Terje Johansen (V): Mitt ærend med denne interpellasjonen er å forsøke å gi et lite bidrag for å skape et litt tryggere samfunn, fordi jeg mener at vi er avhengig av en raskere og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Mindre forseelser fører i dag til store belastninger på politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Saker blir henlagt eller hoper seg opp i rettsapparatet. Dette er, som jeg sier i min interpellasjon, med på å svekke folks rettsfølelse.

Når lovbryteren ikke stilles til ansvar for sine gjerninger, vil respekten for lov og orden undergraves. Vi må derfor utvikle mer smidige løsninger som reduserer de belastninger håndteringen av mindre forseelser i dag legger på politi, påtalemyndighet og domstoler. Et virkemiddel for å få dette til er å åpne for økt bruk av forenklede forelegg. Politiressurser kan da frigjøres til styrket bekjempelse av vanekriminelle, og spesielt særlig alvorlig kriminalitet, slik som den organiserte kriminaliteten.

Bruk av forenklede forelegg vil være et hensiktsmessig virkemiddel i flere saker enn i dag. Det er imidlertid en del forutsetninger som må være til stede. Forenklede forelegg forutsetter bl.a. at det ikke er strid om de faktiske forhold. I hovedsak vil dette innebære at handlingen er observert av tjenestemann.

Det dreier seg om en straffereaksjon der en ber privatpersoner uten rettslige kvalifikasjoner erkjenne skyld. Det må derfor stilles krav til en kvalifisert og forsvarlig rettslig vurdering. Der disse hensyn er ivaretatt, bør vi vurdere om vi kan øke bruken av forenklede forelegg.

Jeg vil i denne interpellasjonen ta opp to områder der vi kan spare ressurser og effektivisere straffesakskjeden ved å ta i bruk forenklede forelegg i større grad enn i dag.

Det første dreier seg om mindre forseelser til sjøs. På land er det på utvalgte områder mulig for politiet å tillegge avgjørelsesmyndighet ned til den enkelte tjenestemann ved mildere overtredelser, ved å skrive ut forenklede forelegg.

Ordningen med forenklede forelegg er til stor hjelp for å effektivisere straffesakskjeden. Det er ikke nødvendig å skrive anmeldelse, en anmeldelse som igjen må oversendes påtalemyndigheten for avgjørelse. Saken kan bli avgjort med en rask straffereaksjon på stedet, noe som er en fordel for alle parter. Dermed er saken ute av verden.

En slik avgjørelsesform for mildere overtredelser finnes ikke på sjøen. Den enkelte tjenestemann må skrive og registrere en egen anmeldelse for hver enkelt overtredelse, så må den oversendes påtalemyndigheten. Dette legger beslag på store ressurser som både tjenestemenn og påtalemyndighet kunne brukt til viktigere oppgaver.

Det blir også en urimelig forskjell mellom mindre overtredelser på sjøen og på land i og med at de som har begått mindre overtredelser på sjøen, blir politianmeldt og dermed også registrert i Bøteregisteret. Dette kan rettes på ved at det gis mulighet til å utstede forenklede forelegg også på sjøen.

Det ligger i det hele tatt et potensial for å øke effektiviteten i straffesakskjeden ved å iverksette en ordning med forenklede forelegg i «sjøsaker».

Den samme problemstillingen gjør seg gjeldende ved mindre alvorlige straffesaker, f.eks. ved butikktyverier. Disse sakene blir ofte forsøkt avgjort i konfliktråd. Konfliktråd er en positiv ordning, men vil ikke være en god løsning i mange av disse tilfellene. Butikkeierne har ikke kapasitet til å møte i alle de forskjellige sakene. Dette fører til at mange saker henlegges. I tillegg henlegges en rekke saker på grunn av manglende kapasitet fra påtalemyndighetens side.

Når slike mindre saker henlegges så ofte, sendes det et signal til lovbryterne: Det er bare å fortsette. Lovbrytere spekulerer i at det ikke blir reagert fra politiets side. Det vil også her innebære en betydelig effektivisering av straffesakskjeden hvis man kan øke bruken av forenklede forelegg. Dette kan gjøres ved å gi foreleggsmyndighet til lensmanns-/stasjonssjefsnivå. Dermed kan saken avgjøres nærmest umiddelbart etter forøvelsen, og man belaster ikke påtalemyndigheten i politidistriktet. Like viktig er det at dette vil styrke den allmennpreventive effekten ved at handlingen raskt får tydelige konsekvenser for lovbryteren, og ikke bare blir henlagt.

På denne bakgrunn vil jeg spørre justisministeren om han vil ta initiativ til en lovendring, slik at politiet gis større mulighet til å utstede forenklede forelegg.

Statsråd Odd Einar Dørum: Utgangspunktet for påtalemyndighetens mulighet til å avgjøre straffesaker er at mindre alvorlige saker kan avgjøres av påtalemyndigheten selv ved å gi påtaleunnlatelse, overføre saken til konfliktråd eller utferdige forelegg. De fleste forseelsessaker og en del forbrytelsessaker blir avgjort på denne måten. De øvrige saker hvor det skal ilegges en strafferettslig reaksjon, må til domstolen.

Jeg vil i det følgende gjennomgå nærmere påtalemyndighetens mulighet til å avgjøre straffesaker, herunder generelt om forenklede forelegg. Jeg vil gå nærmere inn på spørsmålsstillingen i forhold til overtredelser på sjøen, og avslutningsvis hvorvidt man også kan tenkes å benytte forenklede forelegg for andre forhold.

Påtaleunnlatelse benyttes i saker der siktedes skyld anses bevist, men der det foreligger særlige forhold og påtalemyndigheten etter en helhetsvurdering finner at det man kan oppnå ved å få siktede straffedømt, ikke står i forhold til hva det vil koste ham, hans familie eller samfunnet.

Overføring til behandling i konfliktråd benyttes særlig i saker vedrørende vinningskriminalitet, brukstyveri og skadeverk, og der det dreier seg om yngre lovbrytere. Det må foreligge en anmeldelse fra fornærmede og eventuelt korrekt påtalebegjæring. Videre må straffeskyld anses bevist. Både fornærmede og siktede må samtykke i at saken overføres til konfliktråd.

Forelegg har først og fremst betydning i forseelsessaker, men brukes også i en viss utstrekning i forbrytelsessaker. Et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom. Forelegget føres i Bøteregisteret og gir bøteattest. Et forelegg må vedtas av den siktede, dersom så ikke skjer, oversendes saken til domstolsbehandling.

Når det gjelder forenklede forelegg, kan slike – i motsetning til de ovennevnte avgjørelser – utferdiges av en tjenestemann uten påtalemyndighet. Begrunnelsen for atman i sin tid innførte ordningen med forenklet forelegg var effektivitetshensyn. Hensikten med forenklet forelegg er at man skal kunne gjøre opp på stedet. Dette forutsetter bl.a. at vedkommende lovlig kan vedta forelegget på stedet. Vedkommende kan f.eks. ikke være umyndig eller påvirket av alkohol, narkotika e.l.. Videre må det ikke være behov for påtalebegjæring.

De saker det kan være aktuelt å avgjøre med forenklet forelegg, må være å finne blant saker som i dag avgjøres med ordinært forelegg. Og skal en slik utvidelse ha noen gevinst, må den eller de sakstyper det er snakk om, ha et visst volum. Videre vil forenklet forelegg kun være aktuelt ved overtredelser som bevismessig er enkle, og som er egnet til avgjørelse med standardbøter. En ytterligere betingelse må være at det ut fra straffens formål er ubetenkelig å reagere med et forenklet forelegg. Forenklet forelegg kan bare ilegges i sakstyper hvor loven uttrykkelig åpner slik adgang. Etter gjeldende rett er dette ved utvalgte overtredelser av vegtrafikkloven og tolloven.

Høsten 1998 nedsatte Justisdepartementet et utvalg for å se på muligheten for bruk av forenklet forelegg ved enkelte overtredelser på sjøen. Utvalget skulle kartlegge hvilke overtredelser som kan være aktuelle for bruk av forenklet forelegg. Det skulle legges vekt på lett konstaterbare og dokumenterbare masseovertredelser. Utvalgets «Innstilling om bruk av forenklet forelegg for utvalgte overtredelser som blir begått i forbindelse med småbåttrafikken» av 14. desember 1999, har vært på høring med høringsfrist 25. februar 2000.

I innstillingen er forenklet forelegg ansett som egnet for følgende overtredelser:

• brudd på registreringsbestemmelsene

• brudd på reglene om rednings- og flyteutstyr

• brudd på reglene om lanterneføring

• brudd på reglene for minstealder for føring av visse båttyper

• brudd på reglene om overlatelsesmedvirkning ved minstealder

• brudd på reglene om ferdsel ved offentlig badeplass

• brudd på reglene om fartsbegrensning ved badeplasser

• brudd på reglene om fartsbegrensning i lokale forskrifter

Disse overtredelsene særmerkes ved at det er polititjenestemannen selv som oppdager og skriver forenklet anmeldelse på forholdet. Sakens faktum er således som regel greit. Forholdene er tallmessig mange, og bøtesatsene er tilnærmet standardiserte.

Jeg er positiv til endringer som medfører at bruk av forenklet forelegg benyttes i slike tilfeller som jeg her har nevnt. Departementet skal nå følge opp de merknader som har innkommet i forbindelse med høringen, og vil forelegge dette som sak for Stortinget så snart som mulig.

I 1999 nedsatte dessuten Justisdepartementet to arbeidsgrupper som skal gå gjennom ulike deler av straffesakskjeden med sikte på å kartlegge tidsforbruk og foreslå effektiviseringstiltak. Arbeidsgruppene skal i henhold til mandatet avgi en endelig skriftlig rapport innen 31. juni 2000. Det er imidlertid forutsatt at gruppene underveis avgir delrapporter med forslag til effektiviseringstiltak. Slike delrapporter er inngitt.

En av arbeidsgruppene skal se nærmere på saksgangen fra anmeldelse til påtaleavgjørelse. Denne har i en delrapport bl.a. sett på muligheten for utvidelse av adgangen til bruk av forenklet forelegg. Den har i denne forbindelse gjennomgått en rekke sakstyper, herunder tyveri og naskeri, for å se om de egner seg for avgjørelse ved forenklet forelegg. Det er tatt utgangspunkt i statistikk over de sakstyper som ble avgjort ved forelegg i 1998.

Arbeidsgruppen viser til at det er flere forhold som taler mot bruk av forenklet forelegg, f.eks. at det kan være bevismessig kompliserte forhold, at gjerningsmannen på grunn av beruselse ikke vil kunne bøtelegges på stedet, eller at bruk av forenklet forelegg vil innebære en uønsket nedkriminalisering av alvorlige forhold.

Arbeidsgruppen anbefaler likevel Justisdepartementet å utrede videre muligheten for å innføre bruk av forenklet forelegg ved overtredelser av enkelte bestemmelser, som f.eks. urinering på offentlig sted, drikkelag, uriktige personalia og forstyrrelser av den alminnelige orden og fred. Utover dette finner ikke arbeidsgruppen at det synes å være grunnlag for i særlig grad å utvide adgangen til bruk av forenklede forelegg.

Dette gjelder også forhold som tyveri og naskeri. Her vil anmeldelsene sjelden komme fra polititjenestemannen som har observert den forbryterske handling. Anmeldelsen kommer gjerne fra butikkinnehaver eller vaktselskap. Anmeldelsene kan være knappe og ufullstendige med hensyn til både personalia og gjerningsbeskrivelse, og saken må derfor i ettertid etterforskes for å finne riktig gjerningsperson og hva som faktisk har skjedd. Slike saker kan ikke avgjøres på stedet, slik som veitrafikksakene og overtredelser på sjøen.

Departementet vil arbeide videre med de forslag og synspunkter som kommer i arbeidsgruppenes rapporter. For å oppsummere: Jeg er, som nevnt, positiv til å benytte forenklede forelegg i større grad overfor overtredelser på sjøen, men kan imidlertid ikke nå se at forenklede forelegg vil egne seg som reaksjonsform overfor overtredelser som tyveri og naskeri.

Terje Johansen (V): Jeg må si at jeg er glad for det svaret som justisministeren har gitt.

Jeg er jo en representant fra den glade sommerby Drøbak, ved et av de mest trafikkerte sund i Norge, og hvor vi har en masse feriegjester som beruses av begeistring over møtet med denne sjarmerende byen. Jeg er derfor særlig glad for at deler av det som kan bli begått i denne berusede tilstanden, også kan tenkes å bli avgjort ved forenklede forelegg, uten at jeg skal gå nærmere inn på hva det er.

Jeg forstår ministerens betenkeligheter med at naskerier ikke kan avgjøres på stedet. Men jeg vil allikevel be om at systemet med konfliktråd blir vurdert i denne sammenheng, for det er et fåtall av de sakene som blir fremlagt for konfliktrådet, som blir avgjort der – etter sigende fra mitt lokale lensmannskontor – fordi butikkeierne i liten grad har anledning til å møte opp i forbindelse med disse små forseelsene.

Ellers synes jeg at det som justisministeren har kommet med, virker lovende. Men jeg vil be om at de forenklede forelegg som han kunne tenke seg å bruke ved forseelser på sjøen, eventuelt blir innført allerede fra kommende sommersesong. Det ville representanter fra den glade sommerby Drøbak sette pris på.

Presidenten: Ønsker statsråd Dørum ordet? – Det gjør han ikke.

Da går vi videre på talerlisten.

Ane Sofie Tømmerås (A): Debatten så langt har vist at de initiativ som interpellanten etterlyste, faktisk allerede er tatt av justisministeren. Det er bra, synes vi i Arbeiderpartiet, selv om vi kanskje er litt forundret over at partikameratene ikke kunne avklare det på en enklere måte enn å gjøre det her. Det er nå så.

Statsråden gir også uttrykk for – slik som jeg forstår ham – en generell skepsis til å utvide ordningen med forenklet forelegg, og det synes vi er en sunn skepsis. De få åpningene han viser til, virker uskyldige nok. Også åpningene når det gjelder forseelser ved bruk av båt, virker uskyldige nok, i og med at vi har paralleller til det samme når det gjelder bruk av bil. Men det er flere hensyn som må tas enn det at domstolene blir avlastet i denne sammenhengen. Det å bringe en sak inn i et rettssystem blir av de aller fleste sett på som atskillig mer alvorlig enn å få en bot hvor man bare kvitterer saken ut på stedet. Vi ønsker ikke å sende et signal f.eks. til butikktyver om at dette ikke er mer alvorlig enn at man kan bli kvitt hele greia ved å vedta en bot. Det er dessuten slik at i langt de fleste butikktyveritilfellene blir saken anmeldt, fordi det svært sjelden står en politimann der og observerer hva som foregår. Og når anmeldelsen er gjort, er det altså ikke noen mulighet for å utstede noe forenklet forelegg.

Rettssikkerhetshensyn må også vurderes. Det at politimannen bør være den som observerer ugjerningen, gjør at bevisene dermed er enkle og greie. Dessuten må vi se hen til at den som har gjort noe galt, kommer med en uforbeholden tilståelse og sier fra seg alle rettigheter i forhold til saken idet han vedtar et forenklet forelegg. Derfor vil jeg tro at de som blir beruset når de kommer til Drøbak, faktisk vil være i en tilstand som gjør at forenklede forelegg ikke kan utstedes, nettopp fordi de er i en tilstand som gjør at de ikke er tilregnelige nok til å kunne vedta et forenklet forelegg.

Men særlig reagerer jeg på den holdningen til konfliktråd som interpellanten gir uttrykk for i interpellasjonsteksten, hvor han viser til – nå la jeg igjen teksten – at overføring til konfliktråd reduserer respekten for lov og orden. Det synes jeg er et høyst oppsiktsvekkende utsagn, som jeg regner med står for interpellantens egen regning, og ikke for partiet Venstres eller Regjeringens. Konfliktrådet er jo en av de mest vellykkede reaksjonsformer vi har. De aller fleste som er unge, opplever det som tøft å komme inn der, møte fornærmede og gjøre opp for seg. Det er jo slik at begge parter, både fornærmede og den som har gjort ugjerningen, må samtykke til det for at det skal bli en konfliktrådsbehandling. Hvis butikkeiere ikke har anledning til å møte, samtykker de jo heller ikke til det. Det er dessuten feil at det ikke blir inngått avtaler. Tvert imot er det slik at i de aller fleste tilfellene blir det inngått avtaler, og disse avtalene holdes i mer enn 95 pst. av tilfellene.

Bjørn Hernæs (H): Representanten Tømmerås sa at flesteparten av de initiativ som interpellanten etterlyser, allerede er tatt. Det er jeg helt enig i. Jeg har også lyst til å understreke at de initiativene som interpellanten etterlyser og som ikke er tatt, ønsker vi heller ikke skal bli tatt. Det går særlig på holdningen til konfliktrådene.

Jeg har lyst til veldig kort å understreke Høyres holdning til det.

Vi ønsker ikke å sende ut det signal til unge lovbrytere, f.eks. i forbindelse med – så uskyldig som det enn måtte høres – nasking i butikker, at det er noe vi ser på med overbærenhet. Vi ønsker tvert imot å gi klart og utvetydig signal om dette, ikke minst fordi det svært ofte vil dreie seg om unge lovbrytere som er på galeien for første gang, og som trenger den reaksjonen som ligger i et konfliktråd.

Men enda viktigere enn det er konfliktrådenes suksess. Det viser seg jo gang på gang ved tilbakefallsprosenten for dem som møter denne tøffe reaksjonsformen. Og her er det ikke snakk om statsrådens, interpellantens eller min oppfatning om hva en skarp reaksjon er, men hvordan den oppfattes av den som blir utsatt for den. Og alt tyder på at ungdommen selv synes at dette er en alvorlig måte å møte samfunnets reaksjoner på.

Så min konklusjon er veldig klar. Jeg synes at statsråden på en forbilledlig måte har gått gjennom de områdene hvor det er fornuftig å se på forenklede forelegg, og jeg synes han har satt en klar grense i forhold til de områdene hvor man ikke skal bruke det. Jeg vil nok en gang understreke signaleffekten overfor unge lovovertredere, og suksessen, vellykketheten, med konfliktrådene taler for at vi beholder den ordningen som er.

Terje Johansen (V): Jeg ønsker ordet for å klargjøre noe. Det er tydeligvis blitt oppfattet dit hen at Venstre skulle ha noe imot konfliktråd, det er ikke tilfellet. Da har jeg i så fall uttrykt meg klossete. Det som derimot har vært mitt anliggende, er at oversendelsene til konfliktrådet ikke alltid fører fram til målet, og det er i slike tilfeller man bør vurdere andre reaksjonsformer. Men jeg er enig med dem som har hatt ordet, i at justisministeren har klargjort dette på en grei måte.

Statsråd Odd Einar Dørum: Da kan vi oppsummere på følgende måte: Det er bra å bruke forenklede forelegg på sjøen, som har sin parallell i forhold til veitrafikken. Det er også bra fordi vi etter hvert får en livsform på land som forflytter seg til sjøen, og også fordi det er noen som etter hvert beveger seg på sjøen som om det er bil de kjører – for å si det på den måten. Da var det f.eks. også viktig at Regjeringen, med støtte, i fjor kunne innføre en promillebestemmelse på sjøen for å markere det også.

Når det så gjelder de andre signalene som er kommet, tror jeg absolutt på konfliktråd og syns at det er et svært viktig virkemiddel, ikke minst for å bekjempe mye av barne- og ungdomskriminaliteten. Det er dessverre ikke tilstrekkelig, men det er et viktig virkemiddel.

Jeg oppfattet representanten Johansen slik at han vel var bekymret for de tilfellene hvor rådene ikke fungerte. Men da er jo ikke problemstillingen å avskaffe rådene, men å diskutere hvordan vi kan hjelpe dem til å fungere. Og hvis det av spesielle grunner ikke holder, er problemstillingen å opprettholde alvoret som ligger i rådene. Det er iallfall min grunnholdning.

Og min grunnholdning også når det gjelder tjuveri, er at det er en form for virksomhet som jeg ikke ønsker å nedkriminalisere. Det var for noen år siden slik at tjuveri var en privatsak mellom den enkelte borger og forsikringsselskapet. Det ble tatt et initiativ med bred politisk dekning og med aktiv innsats fra Riksadvokaten, som har kriminalisert denne virksomheten, som har sagt at dette tolererer vi ikke, og det er også min grunnholdning.

Men med de innlegg som er holdt, ser det heller ikke ut til å være noen særlig uenighet om disse konklusjoner, derfor kan vi konkludere med at det har vært en stille og fredelig debatt med bred samstemmighet. Jeg skal ikke være like lyrisk som statsråd Lilletun var etter en debatt på et helt annet felt, jeg får holde meg på det juridiske plan og si at vi var enige der det var nødvendig, og der det skulle settes grense, var vi også enige om å holde grensen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. Presidenten vil legge til at også debattopplegget her ble forenklet.