Rita Tveiten (A): «Tipping og andre pengespel fungerer
i mange tilfelle som eit ekstra tilbod hjå mange lokale
handelsmenn. Kundane kombinerer gjerne sine daglegvareinnkjøp
med høve til å få utført ulike
former for tipping. Slik sett kan pengespeltilbodet verka konkurransevridande
butikkane imellom.
Kva kriterium ligg til grunn, og korleis vert
kommisjonærane plukka ut og fordelt frå Norsk
Tipping si side?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Norsk Tipping har i dag ca. 3 800 kommisjonærer,
og Norge er dermed det landet i verden som har flest kommisjonærer
i forhold til innbyggertallet. Selskapet har ikke planer om noen
vesentlig økning av dette kommisjonærantallet.
Utfordringen er å utvikle og forvalte kommisjonærmassen
videre. Det vil imidlertid alltid være bevegelse i kommisjonærmassen
på bakgrunn av nedleggelser, inndragelser og nyetableringer.
Norsk Tipping regner således med at ca. 80 nye kommisjonæretableringer
vil finne sted i 2000. Norsk Tipping skal etter lov og instruks
drives etter forretningsmessige prinsipper for å skape
et størst mulig overskudd til glede for overskuddsmottakerne.
Slike prinsipper er således styrende ved etablering av
nye salgsledd, da det er store kostnader forbundet med opprettelse
og drift av selskapets kommisjonærer.
Ut fra de rammebetingelsene som foreligger
og på bakgrunn av den produktportefølje selskapet
har, legges det ved etablering av kommisjonærverv vekt
på å være tilgjengelig der hvor folk
ferdes.
Når det gjelder etablering av nye
verv, arbeider selskapet etter opptrukne retningslinjer og nedfelte
rutiner både når det gjelder behandling av søknader
om verv og innvilgelse av kommisjonærverv. Norsk Tippings
kriterier for tildeling av slike verv er ikke endret i de siste årene.
Det legges vekt på følgende kriterier:
beliggenhet og tilgjengelighet
åpningstider
netto vareomsetning
antall kunder pr. uke og handlemønster
forventet spilleomsetning
vilje og kompetanse til å prioritere spill hos
den som driver butikken eller kiosken
bransjemiks
kredittvurdering
Av mer underordnede kriterier kan vi nevne
avstand til nærmeste kommisjonær og salgsareal
På mindre tettsteder/lokalsamfunn
vil antall husstander og stedets infrastruktur også ha
stor betydning for tildeling av kommisjonærverv. Norsk
Tipping ønsker i størst mulig grad å være
tilgjengelig for publikum, også på mindre steder.
Men selskapet må selvfølgelig ta hensyn til hva
som er forsvarlig forretningsdrift. Dette innebærer at
det på mindre steder ofte vil være økonomisk forsvarlig å etablere
kun én kommisjonær på bakgrunn av de
kriteriene som er nevnt ovenfor. Selskapet er oppmerksom på de
konkurransemessige konsekvensene valg av kommisjonær kan
få på ulike steder, og legger stor vekt på behandlingsform
og lokalkunnskap ved at søknaden behandles av selskapets
lokale salgsleder. Norsk Tippings regionsjef fremmer innstilling
om avslag på søknad eller ansettelse som kommisjonær,
mens endelig avgjørelse fattes i selskapet etter opptrukne
retningslinjer.
Norsk Tipping har strukket seg langt for å imøtekomme
distriktsbutikkene. Blant annet deltar Norsk Tipping i et prosjekt
i samarbeid med Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikkene
i regionene – Merkur – hvor 14 utkantbutikker
har fått kommisjonærverv i et testprosjekt. Dette
prosjektet skal bl.a. kartlegge effekten av innføring av
spill som tilleggsfunksjon for distriktsbutikken. Merkur-prosjektet
avsluttes sommeren 2000.
Rita Tveiten (A): Det er kanskje merkeleg at ein som eigentleg
i stor grad er imot pengespel, tek opp ei slik problemstilling.
Men så lenge det faktisk er mange lokale nærbutikkar
som får store problem fordi at dei ikkje har høve
til å tilby kundane sine denne typen tenester, er det likevel
eit svært relevant spørsmål.
Eg er derfor glad for at det er sett i verk
eit prosjekt som skal greia ut desse spørsmåla
og kartleggja effekten av innføring av spel som tilleggsfunksjon
for distriktsbutikkane. Det synest eg er positivt. Men eg synest òg
det er viktig å spørja seg korleis ein t.d. kan
utvikla ny teknologi som gjer det billigare og enklare å plassera
ut denne typen tenester på fleire plassar, slik at fleire
butikkar kan nyta godt av dette. Eg synest òg det bør
reisast spørsmål ved om det er rett at to butikkar
som ligg tett inntil kvarandre, begge skal ha eit slikt tilbod,
mens ein som ligg litt perifert i forhold til dei to butikkane,
ikkje har eit slikt tilbod.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er enig med representanten Tveiten i at
prosjektet Merkur er interessant, og jeg ser fram til å få resultatene
av det til sommeren. Jeg tror at det vil kunne gi oss nyttig informasjon.
Når det gjelder teknologiutvikling,
er det et spørsmål som Norsk Tipping er fundamentalt
opptatt av. Jeg er sikker på at det er riktig å si
at Norsk Tipping i dag opererer med meget avanserte systemer. Men
vi vet også at utviklingen på dette området
er enorm, og at det også i framtiden vil være
nye teknologiske løsninger tilgjengelig på markedet.
Det er jeg overbevist om, og det vil selvsagt også kunne
gjøre det lettere å ha flere kommisjonærer
dersom Norsk Tipping mener at det er riktig.
Når det gjelder fordelingen på det
enkelte sted, vil jeg vise til at det er de lokale salgsledere som
foretar de vurderingene, og det er til det leddet man da bør
henvende seg.
Rita Tveiten (A): Eg forstår det slik at det eigentleg er
dei lokale regionsjefane som er krumtappen her. Og det kunne kanskje
vera på sin plass at kulturministeren tok ein prat med
Norsk Tipping om at dei i endå større grad har
i fokus dette med å ha ei fordeling i regionane som iallfall
fører med seg at ikkje to butikkar som ligg heilt kloss
på kvarandre, skal ha tilbodet, samstundes som det ligg
ein butikk i eit område som har ein viss befolkningskonsentrasjon,
ikkje kan tilby denne typen tenester. For det er faktisk – det
har eg fått vita både frå Veitastrond,
Feste handel i Glesnes i Hordaland og ikkje minst frå Klokkarvik
i Hordaland – eit stort problem. Folk står i fare
for å mista nærbutikktilbodet sitt, fordi folk
heller handlar hos dei som ligg meir i eit senter og kan tilby denne
typen tenester.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Norsk Tipping skal, som jeg nevnte, ifølge
lov og instruks drives etter forretningsmessige prinsipper. Målet
er selvsagt at de skal ha størst mulig overskudd, slik
at vi kan nyte godt av det overskuddet til viktige samfunnsmessige
formål.
Det er ingen tvil om at det er en relevant
problemstilling som er reist. Jeg vil, når rapporten fra
Merkur-prosjektet foreligger, få anledning til å gå inn
i spørsmålene på et faglig grunnlag,
og det vil jeg selvsagt gjøre.