Terje Johansen (V) (ordfører for saken): Stortinget skal behandle Regjeringens forslag i St.prp. nr. 61 om å omdanne Postbanken BA til et 100 pst. statlig eid aksjeselskap. Denne omdanningen skal være gjennomført senest 1. juli 1999.

Omdanningen til statsaksjeselskap vil skje ved at Postbankens eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres som helhet til Postbanken AS i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet, og som vederlag erverver staten samtlige aksjer i det nye aksjeselskapet. Nødvendige lovendringer i sammenheng med omdanningen til aksjeselskap er fremmet i Ot.prp. nr. 53.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har etterlyst en organisatorisk løsning mellom Kommunalbanken og Postbanken, og jeg viser til at Odelstinget har omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap som egen sak senere i dag.

Etter omdanning av Postbanken til aksjeselskap vil det ikke lenger være behov for at Postbankens organisering og virksomhet reguleres ved en særskilt lov. Postbankloven kan derfor oppheves.

Det er viktig å understreke at omfanget av banktjenester i postkontornettet ikke blir endret som følge av omdanningen av Postbanken til aksjeselskap. En lovhjemlet plikt til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett foreligger fortsatt, men nå gjennom postselskapsloven. Dette innebærer ikke at Posten er bundet til noen bestemt finansinstitusjon til å tilby disse tjenestene, men at den institusjon Posten velger å inngå avtale med, forplikter seg til å tilby grunnleggende banktjenester over hele landet gjennom Postens ekspedisjonsnett. Konkurransen er dermed ivaretatt. Fram til 1. mai 2002 har Posten inngått avtale med Postbanken.

Fremskrittspartiet og Høyre har i innstillingen foreslått å selge aksjene i Postbanken AS etter omdanningen. Komiteens flertall avviser forslaget. Dette må ses i lys av at Regjeringen har foreslått å fusjonere Postbanken med Den norske Bank, og at Regjeringen går inn for å redusere statens samlede eierskap i den fusjonerte banken til en tredjedel.

Per Erik Monsen (Frp): Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om omdanning av Postbanken til aksjeselskap, og finner mange grunner til å gjøre en slik omdanning. Men der omtrent slutter vel også enigheten.

Fremskrittspartiet ser ingen god grunn til at staten skal sitte som eier av den omdannede Postbanken, og mener at staten bør selge sine aksjer i banken uavhengig av om fusjonen med DnB, som omtales i innstillingen, blir en realitet eller ikke. Vi mener det vil være en fordel både for banken og for samfunnet for øvrig om staten overlater sitt eierskap til private aktører.

At det blir konkurranse om postnettet, mener vi er til beste for kundene. Tilbudet av grunnleggende banktjenester over hele landet gjennom Postens filialnett kan sikres, uavhengig om det er konkurranse om tilgang på dette nettet. En slik konkurranse vil være riktig for å sikre best mulig tilbud til kundene.

Jeg vil ta opp det mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har teke opp det forslaget han gjorde greie for.

Inge Myrvoll (SV): Det ser ikke ut som finanskomiteen har tenkt seg noen stor debatt om dette. Så kommer da en samferdselspolitiker og blander seg bort i det.

Hva dreier denne saken seg egentlig om? Formelt sett om omdanning av Postbanken BA til statsaksjeselskap. Det kan i og for seg være et nødvendig steg som del av et arbeid for å finne en alliansepartner.

Vi i SV ser at det kan være gunstig for Postbanken å finne alliansepartner. Vi har tidligere, sammen med Arbeiderpartiet, bedt Regjeringa å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med vurdering av organisatoriske løsninger sammen med Kommunalbanken. Det har ikke Regjeringa ønsket. De kom med forslag om omdanning til statsaksjeselskap uten å knytte det til konkrete fusjonsplaner i den opprinnelige proposisjonen. Men det lå jo åpent i kortene at det ville bli fremmet forslag, og at dette var for å berede grunnen for en senere framlagt proposisjon med fusjonsforslag mellom Den norske Bank og Postbanken. Og det kom jo ganske kjapt etterpå. Det er en fusjon vi ikke har sans for.

Den norske Bank har allerede den største markedsandelen i et marked preget av stadig færre aktører. En sammenslåing med Postbanken vil øke dominansen, svekke konkurransen og vil ikke være til fordel for forbrukerne, og det er litt rart som SV-er å være alene på barrikaden for å forsvare konkurranse- og forbrukerinteressene.

Nå kan jo flertallet hevde at de ikke har avgitt innstilling til fusjonsforslaget mellom Den norske Bank og Postbanken ennå, men det blir lite troverdig. For det er en sammenheng mellom den innstillingen vi behandler nå, og den aktuelle fusjonsplanen som er fremmet som proposisjon den siste uken. Dersom så ikke var tilfelle, kunne jo de øvrige partiene gi et lite signal, et lite pip, om hva de mener om fusjonsplanen i den innstillingen vi behandler i dag. Men de er tause.

Det kunne være en av to muligheter. Det ene er den generelle trenden, naturligvis, at alt skal AS-ifiseres og privatiseres. Det får meg til å tenke på en desemberkveld i 1990, like etter Syse-regjeringens fall. Det er vel ikke mange her som husker tilbake; det er noen kanskje. Da var det en utbyttingsfeil, het det, som hindret at det som den gangen het Postsparebanken, ble AS. Syse-regjeringa hadde jo intensjon om en god del privatisering og AS-ifisering. Det var den gangen, i begynnelsen av 1990-tallet, og da mobiliserte fagbevegelsen. Men det er jo en stund siden.

Det var mye surhet i korridorene her i dagevis, ja jeg tror ukevis, om hvem som hadde ansvaret for utbyttingsfeilen som gjorde at det som het Postsparebanken, ikke ble et AS den gangen. Men voteringsfeilen fra 1990 blir vel opprettet i dag da, slik at nå blir Postbanken et AS. Det tok lang tid.

Men den andre muligheten er den som er realiteten bak denne AS-ifiseringen, nemlig tanken om et aktuelt partnerskap mellom Den norske Bank og Postbanken. Ettersom Regjeringen har anbefalt denne fusjonen og visst om disse drøftingene lenge, tror jeg at det har vært hovedmotivet. Dette er bare det første steget, det neste kommer vel før sommerferien, og vi blir vel kanskje nokså alene da også.

Ellers vil jeg helt til slutt bare understreke hva som er veldig viktig for oss: Det er retten og plikten til å være til stede i Posten Norge BAs ekspedisjonsnett. En viktig betingelse for å redde restene av det postnettet vi har, er at vi har en bank som er til stede i hele postnettet, og som har en rett til å være der, men også en plikt til å være der. Det får vi komme tilbake til når nye bankkonstellasjoner eventuelt skal inn i postnettet.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg merker meg med tilfredshet at en samlet komite, med unntak av representanten fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om å omdanne Postbanken til et aksjeselskap i tråd med framleggene i stortingsproposisjonen og odelstingsproposisjonen.

Forslaget om omdanning av Postbanken til aksjeselskap fremmes på selvstendig grunnlag – og det er også et svar til representanten Inge Myrvoll etter hans innlegg nettopp – uavhengig av om det blir noe av den planlagte fusjonen mellom Postbanken og DnB eller ikke. Som redegjort for i proposisjonen, kan Regjeringen ikke se at det i dag foreligger forhold som tilsier at Postbankens organisering og virksomhet skal være regulert ved særskilt lov. Hensynet til at bankens rammevilkår skal være mest mulig kjente og forutberegnelige, både i Norge og i utlandet, og hensynet til å ha mest mulig ensartede og oversiktlige selskapsformer, tilsier derfor at dagens særregulering av Postbanken gjennom postbankloven bør oppheves.

Det er ved omdanningen av Postbanken til aksjeselskap lagt til grunn at dagens virksomhet skal videreføres uendret, dvs. at det ikke vil skje endringer av virksomheten som følge av endringer i organisasjonsformen. Postbankens formålsparagraf og funksjoner vedrørende betalingsformidling vil således bli videreført i den nye organisasjonen. Postbanken vil som aksjeselskap være underlagt samme rammelovgivning som de andre forretningsbankene.

Omdanningen av Postbanken fra særlovselskap til statsaksjeselskap forutsettes å skje ved at Postbanken BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres som en helhet til Postbanken AS i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet. Banken vil, som før omdanningen, være 100 pst. eid av staten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader vedrørende Kommunalbankens fremtidige organisering i Budsjett-innst. S. I for 1998-99. Disse medlemmene bad der om at det ble vurdert organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken. Jeg viser i denne sammenheng til at spørsmålet om en mulig samordning mellom Postbanken og statsbankene, herunder Kommunalbanken, er utredet tidligere, og at resultatet av dette arbeidet er lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 65 for 1997-98 i forbindelse med framlegget til revidert nasjonalbudsjett for 1998. Regjeringens konklusjon var at en ikke så det som hensiktsmessig med en samordning mellom Postbanken og statsbankene. Spørsmålet om en eventuell samordning med Kommunalbanken ble i denne sammenheng vurdert særskilt. Jeg kan ikke se at det er avdekket forhold som tilsier at forutsetningene for å trekke en slik konklusjon er endret.

Jeg vil understreke at omfanget av banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett ikke vil bli endret som en følge av omdanningen. Det er forutsatt at dagens forretningsavtaler mellom Posten og Postbanken BA blir videreført med Postbanken AS. Disse avtalene gjelder fram til 1. mai 2002, slik saksordføreren allerede har nevnt.

Postbanken BA har etter postbankloven i dag plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester, dvs. grunnleggende banktjenester, gjennom hele Postens nett. Siden postbankloven oppheves i forbindelse med omdanningen, er det i Ot.prp. nr. 53 for 1998-99 foreslått en ny bestemmelse i postselskapsloven. Posten pålegges der å inngå en avtale med en finansinstitusjon, hvor denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens ekspedisjonsnett. Bakgrunnen for bestemmelsen er at Regjeringen fortsatt ser det som viktig å sikre et tilbud av grunnleggende banktjenester i hele landet gjennom postnettet. Gjennom lovbestemmelsen defineres de grunnleggende banktjenestene som samfunnspålagte tjenester som staten ønsker å tilby.

En enerett til bruk av Postens ekspedisjonsnett vil ikke begrense konkurransen i markedet for ulike banktjenester til personkunder. Det finnes alternative eksisterende og potensielle distribusjonskanaler for banktjenester, noe som betyr at det ikke vil oppstå begrenset konkurranse ved at en finansinstitusjon gis enerett til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett.

Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ikke ser noen grunn til at Postbanken skal ha enerett på tilgangen til Postens filialnett, og at denne tilgang i stedet bør legges ut på anbud.

Jeg vil presisere at det i nevnte lovforslag ikke er fremmet et forslag om å gi Postbanken en lovbestemt enerett. I henhold til bestemmelsen kan Posten inngå en avtale med en finansinstitusjon om tilbud av de aktuelle banktjenester gjennom postnettet. Det er i Regjeringens framlegg imidlertid lagt til grunn at det inntil annet er bestemt vil være Postbanken som er Postens avtalepartner, og at eventuelle endringer i dette forelegges Stortinget. Bakgrunnen for dette er bl.a. at Regjeringen har lagt til grunn at det ikke skjer noen endringer i Postbankens virksomhet i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap, og postnettet er i dag Postbankens viktigste distribusjonskanal.

For øvrig vil jeg bemerke at EØS-avtalens gjeldende anskaffelsesregler og de tilsvarende norske forskriftene ikke krever at tilgangen til ekspedisjonsnettet tilbys flere banker i konkurranse. Det er mest naturlig å se på en slik ordning som Postens salg av distribusjonstjenester – dette på bakgrunn av at det i gjeldende forretningsavtale legges vekt på at Postbanken skal betale for bruk av Postens nett basert på forretningsmessige prinsipper og med utgangspunkt i markedspris. Det kan her tilføyes at reglene om offentlige anskaffelser kun gjelder kjøp av tjenesteytelser, og ikke salg.

Omdanningsloven som er foreslått i Ot.prp. nr. 53 for 1998-99, og som kommer til behandling senere, sikrer bl.a. at staten alene kan stifte og være eier av Postbanken AS, at stiftelsen kan skje uten forutgående tegningsinnbydelse, og at Postbanken BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser kan brukes som statens innskudd i selskapet.

Etter en omdanning til aksjeselskap vil Postbanken bli ansett som en forretningsbank, og bankens organisering vil i det alt vesentlige fremgå av aksjeloven supplert av forretningsbankloven. Det er lagt til grunn at statens styrings- og kontrollmuligheter ikke skal bli svekket ved omdanning av Postbanken til aksjeselskap. På denne bakgrunn er det i omdanningsloven innarbeidet enkelte særskilte bestemmelser om bankens organisering og om myndighetsfordelingen mellom selskapsorganene. Bestemmelsene sikrer bl.a. at staten som eneeier av banken vil ha en myndighet i selskapet som i større grad svarer til det som gjelder i statsaksjeselskaper etter aksjeloven enn i forretningsbanker etter forretningsbankloven. Dette har sammenheng med at generalforsamlingens myndighet i forretningsbankene er betydelig annerledes enn i statsaksjeselskapene. Det fremgår derfor av omdanningsloven at representantskapets myndighet i Postbanken AS vil være begrenset i forhold til organets myndighet i forretningsbankene. Dette innebærer bl.a. at det er generalforsamlingen som skal velge styremedlemmer og revisor i banken, fastsette utbytte samt fastsette retningslinjer for bankens virksomhet og instruks for kontrollkomiteen. Representantskapets myndighet i Postbanken AS skal i stedet i det alt vesentlige svare til bedriftsforsamlingens myndighet i statsaksjeselskaper etter aksjeloven.

Videre foreslås det en sammensetning av styret i Postbanken AS som svarer til det som gjelder etter aksjeloven, og som innebærer en videreføring av dagens styresammensetning.

For øvrig viser jeg til saksordførerens redegjørelse.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 5.

Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.