Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til finansministeren:
«Flyavgifter utgjør rundt
31 pst. av det passasjerene betaler for en flybillett.
I andre europeiske land ligger prosentsatsen på mellom
15 og 20 pst. Dette fører til en klar konkurransevridning
mellom de selskap som opererer i Norge, og de som har hoveddelen
av virksomheten i utlandet. Dette er også et brudd på Stortingets
forutsetning i 1994, da det ble innført fri konkurranse
i luften. «Konkurransen skal skje på like vilkår.»
Vil statsråden sørge for
at dette skjer i neste statsbudsjett?»
Statsråd Gudmund Restad: I budsjettproposisjonen i høst – St.prp.
nr. 1 for 1999-2000, Skatte-, avgifts- og tollvedtak – ble
det gitt en relativt bred omtale av konkurranseforholdene i luftfarten,
basert på en rapport fra en arbeidsgruppe hvor også flyselskapene
var representert.
Det går fram av rapporten at en samlet
arbeidsgruppe var enig i at de norske reglene for skatter, avgifter
og gebyrer gjelder likt for norske og utenlandske flyselskaper i den
grad selskapene kommer inn under reglenes virkeområde.
Arbeidsgruppen fokuserte på konkurranseforholdet mellom
selskaper med hoveddelen av sin virksomhet innenlands og selskaper
som har hoveddelen av sin virksomhet i utlandet. Arbeidsgruppen
understreker at det er de norske selskapenes høye markedsandel innenlands
som medfører at de belastes norske avgifter i større
grad enn utenlandske selskaper gjør.
Flertallet i arbeidsgruppen peker på at
gruppens gjennomgang av avgiftsreglene viser at norske selskaper
ikke vil få redusert avgiftsbelastningen på å fly
innenlands i Norge ved å flytte virksomheten utenlands.
Unntaket er investeringsavgiften. Med de omfattende fritakene som er
etablert for luftfarten, mener imidlertid flertallet at denne avgiften
har relativt beskjeden virkning i dag. Sett i sammenheng med totaliteten
i selskapsbeskatningen tilsier dette etter flertallets oppfatning
at dagens norske skatte- og avgiftsnivå ikke skulle gi
de norske selskapene skatte- og avgiftsmessige motiver til å flytte
større deler av virksomheten utenlands.
Som sagt i budsjettproposisjonen mener Regjeringen at
det ikke bør foretas endringer som reduserer statens inntekter
fra luftfarten. Mange norske bedrifter og næringer kan
vise til at de pålegges høyere skatter og avgifter enn
sine konkurrenter, og det ville verken være mulig eller
fornuftig å tilpasse bedrifts- og kapitalbeskatningen av
enkeltnæringer til ulike konkurrentlands vilkår.
Generelt sett mener jeg det imidlertid ikke er grunnlag for å hevde
at norske skatte- og avgiftsregler er mer ugunstige for næringsvirksomhet
i Norge i forhold til i andre, sammenlignbare land.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selvfølgelig
ikke er fornøyd med.
Det må være en konflikt her
innad i Regjeringen. Jeg har to brev – ett fra Næringsdepartementet
og ett fra Samferdselsdepartementet. I forbindelse med en høring står
det i brevet fra Samferdselsdepartementet følgende:
«Samferdselsdepartementet
vil påpeke det betenkelige i dette, og da særlig
det transportpolitiske uheldige i at konkurransevridningene oppstår
i disfavør av selskaper som har sin hovedvirksomhet i Norge,
og dermed også vil være til ulempe for norsk luftfart.»
I brevet fra Næringsdepartementet
står det følgende:
«Nærings-
og handelsdepartementet er opptatt av at det skal være
mest mulig like konkurransevilkår for selskaper som opererer
i det samme markedet. Slik situasjonen er nå, er det en
favorisering av flyselskaper som har hovedtyngden av sin virksomhet
i utlandet.»
To departementer slår dette fast,
men finansministeren har sannsynligvis ikke fått det med
seg: Avgiftene i Norge er for høye. Jeg håper
at ministeren kan svare at han er klar til å sette dem
ned. Jeg vil anbefale det.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg har i løpet av de siste par årene
fått mange spørsmål fra representanten
Johnsen og besvart disse spørsmålene, og hver
gang har Johnsen innledet sin reaksjon med å si at han «selvfølgelig ikke
er fornøyd med svaret», og det var ikke noe unntak denne
gangen. Så det går som normalt.
Min vurdering er at luftfarten ikke er spesielt
hardt behandlet – tvert imot. Når det gjelder
avgiftsbelastninger, er luftfarten relativt sympatisk behandlet,
eller lempelig behandlet. Det gjelder bl.a. i forhold til momsregelverket,
og det gjelder ikke minst i forhold til miljøavgifter. Sett
på bakgrunn av den sterkt forurensende virksomhet som luftfarten
representerer, og spesielt de store CO2-utslippene som kommer fra
fly, er CO2-avgiften, som for øvrig ble innført
så sent som 1. januar 1999, beskjeden. Den er på 24-26 øre
pr. liter. Det er bare halvparten av CO2-avgiften på diesel,
og bare fjerdeparten av avgiften på bensin.