Carl I. Hagen (Frp) (ordfører for saken): Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse ved landets fem største ligningskontorer, og har avgitt en rapport som er oversendt Stortinget.

Komiteen har merket seg av rapporten og Riksrevisjonens vurderinger at arbeidet med omstilling i ligningsarbeidet skal føre en vridning av ressursbruken mot VO-arbeid – og for de representanter som er ukjent med dette begrepet, kan det opplyses at dette dreier seg om verdiorientert kontrollarbeid rettet mot skattytergrupper og områder der effekten målt som endring i forhold til skattyters påstand er antatt å være størst. Vi konstaterer at Finans- og tolldepartementet mener at det foreligger et potensial for mer effektiv og hensiktsmessig organisering av ligningsforvaltningen ved bl.a. å flytte ressurser fra ledelse/støtte til VO-arbeid. Det støttes av komiteen.

Komiteen konstaterer ellers at undersøkelsen viser at det er relativt store variasjoner i de fem undersøkte ligningskontorenes andel av ressursbruk til prioritert VO-arbeid. Komiteen viser til at Skattedirektoratet har et krav om at 15 pst. av disponible ressurser på årsbasis innen utløpet av strategiperioden 1996-2000 skal benyttes til slikt verdiorientert ligningsarbeid. Komiteen vil imidlertid bemerke at det bør vurderes om kravet på 15 pst. kan økes, fordi Stortinget har forventninger om at en større andel av etatens ressurser skal anvendes til denne type arbeid overfor de prioriterte skattytergrupper.

Vi har også registrert statsrådens anmerkning om at Skattedirektoratet nettopp har oversendt Finansdepartementet en rapport om organiseringen av ligningsforvaltningen, der ressursbruken ved kontorene vurderes inngående. Vi har merket oss at departementet vil gi rapporten en grundig behandling, inklusiv bred høring, før saken forelegges Stortinget. Og det kunne være interessant om finansministeren kunne angi noe om når Stortinget kan forvente å få saken om ligningskontorenes struktur til behandling.

Dette har tidligere vært oppe i debatter. Basert på komiteens merknader er det klart at i hvert fall enkelte her i huset gjerne vil se på om det ikke nå er mulig å få en strukturrasjonalisering og en effektivisering av ligningsarbeidet ved å oppheve denne tilknytningen til at det skal være et ligningskontor i hver eneste kommune. Dette siste nevner jeg spesielt for eget og eget partis vedkommende, idet det vil være delte oppfatninger på dette punktet.

For egen del vil jeg også få legge til at det er viktig å få gjort noe med saksbehandlingstidens lengde ved ligningskontorene, særlig for klagesakene.

Jeg har et spørsmål til til finansministeren, på vegne av Fremskrittspartiet, nemlig om det bør vurderes innført en slags mekanisme for klagebehandlingen. Det er enkelte eksempler på at skattytere, både bedrifter og enkeltpersoner, har klaget på ligning, klagen har ligget der i mange år, og så har skattyterne faktisk fått medhold. Da hjelper det kanskje lite, fordi skatten blir jo likevel krevd inn med en eneste gang. Hvis skatten er veldig høy, kan bedriften eller kanskje vedkommende skattyter gå konkurs. Det er selvsagt hyggelig å få medhold en del år senere og få penger tilbake, men da er i realiteten tapet skjedd. Det jeg antyder, er en mekanisme hvor klager underlegges en lynrask førstebehandling for å vurdere om det er overveiende stor mulighet for å vinne frem. Hvis det er stor mulighet for å vinne frem med klagen, eller det er en mulighet, bør man kanskje ha en mekanisme hvor skatten ikke kreves inn, altså at man også i disse sakene lar tvilen falle tiltalte til gode.

Selvsagt kan man ikke gå så langt at enhver vil klage for å få utsettelse noen år med innbetaling av skatten mens klagebehandlingen pågår. Det er vi fullt på det rene med også i Fremskrittspartiet. Men det bør være en eller annen slags forhåndsvurdering, og i alle saker som i hvert fall kan anses som tvilsomme, bør det være en mekanisme hvor skatten ikke kreves inn før klagen er ferdigbehandlet, for å unngå at folk urettmessig blir slått konkurs, og at folk urettmessig får meget store økonomiske problemer.

Jeg vil be finansministeren om å tenke på dette og kanskje komme med en bekreftelse på at det ville vært interessant å få et slags notat utarbeidet i departementet med en vurdering av om ikke rettssikkerhetstilstanden overfor skattytere kunne bedres noe – slik at vi slipper å oppleve at bedrifter og personer blir slått konkurs eller får enorme økonomiske problemer fordi skatten kreves inn, mens man i ettertid altså får medhold i sin klage.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg var litt i tvil om jeg skulle oppta Stortingets tid på denne tiden av året, da jeg vet at det er hektisk. Men siden jeg nå fikk direkte spørsmål fra saksordføreren, bad jeg om ordet.

La meg først, før jeg forsøker å svare på spørsmålene, si at jeg med interesse har lest komiteens innstilling, Innst. S. nr. 212, med merknader til Dokument nr. 3:8 for 1998-99. Spesielt har jeg notert meg at komiteen ikke trekker noen negative konklusjoner av generell karakter om skatteetaten på grunnlag av Riksrevisjonens undersøkelser. Komiteen har selvfølgelig sine synspunkter, som jeg har merket meg, og som det vil bli tatt hensyn til i det videre arbeidet.

For min del vil jeg i all hovedsak henvise til Finansdepartementets syn på denne saken, gjengitt i det nevnte dokumentet, samt til statsråd Enoksens svar på mine vegne i spørretimen den 12. mai i år, som det også er vist til i komiteens merknader. For øvrig er jeg enig i komiteens konkrete anbefalinger, f.eks. når det gjelder ønsket om at skatteetaten bør vurdere en enda sterkere prioritering av verdiorientert arbeid. Dette kan passende skje i forbindelse med etatens planlegging for den neste strategiperioden, altså fra 2000. Som påpekt i Dokument nr. 3:8 er skatteetaten en svært stor og viktig statlig virksomhet. Etaten vil derfor etter mitt syn nærmest til enhver tid ha enkelte uløste problemer og utfordringer. Men jeg kan forsikre at både Finansdepartementet og Skattedirektoratet legger vekt på at etaten arbeider systematisk med å innfri forbedringsbehov, så vel i ulike funksjonsledd som på ulike organisasjonsnivå.

Likningskontorenes framtidige organisering vil være et sentralt tema i arbeidet med å effektivisere etaten. Skattedirektoratets utredning om organiseringen av likningsforvaltningen ble avgitt den 16. april i år. Utredningen er omfattende og tar opp mange spørsmål. I departementet arbeider vi nå med å forberede en bred høring om saken. Etter høringen vil det bli en grundig behandling i departementet og i Regjeringen før saken blir forelagt Stortinget. Hensyn til kvalitet, likebehandling og effektivitet vil veie tungt i denne prosessen.

Så spurte saksordføreren om når Stortinget kan forvente å få forelagt denne saken. Vi vil la saken ha høy prioritet i departementet, men som jeg sa, er den omfattende, og det kreves en høring, så noe tid må det ta. Vi vet jo at høsten i all hovedsak er viet budsjett i Finansdepartementet, så det er vanskelig for meg å si noe sikkert om når dette kan forelegges Stortinget, men jeg har forhåpninger om at det må kunne skje i løpet av vårsesjonen 2000. Ta ikke dette som et løfte, men som i hvert fall en intensjon fra finansministerens side om å få forelagt saken da.

Selv om det er slik at det foreligger forbedringsmuligheter, er det min generelle oppfatning at vi i dette landet har en gjennomgående velfungerende skatteetat med lojale og dyktige medarbeidere. Hvor avgjørende viktig dette er for samfunnet, behøver jeg ikke å understreke i denne forsamlingen.

Carl I. Hagen tok så opp et spørsmål om en eventuell mekanisme i forbindelse med klagebehandling som tar lang tid. Jeg ser i hvert fall veldig tydelig de problemer som representanten Hagen peker på, at hvis klagebehandlingen tar veldig lang tid, hjelper det lite om man til slutt får medhold, hvis man da i mellomtiden på grunn av innbetalt skatt har fått problemer, i verste fall gått konkurs. Jeg vil ikke ha noen bestemt oppfatning om dette, men min generelle holdning er at klagebehandling bør gå så raskt som mulig. Det er hovedsiktemålet. Men det kan av forskjellige grunner ta lengre tid. Jeg har merket meg den ideen som representanten Hagen fremmer, at hvis man ved en rask førstebehandling av saken ser at det kan være muligheter for, eller at det sannsynligvis kan ende med at skattyteren får rett, da må man vurdere en utsettelse av innbetalingen av skatten. Dette er en problemstilling som jeg vil ta med meg til departementet og vurdere der. Jeg tør ikke å svare på stående fot, men jeg kan love at det vil bli tatt opp til vurdering i Finansdepartementet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.