Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Det er en enstemmig komite som synes det er beklagelig at saksbehandlingen både i Helsetilsynet og ved fylkeslegekontorene, som denne rapporten omfatter, er på en måte som den ikke bør være. Vesentlige saker og veldig mange saker er forsinket, og den interne saksbehandlingen i etaten bidrar til å øke saksbehandlingstiden. Når vi ser tilbake på en tidligere sak, der Statens helsetilsyn også var inne i bildet fordi regnskapene ikke ble godkjent, ser en at Statens helsetilsyn står overfor en stor utfordring, også når det gjelder det vi behandler under denne saken.

Komiteen er enig i at Riksrevisjonens vurderinger og gjennomgåelse av Helsetilsynet og fylkeslegekontorene reiser viktige spørsmål omkring etatens arbeidsmetoder, for det går klart fram at her er det mye å hente på å omlegge systemer og effektivisere. Det er for øvrig positivt at en i den senere tid har sett en positiv utvikling når det gjelder saksbehandlingstid for nye saker i Helsetilsynet. Det er også i samsvar med det pålegget som departementet kom med etter at Riksrevisjonen hadde sett på saksbehandlingstiden.

Komiteen har videre merket seg, som Riksrevisjonen har understreket og sagt, at departementet skal gjennomgå både rutiner og organisering med Helsetilsynet med sikte på en bedre effektivisering også ved fylkeslegekontorene. Lang saksbehandlingstid er også der med på å gjøre at de sakene som er viktige, blir utsatt. Derfor har en enstemmig komite tiltro til at departementet og statsråden vil følge dette arbeidet videre, slik de har gjort over et par år, for å forbedre organiseringen innen Helsetilsynet og ved fylkeslegekontorene.

Helt avslutningsvis er det også grunn til å understreke at retten til å klage på feil og mangler i helsevesenet ikke er lovfestet, og derfor har spesielt Helsetilsynet, med det indirekte tilsynsansvaret som det har når det gjelder det statlige tilsynet innen helsetjenesten, et viktig ansvar og et viktig arbeid å følge opp her. Da er det viktig at regnskapene er i orden, og at departementet følger videre opp, slik at en kan få en bedring for alle parter på dette viktige saksområdet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Formålet med Riksrevisjonens analyse har vært å undersøke om Helsetilsynet og fylkeslegene i tilstrekkelig grad har nådd målet om effektiv saksbehandling som ivaretar hensynet til rettssikkerhet.

Riksrevisjonens rapport, som gjelder klagesaker behandlet i 1997, avdekket flere mangler ved saksbehandlingen både i Helsetilsynet og ved fylkeslegekontorene. Riksrevisjonen konkluderte med at ingen av de fem fylkeslegekontorene som var omfattet av undersøkelsen, nådde målet for saksbehandlingstid som departementet hadde stilt i tildelingsbrevet for 1997. Det ble fra Riksrevisjonen avdekket at det både tar lang tid før saksbehandling kommer i gang, at purrerutinene til dels var dårlige og at enkelte saker blir liggende på vent under selve saksbehandlingen. Videre ble det avdekket at det i visse tilfeller tok for lang tid fra saksutredningen var fullført til konklusjonen forelå. Det viste seg også å være stor variasjon i fylkeslegenes skjønnsutøvelse i klagesakene. Et sentralt spørsmål er om utredningskapasiteten, kompetansen og organiseringen i etaten er god nok i denne type saker. I tillegg ble det påpekt at fylkeslegene i sine vedtak ikke opplyser om klageadgangen til Helsetilsynet, noe som ble påpekt av Sivilombudsmannen allerede i 1996.

En slik saksbehandling som er avdekket her, er langt fra tilfredsstillende. For det påklagede helsepersonell kan det være en stor belastning å vente på avgjørelsen i saken; både departementet og Statens helsetilsyn har en felles forståelse av hva som må tas tak i for å sikre en forsvarlig saksbehandling.

I perioden etter Riksrevisjonens gjennomgang har det vært en nedgang og en bedring i saksbehandlingen, men i 1999 har omfanget av klagesaker til Helsetilsynet økt merkbart. Det har derfor vært nødvendig med flere grep. Helsetilsynet har selv tatt tak i rutiner og organisering av arkivsystemene ved fylkeslegekontorene. Det har bistått med etablering av interne rutiner for å gjøre ting raskt som kan gjøres raskt, og at arbeidet organiseres og prioriteres etter alvorlighetsgrad. Departementet har bedt Helsetilsynet vurdere intern omfordeling av ressursene. Rapporten avdekket at fylkeslegen i Oslo ressursmessig er i en særstilling i forhold til Oslos høye innbyggertall, mange private sentre, stort antall helsepersonell og store sentrale institusjoner. I budsjettet for 2000 er det foretatt en styrking av ressursene til klagesaksbehandling i Helsetilsynet, og spesielt for fylkeslegen i Oslo.

Riksrevisjonens rapport henviser til Sivilombudsmannens påpeking av at det ikke ble opplyst om klageadgang på fylkeslegens vedtak. Jeg har fulgt opp dette, og Helsetilsynet har presisert overfor fylkeslegene at i deres vedtak om såkalt uformell kritikk skal det opplyses om klageadgang til Helsetilsynet.

I 1998 etablerte Helsetilsynet et prosjekt om metodeutvikling for fylkeslegenes og Helsetilsynets tilsyn med helsepersonell, det såkalte individtilsynsprosjektet. De forholdene som tas opp i revisjonsrapporten, vil i stor grad når det gjelder selve klagesaksbehandlingen, bli fulgt opp gjennom dette prosjektet. Målet for prosjektet er å utvikle metoder for individtilsyn for å oppnå en enhetlig tilnærming og harmonisering. Arbeidet er godt i gang og skjer i dialog med departementet.

Fra 1. mars 2000 etablerer Helsetilsynet en tidsbegrenset prosjektorganisering med hensyn til klagesaksbehandlingen. Bakgrunnen for en slik organisering er den stadig økende saksmengden. I andre halvår startes et opplæringsprogram for dem som er involvert i behandlingen av tilsynssaker, for å ha startet tilpasningen av tilsynsoppgavene i henhold til den nye helselovgivningen.

Helsetilsynet og fylkeslegene utøver tilsyn med så vel helsetjenesten som med det enkelte helsepersonell. I tillegg til tilsynsoppgavene har de viktige rådgivningsoppgaver og andre forvaltningsoppgaver. Dessuten har de en viktig rolle i gjennomføringen av de helsepolitiske satsinger og opptrappingsplaner innen sektoren.

Jeg har sett det som nødvendig å vurdere en sterkere konsentrasjon om tilsynets hovedoppgaver. Dette ble kort omtalt i St.prp. nr. 1 og vil bli igangsatt i løpet av vinteren. Klagesaksbehandlingen angår helsepersonellets rettssikkerhet. Systemet som gir pasienter og pårørende en mulighet til å klage på personell, er etablert av hensyn til kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Utfallet av en klagesak får først og fremst konsekvenser for det enkelte personell.

Etter den nye helsepersonelloven som jeg tar sikte på skal tre i kraft fra neste år, skal det opprettes et nytt forvaltningsorgan, Statens helsepersonellnemnd. Dette skal være en nemnd for klagesaker over Helsetilsynets vedtak fattet mot helsepersonell. Helsepersonellets rettssikkerhet vil ved nemndsbehandling bli ivaretatt på en langt bedre måte enn i dag, hvor mange er uten formell klageadgang til overordnet organ. Jeg har derfor stor tro på at den nye loven skal føre til bedre forhold på dette området, men kravene til effektiv saksbehandling både hos fylkeslegene og i Helsetilsynet vil fortsatt gjelde.

Jeg vil i fortsettelsen følge opp de forholdene som er påpekt i Riksrevisjonens rapport. Det gjelder for øvrig også den andre saken, som representanten Kleppe viste til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.