Per Roar Bredvold (Frp) (ordfører for saken): Bakgrunnen for europaparlaments- og rådsdirektiv 98/27/EF av 19. mai 1998 om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukerinteresser er ønsket om å hindre at nettopp vernet ikke skal svekkes ved grenseoverskridende virksomhet. Spesielt er dette når en virksomhet prøver å omgå regelverket ved å utøve en eventuelt ulovlig virksomhet i et annet land enn der bedriften er etablert. En slik omgåing vil dessuten svekke det indre markedet og vil være konkurransevridende. Direktivet vil på denne måten representere en effektivisering av forbrukervernet i EØS-området. Det vil kunne gi mulighet til å reise sak mot en næringsdrivende i hjemlandet for brudd som eventuelt har virkning i et annet medlemsland, hvis dette gjelder brudd på kollektive forbrukerinteresser.

Hvert land skal ha domstoler eller forvaltningsstyresmakter som skal ha kompetanse til å gripe inn overfor brudd på regelverket. Disse skal kunne gi påbud om endringer eller stans. Tvangsbøter kan gis for å sikre at påbudet blir etterfulgt. I Norge kan disse være f.eks. Forbrukerombudet, Statens Næringsmiddeltilsyn, Statens legemiddelkontroll, Kredittilsynet eller Konkurransetilsynet. Andre kan være aktuelle for å passe på at direktivet blir fulgt.

For at direktivet skal bli gjennomført, er det nødvendig å gjøre noen endringer i de ulike lovene som direktivet får følger for, men dette vil kun dreie seg om prosessuelle endringer. Direktivet vil få følger for markedsføringsloven, legemiddelloven, kringkastingsloven og kredittkjøpsloven.

Dette direktivet i EØS-avtalen er et viktig steg i retning av et mer effektivt forbrukervern ved at en utøver ikke skal kunne omgå regelverket ved å prøve å utøve en eventuelt ulovlig virksomhet i et annet land enn der utøveren er etablert. Selve direktivet vil ikke innebære vesentlige kostnader, mens bruken av systemet vil kunne føre med seg visse kostnader.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.