Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Jan Johnsen til barne- og familieministeren,
vil bli svara på av samferdselsministeren som rette vedkomande.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«I Norge har vi den eldste bilparken
i Vest-Europa med gjennomsnittlig 10 år gamle biler. Av
barnefamilier som har tre barn, er det 97 pst. som har bil. Av barnefamilier
med to barn er det 92 pst. som har bil. Disse kjører rundt
i de mest trafikkfarlige bilene i Vest-Europa.
Synes statsråden dette er tilfredsstillende?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først få understreke
at Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere antall
ulykker med skadde og drepte svært høyt. Dette
er også bakgrunnen for at det ved fremleggelse av Nasjonal
transportplan 2002-2011 senere i vår vil bli utarbeidet
en handlingsplan for trafikksikkerhet på veg. Trafikksikkerhetsarbeidet
i dag må føres på mange fronter, hvor
opplæring, kontroll og overvåking, bedret teknisk
standard og utforming av trafikksikre veger er viktige tiltak. En
styrking av trafikksikkerhetsarbeidet generelt og konkrete tiltak
for å redusere antall ulykker vil være sentralt
i denne planen.
Gjennomsnittsalderen på den norske
bilparken har endret seg lite de siste fem årene. Men det
har vært en økning i registreringen av nye personbiler
fra ca. 85 000 i 1994 til over 100 000 i 1999,
og antall vrakede personbiler har økt fra ca. 53 000
i 1994 til over 75 000 i 1998. Det siste antas bl.a. å ha
sammenheng med at det fra 1. januar 1998 ble innført
periodisk kjøretøykontroll for personbiler. Når
bilen er eldre enn fire år, skal det foretas teknisk kontroll
hvert andre år. Det skal da kontrolleres at kjøretøyet
er i god stand, både trafikksikkerhets- og miljømessig.
Det er grunn til å tro at disse kontrollene vil bidra til
at de eldste og mest trafikkfarlige bilene blir tatt ut av bruk.
Det kan også nevnes at det i 1996 var en midlertidig ordning
med forhøyet vrakpant. Dette har også bidratt
til å luke bort de verste bilene. Det bør vurderes om
en senere skal gjennomføre en tilsvarende ordning.
Undersøkelser gjennomført
av Transportøkonomisk institutt har vist at ulykkesrisikoen
er høyere for nye enn for eldre biler. Hovedforklaringen
på dette er ifølge Transportøkonomisk
institutt at bilistene tilpasser atferden etter bilens egenskaper.
Bedre sikkerhetsutstyr, som f.eks. kollisjonsputer og blokkeringsfrie
bremser på de nyeste bilene, reduserer konsekvensene av
en ulykke, men dette synes i noen grad oppveid av andre forhold som
bl.a. valg av høyere kjørefart. Resultatene fra
TØIs undersøkelse, selv om det er knyttet usikkerhet til
dem, tilsier ikke at alderen på bilparken i Norge er ensbetydende
med at den er ulykkesutsatt.
Regjeringen vil som nevnt ha en gjennomgang
av trafikksikkerhetsarbeidet i Nasjonal transportplan med tanke
på å redusere ulykkesomfanget mest mulig.
På representanten Jan Johnsens spørsmål
kan jeg svare at jeg deler hans bekymring for bruk av trafikkfarlige biler.
Men jeg vil samtidig, ut fra det jeg her har sagt, understreke at
det er satt inn økende kontrolltiltak, som jeg tror bidrar
til at de dårligste bilene blir tatt ut av trafikk.
Jan Johnsen (H): Jeg takker ministeren for svaret.
Det er en kjensgjerning at jo eldre bilen er,
jo mindre sikkerhet ligger det i bilen. Det var ministeren selv
inne på, med kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser
som eksempler. Min påstand er at jo dyrere det er å få en
bil, jo større avgifter det er på det, jo vanskeligere
er det for barnefamiliene å få fatt i disse bilene.
Her i landet må vi jo betale for to biler for å få en – den
ene må vi gi til staten i ren avgift, mens vi kan beholde
den andre selv. Tror ministeren at avgiftspolitikken innenfor dette
feltet har betydning for hva barnefamiliene kan kjøpe når
det gjelder bil?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Ja, samferdselsministeren tror at avgiftspolitikken
har betydning. Vinklingen på avgiftspolitikken har betydning – ikke
nødvendigvis alltid hvor høyt avgiftsnivået
er, men vinklingen på avgiftspolitikken.
Det jeg prøvde å si i mitt
første, omfattende, svar, var at det er tydeligvis ikke
slik at eldre biler automatisk er trafikkfarlige biler. De trafikkfarlige
bilene skal vi ta ut. Det vi har opplevd, er at nye biler – med
blokkeringsfrie bremser, med puter og andre sikkerhetsinnretninger – ser ut
til å være like mye innblandet i trafikkulykker
som de eldre bilene, rett og slett fordi førerne ser ut
til å ta ut mye av effekten i økt hastighet. Derfor
er det viktig å øke kontrolltiltakene, ta ut de
trafikkfarlige bilene. Men jeg kan ikke her og nå si at
det er direkte sammenheng mellom eldre biler og trafikkfarlige biler.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret.
Det var interessant å høre
at ministeren mente at vinklingen hadde betydning. Jeg mener at
den vinklingen som vi har hatt i Norge på disse tingene,
har vært lik null og har vært i disfavør
av barnefamiliene. Jeg har et direkte avslutningsspørsmål
til ministeren: Hvilken vinkling har Regjeringen tatt i budsjettet
for at barnefamiliene skal få anledning til å kjøpe
biler som har kollisjonsputer og blokkeringsfrie bremser, altså nyere
biler enn det vi ser de kjører rundt i i dag? Disse familiene
skal kjøre barna til barnehage, til idrettslag, til turn – de
er på veien stort sett veldig ofte, og det er om å gjøre,
synes jeg, og det bør ministeren også synes, at
disse bilene er mest mulig trafikksikre.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Trafikksikkerhet skal stå i høysetet – det
bør vi være enige om. Når det gjelder avgiftspolitikk,
ville det være uriktig av meg å gå inn
på finansministerens område for sterkt. Men la
meg bare si det slik: Regjeringen forsøker å sette
barnefamiliene i stand til å få en totaløkonomi
som gjør at man kan skaffe seg det bilmateriell som er
mest mulig trafikksikkert. Det vil altså være
slik at barnefamilienes totale økonomi har større
betydning etter mitt syn enn en avgift knyttet til en del av det
en barnefamilie trenger og har behov for. Men så, som jeg
sa i mitt tilleggssvar for et øyeblikk siden, innrømmer
også jeg at vinklingen på avgiftspolitikken har
betydning for hvilken type bil man til slutt velger både
når det gjelder størrelse og utrustning.