Stortinget - Møte fredag den 11. juni 1999 kl. 10

Dato: 11.06.1999

Dokumenter: (Innst. S. nr. 204 (1998-99), jf. Dokument nr. 4 (1998-99))

Sak nr. 3

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om melding for året 1998 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen)

Talere

Votering i sak nr. 3

Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Det er vel et av komiteens høydepunkter når vi får behandle årsmeldingen fra Sivilombudsmannen. Grunnen til det er at vi får veldig mange interessante saker som Sivilombudsmannen behandler på bakgrunn av klager, og på bakgrunn av de innspillene som er kommet både fra forvaltningen og fra enkeltpersoner.

Den meldingen vi behandler i dag, ble avgitt i mars 1999, og er en gjennomgang av virksomheten for 1998. Komiteen konstaterer at det i meldingsåret 1998 har kommet inn 2 167 klager, en økning på én sak i forhold til 1997. I dette tallet inngår det også en generell og systematisk undersøkelse av saksbehandlingstiden bl.a. i Kongsberg kommune i forbindelse med tjenestetilbudet til utviklingshemmede, der de har behandlet 44 enkeltsaker som er gått grundig igjennom og undersøkt nærmere.

Vi ser også når det gjelder meldingsåret at det er avsluttet 2 254 saker, og dette er en økning i forhold til 1997 og 1996, på 87 og 210 saker. Komiteen er fornøyd med at av de sakene som ble avsluttet, var det 1 209 saker – altså 53,6 pst. –som ble realitetsbehandlet; 1 045 saker ble avvist. Her ser vi et stort kompleks av enkeltsaker, og vi ser også at tallet på saker som blir behandlet hos Sivilombudsmannen, er gått opp i forhold til de foregående år. Dette er komiteen veldig fornøyd med.

Videre har komiteen merket seg at Sivilombudsmannen har gjennomført systematiske undersøkelser på ulike forvaltningsnivå, og vi ser at det klart gir Sivilombudsmannen et bedre grunnlag for å bedre forvaltningspraksisen. Det er noe Stortinget har vært veldig opptatt av.

Vi ser at justiskomiteen har behandlet dette med forvaltningen og det kravet som blir stilt om å få en bedre forvaltning enn det vi har i dag. Jeg vil da understreke at når det gjelder saksbehandlingstidens lengde i det offentlige, dem som skal drive service overfor enkeltpersoner, og de klagene som er kommet inn, har forvaltningen mye å gjøre. Derfor er det gledelig at justiskomiteen, som nylig avsluttet behandlingen av Ot. prp. nr. 52 for 1998-99 om saksbehandlingsfrister i forvaltningen, foreslo at det skal bli inntatt en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 11 b som gir Kongen adgang til ved forskrift å fastsette frister for forvaltningens behandlingstid i saker som krever enkeltvedtak. Dette er en sak som vi fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av. Selv om vi i odelstingsproposisjonen hadde klarere frister enn det som flertallet i justiskomiteen og videre Stortinget sluttet seg til på dette området, er det viktig at de personene dette angår, blir tatt på alvor. Vi kan sammenlikne med den saken som Carl I. Hagen var saksordfører for, som gjaldt de ulike likningskontorene i kongeriket. Der er det også, som finansministeren understreket, viktig at klagebehandlingen går raskest mulig. Men selvfølgelig må ikke saksbehandlingen gå så raskt at en ikke får gått i dybden på de enkelte sakene, eller være slik at den enkelte som har en klage, blir oversett fordi det går altfor raskt.

Vi har ellers, slik det står i innstillingen, fått gjengitt en del enkeltsaker i meldingen. Blant annet ser vi at saksbehandlingstiden hos fylkeslegen i Oslo er urovekkende høy, det er også saksbehandlingstiden ved klage i overligningsnemndene, og vi ser også at når det gjelder behandling av byggesaker, har det vært for dårlige rutiner og oppfølging. Derfor er det viktig at Sivilombudsmannen også i framtiden foretar grundige undersøkelser, og at Sivilombudsmannen kommer tilbake til Stortinget med særskilte meldinger i viktige prinsipielle saker, slik som det er blitt gjort i meldingsåret.

Komiteen understreker betydningen av at offentlige etater på ulike forvaltningsnivåer praktiserer meroffentlighet i størst mulig grad når det gjelder saksdokumenter, og her må jeg si at Sivilombudsmannen har gått foran med et glitrende eksempel – som er lysende, og som også andre offentlige etater bør legge seg på minne.

Komiteen synes også at det er positivt at Sivilombudsmannen har holdt en rekke møter med organisasjoner og offentlig forvaltning både fra inn- og utland, noe som viser at interessen for ombudsmannsinstitusjonen både innenlands og utenlands fortsatt er stor.

Det er også bra at institusjonen er kommet på plass i nye kontorlokaler i Akersgaten 8, og komiteen har lagt til grunn at ved den plasseringen vil også Sivilombudsmannen kunne være mer effektiv. De har fått en plassering som gjør at de får brukt mer tid og krefter på å følge opp de sakene de har, i og med at de er plassert så sentralt, og at det meste er samlet i Akersgaten.

På bakgrunn av den enstemmige tilrådingen fra komiteen vil jeg bare tilrå at Dokument nr. 4 for 1988-99, Melding for året 1988 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, vedlegges protokollen, og at alle og enhver legger seg på minne det som kontroll- og konstitusjonskomiteen har sagt i denne viktige saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 3810)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 4 (1998-99) – Melding for året 1998 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Til sakene nr. 4 og 5 foreligger det ikke noe voteringstema.