Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Jeg kan forsikre Stortinget om at Innst. S. nr. 166 er interessant lesning. Den blir spesielt interessant når det er IT-virksomheten i Justisdepartementet og de underliggende etatene vi snakker om. For Justisdepartementet skal jo påse at lov og rett følges i dette landet – når det er fattet vedtak, skal det følges opp. Derfor har komiteen merket seg at når det gjelder Riksrevisjonens gjennomgang av styring og samordning av IT-virksomheten i justissektoren, sammenfaller de konklusjonene som Justisdepartementet selv trekker, langt på vei med konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelser av det igangsatte arbeidet for å bedre samordningen av IT-virksomheten.

Vi vet også at under Justisdepartementet har det i den siste tiårsperioden pågått betydelige IT-prosjekter innen de ulike delene av justissektoren. Formålet med den undersøkelsen vi har hatt nå, har vært å vurdere om IT-satsingen innen justissektoren har en samordning, og om de igangsatte prosjektene bidrar til å nå målene om en kostnadseffektivitet og en kvalitet i arbeidsprosessen som en kan se seg tjent med. Derfor er følgende problemstillinger belyst:

• Er Justisdepartementets styring av IT-virksomheten i justissektoren ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og i hvilken grad legges det vekt på samordningen av IT-virksomheten?

• Er det planlagt med effektiviseringsgevinster, og er de blitt realisert innenfor de enkelte IT-prosjektene?

Når vi gjennomgår og ser det viktige arbeidet som Riksrevisjonen har gjort, vil komiteen sterkt understreke at den overordnede styringen for å nå målet i lang tid har vært mangelfull innen justissektoren, ved at det ikke er utarbeidet en overordnet IT-strategi, og ved at IT-strategiene for delsektorene er ivaretatt på avdelingsnivå i departementet.

IT-enhetene har også påpekt den manglende koordineringen, de uklare signalene og den mangelfulle overordnede styringen fra departementets side. Og det har medført at fagavdelingene har vært mer opptatt av resultatene innen egen sektor og i mindre grad av den samordningen som har vært det overordnede målet – at en skal samordne seg på tvers av sektorene. Justisdepartementet har heller ikke presisert og konkretisert målene når det gjelder kostnadseffektivitet og kvalitet i form av hensiktsmessige resultatkrav i tildelingsbrevene. Derfor er komiteen bekymret over at undersøkelsene viser at fagavdelingenes IT-strategier inneholder for få målsettinger for å sikre gjenbruk og flyt av informasjon på tvers av straffesakskjeden, når dette har vært en forutsetning for å nå de målsettingene som en har innenfor hele sektoren.

Komiteen deler heller ikke synet til Politiets datatjeneste, som har gitt uttrykk for at departementets målsetting om samordning på tvers av straffesakskjeden har begrenset nytteverdi. Komiteen mener at det må være en forutsetning at departementet i sin etatsstyring sikrer at alle til enhver tid arbeider mot de samme målene innen IT-virksomheten. Komiteen er også bekymret over at de konkrete effekter av Justisdepartementets samordningsbestrebelser ikke står i forhold til det angitte amisjonsmålet. Derfor må dette arbeidet gis høy prioritet.

Komiteen deler videre Riksrevisjonens syn at de vedtatte IT-strategier må bli fulgt opp av departementet, og at etatene, bl.a. ved å utarbeide realistiske målsettinger, må bidra til at de målsettingene som Stortinget og sektoren selv setter, blir fulgt opp i praksis. Komiteen er derfor glad for og har merket seg at departementet ifølge det svarbrevet som har kommet til Riksrevisjonen, og som er referert, vil tilstrebe at samordningsmål om kostnadseffektivitet og kvalitet blir presisert i form av hensiktsmessige resultatkrav i tildelingsbrevene, og at det blir etablert bedre rutiner for nyttevurderinger og oppfølging av effekten av samordningstiltakene.

Komiteen har også understreket at det er viktig at Justisdepartementet snarest får en avklaring om informasjonssikkerhet og personvern i forhold til gjenbruk og flyt av informasjon innen justissektoren. Vi ser at spørsmålet om informasjonssikkerhet og personvern i forhold til gjenbruk og flyt innen hele sektoren har vært et viktig spørsmål. Komiteen har derfor understreket viktigheten av at departementet i samarbeid med Datatilsynet snarest får en avklaring på problemstillingene rundt kriminalomsorgens bruk av elektronisk innsatsregister i forbindelse med utveksling av informasjon vedrørende innsettelser, permisjoner og løslatelser. Komiteen understreker at det er viktig at Justisdepartementet får den avklaringen, og at dette arbeidet blir gitt den prioriteten som en enstemmig komite understreker viktigheten av.

Komiteen har merket seg at gjennomføringen av IT på lokalt nivå er gitt noe lavere prioritet enn det som en har forutsatt. Det kan derfor synes som om det er langt fram før den totale gevinsten av Lokal IT kan synliggjøres. Dette arbeidet må også følges opp i det videre arbeidet og i den videre prosessen fra departementets side.

Helt til slutt: Komiteen understreker Riksrevisjonens vurdering at det er viktig at prosjektene følges opp særskilt, både med hensyn til framdrift og med hensyn til at de planlagte gevinstene blir brukt til politioperativt arbeid, slik som bl.a. justiskomiteen forutsatte i Busjett-innst. S. nr. 4 for 1995-96.

Jeg vil råde Stortinget til å gjøre det vedtak som kontrollkomiteen har tilrådd, nemlig at Dokument nr. 3:5 for 1998-99, om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende styring og samordning av IT-virksomheten i justissektoren, vedlegges protokollen, og forutsetter at den nye justisministeren snarest mulig følger opp de viktige utfordringene og kravene som både Riksrevisjonen og en samlet komite har kommet med når det gjelder denne viktige sektoren.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.

(Votering, sjå side 3297)