Jan Simonsen (Frp): Odelstinget har tidligere hatt en lang debatt om denne problemstillingen som reises gjennom dette forslaget, så jeg skal ikke bruke mye tid, selv om jeg ser på klokken at jeg har 29 minutter og 50 sekunder igjen.

Fremskrittspartiet foreslo i Odelstinget å fjerne den ordningen som forhindrer at en kriminell blir dømt for samtlige av de kriminelle handlingene han begår, når han får en dom på seg for disse på samme tid, og foreslo straff for hver enkelt sak lagt oppå hverandre. Jeg fikk spørsmålet om hvorfor dette forslaget var nødvendig. Jeg har lyst til å nevne et eksempel som jeg har fått tilsendt etter odelstingsdebatten, som illustrerer problemstillingen veldig godt.

I januar 1998 var det et forsøk på å tenne fyr på en kino i Oslo, Klingenberg Kino, under en forestilling. Brannen ble oppdaget, den antatte gjerningsmannen ble arrestert, og publikum måtte selvfølgelig forlate kinolokalet – en relativt alvorlig hendelse, ville man jo tro. Hadde det utviklet seg en brann i et kinolokale, kunne mange menneskeliv gått tapt.

10 måneder senere er saken ferdigbehandlet ved Oslo politikammer, og anmelderen, Oslo Kinematografer, får opplyst at saken er avgjort med påtaleunnlatelse. Begrunnelsen er følgende:

«Begrunnelsen er at forholdet kommer i tillegg til andre straffbare forhold og ville medføre ingen eller bare ubetydelig tilleggsstraff.»

En person går inn på et kinolokale under en forestilling, setter fyr på toalettet, risikerer å ta menneskeliv, og saken blir henlagt fordi den kommer i tillegg til andre straffbare forhold, slik at den neppe ville medføre mer straff.

Det er for å forhindre den slags totale urimeligheter at Fremskrittspartiet tok initiativ til å fjerne denne kvantumsrabatten i straffeutmålingen. Det er bare å konstatere at Fremskrittspartiets forslag ble nedstemt av Odelstinget, og at vi nå sitter igjen med et langt dårligere forslag om en vurdering, som selvsagt ikke er spesielt forpliktende for departementet å følge opp. Man kan jo vurdere det slik at det ikke er grunnlag for den endringen, og man ber bare om at man vurderer en mindre justering av den uheldige § 62 i straffeloven.

Jeg må likevel si at en liten bedring naturligvis er bedre enn ingenting. Man får ta med de små gledene man får, selv om de er ganske så små. Når vårt eget forslag er nedstemt, vil Fremskrittspartiet derfor selvsagt stemme for dette forslaget, selv om det dessverre langt fra er godt nok. Det var nok dessverre en gledens dag for mange kriminelle da Fremskrittspartiets opprinnelige forslag ble nedstemt i Odelstinget.

Presidenten: Den reglementsmessige tida for formiddagsmøtet er omme. Presidenten har ei målsetting om å gjere seg ferdig til og med sak nr. 13 i formiddagsmøtet, men vi får sjå korleis det går.

Ågot Valle (SV): Jeg kan trøste presidenten med at jeg ikke skal holde noe langt innlegg, til tross for at vi ikke hadde anledning til å delta i debatten den 4. mai.

Jeg vil bare si at vi er uenig i signalene om at det kan bli aktuelt å heve maksimumsgrensen for den samlede straffeutmålingen når det er begått flere forbrytelser. Vi tror det er helt andre ting, helt andre tiltak, som skal til for å hindre forbrytelser.

Jeg viser videre til konklusjonen i Straffelovkommisjonens delutredning, NOU 1992:23, og varsler hermed at vi ikke kommer til å stemme for endring av denne paragrafen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 11.