Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å rette følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«I løpet av 1999 er alle
veiprosjekter i Oslo konkurranseutsatt, og de regner med en årlig
kostnadsreduksjon på 5-20 pst.
Hvor langt er konkurranseutsetting på veisektoren kommet
på landsbasis, og hvor store besparelser ville Samferdselsdepartementet
hatt dersom alle fylker innførte konkurranseutsetting slik
som Oslo?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det er nødvendig å presisere
at representanten Nistad viser til det kommunale vegnettet i Oslo,
og at erfaringene herfra vanskelig kan overføres til landet
som helhet. Statens vegvesen Oslo har for øvrig helt siden
oppstarten i 1991 konkurranseutsatt alle sine investeringsprosjekter.
På landsbasis blir ca. 70 pst. av
det totale investeringsbudsjettet i Statens vegvesen – det
gjelder riks- og fylkesveger – brukt etter en konkurranseutsetting.
De resterende 30 pst. utføres av Statens vegvesens egne
produksjonsavdelinger.
Når vi vurderer konkurransesituasjonen
for Statens vegvesen, må vi være klar over at
det foregår produksjonsvirksomhet over hele landet, og
at det er store regionale forskjeller på hvor godt fungerende
markedet er. I østlandsområdet, som representanten
Nistad viser til, har vi et godt fungerende marked på de
oppdragene som konkurranseutsettes. Dette er imidlertid ikke tilfellet
i alle deler av landet. På grunn av dette er det vanskelig å anslå hvor
stor en eventuell besparelse for Statens vegvesen ville bli ved
en ytterligere konkurranseutsetting, men erfaringene fra Sverige
tyder på at det vil være enda flere ressurser å spare
om all utbygging og drift og alt vedlikehold konkurranseutsettes.
I Statens vegvesen arbeides det nå meget
intensivt med et effektiviseringsprosjekt både innenfor
myndighets- og produksjonsvirksomheten. Jeg viser her til redegjørelsen
for dette i statsbudsjettet for 2000, på sidene 88-90.
I tillegg tar jeg sikte på å starte
opp en utredning i nærmeste fremtid, der også full
konkurranseutsetting av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen
vil bli vurdert. Utredningen vil vurdere modeller som spenner fra
en divisjonsmodell til utskillelse i et statseid aksjeselskap. Det er
likevel viktig for meg å understreke at vi ikke legger opp
til noen privatisering av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen,
men vi vil se på løsninger som gjør at all
produksjonsvirksomhet – både statlig og privat – i størst
mulig grad underlegges like rammevilkår.
For øvrig vil departementet redegjøre
nærmere for dette i Nasjonal transportplan.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er meget godt fornøyd med de
tiltak som statsråden har satt i gang, og med at man vil
gå videre med den effektiviseringen og konkurranseutsettingen
som er gjort. Jeg er – også etter det statsråden
sier – klar over at det varierer litt fra fylke til fylke,
i og med at det er kommet langt på Østlandet, mens det
er en del fylker som gjenstår. 70 pst. er nå gjort, og
det gjenstår da 30 pst. som ikke blir lagt ut på anbud eller
konkurranseutsatt.
Ettersom det er et sprik mellom de forskjellige
fylkene: Er det behovet for å beskytte sine egne ansatte
i enkelte fylker, eller er det strategiske hensyn som ligger til grunn
for at Statens vegvesen avgjør om veiprosjektene skal utføres
i egen regi, eller om de skal settes ut på anbud?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg tror nok at spriket mellom de ulike fylkene
må ses i sammenheng bl.a. med budsjettsituasjonen og tildelingen
av midler. Det må også ses i forhold til tilgjengelige
tilbud og muligheter for å oppnå en reell konkurranse.
Jeg ser det ikke riktig å si at det er et behov for å beskytte
seg og sine som er utgangspunktet for disse vurderingene, tvert
imot har Statens vegvesen foretatt en nøye gjennomgang
av sine egne ressurser, sitt eget personell, og har lagt en plan
for effektivisering som skal tilsi ca. 20 pst. effektivisering i
løpet av en viss periode. Det skjer med andre ord store
ting innenfor Statens vegvesen selv, og jeg vil kunne komme tilbake
til dette mer inngående i tilknytning til Nasjonal transportplan.