Terje Johansen (V) (ordfører for saken): Regjeringen fremmer forslag om godkjenning av fusjonsplan for fusjon mellom Den norske Bank og Postbanken. Alle komiteens medlemmer støtter Regjeringens forslag, med unntak av medlemmet fra SV. Jeg vil her innskrenke meg til å angi to hovedgrunner til at det er såpass bred enighet om dette.

For det første trenger Postbanken en partner på grunn av sin noe spesielle innlånssituasjon, og DnB er en god partner med dette for øye.

Det andre jeg vil trekke fram er at Norge trenger sterke finansinstitusjoner, og faren for utenlandske oppkjøp via fusjoner er betydelig. I Sverige og Danmark prises finansinstitusjoner til det dobbelte av hva norske finansinstitusjoner prises til, og det betyr at det å fusjonere inn norske banker, ved aksjeutstedelser, som jo betyr å trykke penger, kan utføres til halve prisen i Norge via svensker og dansker. Det er derfor viktig å bevare sterke, nasjonale finansinstitusjoner med hovedkontor i Norge.

På dette grunnlag fremmer jeg komiteens tilråding.

Ranveig Frøiland (A): Arbeidarpartiet sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om samtykke til fusjon mellom Postbanken og DnB. Vi i Arbeidarpartiet hadde i utgangspunktet eit anna syn på kven Postbanken burde slå seg saman med, men når Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti ønskte noko anna og vende seg mot Høgre og Framstegspartiet for å få gjennom sitt syn på saka, meiner vi at slaget er tapt, og då gjer vi det beste ut av situasjonen. Postbanken treng å fusjonera med ein eller annen, og DnB er nok den beste no.

Men eg har også teke ordet for å peika på nokre forhold i samband med denne fusjonssaka.

For det første meiner vi at Regjeringa bør vera svært varsam i handsaminga i saker der staten er både eigar og konsesjonsmyndigheit. I denne saka fekk Stortinget først eit forslag om aksjeselskapsform frå Postbanken, utan at det gjekk fram at dette var ein føresetnad for fusjonen. Deretter vart forslaget om samtykke til fusjon fremja, før proposisjonen om aksjeselskapsform var ferdighandsama i Stortinget. Saksgangen innebar at Stortinget vart gjort kjent med vesentleg informasjon om sakene på ein uryddig måte, og dette meiner vi er ein kritikkverdig framgangsmåte. Når det er sagt, støttar vi forslaget, men det hadde vore mykje greiare om vi hadde fått ein heilskapleg gjennomgang av kva planen var, då vi fekk den første saka til Stortinget.

I brev frå departementet av 7. juni i år vart det vist til at Posten fekk plikt til å inngå avtale med ein finansinstitusjon, då den vert gjeven einerett og vart pålagd plikt til å tilby grunnleggjande banktenester gjennom heile Posten sitt ekspedisjonsnett. Arbeidarpartiet meiner at slike grunnleggjande banktenester over heile landet er svært viktige, og det må kunne leggjast til grunn at ein fusjon mellom Postbanken og DnB ikkje skal føra med seg at vi på sikt får eit dårlegare tilbod gjennom Posten sitt ekspedisjonsnett. Eg reknar med at departementet sitt svar inneber at grunnleggjande bank- og betalingsformidlingstenester vil verta vidareført etter forretningsavtalen sitt utløp den 1. mai 2002, og ber om at statsråden kan stadfesta dette.

Vi har også merka oss at Regjeringa i proposisjonen seier at ho vil vurdera å nyttiggjera seg ein del av deimidlane som vert frigjorde ved fusjonen, til å oppretthalda strukturen i delar av postnettet. Ja, det blir spennande å sjå om det vert realiteten i budsjettet til hausten og i dei komande åra. Men ein har i alle fall til føremål å gjera det, og det registrerer vi.

Regjeringa legg opp til at dei som er tilsette i Postbanken ved tidspunktet for fusjonen, kan halda fram på noverande vilkår som medlemmer i Statens Pensjonskasse inntil vidare, som det heiter. I St.prp. nr. 38 for 1993-94 i samband med fusjonen mellom Postgiro og Norges Postbank heiter det om personalpolitiske konsekvensar bl.a.:

«Fra de ansattes side vil omstilling under trygghet særlig relateres til et sikkert arbeidsforhold og at lønns- og arbeidsvilkår totalt sett ikke svekkes. Intensjonserklæringen fokuserer særlig på arbeidstakernes medinnflytelse i omstillingsprosesser, at omstillinger skal ivareta både effektivitet og trygghet, at det skal nyttes virkemidler som sikrer positive omstillingsprosesser og at det skal forsøkes å unngå at effektiviseringsarbeid fører til forverring av situasjonen på dagens arbeidsmarked. Samferdselsdepartementet forutsetter at dette også legges til grunn ved fusjonen mellom Postgiro og Postbanken.»

I Arbeidarpartiet meiner vi at omstilling under tryggleik bør vera ei rettesnor for dei personalpolitiske konsekvensane også ved denne fusjonen. Derfor er det viktig at arbeidstakarorganisasjonane er med i utforminga av dei arbeidsvilkåra som skal gjelda etter fusjonen, kanskje særleg vil eg peika på at det òg gjeld pensjonsvilkåra.

Øystein Djupedal (SV): La meg først si til saksordfører at det er mange merkelige argument man skal høre for en fusjon. Her blir det brukt som argument at man skal ha sterke norske finansmiljø. Det er jeg selvfølgelig hjertens enig i, men her snakker vi altså om en fusjon mellom to banker som begge i utgangspunktet er eid av staten. Den ene, Postbanken, er 100 pst. statlig eid og er nylig gitt tillatelse til å bli omgjort til et aksjeselskap. Den andre er også en statlig bank, som staten måtte overta fordi den selv ikke greide å beskikke sitt eget bo. Når man bruker «sterke norske finansmiljø» som argument for akkurat denne fusjonen, er det i beste fall et meget vikarierende argument.

Dette er en sak som er en direkte oppfølging av tidligere vedtak gjort i Odelstinget om at Postbanken kan omgjøres til et aksjeselskap. Representanten Frøiland var inne på den merkelige saksbehandlingen som ligger forut for dette. Her legger man først opp til et aksjeselskap, uten å si direkte at dette er en forutsetning for en fusjon, som man så foreslår før saken er ferdigbehandlet i Stortinget. La det ligge!

SV går i dagens innstilling imot den foreslåtte fusjonen, og det er vel neppe noen overraskelse for noen. Det hadde heller vært en overraskelse om det ikke var flertall for fusjonen i Stortinget, enn si håp om overraskelse i den andre saken som det norske folk nå er opptatt av, Opera-saken som ble behandlet like før denne.

Det er særlig to grunner til at SV går imot. Den ene er at Postbanken forsvinner som en selvstendig bank. En slik fusjon vil etter vår mening gi verken bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk gevinst. Postbanken har hatt en viktig funksjon for mange vanlige bankkunder. Den har fylt behovet for boliglån og vanlig personkundekonto som de fleste av oss har. Det finnes ingen grunn til å tro at den vanlige banktjenesten for de vanlige postbankbrukerne vil bli bedre eller billigere etter en slik fusjon. All erfaring viser tvert imot det motsatte. Fusjonerte banker er større enheter, som beregner større marginer, og det er vel også all mulig grunn til å tro at de som vil komme best ut av dette er aksjonærene og ikke bankbrukerne.

Den andre grunnen til at SV går imot, er at dette ikke vil tjene forbrukerne. Det skal bli spennende å se hvordan det går når dette skal behandles av konkurransemyndighetene, om det faktisk er mulig at den banken som fusjoneres inn, vil få anledning til å overta eneretten til Postens tjenester med en monopolisert bank. Det kan muligens være i strid med EØS-avtalen. Jeg bruker vanligvis ikke EØS-avtalen som argument, men her er det DnB som får enerett til Postens nett for salg av banktjenester. Det skal bli spennende å se hvordan det går når dette skal behandles av konkurransemyndighetene, om det faktisk er mulig at denne banken som fusjoneres inn, vil få anledning til å overta eneretten til Postens tjenester med en monopolisert bank. Det kan muligens være i strid med EØS-avtalen. Jeg bruker vanligvis ikke EØS-avtalen som argument, men her er det DnB som får enerett til Postens nett for salg av banktjenester. Det skal bli spennende å se hvordan den saken går.

La meg også understreke at denne fusjonen selvfølgelig vil medføre et betydelig tap av arbeidsplasser. Det vil sannsynligvis bety mindre konkurranse i bankmarkedet i mange regioner i Norge der det finnes overlappende nett. Det vil igjen bety muligheter for større grad av monopoldannelse enkelte plasser, noe som igjen vil drive prisene i været.

Det er mange skjær i sjøen før denne fusjonen rent faktisk blir en realitet. Konkurransetilsynet skal se på det, Kredittilsynet skal se på det, og jeg antar at ESA vil se på det. En avtale som er inngått om kjøp av banktjenester i postnettet er i så måte tvilsom. Det betyr at jeg slett ikke holder det som usannsynlig at den fusjonen som stortingsflertallet i dag vil vedta, ikke nødvendigvis blir seende akkurat slik ut når man får det endelige resultatet.

SV er som sagt imot den foreslåtte fusjonen av de forannevnte grunner. Vi tror ikke dette er til gagn verken for forbrukeren eller for det norske samfunnet. Jeg synes det er nedslående å se at også sentrumsregjeringen, som i utgangspunktet var enig med SV i denne typen strukturelle og finansielle spørsmål, nå ensidig vektlegger helt andre argumenter, som det tidligere i denne salen var helt andre parti som vektla.

La meg også til slutt si for Postbankens del, at vi er enig i at Postbanken trenger alliansepartnere, og at deres ensidige sammensatte låneportefølje kan være et problem. Vi hadde ønsket, i likhet med Arbeiderpartiet, at Postbanken kunne ha funnet alliansepartnere innenfor det statlige banknettet, f.eks. Husbanken, Kommunalbanken, Fiskarbanken eller andre statlige banker. Regjeringen Jagland fremmet det forslaget som noe av det siste den gjorde, regjeringen Bondevik trakk det, og siden har ikke forslaget blitt fremmet på nytt. Jeg synes det er synd. Jeg hadde gjerne ønsket å gå lenger langs det sporet, for å se om det var mulig å skape en stor statlig bank som kunne fylt samfunnsmessige funksjoner, slik som Postbanken og andre statlige banker gjør.

Per Erik Monsen (Frp): Fremskrittspartiet tar til etterretning at Postbanken og DnB mener at en fusjon dem imellom vil være fordelaktig for begge parter, og har for så vidt ingen kommentarer til det før det foreligger uttalelser fra Kredittilsynet og Konkurransetilsynet. Men det er et par ting vi mener det er viktig å få fastslått allerede nå. For det første er det viktig at den særstillingen som Postbanken har hatt ved å kunne tilby banktjenester gjennom postens ekspedisjonsnett, ikke automatisk blir videreført for den fusjonerte banken når den nåværende avtale utløper 1. mai 2002, men at finansinstitusjonene da stilles likt i konkurransen om en slik avtale med Posten Norge BA. En slik avtale må da være basert på rent forretningsmessige kriterier.

Det andre viktige punktet for Fremskrittspartiet er å redusere statens eierskap i den fusjonerte banken. Regjeringen forslår å redusere denne eierandelen til 33,4 pst. For oss er dette bare et lite skritt i riktig retning mot det vi mener er det eneste riktige, nemlig at staten selger alle sine aksjer i DnB/Postbanken.

Børge Brende (H): Det som ligger på bordet i dag, er så langt jeg kan se, et forslag til en fornuftig fusjon mellom to norske aktører. Grunnen til at det er fornuftig at Postbanken finner seg en fusjonspartner, er strukturelle hensyn som tilsier at de bør ha nærmere kontakt, eller fusjonere med en bank som har noe større utlån. Postbanken er en veldig attraktiv innskuddsbank, men har noen problemer med å greie å ha tilstrekkelig med utlån. Det har slik sett også gått noe ut over inntjeningen til banken.

Jeg merket meg at representanten Djupedal mente at saksordførerens argumenter her om et norsk alternativ, ikke var relevant, at det heller ikke er noen sterke argumenter som taler for en slik fusjon, og at det vil gå ut over konkurransen.

For det første har vi i den senere tid sett at det har vært en ganske sterk interesse for oppkjøp blant utenlandske aktører i norske finansinstitusjoner. Fokus Bank har nå kommet i hendene til en av de store skandinaviske bankene, Den danske Bank, noe jeg tror vil bidra til ytterligere sterk konkurranse i det norske markedet. Det er også slik at Svenska Handelsbanken har en konsesjonssøknad inne når det gjelder overtakelse av Bergensbanken, slik at vi ser et tøffere konkurranseklima. Slik sett er jeg forundret over at heller ikke SV ser egenverdien i at man rundt miljøet Den norske Bank greier å bygge opp et robust alternativ. Når man nå har åpnet for en fusjon mellom Gjensidige og Sparebanken NOR, har man også en annen sterk norsk aktør som jeg tror man skal være glad for er på banen.

Fra Høyres side ser vi selvsagt positivt på at staten nå vil selge seg ned i Postbanken, som har vært 100 pst. statlig eid, at man der nå etter hvert vil komme ned i en eierandel på 33 1/3. Det er et fremskritt. Samtidig skulle vi ønske at dette hadde gått noe raskere, og at man da også etter hvert hadde signalisert at man var villig til å avvikle det statlige eierskap når det gjelder bankene. Det samme ble tatt opp av Fremskrittspartiet v/Monsen, og også i innstillingen.

Når det gjelder Postbankens avtale med Posten, er det viktig å understreke at når den går ut i 2002, må denne avtalen legges ut på anbud. Jeg vil gjerne ha statsrådens bekreftelse også på det. Nå er det selvsagt slik at DnB og Postbanken vil stille sterkt i en slik anbudskonkurranse, for de har et godt samarbeid, og de har også stor kunnskap og innsikt i den teknologien som i dag brukes. Men jeg er ganske overbevist om at i forhold til EØS, som SV plutselig var så veldig opptatt av nå, ligger ikke hovedproblemet for denne fusjonen der. Her tror jeg Djupedal må bli litt mer konkret når det gjelder hva som skulle reise konkurransemessige problemer i forhold til EØS. Men det som potensielt kan bli et problem, er at myndighetene ikke åpner for en reell konkurranse om postnettets distribusjonsapparat i 2002 når denne avtalen går ut.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg ser en fusjon mellom Postbanken og DnB i tråd med den fusjonsplan som er fremforhandlet mellom de to bankene, som en god løsning for Postbanken. Samtidig vil det fusjonerte finanskonsernet gi et konkurransedyktig nasjonalt alternativ. Jeg er derfor glad for at finanskomiteens flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til å godkjenne fusjonsplanen for fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS.

Postbanken og DnB utfyller og kompletterer hverandre både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Bankene supplerer hverandre betydelig med hensyn til tjenestetilbud, kundegrupper og produktområder. Et fusjonert konsern vil gjennom en felles teknisk produktplattform og effektiv produksjon kunne tilby et bredt og konkurransedyktig spekter av finansielle produkter og tjenester. Felles produktplattform kombinert med et unikt distribusjonsmangfold vil kunne gi bedre tilgjengelighet til det fusjonerte konsernets tjenester og økt valgmulighet både for privatkunder og bedriftskunder. En fusjon vil kunne styrke tilbudet av finansielle tjenester til kundene i begge banker. Postbanken og DnB har også balansestrukturer som passer godt sammen, noe som gir en bedre balansestruktur og reduserer rente- og likviditetsrisikoen for det fusjonerte konsernet.

Regjeringens forslag om fusjon mellom DnB og Postbanken er fremmet under forutsetning av Stortingets tilslutning til Regjeringens forslag om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap. Dette er gjort klart innledningsvis i den framlagte stortingsproposisjonen. Stortingets vedtak 1. juni i år i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 jf. Innst. S. nr. 194 for 1998-99, og Ot.prp. nr. 53 jf. Innst. O. nr. 75 for 1998-99, innebærer at denne forutsetningen er oppfylt. På bakgrunn av Stortingets vedtak om omdanning, og i tråd med forutsetningene for fusjonen, vil Postbanken AS bli stiftet før det avholdes ekstraordinære generalforsamlinger i henholdsvis DnB og Postbanken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er kritikkverdig at Stortinget først ble forelagt forslag om aksjeselskap for Postbanken, uten at det framgår at dette er en forutsetning for fusjonen, og at forslag til samtykke til fusjon deretter fremmes før proposisjonen om aksjeselskapsform er ferdigbehandlet. Etter disse medlemmers mening innebærer dette at «Stortinget ble gjort kjent med vesentlig informasjon om sakene på en uryddig måte». Dette ble også tatt opp av SV nå under debatten.

Jeg finner i denne sammenheng grunn til å understreke at Regjeringens forslag om omdanning av Postbanken til aksjeselskap ble fremmet på selvstendig grunnlag, uavhengig av om det blir noe av den planlagte fusjonen mellom Postbanken og DnB eller ikke. Jeg viser til at dette også ble understreket i mitt innlegg i forbindelse med stortingsbehandlingen av AS-saken. Jeg vil her også nevne at det da proposisjonene i AS-saken ble fremmet, ennå ikke var avklart hvorvidt styrene i Postbanken og DnB ville gå inn for en fusjon.

Videre vil jeg minne om at det er en sentral forutsetning i fusjonsplanen at ekstraordinære generalforsamlinger i de respektive selskapene om godkjenning av fusjonsplanen skal avholdes senest 30. juni d.å. Styrene i de respektive selskapene gikk inn for fusjonen henholdsvis den 27. og 28. april, og fusjonsprosjektet ble godkjent av styrene først den 11. mai. Skulle det være mulig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av fusjonsplanen i vårsesjonen, måtte proposisjonene i fusjonssaken fremmes for Stortinget raskest mulig i mai, og da nødvendigvis også før saken om omdanning av Postbanken til aksjeselskap var ferdigbehandlet i Stortinget.

En fusjon mellom Postbanken og DnB forventes, med utgangspunkt i de forutsetninger som er lagt til grunn i fusjonsplanen og prosjektet, å gi økt verdi for eierne gjennom uttak av synergigevinster i ulike deler av virksomheten. Det er forutsatt at verdiøkningen kommer som resultat av bl.a. kostnadsbesparelser på ca. 460 mill. kr pr. år i forbindelse med felles produktplattform, drift, produksjon og IT-plattform, felles hovedkontor samt samordning av filialnettet. I tillegg er det anslått inntektssynergier på mellom 150 og 200 mill. kr på årsbasis fra og med 2005. Fusjonspartene legger til grunn at den største delen av synergiene lar seg realisere innen utgangen av 2001, og at synergiene fullt ut lar seg realisere innen utløpet av 2004.

Postbankens avtale med Posten om bruk av postnettet for distribusjon av grunnleggende banktjenester og tilleggstjenester vil bli videreført med den fusjonerte banken. Postnettet anses fra partenes side å være en attraktiv og kostnadseffektiv distribusjonskanal for enkle banktjenester, og det er et mål at fusjonen skal bidra til å styrke bruken av postnettet.

Postbankens formål er å bidra til å fremme sparing og effektiv kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet. Grunnlaget for bankens virksomhet er å sikre et reelt bankalternativ for personkunder samt små og mellomstore bedrifter i hele landet. Tilknytningen til postnettet har helt siden etableringen av Postgiro og Postsparebanken vært et sentralt element for å sikre tilgangen til de aktuelle tjenester i hele landet. Markedet for bank- og betalingstjenester er imidlertid vesentlig endret siden den gang Postbanken ble etablert. Det er stadig flere aktører i markedet, og tilbudet til kundene blir mer og mer skreddersydd deres behov. Elektroniske tjenester har i stor utstrekning overtatt for de tradisjonelle banktjenester. Girotjenester og annen betalingsformidling kan etter banksamordningen for noen år siden utføres effektivt uavhengig av kundens tilknytning til en spesiell bank. Gjennom avtalen med Posten vil det fusjonerte konsernet bidra til å sikre at kunder over hele landet fortsatt kan benytte postkontorer og landposttjenesten for å få utført manuelle banktjenester dersom de ønsker det.

Etter den nye bestemmelsen i postselskapsloven, som er vedtatt i forbindelse med omdanningen av Postbanken BA til aksjeselskap, jf. Ot.prp. nr. 53 for 1998-99, har Posten plikt til å inngå avtale med en finansinstitusjon hvor denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens ekspedisjonsnett. Avtalen med den fusjonerte banken vil sikre oppfyllelse av dette. Avtalen har en varighet fram til 1.   mai 2002, som tidligere berørt av flere talere. Dersom partene etter utløpet av avtaleperioden ikke finner det hensiktsmessig å videreføre avtalen, vil Posten måtte søke å finne en annen avtalepartner. Som det fremgår av stortingsproposisjonen, legger Regjeringen til grunn at Posten i god tid før avtaleperiodens utløp gjennomfører forhandlinger med aktuelle avtalepartnere, slik at tilbudet av grunnleggende banktjenester gjennom postnettet kan sikres også etter 1. mai 2002.

Den fusjonerte bankens bruk av postnettet vil kunne gi økt trafikk på postkontorene og derved skaffe Posten noen flere ben å stå på i forhold til den krevende utviklingen selskapet står overfor med hensyn til trafikkutviklingen i ekspedisjonsnettet. Omfanget av mulig økt trafikk er imidlertid uklart. Uavhengig av fusjonen vil Posten til enhver tid måtte vurdere sammensetningen av ekspedisjonsnettet og tilpasse dette til behovene i markedet, kravene til utføring av samfunnspålagte tjenester og en forsvarlig lønnsomhet.

Som det fremgår av stortingsproposisjonen, og som berørt tidligere i debatten, vil Regjeringen vurdere å bruke en del av de midlene som frigjøres ved en eventuell fusjon mellom Postbanken og DnB til å opprettholde strukturen i deler av postnettet. Regjeringen vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettproposisjoner.

Jeg vil mot slutten understreke at det er like viktig nå som før å sikre personkunder og bedrifter i hele landet et godt tilbud av bank- og betalingstjenester. Regjeringen anser imidlertid ikke lenger eierskapet til Postbanken som et nødvendig virkemiddel for å sikre dette.

Om det er tillatt, la meg som ansvarlig statsråd uttrykke tilfredshet over at Stortinget under innspurten denne våren har vært villig til, på kort varsel og med stram agenda, å behandle store og omfattende saker som sammenslåingen av Telenor og Telia, omdanningen av Postbanken til aksjeselskap, og her i dag godkjenningen av fusjonen mellom Postbanken og DnB. De siste månedene og ukene har vært utfordrende for både en statsråd og et embetsverk som ikke bare må sikre seg at de behersker hele området, men som i like stor grad er avhengig av tilrådinger og verdivurderinger fra berørte selskaper, fra styrer og bedriftsforsamlinger. Derfor har den tidsmessige velvilje som er utvist fra de berørte komiteers side, fra saksordførernes side og fra Stortingets side, vært avgjørende for å komme i mål. Tross alt har vi i disse sakene snakket om den største nordiske industrisammenslutning noensinne, og i kveld snakker vi om en viktig bankfusjon på nasjonalt nivå, som flertallet mener vil være til nytte både for Postbanken, for DnB og for postnettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Børge Brende (H): Statsråden berørte i sitt innlegg den distribusjonsavtalen som er mellom Postbanken og Posten, og han sa at dersom Postbanken, altså den fusjonerte DnB, ikke finner det hensiktsmessig å videreføre avtalen etter 2002, må man gå i en dialog med andre aktører.

Jeg stilte et spørsmål til statsråden om finansinstitusjoner skal stilles likt i konkurransen om en slik avtale med Posten Norge AB basert på rent forretningsmessige kriterier etter mai 2002. Etter statsrådens innlegg er det uklart hva Regjeringen mener. Hvis den fusjonerte DnB/Postbanken ønsker å videreføre avtalen, og finner det hensiktsmessig, er det slik at statsråden da ikke mener at den skal ut på anbud, eller skal den under enhver omstendighet ut på anbud? Hvis statsrådens konklusjon er at han ikke kan garantere at den skal ut på anbud, hvordan harmonerer det med de EØS-krav som Norge er underlagt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden kan bekrefte at det vil bli en åpen og reell konkurranse – om jeg vil bruke ordene «stilles likt», er jeg litt usikker på. Det er jo slik at det fra DnB/Postbankens side er investert en del i selve postnettet som da må vurderes, men det er helt klart at det vil være en åpen og reell konkurranse vi snakker om, fra 1. mai 2002. Så har man i tillegg lagt inn føringer på at prosessen mot å ha et tilknytningspunkt på finanskonsernsiden må starte så tidlig fra Postens side at det kan være på plass 1. mai 2002. Det betyr med andre ord at det er Postens ansvar å sørge for at de har en slik avtale på plass når datoen er der. Før har det vært Postbankens ansvar å tilby tjenesten i nettet etter postbankloven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Øystein Djupedal (SV): Det ble sagt enkelte ting som fortjener en kommentar.

Statsråden understreket hvor travelt man hadde det med å få saken igjennom i Stortinget før vårsesjonen ble avsluttet, og at det også var slik at man ønsket en omdanning til AS helt uavhengig av at det forelå en fusjonssøknad. Jeg skjønner jo at statsråden har det travelt. Men det man hovedsakelig har det travelt med, er å springe fra egne standpunkt. Og det er for så vidt ikke noe nytt for den sittende regjering, man springer jo kontinuerlig fra sine egne standpunkt, legger jeg merke til, f.eks. i synet på statlig eierskap i en så viktig sektor som dette, og i synet på strukturer i banknæringen. I forrige periode satt sentrumsregjeringen i alle slike spørsmål og var enig ikke bare med SV, men ofte gikk man lenger enn SV og sluttet seg sammen med Folkvord fra RV i den type strukturspørsmål i banknæringen.

Nå har vi sett en fusjonskåthet i norsk banknæring, og ikke bare i norsk banknæring, men for så vidt også internasjonal banknæring, de siste årene. Jeg har ikke en eneste gang hørt at ikke dette skulle være til gagn både for forbruker, for samfunn, for aksjonærer og for selskap. Det har vært en rekke fusjonsplaner som det ikke har blitt noe av gjennom vinteren, rett og slett fordi det ikke har gått. På nytt bruker en nå akkurat de samme argumentene. Ofte kan en lure – nesten uansett hvilke banker man ønsker å fusjonere, bruker man identiske argumenter. Og i denne fusjonen vi her snakker om, som er resultatet av at en annen fusjon kalt «Postkassen» ikke gikk i orden i vinter, hev man seg rundt for å se om man kunne finne noen nye sengepartnere. Så kom det en ny sengepartner opp, og så bruker man altså akkurat de samme argumentene som man tidligere har brukt for den fusjonen som det ikke ble noe av. I sannhet kan man lure på hvordan det står til med den substansielle form for argumentasjon for hvordan man ønsker banknæringen.

Postbanken har fylt en funksjon i det norske banknettet som mange vanlige forbrukere har vært tilfreds med, og som har vært viktig for dem. Hva som vil skje nå, vet vi ikke – vi vet simpelthen ikke det. Det vi vet, er at konkurransen i mange deler av markedet vil svekkes. Det er helt åpenbart. Statsråden selv snakket om synergieffekt, og synergieffekt høres veldig fint ut. I vanlig språk betyr det rasjonalisering og tap av arbeidsplasser, nedlegging av postkontor, nedlegging av bankfilialer. Det er det synergieffekt er på vanlig, forståelig norsk. Det betyr at konkurransen vil bli mindre. Derfor skal det bli interessant å se hva konkurransemyndighetene vil si til denne fusjonen. Dette vil bli den desidert største bank i Norge, med så dominerende markedsposisjon i så mange regioner at hvordan man uten videre kan si at dette er til gagn for forbrukeren, uten engang å ha hørt Konkurransetilsynets uttalelser, er for meg komplett ubegripelig.

Så til det Børge Brende var opptatt av i en replikk til meg om EØS-avtalen.

Det som har vært situasjonen, er at Postens nett er statens. Så har man Postbanken i tillegg, som har inngått en kommersiell avtale med Posten om hvordan man skal bruke Postens nett for å selge banktjenester. Så fusjonerer Postbanken med Den norske Bank, uten at det eksisterer konkurranse fra andre finansieringsselskap. Man overtar i realiteten et komplett nett, som Posten i dag tilbyr uten at andre finansinstitusjoner gis anledning til å komme inn på det samme nettet. Man får altså en monopolisering av banktjenester i Postens nett.

Jeg vet ikke hvordan EØS-avtalen er på det punktet, men jeg har hørt forlydende om, fra mange, at det her kan settes spørsmålstegn ved om det er i tråd med de alminnelige konkurransebestemmelsene i EØS-avtalen. Det er godt mulig at det er tillatt, men uansett vil jeg si at det er betenkelig. Det er betenkelig at man uten videre bare går inn på den typen avtaler som den vanlige forbrukeren vil tape på, og som aksjonærene sannsynligvis vil være de eneste som tjener på.

Jeg tror heller ikke at dette er den siste fusjonen vi får til behandling i Stortinget, ei heller den siste saken vi får der man omdanner et statlig selskap til AS. Jeg beklager denne utviklingen, for i en stadig mer liberalisert verden er statlig eierskap et av de få styringsinstrument vi har igjen. Og det betyr at statlig eierskap i banknæringen er spesielt viktig. Derfor er det spesielt nedslående å se at sentrumsregjeringen, som i disse strukturelle, viktige spørsmål har vært enig med SV, nå er de første som springer fra og argumenterer så langt fra det som har vært denne Regjeringens ideologiske ståsted.

Ranveig Frøiland (A): Det var to forhold eg hadde lyst til å kommentera etter statsråden sitt innlegg.

Statsråden sa at omgjering av Postbanken til eit AS var fremja uavhengig av fusjonen. Og det er nok mogleg, men det er ikkje til å undrast over at vi blir forundra når vi før vi er ferdige i finanskomiteen med å avgje innstillinga i denne saka om eit AS, høyrer statsråden seia på fjernsynet at no er ein i gang med ein fusjon. I stortingsproposisjonen som vi diskuterer i dag, står det klart at det er ein føresetnad for gjennomføring av fusjonen at omdanninga av Postbanken til aksjeselskap er gjennomført.

Når ein har alle desse sakene på bordet samtidig, synest vi faktisk frå Arbeidarpartiet si side at det hadde vore mykje ryddigare – og òg når statsråden sjølv har peika på kor travelt ein har det både i departementet og i Regjeringa – om vi hadde fått ei oversikt over korleis ein har tenkt det med alle desse sakene. For det er veldig greitt for Stortinget òg å veta korleis planane er. Men her er det klart at det var nødvendig med eit AS for å kunna gjennomføra ein fusjon.

Eg treng ikkje be om ytterlegare kommentarar til det. Eg har berre lyst til å peika på at slik er det. Vi har halde fast på at det er ein uryddig og kritikkverdig måte å gjera det på.

Så merka eg meg – heilt til slutt – at sjølv om statsråden hadde eit langt innlegg, kom han ikkje på å seia noko om dei tilsette.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Til det siste: Jo, de ansatte har vi vært og er vi meget opptatt av. Derfor har vi også i selve proposisjonen omtalt det og også kommentert det i svar på brevene fra bl.a. Arbeiderpartiets gruppe og andre når det gjelder hvordan de ansattes interesser skal ivaretas. Så det er i høyeste grad med.

Når det gjelder spørsmålet om omdanning til AS, var det denne statsrådens beskjed at den skulle utformes på en slik måte at det ikke ble lagt et press på Stortinget til å gjennomføre AS-omdanningen hvis Stortinget prinsipielt ikke var enig. Det betyr med andre ord at AS-saken var kommet så langt i proposisjonssammenheng at hadde påsken kommet litt tidligere, hadde kanskje proposisjonen også vært fremmet tidligere.

Fusjonsforhandlingene mellom styrene i Postbanken og DnB kom meget raskt i gang, og akselererte. Det er ikke til å legge skjul på at det var Stortingets sluttdato – tredje fredag i juni – som lå som styring hele tiden for dem som ønsket å fremme fusjonen for å få den fram, få den behandlet og bli gitt nødvendige fullmakter.

Regjeringen springer ikke fra sine tidligere løfter, fra sine tidligere standpunkter. Hvis jeg ikke trodde at den fusjonen som vi nå anbefaler, var til gagn for postnettet, var til gagn for kundene, var med og styrket postnettet og hindret den store tilbakegangen vi har opplevd de siste årene, ville jeg ikke ha vært med og anbefalt den. Det er min overbevisning at dette nettopp er med på å sikre postnettet mot den sterke nedgangen vi har opplevd de siste årene.

Vi hadde altså ikke noe behov for å få nye sengepartnere, vi greide oss med de sengepartnere vi hadde. Vi har samme utgangspunkt i anbefalingen, og jeg mener helt klart at den løsningen som ligger på bordet, er den beste løsningen på nasjonalt plan som det var mulig å få til. Alternativet i fusjonssammenheng ville så langt jeg kan se, være en fusjon over landegrensene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Børge Brende (H): Postbanken nyter i dag godt av ordningen med at alle innbetalinger av skatt mv. skal skje til Postbanken som en del av fellesinnkrevingen. Den fusjonerte Den norske Bank, hvor staten i første omgang vil selge seg ned til 33 1/3 pst., bør vel ikke stå i samme særstilling. Derfor har jeg følgende spørsmål til statsråden: Når vil han lyse ut på anbud statens kontoførertjeneste for særskilt skatteinnkreving? Og hvis han ikke har noe svar på dette nå, eller ikke kan love at dette skal lyses ut på anbud, har han sjekket at det i så fall er i tråd med EØS-avtalen å unnlate en anbudsutlysning av en så omfattende tjeneste?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det spørsmålet representanten Børge Brende tar opp, er noe av det som er berørt i selve proposisjonen og også i Finansdepartementets svar til komiteen på spørsmål som er oversendt. Dette er nå under vurdering i Finansdepartementet. Jeg deler representanten Børge Brendes synspunkter på innholdet i spørsmålet. Dette bør endres. Det jeg har problemer med å si i dag, er når. Og hvor fort fusjonen går fram, vil jo også være avhengig av på hvilket tidspunkt dette reelt kan gjennomføres, men målet deler jeg med Børge Brende.

Øystein Djupedal (SV): Statsråden sa det var hans overbevisning at denne fusjonen var det beste. Ja, da minnes jeg tidligere statsminister Krag i Danmark, som sa at man har en overbevisning inntil man inntar en annen. Det er i så fall meget typisk for denne regjering. Man har altså hele tiden en overbevisning, men den er meget temporær og har altså tidsfrist på seg.

Det som var interessant i det statsråden nå sa, var at han hadde fått beskjed om at dette skulle hastes gjennom departementet og Stortinget før sommeren. Men hvem har han fått beskjed av? Har ikke Regjeringen et selvstendig ansvar for å legge fram saker som man mener er grundig saksbehandlet? Statsråden startet sitt innlegg med å si at han hadde fått beskjed om at dette måtte fort gjennom Stortinget og departementet. Det er ingen som kan gi departementet eller Stortinget beskjed om noe som helst, om det så er Postbanken, DnB eller andre som hvisker ham i øret at dette er det viktig å få fort igjennom. Hele denne saksbehandlingen i departementet viser hvor lemfeldig dette er behandlet. Man har altså i utgangspunktet bestemt seg for at nå skal man kvitte seg med Postbanken. Så kommer det en frier, man finner mange gode argumenter for det – som ikke nødvendigvis er så gode, når man etterser dem – og så sier man etterpå at dette må fort igjennom for at man skal rekke å få fusjonen på plass innenfor en frist som åpenbart bankenes styre har diktert departementet. Det kunne ha vært interessant, siden han startet sitt innlegg med at han har fått beskjed, å få vite fra hvem. Er det statsministeren som har gitt ham beskjed? Jeg vil få høre fra statsråden hvem som har gitt ham beskjed.

Så til det andre spørsmålet. Det er: Hvordan kan dette foregå med lik konkurranse fra 2002? Det vil selvfølgelig ikke være mulig å tenke seg at man har lik konkurranse fra 2002, uansett om man har en åpen anbudskonkurranse eller ikke. Fra 2000, og lenge før den tid, har selvfølgelig DnB og Posten blitt en symbiose, som gjør at Den norske Bank vil ha milevis av forsprang i en eventuell anbudskonkurranse. Det er jo nå når fusjonen etableres, at det ville ha vært mulig for andre banker å si at de vil inn i Postens nett og selge sine banktjenester. Når dette har vært etablert gjennom en lang periode, er det helt umulig å tenke seg at andre banker vil ha den samme muligheten til å komme inn. Da vil jo selvfølgelig folk ha sittet på bakrommet og snakket sammen for å finne ut hvordan man best skal håndtere disse spørsmålene, slik at konkurransen ikke blir for utidig.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg skulle ønske det var slik representanten Djupedal redegjør for, at man her står i kø for å komme inn i systemet og bli en del av postnettets distribusjon for banktjenester. Jeg gleder meg sterkt til året før 2002, da forhandlingene starter, for å se om dette slår til. Og jeg håper at Djupedal har rett. Statsråden må bekjenne at han er litt mer engstelig for at det ikke er tilfellet, enn representanten Djupedal.

Hvis jeg benyttet ordet «beskjed» i starten av mitt innlegg, kunne det nok oppfattes som om det er personer som har gitt beskjed. Nei, beskjeden kommer fra Stortingets eget reglement, som sier at Stortingets forhandlinger avsluttes tredje fredag i juni. Det er der beskjeden står. Og den beskjeden må jeg formidle til dem som ønsker saker behandlet for Stortinget på ordinær måte. Det er ingen andre som har lagt føringer på denne prosessen.

Når det gjelder spørsmålet om omdanning til AS, som Stortinget har behandlet allerede, var denne prosessen kommet meget langt før det var statsrådskifte i Samferdselsdepartementet, og den saken kunne altså hvis påsken ikke hadde kommet mellom, vært presentert på et tidligere tidspunkt.

Min konklusjon er fremdeles at hadde jeg sett, og ser jeg, andre løsninger enn denne fusjonen for å sikre postnettets videre fremtid, hadde jeg gitt andre anbefalinger. Jeg ser ikke det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.