Gunnar Kvassheim (V): «I forbindelse med adopsjon må de
involverte foreldre forholde seg til en rekke ulike instanser og
fylle ut et stort antall skjemaer. Dette oppleves som meget arbeidskrevende
og belastende. Regjeringen har satt i gang et bredt anlagt arbeid
for å få «Et enklere Norge».
Vil statsråden medvirke til at det
blir en gjennomgang av rutinene i forbindelse med adopsjon med sikte
på å få til en forenkling?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Målet med ein adopsjon er som kjent
ikkje å finna born til foreldre, men å gi born
som treng det, gode foreldre. Det følgjer både
av Barnekonvensjonen til FN, av Haagkonvensjonen om vern av born
og samarbeid ved internasjonale adopsjonar og dessutan av vår
eiga adopsjonslov at adopsjonsløyve kan ein berre gi når
det er truleg at adopsjonen vil bli til beste for barnet. Adopsjonsstyresmaktene må difor
sikra seg, så langt det er mogleg, at adoptivsøkjarane
har dei føresetnadene og eigenskapane som skal til for å kunna
gi barnet ein trygg og god oppvekst.
Dei retningslinene som gjeld for handsaming
av søknader om adopsjon, er utforma av omsyn til barnet.
I dette ligg det at det må stillast krav til adoptivsøkjarane.
Dei som ynskjer å adoptera, må venda
seg til kommunen der dei bur. Kommunen utgreier søkjarane
og skriv ei grunna tilråding om adopsjon. Søkjarane
må kunna dokumentera at dei har god helse, god vandel og
trygg økonomi. Det er såleis naudsynt med legeattest,
uttømmande politiattest, vigselsattest og likningsattest.
I tillegg kjem fødsels- eller dåpsattest, eigenerklæring
om helse og ei erklæring frå den adopsjonsorganisasjonen
som skal formidla adopsjonen.
Sosialrapporten frå kommunen er viktig.
Når det gjeld adopsjon av norske born, veit ein kven barnet
som skal plasserast, er. Dette gjer det lettare å finna
dei beste foreldra til barnet. Ved adopsjon av born frå utlandet
veit ein på førehand vanlegvis ikkje kven barnet
er. Det er difor viktig at dei opplysningane som opphavslandet til borna
får, gir eit grundig inntrykk av søkjarane, slik
at landet får eit best mogleg grunnlag når dei
skal finna nye foreldre til borna sine.
Eg ser at einskilde spørsmål
i sosialrapporten kan opplevast som noko inngåande og vanskelege
for nokre søkjarar å svara på. Det eg
har større problem med å forstå, er dersom
søkjarane meiner det er utidig at adopsjonsstyresmaktene
i Noreg og opphavslanda til borna krev denne dokumentasjonen.
Når dette er sagt, vil eg seia at
eg har lenge sett at det er naudsynt med ein større gjennomgang
og revidering av dei skjema som gjeld ved handsaming av søknad
om adopsjon. Dette vart ytterlegare aktualisert som følgje
av at Stortinget våren 1999 vedtok ei rekkje endringar
i adopsjonslova.
Eg ser at nokre skjema kan gjerast enklare
og betre. Av di mykje er felles ved innanlands- og utanlandsadopsjon,
kan det òg vera gagnleg med like skjema der dette er mogleg.
Eg meiner at dette vil kunna vera ei god hjelp når det
gjeld å letta rutinane ved adopsjon.
Regjeringa har sett i gang eit breitt arbeid
for å få eit enklare Noreg. Eg er glad for å kunna
seia at eitt av prosjekta der nettopp er å sjå om
ein kan forenkla dei skjema som gjeld ved adopsjon. Dette samarbeidsprosjektet
med Statens ungdoms- og adopsjonskontor er godt i gang og vil venteleg
vera avslutta innan sommaren 2000.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg er enig med statsråden i at de
overordnede hensyn som skal ivaretas i forbindelse med adopsjon,
hele veien må stå i fokus i forbindelse med behandlingen
av adopsjonssaker. Men jeg er også glad for, som det går
fram av det positive svaret, at en er i gang med å gå gjennom
de skjemaene som brukes i forbindelse med adopsjon med sikte på å få til
en forenkling, og at en allerede nå konkret ser at det
her er et forenklingspotensial.
Etter at det ble kjent at jeg skulle ta opp
dette spørsmålet i spørretimen, har jeg
fått en rekke henvendelser fra foreldre som sier at de
har forståelse for at det er overordnede hensyn som skal
ivaretas, men samtidig – ut fra sine erfaringer – peker
på mulighetene for forenkling, slik at dette blir enklere å forholde
seg til og mindre tidkrevende å gå gjennom.
Mitt tilleggsspørsmål til
statsråden er om man i forbindelse med denne gjennomgangen
kan tenke seg å forsøke å involvere adopsjonsorganisasjonene
med sikte på å få en brukerorientering.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: På det kan eg svara ja, vi har alt
sendt brev til alle adopsjonsorganisasjonane og bedt dei koma med
innspel med sikte på forenkling. Førebels har
vi ikkje fått veldig mange svar, men eg vonar at dei som
er medlemer der, og som er aktive, vil påverka organisasjonane
til å koma med forslag til oss. Eg kan òg gjerne
ta kontakt med dei igjen og utfordra dei for å spørja
om dei vil koma med forslag til forenklingar. Arbeidet er i alle
fall godt i gang, og eg vonar at vi får resultat i løpet
av sommaren 2000.
Presidenten: Spørsmål 3 vil
bli svara på seinare.