Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla følgjande
spørsmål til utanriksministeren:
«I USA er det framlagt planer om å bruke
100 mrd. kroner for å fortsette arbeidet med å utvikle
et nasjonalt rakettforsvar. Globus II i Vardø har vært
brukt til å utvikle dette, og flere uavhengige kilder mener
denne radaren fortsatt inngår. Det reageres kraftig på programmet om
rakettforsvar fra så vel NATO-land som Russland og Kina.
Bakgrunnen for dette er frykten for et nytt atomvåpenkappløp.
Hva gjøres for å stanse rakettforsvarsplanene
og for å sikre at Norge ikke dras med i kappløpet?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: ABM-avtalen mellom Russland og USA
er en hjørnestein i det internasjonale avtaleverket når
det gjelder stabilitet, nedrustning og ikke-spredning. Det er derfor
viktig at det også i fortsettelsen vernes om denne avtalen.
De amerikanske rakettforsvarsplanene har aktualisert spørsmål
om en tilpasning av ABM-avtalen mellom USA og Russland. En slik tilpasning
vil kreve begge parters tilslutning. De to land drøfter
nå denne problemstillingen. Det er vårt håp
at Russland og USA kommer til enighet på en måte
som viderefører ABM-avtalen.
Fra amerikansk side har man avvist at Globus
II-radaren har vært testet i en ABM-rolle, eller vil få en
slik rolle i fremtiden. Jeg vil minne om at Globus II- radaren disponeres
av Norge, opereres under norsk kontroll og vil bli bemannet utelukkende
av norsk personell.
Regjeringen vil ikke tillate at Globus II-radaren
blir brukt på en måte som er i strid med ABM-avtalen.
De amerikanske planene om et begrenset nasjonalt
rakettforsvar, det såkalte NMD, bygger på en amerikansk vurdering
om en stigende trussel fra bl.a. Nord-Korea og Irak om et begrenset
angrep med langtrekkende missiler utstyrt med masseødeleggelsesvåpen
eller konvensjonelle stridshoder.
Ifølge amerikanske myndigheter vil
NMD-systemet, dersom det blir utplassert, bare utgjøre
et effektivt forsvar mot et fåtall stridshoder. Det vil
derfor ikke, ifølge amerikanske myndigheter, berøre
den strategiske balansen mellom USA og Russland.
USA har ennå ikke fattet en beslutning
om å bygge et nasjonalt NMD-forsvar. Både Norge
og andre land har overfor amerikanske myndigheter gitt uttrykk for
at et eventuelt NMD-forsvar reiser mange spørsmål,
også når det gjelder virkningen for ABM-avtalen.
Selv om beslutningen om et NMD-system vil være
en nasjonal amerikansk beslutning, har vi sammen med andre allierte
understreket behovet for at det gjennomføres grundige konsultasjoner
i NATO om de amerikanske planene før USA fatter sitt vedtak.
Dette har USA sagt seg villig til, og har allerede informert sine
allierte i NATO om status i NMD-planleggingen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksministeren for svaret.
Etter det opne kjelder seier, kan ein gå inn
på amerikanske budsjett og lesa at ein har brukt bortimot
1 milliard kr på prosjektet knytt til Vardø. Går
ein inn på norske etterretningsbudsjett, finn ein flytting
av 50 mill. kr. Amerikanarane investerer altså svært
mange pengar i dette prosjektet, og det ville vera rart for denne
representanten om ikkje amerikanarane skulle få ein god
del igjen for det, når Noreg sjølv investerer
så lite. Eg vil be utanriksministeren kommentera det.
Punkt 2: Det er usemje om kva amerikanarane
meiner om Globus II. Ekspertar som uttaler seg til New York Times,
seier at Globus II blir og skal bli brukt til å spora og samla
opplysningar om russiske atomrakettar og kan dermed koplast til
dette. Eg vil gjerne ha utanriksministerens kommentar på det.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Som kjent er selve operasjonen av Globus II
forsvarsministerens ansvar, og jeg må nok innrømme
at jeg ikke har detaljkunnskap om budsjettene i forbindelse med
Globus II. Men jeg tror ikke det hersker tvil om at dette er en
dyr installasjon, og at amerikanerne her har betalt store beløp – om dette
akkurat er 1 milliard, kan jeg verken bekrefte eller avkrefte.
I NATO-sammenheng vil jeg jo mene at det er interessant, også for
USA, at Norge har et godt etterretningsapparat i tillegg til de øvrige
tiltakene som denne radaren skal brukes til. Og som kjent er det
allerede en radar i Vardø, så i den sammenheng
er ikke dette noe spesielt. Men dette er et ledd i vårt
vanlige forsvarssamarbeid mellom USA og Norge.
Jeg er kjent med at det er en uenighet eller
at det har kommet frem ulike opplysninger i USA, men det jeg kan bekrefte,
er at USA ikke får informasjon i sann tid.
Presidenten: Vi går no til spørsmåla
33 og 34.