Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:
«Omsetningsrådets vedtak
19. mars 1999 om å begrense Tines leveringsplikt til private
meierier er i strid med Stortingets intensjon om like konkurransevilkår
på foredlingsleddet i melkesektoren. Private meierier som vil
utvide virksomheten eller nye meierigründere, vil møte
sterke konkurransebegrensninger.
Vil statsråden ta et initiativ slik
at Omsetningsrådets sammensetning kan endres til fordel
for forbrukerne?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Omsetningsrådets sammensetning og
oppnevning har vært behandlet av Stortinget flere ganger,
og senest i forbindelse med stortingsvedtak av 16. januar
1992. Det ble da bestemt at åtte av Omsetningsrådets
15 medlemmer skal oppnevnes etter innstilling fra jordbrukets faglige
og økonomiske organisasjoner, mens ledervervet skal innehas
av en statlig valgt person.
Omsetningsloven helt tilbake fra 10. juli
1936 gir fullmakt til å legge avgift på produsentenes
salgsproduksjon av visse landbruksvarer og overproduksjonsavgift
på melk for å finansiere tiltak for å fremme
omsetningen. Omsetningsrådet er oppnevnt av departementet
og har som oppgave å kreve inn og forvalte omsetningsavgiftsmidlene.
Jordbruket har i dette systemet det økonomiske
ansvar for overproduksjon, og deres økonomiske organisasjoner har
et forpliktende ansvar til å følge opp omsetningsloven
og jordbruksavtalens prisbestemmelser. I og med at det vesentlige
av kostnadene ved Omsetningsrådets virksomhet er finansiert
gjennom trekk i produsentprisene, og at det er jordbrukets økonomiske
organisasjoner som har et forpliktende ansvar for gjennomføringen,
har det vært sett som naturlig at jordbruket også har
flertall i Omsetningsrådet.
For å sikre at dette flertallet ikke
blir brukt slik at de samfunnsmessige interessene blir skadelidende,
oppnevner departementet et tilsynsutvalg som skal kontrollere Omsetningsrådets
virksomhet. Jeg vil her særlig peke på at departementet
i ny instruks for Tilsynsutvalget av 14. januar 1999 har
tatt inn et særskilt punkt om at utvalget skal prioritere
spørsmål om konkurransenøytralitet.
Videre kan departementet omgjøre vedtak
fattet i Omsetningsrådet dersom det er i strid med loven
eller den gjeldende jordbruksavtale. Kongen i statsråd
kan også omgjøre vedtak i Omsetningsrådet
dersom det åpenbart er i strid med samfunnsinteresser.
Den saken representanten Hedstrøm
refererer til, har departementet orientert Stortinget om i St. prp. nr. 75
for 1998-99. Saken er påklaget, og departementet legger
til grunn at saken følger normal saksgang.
Jeg vil legge til at Omsetningsrådets
sammensetning bør vurderes regelmessig ut fra den aktuelle
situasjon. Men på grunnlag av det jeg nå har redegjort
for, mener jeg at samfunnets interesser, og dermed også forbrukernes
interesser, er ivaretatt gjennom det system vi har i dag.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerte at han ikke ønsket å ta
noe initiativ for å endre sammensetningen i Omsetningsrådet.
Og da er det kanskje på tide at Stortinget tar et initiativ.
Det er jo lenge siden 1992 nå. Og den praktiske situasjonen
ut fra det vedtaket som er fattet, er at landbruksorganisasjonene sitter
på begge sider av bordet og har en avgjørende
betydning når det gjelder landbrukspolitikken innenfor
visse områder.
Nå behandlet Stortinget ny markedsordning
for melk, og der ble det fremhevet fra Stortingets side at det skulle skapes
konkurranse i foredlingen basert på åpne, sammenliknbare
og like forhold.
Mener statsråden at dette vedtaket
i Omsetningsrådet er forenlig med Stortingets ønske
om like konkurransevilkår? Ellers er det alvorlig hvis
Omsetningsrådet kan sette seg over stortingsvedtak.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg finner grunn til å understreke
at statsråden naturligvis håndterer dette ut fra
det som er Stortingets tidligere vedtak fra 1992. Og jeg vil understreke
at de midlene som Omsetningsrådet forvalter, er midler
som næringen selv bidrar med for å regulere omsetningen,
og dermed har det også ansvaret for den overproduksjonen
som en får på enkelte produkter til visse tider.
Når det gjelder vedtaket i Omsetningsrådet,
er det påklaget og under behandling, og det vil i sin tur
komme til departementet. Og statsråden finner det uriktig å kommentere
den behandlingen før saken er havnet i departementet.
Ellers vil jeg vise til, når det gjelder
konkurranse, at departementet i ny instruks til Tilsynsutvalget
av januar i år har tatt inn et særskilt punkt
om at utvalget skal prioritere spørsmål om konkurransenøytralitet.
Så statsråden vil påpeke at dette er
det tatt initiativ til fra departementets side.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.
Han har i flere omganger nå understreket
at det er landbruket via omsetningsmidlene som finansierer dette, som
liksom en formildende omstendighet. Men det som i realiteten skjer,
er at man legger en del av disse varene inn på reguleringslageret,
slik at man ikke får for mye landbruksvarer ut i markedet,
som kan bidra til å presse prisene nedover. Man ivaretar
da kun landbrukets interesser og ikke forbrukernes interesser. Det
er det som er mitt hovedpoeng. Vi vet at vi ligger på verdenstoppen når
det gjelder priser på matvarer fra før, så hvorfor
ikke håndtere dette noe bedre og gi forbrukerne en mulighet
i Omsetningsrådet til å si ifra om dette? Mener
ikke statsråden det er betenkelig at produsentorganisasjonene
sitter på begge sider av bordet i en flertallssituasjon,
når det beviselig påvirker prisene på norske
landbruksvarer?
Statsråd Kåre Gjønnes: Til slutt vil jeg bare presisere at organisasjonene
har et forsyningsansvar og skal sørge for at produktene
til enhver tid skal finnes på forskjellige plasser i landet.
Og det at det i enkelte perioder vil oppstå en overproduksjon,
hvis en skal følge opp det ansvaret, må vi sannsynligvis
leve med. Jeg synes derfor ikke dette er en unaturlig organisering,
slik som ansvaret er pålagt. I andre land er det staten
som har ansvaret for overproduksjonen, her er det altså produsenten
som har ansvaret.
I forhold til Omsetningsrådets rolle
og eventuelt misbruk av sin makt er det innlagt kontrollorganer
som skal gripe inn, eller det er anledning til å påklage
de vedtakene som Omsetningsrådet gjør, slik at
alle skal få prøvd sin sak i forhold til det som
er samfunnsinteressene for øvrig. Og det vil naturligvis
bli fulgt opp fra departementets side i forbindelse med konkrete
saker som måtte bli påanket.