Odd Holten (KrF) (ordfører for saken): Saken gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av vegmyndighetenes styring i fem utvalgte bompengeprosjekter, og dette gjelder Sunnfjordtunnelen, Drammen-området, Oslopakken, E6 Øst i Trondheim-området og Trondheimsringen.

Det er nå et økende antall viktige veg-, bru- og tunnelprosjekter som realiseres via bompenger, som en delfinansiering for å få dekket utbyggingsbehovene på et tidligere tidspunkt enn om det skulle skjedd bare direkte gjennom statsbevilgninger. Av den undersøkelsen som er foretatt, viser det seg at det har skjedd store endringer i prosjekter i forhold til finansierings- og utbyggingsopplegg etter at Stortinget har behandlet prosjektene. Anslagene f.eks. i Trondheim-området var for optimistiske, framgår det av rapporten.

De enkelte bompengeselskaper er etablert som AS, og kan derfor ikke instrueres av det offentlige uten at det er spesielt bemerket i stiftelsesdokumentene. Dette er det nok grunnlag for at en må ta hensyn til i framtidige prosjekter. Vegkontoret er pålagt å følge med i bompengeselskapenes handlinger, men har ikke nødvendige styringsmuligheter.

Som saksordfører finner jeg allikevel ikke å kunne anbefale Fremskrittspartiets forslag om utredning og vurdering av premissene, basert på at bompengeselskapet skal ha en annen organisering og være fundamentert på et selvstendig økonomisk ansvar. Undersøkelsen viser til bl.a. at prosjektet knyttet til Sunnfjordtunnelen ikke har hatt noen god økonomisk forvaltning, men har ført til et tap på ca. 14 mill. kr.

Samferdselsdepartementet har ikke presentert noen overordnet evaluering av bompengefinansierte vegprosjekter. Av de berørte prosjekter er resultatoppfølgingen av varierende grad, framgår det av rapporten. Samferdselsdepartementet mener at Riksrevisjonens rapport ikke tydelig nok skiller mellom hva som er forelagt Stortinget, og dermed er politisk klarert, og hva som er et reelt styringsproblem i bompengeselskapene. Som eksempel nevnes utvidelsen av bompengeinnkrevingen på E18 i Lier, som er et klart, bevisst politisk valg, og som hele tiden har vært forelagt Stortinget til avgjørelse. Stortinget har dermed selv besluttet utviklingen av dette prosjektet.

I dag skjer kontrollen av bompengeselskapene ved at årsmeldinger med regnskap årlig sendes inn til departementet og Vegdirektoratet. Endringer i disse kontrollrutinene blir fortløpende vurdert, bl.a. på bakgrunn av Riksrevisjonens gjennomgang, melder Samferdselsdepartementet.

Komiteen påpeker at når tillatelse til nye bompengeprosjekt blir gitt, bygger disse tillatelsene på en del klare forutsetninger, bl.a. størrelsen på avgiften og lengden på innkrevingsperioden. Endringer i disse vilkårene er selvfølgelig ikke likegyldige.

Komiteen peker på at Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvar og derfor må bygge opp gode nok rutiner for kontroll med de enkelte anlegg hva angår økonomi, fremdrift og tekniske løsninger, og i samråd med Riksrevisjonens anbefaling iverksette evaluering av prosjektene, med tanke på at dette kan gi et bedre grunnlag for å vurdere selve ordningen i sin helhet, og likeså med tanke på at organisasjonsformen kan bli mest mulig optimal.

Jeg vil på bakgrunn av dette anbefale flertallets forslag til innstilling.

Vidar Kleppe (Frp): Fra Fremskrittspartiets side tolker vi faktisk den gjennomgangen som Riksrevisjonen har hatt av disse fem ulike prosjektene, som en bekreftelse på det som vi over lang tid har hevdet, nemlig at vi bør omorganisere bompengeprosjektene. Den vurderingen vi har fått av det som Riksrevisjonen her har påpekt, gir grunnlag for det.

Grunnen til at vi fra Fremskrittspartiets side mener det, er at alle disse spleiselagene som nå er blitt opprettet med tanke på bomringer, og alle prosjektene som skal finansieres av skattebetalerne og dem som benytter seg av disse prosjektene, har medført at de har blitt ei melkeku. Det har også medført at dette har blitt en sovepute for de myndighetene som står bak disse selskapene. En har stadig overskridelser, og en kan ikke kan vise til noe prosjekt som har hatt en edruelig planlegging, utbygging og drift som står i stil med det som var utgangspunktet. Det kan virke som en har den leveregel at når det gjelder slike prosjekter, er det enklere å få tilgivelse for de syndene en har begått, i ettertid, enn å få tillatelse i forkant. Det er noe Stortinget gang på gang har påpekt når det gjelder gjennomgang av ulike bompengeprosjekter, senest også ved den høringen vi hadde om Nordhordlandsbrua. Konklusjonene og det som kom på bordet der, er et bevis på at planleggingssystemet har vært for dårlig.

Når det gjelder driften, som bompengeselskapene har stått for, har de mottatt statsgarantier for sine lån, noe som har medført at byggherre og driftsoperatør ikke har gjort jobben sin fullt ut. Derfor synes vi fra Fremskrittspartiets side at vi i hvert fall bør be Regjeringen utrede og vurdere en annen organisering av bompengeprosjektene, basert på at bompengeselskapene skal ha en selvstendig økonomi og et selvstendig økonomisk ansvar for de oppgavene de tar på seg. Da vil vi få bompengeselskaper som tar det hele og fulle økonomiske ansvaret for både prognoser, kalkyler, utbygging og drift som disse prosjektene medfører.

På dette området er vi nødt til å tenke nytt. Og nok en gang: På dette området er det Fremskrittspartiet som går i bresjen, ved at vi vil sette dette på dagsordenen. Vi ser at noe må gjøres. Norske bilister og brukere er lei av å bli melket når det gjelder bompengefinansiering og andre tiltak fra statens side, når staten ikke tar ansvaret fullt og helt og bruker mer penger på trafikkavviklingen, på de viktige utfarts- og innfartsårene vi skal ha, spesielt i de sentrale strøk.

På bakgrunn av det vil jeg fremme Fremskrittspartiets mindretallsforslag, som er:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere en annen organisering av bompengeprosjekter basert på selvstendig økonomisk ansvar for bompengeselskapet.»

Om ikke forslaget blir vedtatt i dag, våger jeg den påstanden at når vi runder et nytt årtusenskifte og kommer inn i dets politiske virkelighet, er dette vurderinger som kommer til å bli foretatt, og ute i det nye årtusenet – når det har gått en tid – er jeg overbevist om at den glupe regjeringen kommer opp med at dette kanskje er måten å gjøre det på.

Presidenten: Vidar Kleppe har teke opp det forslaget han sjølv refererte.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg synes – naturlig nok – det er fornuftig at Riksrevisjonen nå har gjennomgått disse bompengeprosjektene som vi snakker om i dag, både fordi jeg prinsipielt selvfølgelig mener vi må ha god kontroll og oppfølging når vi krever inn midler fra borgerne, og også fordi jeg, som de fleste vet, mener bompengeinnkreving ofte vil være en god måte å få realisert nødvendige investeringer på. Jeg tror at slik – og beslektet – finansiering vil være en viktig del av vegpolitikken fremover, og det er derfor avgjørende at vi har god kontroll og styring med slik utbygging, slik at vi blir trygge på at ressursene nyttes best mulig.

Jeg tror også at oppmerksomheten og gjennomgangen fra Riksrevisjonen vil bidra til at man holder klart fokus også på effektiviteten i bompengeinnkrevingen.

Når det så er snakk om statlig styring og kontroll med bompengeprosjekt, vil jeg likevel peke på et forhold som jeg tidligere kanskje har savnet litt i den offentlige debatten om disse spørsmål.

Et bompengeopplegg er et statlig/lokalt partnerskap, der hver av partene har sin klart definerte rolle å spille. I denne forbindelse er det lokale myndigheters ansvar bl.a. å finne en hensiktsmessig organisering av bompengeinnkrevingen. Det normale er at det blir opprettet et aksjeselskap til å stå for denne innkrevingen.

Skal staten påvirke slike selskap, må det skje gjennom avtaler eller ved at eierne – i de fleste tilfeller kommunene – utarbeider vedtekter som åpner for statlig styring.

Det sentrale element for statlig påvirkning av det enkelte bompengeselskaps aktivitet er gjennom den avtale som inngås med selskapet. I dag nyttes en såkalt standardavtale, som regulerer forholdet mellom staten og selskapet. Dersom avtalen ikke følges opp, eller det er mislighold på andre måter, kan vegmyndighetene si opp avtalen, med den følge at selskapet mister retten til å kreve inn bompenger. Staten har altså et middel til å påvirke og styre selskapet dersom det er nødvendig.

Når det gjelder den daglige drift av bompengeselskap, er jeg av den klare oppfatning at dette i utgangspunktet er eiernes ansvar. Et bompengeprosjekt kommer jo som regel i stand etter forutgående søknad, der lokale myndigheter har signalisert klar politisk vilje til å delta. Når lokale myndigheter ønsker å kreve inn midler fra bilistene, må vi samtidig forutsette at de samme myndighetene vil ha interesse av å begrense driftskostnadene mest mulig. Det er ikke naturlig at staten tar over dette ansvaret, og jeg tror at et fortsatt lokalt ansvar på dette området vil bidra til god effektivitet.

Av innstillingen går det likevel fram at Stortinget ønsker at departementet vurderer ytterligere tiltak for å bedre den statlige oppfølgingen. Jeg kan derfor opplyse at Samferdselsdepartementet for en tid tilbake har bedt Vegdirektoratet om å gjennomgå den nevnte standardavtalen for å se om det er punkter som kan forbedres.

Jeg vil også understreke til avslutning at jeg tror både Regjeringen og Stortinget er enige i behovet for effektiv innkreving, og fra min side kan jeg forsikre at disse spørsmålene vil inngå i de vurderinger som gjøres når det gjelder pågående og framtidige bompengeprosjekt. Jeg vil også vise til de klare retningslinjer for kostnadsstyringen for bl.a. slike prosjekt som ble trukket opp i budsjettproposisjonen for 1998.

Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Jeg er enig med statsråd Dørum i at skal man få til det han kaller en dugnadsånd, er man nødt til å bruke lokalt engasjement og også bruke instituttet som er etablert gjennom bompengefinansiering. Jeg er også enig i at når lokale krefter går sammen og tar et ansvar i forhold til å låne, forskuttere og finansiere utbygging av statlige vegprosjekter, bør de også ha ansvaret for at virksomheten drives innenfor økonomisk forsvarlige rammer.

Jeg er også enig i at ettersom dette er statlige utbyggingsprosjekter og Stortinget er nødt til å ha en viss oversikt over hvor mye av samfunnets midler som brukes til vegutbygging, må det lages retningslinjer. Det det imidlertid må være en klart bedre oppfølging av, er at disse retningslinjene følges og at Stortinget gjennom de årlige vegbevilgninger har anledning til å regulere dette, slik at det ikke alltid er bilistene som skal få ansvaret ved dårlig økonomisk styring eller gale prognoser for utbyggingen. Det er her vi må ha oppfølging. Jeg har ikke noen tro på, som Fremskrittspartiet, at organiserer man dette på en helt annen måte, skal det nødvendigvis gi så veldig mye bedre resultater. Jeg tror systematikken i å ha et lokalt ansvar for dette i og for seg er god nok, hvis avtalegrunnlaget er godt nok. Det kan det være mulig at det er grunn til for de statlige myndigheter å gå inn og se på. Er avtalegrunnlaget godt nok? Er de premissene som Stortinget fatter sine vedtak på, godt nok utredet? Vi har jo sett at Stortinget gang på gang har vært inne og behandlet endringer i disse prosjektene etter hvert som man har sett at pengene ikke strekker til.

Når det er sagt, må jeg få lov til å si at det høres ut som, når man snakker om dugnadsfinansiering, bompengefinansiering og det ene med det andre, at det da åpner seg utømmelige pengestrømmer som skal komme inn og redde Veg-Norge. Men vi snakker jo om nasjonens penger uansett. Og hvis det norske folk har mulighet til å øke sitt bruttonasjonalprodukt med 2 pst. i løpet av et år, og velger å bruke 3 pst. i økning på vegutbygging, er altså dette huset nødt til å foreta innstramminger på andre områder, og det uavhengig av om det er staten som finansierer det direkte, eller om man samler pengene inn gjennom bompengefinansiering. Vi må ikke miste det faktum av syne at det ikke bare er snakk om å få andre finansieringsmetoder, det er også snakk om totale prioriteringer av samfunnets ressurser. Derfor er det Stortinget som er nødt til å være seg sitt ansvar bevisst og behandle disse prosjektene. Men jeg er helt enig, det er grunn til å se på om premissene og avtalegrunnlaget er så moderne som det burde være.

Vidar Kleppe (Frp): Det komiteleder Kosmo nå redegjorde for, og det synet han gav uttrykk for, er med og bekrefter det vi har hevdet i Fremskrittspartiet hele tiden, at gang på gang står vi på Stortingets talerstol og snakker om disse prosjektene i ettertid, etter at vi delvis har hatt runder som dreier seg om at Stortinget må inn og gjøre endringer når det gjelder finansiering av ulike prosjekter.

Og gang på gang sier vi at vi skal trekke lærdom av det som har skjedd gjennom både den manglende planleggingen, finansieringen og driften av ulike prosjekter, og at neste gang må vi gjøre det på en langt bedre måte.

Vi har imidlertid ikke sett noen særlig bedring på dette området. Det vi har sett, er at vi må gjennomgå hele systemet på nytt, vi må prøve å få til et system som plasserer ansvaret på en bedre måte, der vi får en mulighet til å strekke dem som ikke følger de vedtakene som er fattet om planlegging/økonomi, eller som overser det som statlige myndigheter, Stortinget og andre, har vedtatt. I mange av disse sakene er det som vi har gjennomgått i kontrollkomiteen, grensetilfeller som også ligger under Samferdselsdepartementets og samferdselskomiteens ansvarsområde.

Så jeg er glad for at en vil trekke lærdom, men jeg konstaterer at flertallet på Stortinget ikke vil gjøre noe konkret ved å være med på å opprette et nytt system – i hvert fall få en vurdering av et nytt system – som gjør at en kan få skilt klinten fra hveten og få en mulighet til å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 5.