Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Odd Roger Enoksen

• statsråd Eldbjørg Løwer

• statsråd Dag Jostein Fjærvoll

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å stille kommunal- og regionalministeren som distriktspolitisk ansvarlig et spørsmål. Spørsmålet dreier seg om en vurdering av helheten i den distriktspolitikken som Regjeringen nå fører.

Da denne regjeringen ble etablert, ble det lagt opp til en sterk satsing, som bl.a. gikk på å etablere nye arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Det vi nå ser, er et økende distriktsopprør knyttet til at man truer de allerede eksisterende arbeidsplassene i privat sektor i Distrikts-Norge gjennom den politikken som føres. Det ser ut som om Regjeringen har som slagord at «vi skal gjøre Norge dyrere», og det betyr i praksis at Distrikts-Norge blir fattigere. Det vi nå ser, er permitteringer i transportnæringen der hvor det er muligheter for konkurranse fra andre utenfor Norge. Andre steder ser vi at økningen i drivstoffavgiftene lempes over på eksportprodusenter, noe som øker kostnadene.

Ser statsråden at den generelle rammen først og fremst rammer Distrikts-Norge?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig at det for denne regjeringen har vært viktig å føre en aktiv distriktspolitikk som skal sikre bosetting og sysselsetting i distriktene. Derfor har det også på en rekke områder vært iverksatt nyskaping. Det har vært gjennomført og vil fortsatt bli gjennomført tiltak som skal styrke den distriktspolitiske satsingen, og styrke mulighetene for å etablere arbeidsplasser i Distrikts-Norge.

Det er selvsagt slik at avgiftsnivået har betydning også for konkurranseevnen til næringslivet og for mulighetene for å opprettholde de arbeidsplassene vi har etablert. De skal også tas vare på. Det ligger også inne i Regjeringens vurdering av den helhetlige økonomiske politikken.

Den avgiften som er innført – jeg regner med at representanten først og fremst tenker på de 25 ørene som er lagt på dieselavgiften som en miljøavgift på toppen av de øvrige avgiftene – fører til at miljødieselen faktisk kommer på markedet raskere enn det Regjeringen forutsatte, for den har virket som et incentiv til å få miljødieselen på plass og sørge for at den blir tilgjengelig i hele landet raskere enn det man faktisk i utgangspunktet hadde forutsatt.

Finansministeren har hatt møter med lastebilnæringen for å drøfte konkurranseforholdene for næringen og for å se på virkningene både i forhold til land rundt oss og i forhold til de distriktspolitiske virkningene. Det er ikke skissert noen tiltak. Miljøavgiften virker slik som forutsatt. Miljødieselen kommer på plass. Det er en fordel når det gjelder den totale forurensningen, og det er en fordel for landet at vi får den typen diesel på plass, som allerede fins i stort monn i våre naboland.

For at det ikke skal bli importert store mengder diesel, og for at det ikke skal bli en konkurranseulempe for landet i så måte, har Regjeringen også bedt om at kontrollen med import av diesel skjerpes.

Erna Solberg (H): Det er ikke bare et spørsmål om dieselavgifter når jeg hevder at Regjeringen for øyeblikket har som slagord at «vi gjør Norge dyrere». Det er også, ved siden av økte bensinavgifter, et spørsmål om hvordan forliket slår ut i forhold til økt og sterkere beskatning av næringsbygg i Distrikts-Norge enn i sentrale strøk. Vi har også den varslede skatteomleggingen knyttet til merverdiavgift, hvor man fra Regjeringens side har «solgt» den positive siden, nemlig lavere moms på matvarer, men har glemt å snakke så mye om hva konsekvensene vil bli hvis finansieringen blir en utvidelse til moms på tjenester, bl.a. på reiselivsnæringen. Det er avgjørende for de eksisterende kvinnearbeidsplassene i Distrikts-Norge hvordan en slik momsinnføring vil gjennomføres. Ser ikke statsråden at f.eks. en innføring av merverdiavgift på reiselivstjenester vil innebære at en rekke kvinnearbeidsplasser i distriktene blir truet?

Statsråd Odd Roger Enoksen: En sak om momsreformen vil bli forelagt Stortinget på et senere tidspunkt. Da vil Regjeringen komme tilbake med de forslag som vil bli fremmet i den forbindelse.

Det er helt opplagt at de spørsmål som også har betydning for konkurranseevnen til bedrifter i Distrikts-Norge, vil komme til å bli tatt hensyn til når Regjeringen legger fram denne saken. Det er en total vurdering som skal gjøres, både i forhold til inntektssiden og i forhold til hvilke typer tjenester som skal belastes med moms. Det vil Regjeringen komme tilbake til, og jeg ber om forståelse for at jeg på dette tidspunkt ikke kan gå inn på hva slags type tjenester som eventuelt vil bli pålagt moms.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H): Det vi nå ser, er at norske tollmyndigheter er satt til å prioritere å undersøke innholdet i dieseltankene i en situasjon hvor man skulle tro det var helt andre områder som krevde langt større prioritet.

Avgifter har vært tatt opp her. Jeg har i dag mottatt et skriv fra Nordland fylkeskommune, fylkesrådet, et fylke hvor Senterpartiet har fylkesordføreren og hvor de sitter i ledelsen i rådet. De har sendt et skriv til finansministeren hvor de gir uttrykk for en sterk bekymring over den siste tids avgiftsøkning og peker spesielt på økningen av dieselavgiften, som kommer på toppen, i en situasjon hvor landet har stor prisøkning, en veldig sterk krone. De peker også på Distrikts-Norges disfavør i markedet.

Når statsråd Enoksens partifeller sender et slikt skriv, er det noe de i det hele tatt ikke har forstått av mekanismen rundt denne prisøkning og avgiftsøkning som finner sted?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Først til at tollmyndighetene prioriterer å undersøke dieseltanker, som representanten Kristiansen sier. Jeg har vanskelig for å se at det er et område som ikke skal prioriteres. Jeg har vanskelig for å tro at representanten Kristiansen mener at de som innfører den lovlige mengde diesel, skal få en konkurranseulempe i forhold til de som velger å importere diesel ulovlig, tar det med seg ulovlig over grensen. Jeg velger også å tro at representanten Kristiansen ikke ønsker at utenlandske trailere som kommer inn i Norge, skal ha et konkurransefortrinn gjennom å kunne ta med seg større mengder diesel enn det norske trailere har lov til. Jeg har altså vanskelig for å tro at ikke representanten Kristiansen er enig i at det er viktig at man forholder seg til norsk lov og til de forskrifter som finnes med hensyn til lovlig mengde importert diesel.

Så til brevet fra Nordland fylkeskommune. Selvsagt tar vi et slikt brev på alvor. Selvsagt ser vi på alle de innspill som kommer fra våre medlemmer og våre representanter rundt omkring i det ganske land. Det tar vi også med i utformingen av politikken når vi ser på den helhetlige politikkutformingen.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Leif Lund (A): Jeg vil stille et spørsmål til statsråd Odd Roger Enoksen, og det vil vel ikke overraske mange at jeg stiller spørsmål om kommuneøkonomien.

Jeg var medlem av kommunalkomiteen i forrige periode, og det var en komite med et sterkt innslag fra Senterpartiet. Før valget i 1997 var det ikke måte på hva kommunene trengte av penger, ifølge Senterpartiet. Nå foreligger regnskapstallene for 1998, et økonomisk mareritt for Kommune-Norge. Det må være et tankekors for en statsråd fra Senterpartiet at 1998 blir et bunnår for kommuneøkonomien på 1990-tallet, det dårligste siden 1988. Underskuddet var på 6,7 milliarder kr, og det er grunn til å tro at underskuddet vil være i denne størrelsesorden også for 1999.

Jeg vil minne om at sentrum samarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet (presidenten klubber) om budsjettene for 1998 og 1999.

Presidenten: Da er taletiden omme.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig at det er grunn til å tro at underskuddet i 1999 kommer til å ligge noenlunde på linje med underskuddet i 1998, altså ca. 6 milliarder kr – uten at de endelige tallene foreligger. Det er et anslag fra min side som må tas for det det er.

Dette skyldes flere ting. Det skyldes ikke minst at vi har valgt å gjennomføre en eldrereform på en måte hvor den finansieres spesielt og tilbakebetales over ganske lang tid. Investeringene er høye i en kort periode, og kostnadsdekningen som kommunene får, vil skje over lang tid. Dermed blir selvsagt underskuddet i forbindelse med at en slik reform gjennomføres, relativt stort.

Men samtidig er det, som jeg har uttalt til media i flere sammenhenger, grunn til bekymring over at detaljstyringen av kommunesektoren øker, at underskuddene er økende og at det lokale handlingsrommet for kommunesektoren stadig blir innsnevret. Det akter jeg som kommunalminister å ta på alvor. Jeg vil følge opp også de vedtak som Stortinget har gjort om å foreta en grundig gjennomgang av inntektssystemet, foreta en grundig gjennomgang av de øremerkede ordningene med tanke på å se hva som kan lempes på i forhold til detaljstyring av kommunesektoren, for jeg tror det er avgjørende at kommunesektoren får større handlefrihet i forhold til hvordan man skal løse sine oppgaver.

Men så må vi heller ikke glemme at kommunesektoren selvsagt også har et ansvar for sin egen drift, og at man innenfor de rammer som er der til enhver tid, selvsagt skal søke så langt som overhodet mulig å tilpasse driften og organiseringen til de økonomiske rammer man har. Men det er en ambisjon fra min side å foreta en grundig gjennomgang også i forhold til det Stortinget har bedt om med tanke på å lette kommunesektorens situasjon.

Leif Lund (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Nå gjentar statsråden det som har stått i pressen den siste tiden, at for det første skal det nå være samtaler mellom KS og departementet om hvilke behov og inntekter som kommunene trenger, det skal være mindre overføringer av øremerkede midler – vi har jo sett en økning ved denne statsråden – og kommunene skal få bortimot 5 milliarder kr mer i 2001.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Får statsråden det til denne gangen?

Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første: Samtalene som skal gjennomføres med KS, er en nyvinning som denne regjeringen har innført, og som jeg tror kan komme til å få stor betydning for dialogen mellom kommunesektoren og staten i forhold til hva slags tiltak som skal gjennomføres i det enkelte budsjettår, og de økonomiske rammene i forhold til denne gjennomføringen.

Det er riktig at det nå over flere år har vært en økning i andelen øremerkede midler. Det skyldes bl.a. de store nasjonale reformene som gjennomføres, og som gjør – som jeg har sagt – at øremerkingen vil komme til å øke både i 2000 og sannsynligvis også i 2001. Til tross for at Regjeringens intensjon er å omgjøre øremerkede ordninger til frie midler, vil gjennomføringen av eldrereform, helsereform og reformer innenfor psykiatri og kreft i sum føre til at det settes såpass mye mer innsatsstyrt finansiering inn i kommunesektoren at øremerkingen vil øke. Det at dette skal finansieres på den måten, har i hovedsak et enstemmig storting sluttet seg til – det er ikke mulig å gjøre det på noen annen måte.

Og så har ikke statsråden oppgitt noe tall i forhold til hva slags økning kommunene skal få i sin økonomi til neste år.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Det er noen ganger man føler seg som i et absurd teater, som nå når man hører på statsråd Enoksen. Jeg hadde gleden av å sitte her i stortingssalen sammen med 32 senterpartister i forrige periode, og jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at halvparten av de innleggene som ble holdt her i salen, dreide seg om Distrikts-Norge og kommuneøkonomi og hvor ille det faktisk stod til i Kommune-Norge. Når man nå hører de bortforklaringene som statsråden kommer med om hvordan situasjonen er i norske kommuner, der man skylder på inntektssystemet, skylder på statlige reformer, at alt skal bli bedre en gang i fremtiden, er det grunn til å huske på et ord som dette: «In the future we will all be dead.» Kommunene lever altså ikke i fremtiden, de lever nå.

Mitt spørsmål går ikke på hvor mye statsråden egentlig har tenkt å gi, men det er følgende: Føler statsråden seg bekvem med de ressursene som stilles til rådighet for norske kommuner? Føler han seg bekvem med at staten og Stortinget ikke bevilger tilstrekkelig med penger? Og: Føler han seg bekvem med at alle de ca. 100 ordførerne i Senterpartiet er svært misfornøyd med de rammene som Stortinget stiller til rådighet?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg sa allerede i mitt innlegg i Stortinget da vi behandlet kommuneøkonomien for 2000, at dette var et meget stramt opplegg som kom til å stille kommunene overfor en stor utfordring i forhold til å gjennomføre budsjettet for 2000 innenfor de rammer som da ble vedtatt, selv med den milliarden som ble påplusset i forbindelse med stortingsbehandlingen.

Det er et meget stramt opplegg, det har jeg aldri lagt skjul på. Men samtidig skal vi ikke glemme at vi i 1998 hadde en økonomisk situasjon hvor renten steg med 4,5 pst., og hvor økonomien var i ferd med å komme ut av kontroll. Kommunesektoren er en svært stor andel av nasjonalbudsjettet, og dermed også viktig i forhold til prisstigningen, i forhold til renteutviklingen og ikke minst i forhold til utviklingen i arbeidsledighet. Det var et ansvar som Regjeringen og Stortinget da måtte ta, og som også i 1999 og 2000 har ført til at man måtte vedta rimelig stramme budsjetter, rett og slett fordi det ikke er flere ledige hender å sette inn i arbeid. Derfor har dette budsjettet blitt stramt. Det som jeg på mange måter synes er verst, er at detaljstyringen av kommunesektoren har økt for hvert år, for jeg tror nemlig at med en større grad av frihet ville man være i stand til å løse flere oppgaver med de samme rammene.

Presidenten: Erling Brandsnes – til oppfølgingsspørsmål.

Erling Brandsnes (A): Den store frustrasjonen ute i norske kommuner i dag er ikke først og fremst at det kommer fram dårlige regnskapstall, det er det de forventet å få ut fra det som ble sagt i valgkampen i 1997, som er den store frustrasjonen. Da reiste glade senterpartister rundt om i hele landet og lovte mer penger – det skal bli mer penger til kommunesektoren. Så ser vi hva som skjer, og det kan forklares med eldrereformen og det ene med det andre, men den store frustrasjonen går nettopp på de løfter som ble gitt.

Jeg har vært ordfører i 12 år, og jeg synes det var meget frustrerende å få et budsjett for 1998 og 1999 som lå så dårlig an, for det er et misforhold mellom de tjenester folk forlanger av kommunene, og de ressurser som settes inn. Når da Enoksen i Aftenposten tirsdag 18. januar sier at det skal være et krafttak, vil jeg gjerne vite hva det krafttaket består i, om det er noe annet enn det vi fikk høre i valgkampen i 1997.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det siste spørsmålet skal jeg få lov til å komme tilbake til i forbindelse med framleggingen av kommuneøkonomiproposisjonen i mai i år.

Kommunene har hatt en betydelig vekst i totaløkonomien både i 1997, 1998, 1999 og 2000. Problemet er at vi har hatt en negativ utvikling i frie inntekter, fordi kommunesektoren har blitt pålagt mange nye oppgaver, og det er mange nye nasjonale reformer som skal gjennomføres, som gjør at man må ta omprioriterte midler fra andre områder til bl.a. eldresatsingen. Så i sum har ikke kommuneøkonomien utviklet seg i tråd med utviklingen i oppgaver.

Jeg vil også minne om at undertegnede i forbindelse med valgkampen i 1999 faktisk sa at det innenfor skolesektoren ikke var mulig å ta et kraftig løft i budsjettet for 2000, for det var rett og slett ikke rom til det innenfor en stram kommuneøkonomi. Da var det andre som gav langt større løfter i den retning, som vi ser at det dessverre ikke har vært mulig å følge opp i det vedtatte budsjettet for 2000. Jeg mener faktisk at det fra min side var holdt en ganske nøktern linje i forhold til å gi løfter.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg har, antakelig ikke uventet, et spørsmål til forsvarsministeren.

Norge har til enhver tid tett innpå 2 000 soldater ute i internasjonale operasjoner, hvorav en stor del er i Kosovo i den såkalte KFOR-styrken. Beskyttelse for mannskapene er vesentlig. Alle har såkalte splintsikre vester som gir en viss beskyttelse, men det er kjent at fire av ti i KFOR-styrken mangler såkalte skuddsikre vester, og forskjellen her kan i gitte situasjoner være forskjellen mellom liv og død.

Er det manglende økonomi eller manglende planlegging som gjør at vi har en slik situasjon? Synes statsråden at dette med at fire av ti mangler skuddsikker vest, gir en akseptabel sikkerhet for våre soldater i KFOR?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil først bare slå fast at sikkerheten for våre soldater som vi sender ut til internasjonale operasjoner, blir betydelig vektlagt fra denne regjerings side, så også for dem vi sendte til Kosovo. Når vi sendte ut våre styrker til Kosovo, ble trusselbildet vurdert slik at styrken ble oppsatt med splintsikre vester til alle og skuddsikre vester til 60 pst. av styrken, slik som representanten Røsjorde sier. Men dette med sikkerhetsrisikoen er under stadig vurdering, og vi er senere kommet til at trusselbildet har endret seg, slik at det er bestilt og faktisk også levert skuddsikre vester til alle som er i Kosovo i dag. Jeg har fått bekreftet at disse nå er kommet fram til det norske nasjonale støtteelement, så Røsjordes spørsmål er allerede besvart ved at alle nå har skuddsikre vester.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg vil allikevel få anledning til å følge opp.

Det er altså slik at vår første styrke i KFOR var de som rykket inn i et svært usikkert område, og jeg er kjent med at KFOR II, som skal rykke inn i april, vil få full dekning når det gjelder beskyttelse. Jeg er først og fremst glad for at statsråden åpenbart har sett at det var behov for å gjøre noe med den situasjonen jeg påpekte, og det er bra. Men det er underlig når den første styrken som rykker inn i et meget usikkert område, ikke har fullstendig god nok beskyttelse, og mitt spørsmål er: Er det slik at situasjonen nå er blitt vanskeligere enn da man rykket inn, eller er kjernen heller den at man ikke hadde den fornødne beredskap med tilstrekkelig utstyr, og at man således argumenterer seg utenom denne realiteten? Vil statsråden sørge for at økonomien ikke er et hinder for sikkerheten for våre soldater i utlandet?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Sikkerhetsrisikoen når vi sender ut soldater, vil selvfølgelig bli vurdert fra gang til gang avhengig av type operasjoner. Kosovo kom opp, og representanten Røsjorde har også vært en av dem som har vært kritisk til at vi ikke kom ut fort nok til Kosovo. Noe av grunnen til at vi faktisk trengte tid, var øvelse for sikkerhets skyld, men det var også for å skaffe utstyr som var sikkert nok til at vi kunne forsvare det i forhold til det trusselbildet de kom ned til. Det var en forberedelse til en aksjon som vi ikke er fornøyd med. Derfor ligger nå St.meld. nr. 38 for 1998-99 til behandling i Stortinget, slik at vi i følgende operasjoner skal være bedre forberedt.

Jeg gjentar at sikkerheten for dem vi sender ut, er vesentlig ivaretatt og vil bli vesentlig ivaretatt også i framtida.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

I juni behandlet Stortinget spørsmålet om en del regulatoriske forhold på telesektoren, og der uttalte samferdselsministeren at det ikke nå var behov for noe eget statlig tiltak for forsert utbygging av telenettet, og det ble sagt at

«tilbyderne i markedet synes å være i stand til å tilby den nødvendige overføringskapasitet på kommersielt grunnlag».

Statsråd Fjærvoll har senere uttalt at han mener at staten i dag ikke bør bruke penger på å etablere et digitalt nettverk, siden teleselskapene så langt har etablert det nettverket selv. Er det fortsatt Regjeringens politikk?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg sa litt mer også i det berømte innlegget, nemlig at vi ville følge dette nøye opp og se til at interessene på landsbasis ble ivaretatt. Dette har Regjeringen gjort. Vi har i gang en interdepartemental gruppe, ledet av Samferdselsdepartementet, som går gjennom spørsmålene knyttet bl.a. også til bredbåndsdiskusjonen.

Denne gruppen skal ha avgitt sin innstilling innen 1. april. Den er med andre ord meget hurtigarbeidende, og jeg vil få muligheten til å komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet innen rimelig kort tid.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Ved behandlingen i juni var det slik at regjeringspartiene og et flertall i Stortinget stemte imot nå å innføre minstepris og imot nå å innføre utbyggingsplikt. Jeg registrerer at det har vært tatt til orde for at man bør ha en bredbåndsdekning innen fem år i langt utover 80 pst. av landet, noe som vil koste et betydelig antall milliarder. Jeg registrerer også at man ikke bare diskuterer maksimalpris, men lik pris over hele landet, og at man ikke bare diskuterer minimumskrav, men lik kvalitet over hele landet. Kan jeg oppfatte statsråden slik at Regjeringen ikke har tatt noe standpunkt til dette spørsmålet på det nåværende tidspunkt?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er riktig at Regjeringen ikke har konkludert ennå. Vi er i en utredningsfase. Vi ønsker best mulig dekning. Det betyr med andre ord at vi i første omgang vil undersøke om operatørene som er i markedet, kan gi den dekningen og dekke det behovet som er. Vi vil også forholde oss til generelle konkurranseregler som er innenfor EU og EØS-systemet, når vi konkluderer, men Regjeringens mål er å sikre en så god landsdekning som mulig innenfor den sektoren som vi nå diskuterer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Eirin Faldet.

Eirin Faldet (A): Jeg synes det er spennende at statsråden nå bekrefter at det er blitt tatt tak i dette, særlig ut fra det vi nå ved flere anledninger har hørt, at dette er en regjering som satser på distriktene, for det er nemlig ikke satset på distriktene når det er slik at det tar 30 minutter for Daldata, som er etablert i Tynset og Folldal, å komme igjennom til Elverum. 30 minutter tar det, og der står de og venter. Regjeringen har ikke troverdighet i distriktspolitikken hvis vi ikke nå får fortgang i det som vi har markert oss på, nemlig at vi skal kunne etablere bedrifter rundt om i hele landet. Vi forventer at det nå blir etablert et bredbåndsnett, at kabel fungerer slik at vi kan komme igjennom og virkelig drive med datateknologi rundt om i Distrikts-Norge. Derfor er det interessant det som Enoksen sa tidligere her i dag, at det satses på distriktene.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Datateknologi er helt bevisst en del av distriktssatsingen. Hvor raskt teknologien går fram, forundrer oss alle sammen. Det betyr at det som var ny teknologi for et halvt år siden, kanskje i dag ikke er aktuell teknologi å ta i bruk og bygge ut, med andre ord vil operatørene ha en front i forbindelse med satsingen innen sektoren. På de områdene der operatørene selv kan ivareta tilbudet og gi et maksimalt tilbud, er det etter mitt syn ikke riktig, ikke nødvendig og i strid med konkurransereglene hvis staten eller det offentlige går inn. I de områdene, både regionalt og på fagområder, der vi ikke har tilfredsstillende dekning, er det naturlig at staten ikke bare viser interesse, men også viser engasjement, og i siste omgang økonomisk engasjement.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Inge Myrvoll (SV): Jeg har også et spørsmål til samferdselsministeren.

Sikkerhet på jernbanen har stått i fokus etter noen tragiske ulykker. Etter Åsta-ulykka ble det fokusert på investering i fjernstyring og automatisk togstopp. Etter de siste ulykkene på planovergangene er det fokusert på fjerning og sikring av planovergangene.

I Aftenposten sist mandag sier så vel direktør Killi i Jernbaneverket som statssekretær Sandal i Samferdselsdepartementet at det arbeides for å omprioritere midler fra prosjekter som satser på nyanlegg og økt hastighet, til sikkerhetstiltak på jernbanenettet. Det er ingen som vil motsette seg sikring av jernbanenettet, men samtidig er det sånn at jernbanen som transportform er betydelig sikrere enn vegtransport. Ifølge departementets egne tall er sjansen for å bli drept sju ganger større på veg enn på jernbane, og risikoen for å bli skadd er 60 ganger større på veg enn på jernbane, ut fra at de reisende drar samme strekning.

Er statsråden enig i utsagnene fra direktøren i Jernbaneverket og sin egen statssekretær om nedtrapping i investeringene i nye anlegg og hastighetsøkende tiltak?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: La meg først understreke at sikkerheten innen offentlig kommunikasjon er noe vi må fokusere på også i tiden framover, men faren for ulykker er minimal i forhold til det vi opplever daglig i biltrafikken. Jeg skal som statsråd forholde meg til over 300 drepte i biltrafikken hvert år – det er utfordrende tall. Hvis vi ser på hvor mange som omkommer innen offentlige kommunikasjoner, får vi noen andre tallstørrelser å operere med. Det er likevel slik at beskjeden er klar på alle satsingsområder: Trafikksikkerhet og sikkerhet skal ligge i bunnen uansett om budsjettrammene er små eller store. Det betyr at når det gjelder offentlige kommunikasjoner, som f.eks. jernbane, vil det i perioder måtte foretas en avveining mellom drift/vedlikehold og investeringer. Det betyr etter mitt syn at vi i perioder må vri innsatsen noe. Vi har i neste års og inneværende års budsjett satset maksimalt på forbedringer av linjene for å sette inn krengetog. Det betyr at vi kanskje må forskyve en del av innsatsen noe, men dette er det ennå ikke tatt standpunkt til i dag.

Jeg har behov for å understreke at i jernbanesammenheng, på veger, i luft og på sjø skal sikkerhet prioriteres før alt annet, og offentlige kommunikasjoner i Norge er sikre kommunikasjoner.

Inge Myrvoll (SV): En nedtrapping av jernbaneinvesteringene innebærer redusert sikkerhet på transportsektoren, for da blir ikke jernbanen konkurransekraftig. En omprioritering fra investering i jernbane til sikkerhetstiltak betyr at jernbanen blir mindre attraktiv. I Finland hadde man to alvorlige jernbaneulykker i 1998. Etter det satte jernbanefolket og finske politikere seg en målsetting om å skape Europas sikreste jernbane, og det skulle gjennomføres innen 2002. Det er en plan som koster 2 milliarder kr og omfatter alt fra automatisk togstopp og forbedring av signalanlegg til fjerning og sikring av planovergangene. De 2 milliardene ble ikke tatt fra rammen for investeringer i jernbanen i Finland, men kom i tillegg.

Kan statsråden tenke seg å invitere Stortinget til å gå inn på den finske modellen, og sette som målsetting å skape Europas sikreste jernbane uten å redusere de investeringsmidlene som er planlagt, midler som allerede er for små fra før av, og på den måten både få en sikker og moderne jernbane?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg kan ikke garantere, for jeg kjenner ikke detaljene i den finske planen, at vi nøyaktig vil følge den. Men det jeg her og nå kan love, er at i Nasjonal transportplan, som Regjeringen skal legge fram senere i vår, vil det være mitt klare forslag at på alle sektorene – dette skal jo være en historisk plan – skal sikkerhet, trafikksikkerhet, ligge i bunnen. Det betyr med andre ord at vinklinger på andre sektorer må skje ut fra en trafikksikkerhetsvinkling. Da kan det være at vi helt klart må foreta omprioriteringer mellom de ulike etatene. Vi får ta debatten her i salen om hvordan den omfordelingen skal være, men det vil etter mitt forslag bli en omfordeling til sikkerhet på offentlige kommunikasjoner og også sikkerhet innen vegsektoren.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil stille et spørsmål til samferdselsministeren.

Ifølge departementet og Vegdirektoratet er det kun et par veiprosjekter som ikke er fullført eller som er forlatt rundt om i landet. Ifølge TV 2-nyhetene i går og mine egne oversikter er det faktisk veiprosjekter over hele landet som enten består bare av en tunnel eller en bru, hvor det ikke er noen vei i noen av endene. Hver dag kommer det faktisk henvendelser til meg om nye skandaleprosjekter rundt omkring, og listen min er vel ti ganger så lang som den Vegdirektoratet har oppgitt.

Har samferdselsministeren en komplett oversikt over alle disse veiprosjekter som er forlatt, eller må jeg forske videre på alt dette?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: All forskning kan være nyttig – også på dette området. (Munterhet i salen) Jeg kan ikke her og nå bekrefte at alle de opplysningene som kom fram i innslaget i går kveld, er helt dekkende, men en god del av prosjektene som ble nevnt, kjenner jeg til.

Realiteten er følgende: I de siste årene har vegbevilgningene hatt en nedadgående tendens. Det har betydd at enkelte anlegg har måttet stanse opp. Dette er det redegjort for i forrige års statsbudsjett, altså budsjettet for 1999, der det konkret står at for å ha rasjonell fremdrift på anleggene trengte man 800 mill. kr i tillegg. Nå er det ikke slik at det bare er penger det står på. Av og til kan det være reguleringer som mangler, og av og til kan det også være slik som vist på TV-innslaget i går kveld, at man tar ut masse fra én tunnel for å fylle ut et annet veganlegg, til tross for at man vet at tunnelprosjektet ikke vil inngå i totalløsningen før langt fram i tid. Det er med andre ord flere begrunnelser for det som har skjedd.

Mitt mål, og her vil det være ulike syn i denne salen, er at vi nå må lære oss å drive prosjektene rasjonelt. Vi taper hvert år verdier for ca. 15 pst. av vegbevilgningene fordi vi stanser prosjekter, starter prosjekter og ikke har rasjonell fremdrift. Nasjonaløkonomisk kan ikke dette forsvares i lengden. Derfor har jeg i årets budsjett påtatt meg en belastning ved å si: Nå fullfører vi en del anlegg som er i gang, får en rasjonell fremdrift, til tross for at vi ikke greier å holde korrekt fylkesfordeling helt ut. Jeg tror det er riktig likevel.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg konstaterer at samferdselsministeren ikke har noen full oversikt, og det har vel kanskje ikke Vegdirektoratet eller departementet heller.

Så sier statsråden at mye av dette ble gjort for rasjonell fremdrift. Det synes jeg er noe underlig når det dukker opp at det står en ferdig bru til ganske mange millioner midt ute på et jorde, og det ikke er noen vei til eller fra brua. Og likedan er det med tunneler. Jeg kan derfor ikke se at dette er rasjonell fremdrift. Med rasjonell fremdrift mener jeg at man bygger prosjektet ferdig, da fullfører man tunnelen istedenfor å la tunnelen stå halvferdig, med krabbefelt og det hele. Jeg mener at dette er en gal måte å bygge på. Man får ta prosjektene, og så får man gjøre dem ferdig.

Men hva vil statsråden nå gjøre med alle disse prosjektene som står halvferdig rundt om? Statsråden kan gjerne få en liste over disse prosjektene av meg. Vil han fullføre disse tunnelene, disse bruene og disse veistrekningene som står der, for det er tross alt en del som er på steder hvor det er meget stor årsdøgntrafikk?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg har som mål når vi nå starter opp de prosjektene som er stanset undervegs, at vi skal ha tilstrekkelige bevilgninger på plass for å få en rasjonell fremdrift. Det vil altså ikke være tilrådelig, etter mitt syn, å starte opp et prosjekt som ikke har nødvendige bevilgninger, både i år, til neste år og året etter. Med andre ord: Jeg vil se det enkelte prosjektet i sammenheng før jeg konkluderer. Men det er altså et uttalt mål fra min side at vi skal drive rasjonelt i årene fremover på det enkelte prosjekt, og da må jeg bøye meg for at vi ikke greier å holde den korrekte prosentfordelingen de enkelte fylkene imellom i den enkelte vegplanperiode eller det enkelte år. Men nasjonaløkonomisk er det etter mitt syn korrekt, og vi vil få mest ut av de pengene som er til rådighet på vegbudsjettet av den grunn. Så får de fylkene som må vente litt, heller få igjen sin satsing et år eller i en periode senere.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kenneth Svendsen.

Kenneth Svendsen (Frp): I Narvik er det minst to hull som ikke er i bruk. Det ene går inn i en tunnel, og det andre går ut av en tunnel. Etter de opplysningene som jeg sitter inne med, er det kun belysning og litt asfaltering som står igjen for å få den tunnelen ferdig.

Nå forventer ikke jeg at statsråden skal kunne svare med hensyn til akkurat dette prosjektet, men det må være åpenbart at det er en mangelfull planlegging og mangelfull økonomistyring når man ser at det er så mange prosjekter som står halvferdige.

Mitt spørsmål er: Hva har statsråden tenkt å gjøre for å sørge for at planlegging og økonomistyring i framtida blir slik at slike prosjekter blir fullført?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg begrunnet noe av det i mitt svar til Thore Aksel Nistad i stad, nemlig at vi i fremtiden skal drive prosjektene mer rasjonelt enn vi har gjort hittil. Vi må være villig til å se på omfordeling og fordeling fylkene imellom for å kunne drive rasjonelt. Men over en lengre periode skal alle få sitt.

Når det gjelder de to hullene i Narvik som det henvises til, kjenner jeg iallfall ett av dem. Det betyr med andre ord at vi går i gang. Vi skal løse den saken – ta den utfordringen som ligger der. Vi skal greie å få rasjonell fremdrift og sikre oss at det som der skjedde, ikke skjer på nytt igjen. Vi skal fullføre prosjektet sammenhengende. Men jeg må tross alt minne om at dette er bevilgningsspørsmål, som både regjering, departement og storting har i sin hånd. Med andre ord: Vegdirektoratet og de som skal utføre jobben, er forutsatt å holde seg innenfor de bevilgningene som til enhver tid er til rådighet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunalministeren.

Vi har i dag 14 000 asylsøkere og flyktninger sittende i mottak, og vi vet at minst 10 000 av dem skal bosettes i kommunene. Integrering og bosetting av flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse, er kommunalministerens ansvar.

I Arbeiderpartiet er vi enige om at vi skal ta imot flyktninger og asylsøkere som trenger beskyttelse, men vi er ikke enig i at vi skal plassere dem i et mottak i flere år, slik det nå har blitt. Dette er helt uholdbart for alle parter. Da blir i hvert fall ikke integreringen lettere, snarere vanskeligere.

Utlendingsdirektoratet vedgår nå at de ikke har klart å takle økningen i antall asylsøkere, og en rapport fra Statskonsult viser at dårlig organisering påfører asylsøkerne menneskelige lidelser og samfunnet større kostnader.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva har statsråden tenkt å gjøre, både på kort sikt og på lang sikt?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er riktig, som representanten Øye sier, at vi har store utfordringer på dette området. 1999 har vært et særdeles utfordrende år på bakgrunn av at det har kommet mange flyktninger og asylsøkere hit – de 8 000-9 000 som det vises til – i tillegg til de 6 000 som vi har tatt imot fra Kosovo.

Den gjengivelsen som vi har sett av Statskonsults anbefaling og av Statskonsults rapport i media, er til dels unyansert. Man foreslår bl.a. der at UDI skal drøfte med kommunene hvordan bosettingen skal fordeles, og at UDI bør ha myndighet til å pålegge kommunene bosetting. Det siste er jeg uenig i. Vi har nå tatt initiativ til en nær dialog med KS for å få til en bedre bosetting og en bedre fordeling av asylsøkere når søknaden er behandlet, slik at vi skal sikre en rask bosetting.

Jeg er helt enig i at lang oppholdstid i mottak er uheldig for den enkelte som dette gjelder, og ikke minst påfører det samfunnet store ekstra kostnader. Derfor har vi tatt initiativ til omorganisering på flere områder. Vi overfører fra 1. juli ansvaret for avhør fra politiet til UDI for å få til en mer helhetlig behandling. Vi overfører fra januar 2001 det helhetlige ansvaret for flyktning- og asylpolitikken til Kommunaldepartementet for å få alt inn i ett departement. Vi foretar også omorganiseringer med hensyn til måten UDI jobber på, noe som skal sikre en raskere saksbehandling. Det springende punkt er imidlertid da hvordan vi skal få til en raskere bosetting, få til en bedre integrering og få folk raskere ut i arbeid. Der er vi altså nå i en tett dialog med Kommunenes Sentralforbund, for å kunne ivareta dette på en best mulig måte.

Signe Øye (A): Arbeiderpartiet er enig i at vi ikke skal pålegge kommunene å ta imot flyktninger og asylsøkere. Vi vet at kommunene sliter med svært dårlig økonomi, og mange tåler ikke økte utgifter. Det største problemet ute i kommunene er kanskje å skaffe boliger – boligene i dag er svært dyre. For et par uker siden gikk statsråden ut i avisene – ganske høyt på banen – og lovte et krafttak for kommunene. Det kunne jo ha ført til at kommunene kunne tatt et krafttak for å ta imot flere flyktninger. Men nå i spørretimen er statsråden mye spakere, nå er det ikke snakk om noe krafttak lenger, men nå sier han faktisk at kommunene skal tilpasse driften og organiseringen til økonomien.

Og da er mitt spørsmål til statsråden: Er dette et signal til kommunene om at de ikke kan forvente bedre økonomi som kunne gi dem grunnlag for å ta et krafttak for å ta imot flyktninger?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Støtten til integrering og bosetting har i hovedsak stått stille fra 1992-1993 fram til 1998, da den ble hevet for første gang på lang tid. Den ble også hevet med 10 000 kr på inneværende års budsjett, altså for 2000, så Regjeringen har over to år tatt initiativ til å heve støtten. Den er fortsatt lavere enn det Kommunenes Sentralforbund mener burde være rammen. Derfor er dette også en del av den diskusjonen vi har med KS, nemlig å få en best mulig oversikt over kostnadsbildet, både i forhold til norskundervisning og i forhold til bosettingsstøtten.

Men det dreier seg ikke bare om økonomi her heller, og jeg står fast på – selvsagt – at kommunene har et ansvar for å tilpasse driften sin til de budsjettene de får vedtatt. Det er en del av det kommunale selvstyret. Også på dette området har kommunene faktisk et ganske storthandlingsrom, og det viser seg at en del kommuner kommer ut med et godt resultat. Det viser seg faktisk at i de kommunene hvor man klarer å få til en god politikk i forhold til integrering og i forhold til å få folk raskt ut i arbeid, der er støtteordningene tilstrekkelig, mens andre har problemer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (Frp): Kommunalministeren snakker utelukkende om utplassering i kommuner. Jeg er veldig glad for at han slår utvetydig fast noe vi har etterlyst fra Regjeringen lenge, nemlig at det ikke kommer på tale med noe som helst pålegg overfor norske kommuner. Her vil man respektere kommunalt selvstyre – jeg ber om å få beskjed hvis jeg har mistolket kommunalministeren, men jeg tolket hans foregående svar slik.

Har ikke kommunalministeren og Regjeringen tenkt å gjøre noe med den andre siden, nemlig å stoppe tilstrømmingen av asylsøkere til landet? Det kom jo 9 000 i fjor og 8 000 året før, og det går faktisk an – med en del innskjerping av norsk lovverk, utlendingsloven, i tillegg til praktiseringen av den – å sende et signal ut i den store verden om at Norge ikke lenger er det lettvinte og gode økonomiske landet som vi i dag har rykte for å være, men at vi begynner å stramme inn slik alle andre europeiske land gjør. Det vil selvsagt minske inngangen til asylmottakene.

Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første kan det bekreftes at Regjeringen ikke har til hensikt å bruke tvang overfor kommunene. Dette er en del av det kommunale selvstyret, og kommunene skal selv stå fritt med hensyn til å velge om de vil ha slik bosetting eller ikke. Men vi har på den andre siden tenkt å legge til rette for at kommunene skal kunne ta det ansvaret. Vi er avhengig av å få til bosetting i kommunene – alle de som får oppholdstillatelse, skal bo i en kommune på et eller annet tidspunkt.

Og så til siste delen av spørsmålet: Ja, det har vært sterk økning i tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere. Alle som kommer på lovlig vis, har lik rett til å få prøvd sin sak i forhold til opphold. Når et så stort antall kommer, tar det tid å få gjort undersøkelser om hvem som har lovlig grunn til å komme, og hvem som har rett til opphold og beskyttelse. Det er noe av bakgrunnen for at vi har hatt en sterk økning i behandlingstiden. Også andre land har opplevd en økning i tilstrømmingen, og dette har selvsagt sammenheng med at vi ser økende konflikter både i vår egen verdensdel og i andre verdensdeler. Stadig flere mennesker blir utsatt for forfølgelse, for undertrykkelse og for grove overgrep, grov vold, som gjør at folk rømmer sine land. Det påligger oss et ansvar, et samfunnsansvar, med hensyn til å se hvem som har rett til opphold – og da sier jeg rett til opphold!

Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Jeg vil gjerne gå tilbake til utgangspunktet i hovedspørsmålet, nemlig at det er en svært vanskelig situasjon for dem som blir sittende veldig lenge i et mottak. Det gjør at også integreringsarbeidet etter hvert blir vanskeligere, fordi man da har vært gjennom en veldig deprimerende mottakelse og situasjon. Vi har tidligere, fra Høyre og Fremskrittspartiet, tatt opp spørsmålet om å få en vurdering av det svenske systemet, hvor ikke alle nødvendigvis sitter i et mottak som er såpass isolerende som det vi har i dag, men hvor man også har mulighet for å være plassert privat hos venner og bekjente i mottaksperioden, mens asylsøknaden blir utredet.

Vil statsråden komme tilbake med en vurdering – som bl.a. Ragnhild Queseth Haarstad som minister lovte å komme med – av den svenske ordningen og muligheten for å benytte denne? Den har i hvert fall i Sverige vist mye bedre integreringsresultater for dem som bor privat, enn for dem som bor i et mottak.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Opphold i mottak er et tilbud og ikke en tvang i Norge, slik at de som kommer hit, har muligheter allerede i dag til å bo hos venner, bekjente og familie i saksbehandlingstiden. Problemet med det svenske systemet er at det har ført til en ensidig opphoping i de store byene. Man har ingen ordning med fordeling av asylsøkere som har fått godkjent opphold, på samme måte som vi har i Norge og i Danmark. Dette er en ordning som jeg tror er særdeles uheldig å gjennomføre her hos oss, fordi det vil føre til at vi får en sterk opphoping i de store byene, spesielt i Oslo, hvor vi allerede ser at det er en stor tilflytting fra kommuner rundt omkring i landet, og det vil øke tilflyttingen hit på en uheldig måte. Derfor ønsker vi å ha en best mulig dialog med kommunene for å få til en best mulig fordeling, og for å unngå et slikt system som man har i Sverige.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Lange opphold i mottak er skadelig, folk blir sjuke av det. Det sikreste vi kan gjøre, er å skaffe folk en bolig, et arbeid og gi dem opplæring. Det skal kommunene gjøre, sier kommunalministeren, men samtidig skal de tilpasse seg de økonomiske rammene de har nå. Før i dag har vi hørt at kommunesektoren nå går med et underskudd på 6-8 milliarder kr. Det betyr jo at statsråden ber kommunene om å trylle når de også skal få dette til på en mye bedre måte enn det de gjør i dag.

Ser statsråden at det er et uomtvistelig behov for at kommunesektoren må ha økte rammer også for å løse disse viktige oppgavene, slik at de kan skaffe bolig, arbeid og opplæring til flyktninger og asylsøkere?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg vil få lov å gjøre oppmerksom på at det er opprettet et eget beregningsutvalg som går igjennom kostnadene som kommunene har med bosetting av flyktninger og asylsøkere, som går igjennom kostnadene med norskopplæring osv., og som hvert år legger fram tall for de reelle utgiftene ved dette. Det er riktig at den andelen som staten dekker av disse utgiftene, er litt lavere enn de reelle utgiftene som kommunene i gjennomsnitt har, og vi har over de to siste budsjettene økt støtten for å komme opp mot det reelle kostnadsnivået i kommunene. Men jeg vil også minne om at flyktninger og asylsøkere ikke bare er en utgift for kommunene. Svært mange kommuner driver en god bosettings- og integreringspolitikk som gjør at flyktninger og asylsøkere som blir bosatt raskt, kommer i arbeid og faktisk er en ressurs for kommunen, slik som vi ønsker at de skal være.

Det som imidlertid har vært et problem spesielt i 1999, er at behandlingstiden har vært svært lang. Det har tatt veldig lang tid før avhør har blitt gjennomført og før søknaden har blitt behandlet, og det har også gjort at bosettingen har gått sakte. Der er vi nå, som jeg sa i mitt hovedsvar, i gang med (presidenten klubber) omfattende tiltak.

Presidenten: Tiden er omme.

Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til statsråd Enoksen.

Regjeringen har ikke uventet godkjent Røkkes oppkjøp i Aker RGI. Denne beslutningen har også Senterpartiets statsråder stilt seg bak, om enn kanskje lenger bak enn statsrådene fra de andre partiene. Det kan nemlig synes som om Senterpartiet har hatt to standpunkt i denne saken, og det samtidig. Det har i hvert fall vært fremført to standpunkt. Man har altså vært for, og man har vært mot, samtidig.

Det at Regjeringen ikke gav etter for presset fra næringskomiteens leder Morten Lund – også han fra Senterpartiet – kan faktisk ha bidratt til at Røkke nå melder flytting til Norge etter 20 år i utlendighet.

Mitt spørsmål til statsråd Enoksen, som i tillegg er leder i Senterpartiet, er: Hva er statsråd Enoksens, og for så vidt Senterpartiets, egentlige syn på dette aksjeervervet?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det burde være vel kjent fra lang tids debatt om denne saken at vi i Senterpartiet har vært tilbakeholdne og har hatt et ganske restriktivt syn i forhold til tildeling av konsesjon til Røkkes erverv av Aker RGI. Regjeringen har tatt sin beslutning, det står også Senterpartiets statsråder fullt ut bak. De interne diskusjonene i Regjeringen er vel for så vidt de fleste andre uvedkommende. Det som er poenget, er at Regjeringen står samlet i sitt vedtak. Det er stilt strenge krav til ervervstildelingen, og det står da også Regjeringen bak.

Ansgar Gabrielsen (H): I Dagens Næringsliv 3. februar hevder lederen i næringskomiteen, Morten Lund fra Senterpartiet, at hans parti ser på beslutningen i Regjeringen som «særdeles uheldig». Det må i det minste bety at han ikke er direkte begeistret for det Enoksen og Regjeringen har gjort.

Næringsdepartementet har siden ervervsloven trådte i kraft i 1995, behandlet 1 300 enkeltsaker, alle er innvilget. Næringskomiteens leder hevder i Dagens Næringsliv:

«Men dersom ikke loven blir brukt i dette tilfelle, er det vanskelig å se når den skulle bli brukt i det hele tatt.»

Etter hans syn kan man like godt avvikle hele ervervsloven. Deler statsråden et slikt standpunkt, og vil han at man skal fortsette å behandle alle disse sakene? Regjeringen har også tatt til orde for et enklere Norge, og inngår i så fall hans standpunkt i det?

Presidenten: Presidenten vil vel kanskje forsiktig påpeke at statsråd Enoksen er her som statsråd i Kommunaldepartementet, men forstår at spørsmålet rettes til Enoksen som partileder. Dette bare til ettertanke.

Statsråd Odd Roger Enoksen: President, det er kanskje en betimelig påminning.

Ervervsloven bør brukes, og Regjeringen har til hensikt å følge opp de krav som stilles i ervervsloven, og de tilleggskrav som stilles i forbindelse med ervervsbehandling, for å sikre at de vilkår som blir stilt, blir fulgt av dem som får erverv i hver enkelt sak. Og så vil jeg tro – ganske kort – at det i alle parti burde være grunnlag for å ha en diskusjon om vilkår for erverv av denne type bedrifter. Regjeringen har tatt sitt standpunkt, det står Regjeringen fast på. Det er stilt særdeles strenge vilkår i forbindelse med denne ervervstillatelsen som er gitt.

Presidenten: Da går vi videre til siste hovedspørsmål.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.

Jeg viser til oppslag i Aftenposten i går, der det går fram at Teknologibedriftenes Landsforening er svært misfornøyd med den gjenkjøpsavtalen spanske Bazan har lagt opp til i forbindelse med bygging av de nye fregattene til 12 milliarder kr.

Jeg er selvfølgelig kjent med at disse forhandlingene nå er inne i sluttfasen, men stiller likevel følgende spørsmål: Vil statsråden garantere at de gjenkjøpsavtaler som Norge skal forhandle seg fram til, vil være tilfredsstillende og dekke kravet til 100 pst. gjenkjøp, slik Regjeringen selv har lagt opp til, og som Stortinget har sluttet seg til?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Regjeringen skal gjøre alt den kan for å få oppfylt alle de forutsetninger for fregattkjøp som vi har stilt, og som også Stortinget har sluttet seg til. Ett av kravene er 100 pst. gjenkjøp, og det arbeides det ganske iherdig med. Og før hele pakken er på plass, dvs. antall fregatter, ferdig utstyrt, gjenkjøp og indirekte gjenkjøp og garantier, vil det ikke bli en sluttbehandling av saken. Så svaret mitt er kort og godt: ja.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.

Det er fra tysk og engelsk tilbyders side hevdet at de to konkurrentene ikke er blitt likestilt i forhandlingene. Hvorfor er ikke de nye tilbudene fra Blohm+Voss og British Aerospace blitt vurdert? Og foreligger det noen rapport eller signaler om at det blir overskridelser av rammen på 12,4 milliarder når det gjelder Bazan?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil først vise til den stortingsbehandling som var av denne fregattsaken. Der ble det tilslutning til Regjeringens forhandlingsopplegg, og man skulle forhandle ferdig med den antatt beste tilbyder på det tidspunkt. Det var tre tilbydere. Nor-Eskort trakk seg, og Bazan ble på det tidspunktet ansett for å ha det beste tilbudet. Det er ført forhandlinger med Bazan, og hvis man ikke kommer i land, vil man forhandle med den nest beste tilbyderen, altså Blohm+Voss.

Et annet prinsipp var at man skulle forhandle med en hovedleverandør, og Bazan hadde to våpenleverandører: Lockheed Martin og British Aerospace. Bazan valgte selv Lockheed Martin, og da ville det ha vært rart om Regjeringen gikk inn for å forhandle med det selskap som hovedleverandøren hadde forkastet.

På spørsmål om Blohm+Voss vil mitt svar være det samme: Vi forhandler med én om gangen. Hvis ikke forhandlingene kommer i mål, vil vi altså gå videre og forhandle med den neste. De tilbudene vi nå har, står ved lag til 1. mars.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.