Signe Øye (A): Jeg skal få lov til å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Produsenten av den såkalte
angrepillen Tetragynon, legemiddelfirmaet Schering-Plough, nekter å selge
tablettene reseptfritt, slik norske helsemyndigheter ønsker.
Vil statsråden ta initiativ til at
staten selv importerer og selger angrepillen uten resept?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Her i landet er Tetragynon det eneste midlet
i engangspakning som er godkjent med indikasjonen postkoital antikonsepsjon,
altså såkalt angrepille. Preparatet ble godkjent
i Norge den 19. desember 1994 og er markedsført siden 1.
november 1995.
Tetragynon ble underlagt reseptplikt da det
ble godkjent. Senere revurderte imidlertid Statens legemiddelkontroll
dette spørsmålet, og kom til at preparatet uten stor
risiko kunne selges reseptfritt. I tråd med denne vurderingen,
som hadde fått bred støtte i de medisinskfaglige
miljøene, bestemte Statens legemiddelkontroll den 24. januar
1996 at Tetragynon skulle selges reseptfritt fra 1. januar 1997.
Produsenten av preparatet, Schering-Plough,
var uenig i dette vedtaket, og varslet at selskapet ville
trekke Tetragynon fra det norske markedet hvis det ble gjort reseptfritt.
Myndighetene kan ikke pålegge en produsent å holde
et legemiddel på markedet. I 1996 var det kontakt mellom
den tyske produsenten og norske legemiddelmyndigheter om saken,
men selskapet endret ikke standpunkt. I denne situasjonen valgte
Statens legemiddelkontroll å utsette ikrafttredelsen av
vedtaket om å gjøre Tetragynon-tabletter reseptfrie.
I mars 1996 henvendte Klinikk for seksuell
opplysning seg til Sosial- og helsedepartementet. Klinikken fant det
uheldig at legemiddelprodusenten hindret gjennomføringen
av vedtaket om reseptfrihet. Klinikken foreslo at staten burde omgå produsentens
negative holdning til reseptfrihet ved selv å importere
og markedsføre preparatet. Sosial- og helsedepartementet
vurderte dette som lite realistisk. I departementets svarbrev av
16. april 1996 til Klinikk for seksuell opplysning heter det:
«De
oppgaver som skisseres i forslaget ligger normalt utenfor norske
legemiddelmyndigheters ansvars- og kompetanseområde, og
departementet finner det derfor ikke mulig å gå videre
med forslaget.»
Jeg finner heller ikke grunn til å endre
det standpunkt departementet tok under den forrige helseminister,
og finner således ikke grunnlag for å ta initiativ
til at staten selv skal importere og selge den såkalte
angrepillen. Import og markedsføring av legemidler er en
høyspesialisert og kommersiell oppgave som det offentlige
verken har erfaring med eller kompetanse til å drive med.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er helt klart at her har ikke statsråden tenkt å foreta
seg noe, dvs. at vi ikke får denne angrepillen på markedet, slik
som mange mener er riktig.
Jeg må si at det er nødvendig
med tiltak utover de tiltakene vi allerede har satt i gang, og vi
ser at selv med de mange tiltak som vi har i dag, klarer vi ikke å få aborttallene
ned. Arbeiderpartiet tror at dersom angrepillen kunne selges reseptfritt,
ville det være med på å senke aborttallene
vesentlig. Hvis det er slik som det er i dag, at man først må oppsøke
lege og få legetime for å få denne pillen,
er det klart at det er veldig mange som ikke rekker det innenfor
den tidsfristen som gjelder for å ta disse pillene.
Jeg vil igjen spørre helseministeren:
Mener helseministeren at det ikke er mulig for ham å ta
et initiativ, slik at vi kan importere dette selv?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med representanten Øye i at utviklingen
i antall aborter er slik at det er nødvendig med tiltak
utover dem vi har satt i verk til nå. Nettopp derfor har
Regjeringen foreslått og fått vedtatt økte
bevilgninger til abort- og svangerskapsforebyggende tiltak – den
største bevilgningen noen gang – på årets
budsjett. Og vi har nylig fremlagt en handlingsplan for svangerskaps-
og abortforebygging med en rekke nye tiltak som bl.a. prioriterer
prevensjon meget høyt.
Når det gjelder spørsmålet
om staten som sådan skal engasjere seg direkte i import
og omsetning av et bestemt legemiddel, slik som dette forslaget
går ut på, må jeg si at jeg er hjertens
enig i den vurderingen som etter utredning bl.a. i Legemiddelkontrollen
ble gjort under daværende statsråd Hernes i 1996,
og jeg finner ikke at det har kommet fram noen nye opplysinger som
skulle tilsi at vi skulle endre det standpunktet.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Nå er det jo slik at det er ganske
nøyaktig tre år siden vi behandlet meldingen om
erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd her i Stortinget, og da
var angrepillen et av de punktene som vi hadde med under behandlingen. Men
den gang visste man kanskje litt mindre om angrepillen enn man gjør
i dag. Derfor synes jeg at det kanskje ikke blir helt riktig bare å henvise
til en tidligere statsråd og si at man mente det og det,
og at det ikke har endret seg når det gjelder angrepillen.
Det var også sånn at det
i Stortinget var et flertall for at vi skulle ta i bruk angrepillen
reseptfritt. Det er helt klart at det er andre måter å få gjennomført
dette på enn å be statsråden om det.
Jeg vil igjen gi statsråden en sjanse, ellers får
vi ta opp denne saken på andre måter.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig, som representanten Øye gir
uttrykk for, at det i forbindelse med behandlingen i Stortinget
for tre år siden ble avklart at det politiske flertallet ønsket
at angrepillen skulle selges reseptfritt i Norge. Det har forvaltningen
forholdt seg til. Det er fattet vedtak om det, men vedtaket er utsatt
når det gjelder iverksettelse, fordi en iverksettelse ville
føre til at produktet i det hele tatt ikke ville finnes
på det norske markedet, og det ville være enda
mer i strid med stortingsflertallets ønske.
Når det gjelder spørsmålet
om hvorvidt staten skal engasjere seg direkte i import og omsetning
av et bestemt legemiddel, kan jeg ikke se at det har kommet fram
noen ny kunnskap, verken fra dem som har engasjert seg i dette spørsmålet,
eller fra representanten Øye nå, som skulle tilsi at jeg
skulle innta et annet standpunkt til dette enn det min forgjenger
hadde. Det er min oppriktige vurdering av spørsmålet.