederne. Innstillingen fra Presidentskapet er enstemmig.

Under innstillingens A, arbeidsfordelingen mellom komiteene, foreslår Presidentskapet å formalisere følgene av at saksfordelingen mellom departementene er endret. Dette er en oppfølging av beslutninger som Stortinget de siste par årene har gjort i forbindelse med behandlingen av innstillingen fra arbeidsordningskomiteen.

Videre foretar vi i avsnitt B en klargjøring av de bestemmelser i § 33 som handler om kongelige proposisjoner og meldinger som ikke blir ferdigbehandlet av Stortinget i den valgperiode der de blir satt fram. Reglene foreslås presisert slik at lovproposisjoner som ikke er ferdigbehandlet i den valgperiode der de ble overbrakt i odelstingsmøte, bortfaller. I tilfelle regjeringen ønsker å opprettholde en slik lovproposisjon, må regjeringen sette den fram på nytt i den nye valgperioden.

Stortingsproposisjoner som ikke er blitt ferdigbehandlet av Stortinget i den valgperioden der de ble overbrakt i stortingsmøte, kan av Presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden. Tilsvarende gjelder stortingsmeldinger som ikke er blitt ferdigbehandlet av Stortinget i den valgperiode der de ble referert i stortingsmøte.

Av dette følger at proposisjoner som er fremmet i statsråd, men ikke overbrakt i Stortinget eller Odelstinget i løpet av samme valgperiode, kan overbringes i neste valgperiode uten begrensninger.

Avsnitt C, representantenes taushetsplikt: Etter § 60 i forretningsordenen har stortingsrepresentantene i dag taushetsplikt for saker som behandles for lukkede dører i Stortinget eller avdelingene. Representantene har også taushetsplikt i forhold til de hemmelige forhandlingene i den utvidede utenrikskomite og EØS-utvalget. Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 121 og ansvarlighetsloven.

Inntil 1977 rammet straffeloven § 121 bl.a. det å røpe opplysninger som var «betrodd» vedkommende. Det er nærliggende å anta at også stortingsrepresentanter som ble «betrodd» opplysninger av privat karakter under utøvelsen av stortingsvervet, kunne rammes av denne bestemmelsen.

I 1977 ble imidlertid § 121 endret, og etter lovendringen viser paragrafen bare til taushetsplikt som følger av lov eller instruks. Bestemmelsene som samtidig ble tatt inn i forvaltningsloven, om taushetsplikt til vern om private interesser, gjelder ikke for Stortinget. Dermed oppstod det et «hull» i reglene, ved at det nå verken fins lov eller instruks, bortsett fra § 60 i forretningsordenen, som pålegger representantene taushetsplikt av hensyn til private interesser. Etter Presidentskapets oppfatning er det behov for å fastslå, i skrevne regler, at representantene har taushetsplikt også på området for personopplysninger og næringsopplysninger tilsvarende reglene i forvaltningsloven. Derfor foreslår vi en tilføyelse om dette i forretningsordenen § 60 annet ledd nr. 2

Når det gjelder taushetsplikt som har til formål å verne om offentlige interesser, har den vanlige oppfatningen vært at når stortingsrepresentanter får befatning med dokumenter som er gradert etter Sikkerhetsinstruksen eller Beskyttelsesinstruksen, får de – i likhet med andre som i arbeid eller tjeneste for det offentlige får befatning med graderte dokumenter – taushetsplikt om innholdet i dokumentene. Den rettslige situasjon på dette området vil bli annerledes når lov av 20. mars 1998, om forebyggende sikkerhetstjeneste, trer i kraft. Ved denne loven, som ikke gjelder for Stortinget, vil lovregler om sikkerhetsgradering erstatte en del av reglene i Sikkerhetsinstruksen. Dermed er det etter Presidentskapets oppfatning behov for å fastslå i forretningsordenen at representantene har taushetsplikt også for sikkerhetsgradert og beskyttelsesgradert informasjon. Regler om dette er foreslått inntatt i § 60 annet ledd nr. 1.

De nye reglene om taushetsplikt gjelder opplysinger som representantene får kjennskap til under utøvelse av stortingsvervet, og omfatter både skriftlig og muntlig informasjon.

I dag fører Stortinget ingen systematisk kontroll med regjeringens oppfølging av stortingsvedtak, jf. avsnitt D, bortsett fra forslag som er oversendt regjeringen uten realitetsvotering og private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse.

Presidentskapet har funnet at viktigere enn dette er det å kontrollere regjeringens oppfølging av realitetsvedtak som Stortinget har gjort. Dette gjelder spesielt vedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, ofte uttrykt ved at «Stortinget ber Regjeringen om osv.», fordi slike vedtak nesten aldri er initiert av regjeringen selv. De siste årene har Stortinget vedtatt et stort antall slike anmodninger.

Presidentskapet foreslår at det blir tatt inn en bestemmelse i forretningsordenen som innebærer at regjeringen én gang i året fremmer en stortingsmelding om oppfølgingen av slike vedtak, og at kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler denne meldingen.

Bestemmelsen i nåværende § 12, pkt. 8 bokstav e, som omhandler regjeringens brev til Stortinget med uttalelser om forslag oversendt uten realitetsvotering, foreslås opphevet. I stedet foreslår vi at den enkelte stortingsrepresentant selv kan innhente slike uttalelser fra departementene. For øvrig er det Presidentskapets oppfatning at det på et senere tidspunkt bør overveies om det er grunn til å opprettholde ordningen med oversendelse av forslag uten realitetsvotering.

Under avsnitt E foreslår vi en ny bestemmelse i forretningsordenen om at komiteene først kan avgi innstilling om en del av en sak, og senere avgi innstilling om resten av saken. Vilkårene for en slik oppdeling er at spesielle grunner tilsier det, og at Presidentskapet samtykker i det.

Når det gjelder forslag som fremsettes i forbindelse med behandlingen av komiteinnstillinger, jf. avsnitt F, følger det av forretningsordenens § 30 at forslag som blir forhåndsvarslet ved innlevering senest kl. 09.00 den dagen saken skal behandles i Stortinget eller Odelstinget, skal settes under votering i møtet dersom forslagsstilleren krever det. Når det gjelder forslag som fremsettes i forbindelse med andre saker – som interpellasjoner og redegjørelser – har man i praksis fulgt de samme bestemmelsene, selv om dette gjøres på et til dels noe usikkert formelt grunnlag. Ikke sjelden har det kommet til uttrykk misnøye med den praksis som har vært fulgt. Spesielt har det vært hevdet at andre partier enn forslagsstillerens ikke får tilstrekkelig tid til å gjennomtenke og behandle forslagene.

Som følge av dette foreslår Presidentskapet at det ikke lenger skal være adgang til å fremsette forslag i tilknytning til behandlingen av interpellasjoner. Vi viser til at det ofte er vanskelig for representantene å ta stilling til slike forslag i løpet av den korte tiden som er til disposisjon – fra forslaget blir omdelt og til votering skjer. Det begrensede antall talere som kan delta i en interpellasjonsdebatt, og den korte taletiden, gjør det også vanskelig å kommentere og utdype forslagene under debatten.

Når det gjelder redegjørelsesdebatter, som foregår i et senere møte enn redegjørelsen, mener Presidentskapet at adgangen til å fremsette forslag bør opprettholdes, men foreslår at slike forslag skal behandles på samme måte som «nye saker» etter forretningsordenens § 28 tredje ledd. Dette vil bl.a. si at et forslag ikke kan tas opp til avgjørelse straks hvis presidenten eller minst en femdel av de tilstedeværende motsetter seg det.

Presidentskapet foreslår videre at det fortsatt skal være slik at det ikke kan fremsettes forslag under en redegjørelsesdebatt som holdes umiddelbart etter en redegjørelse. Dette tas inn i § 34 a. Det samme gjelder når Stortinget behandler et anmodningsforslag som er oversendt fra Odelstinget. Bestemmelsen om dette tas inn i § 30 tredje ledd.

Den vedtatte prøveordningen med åpne komitehøringer, jf. avsnitt G, utløper 30. september i år. Presidentskapet foreslår at prøveordningen blir forlenget til 30. september 2001. Ordningen vil bli evaluert før utløpet av denne valgperioden.

Dette var en kort gjennomgang av innholdet i de foreslåtte endringene i forretningsordenen. I tillegg foreslås det å rette opp ordlyden i enkelte bestemmelser. Jeg tror ikke det er nødvendig å gå nærmere inn på de forslagene.

Presidentskapet foreslår at endringene skal tre i kraft 1. oktober i år, og det vil finnes et nytrykk av forretningsordenen fra den datoen.

Med dette anbefaler jeg Presidentskapets enstemmige innstilling.

Kristin Halvorsen (SV): I SVs gruppe har det vært diskusjon og litt uenighet om det forslaget som dreier seg om at det ikke lenger skal være mulig å fremsette forslag i forbindelse med interpellasjonsdebatter. Vi ser at det kan være et problem når noen i forbindelse med en interpellasjonsdebatt kan fremme både 10 og 15 og kanskje også 20 forslag av til dels prinsipiell karakter, og ingen andre stortingsgrupper ser hva som kommer som forslag i salen, før etter kl. 09.00 samme dag. Det betyr en helt annen mulighet enn den betryggende behandling i de enkelte stortingsgruppene, som vi stort sett har av alle andre saker.

Samtidig synes jeg det er et problem at man innskrenker den muligheten Stortinget har til å fremme saker og forslag på kort varsel. Vi har ved mange korsveier jobbet for at Stortinget skulle kunne være – hva skal jeg si – mer oppdatert, bl.a. ble det innført en spontanspørretime, som skulle gjøre at man drog de aktuelle politiske sakene mer direkte inn i Stortingets behandling. Vi tror også at en slik type innskrenking i forbindelse med behandling av interpellasjoner kan ha den ulempen at vi, når vi ønsker å fokusere en sak, isteden må legge inn private forslag, såkalte Dokument nr. 8-forslag, og at det kan føre til en uhensiktsmessig økning av den type forslag.

Vi er imidlertid innstilt på å støtte Presidentskapets enstemmige innstilling, men gjør oppmerksom på at SVs stortingsgruppe anser dette som en prøveordning, og at vi vil følge med på hva som kommer til å skje når det gjelder på hvilke andre måter forslag fremmes. Vi forbeholder oss retten til å komme tilbake med et eventuelt forslag om endring av forretningsordenens § 51 hvis dette får den virkning at Stortinget blir mer handlingslammet i forhold til å kunne fremme konkrete forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.