Presidenten: Stortinget mottok fredag melding
frå Statsministerens kontor om at følgjande regjeringsmedlemer
vil møte til munnleg spørjetime:
Desse regjeringsmedlemene er til stades, og
vi er klare til å starte den munnlege spørjetimen.
Dei representantane som i tillegg til dei førehandspåmelde ønskjer å stille
hovudspørsmål, blir bedne om å reise
seg. –
Vi startar då med første
hovudspørsmål, frå representanten Tor
Nymo.
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til
justisministeren.
I går var justiskomiteen i Østfold
og besøkte bl.a. politimesteren i Halden og hans stab.
Vi fikk en grundig innføring i politidistriktets virksomhet,
med spesiell vektlegging av grensekontroll og kriminalitet knyttet
til den. Justiskomiteen satt igjen med et solid inntrykk av at politiet
i godt samarbeid med tolletaten utførte grensekontrollen
på en svært tilfredsstillende måte. Det
ble også dokumentert gjennom oversikter over beslag av narkotika
og sprit, menneskesmugling mv. Stor var imidlertid vår
forbauselse da ansvarlig polititjenestemann gav uttrykk for at man
ikke visste hva som skal komme istedenfor den grensekontrollen man
har i dag, når Schengen-avtalen trer i kraft til høsten.
(Presidenten klubber.)
Mitt spørsmål blir: Hva skal
man fra justisministerens/departementets side komme opp
med av kontrolltiltak? Og når skal polititjenestemennene
i Halden og andre steder få høre hva disse kontrolltiltakene
går ut på?
Presidenten: Presidenten vil minne om at eit spørsmål skal
ligge innanfor den oppsette taletida.
Statsråd Hanne Harlem: Hele Schengensamarbeidet går ut på å få ytre
grensekontroll og fjerne den indre grensekontrollen. Når
det gjelder akkurat forholdet til Sverige, gjør ikke den
endringen at man fjerner indre grensekontroll, noe særlig
forskjell i forhold til det samarbeidet som har gjeldt mellom Norge
og Sverige helt siden 1950-tallet.
Det har vært en arbeidsgruppe i gang
for å vurdere akkurat hvordan man skal organisere den indre
grensekontrollen både i forhold til Sverige og i forhold
til Finland. Og det arbeides for øyeblikket med å lage
helt konkrete samarbeidsavtaler mellom Norge og Sverige og mellom Norge
og Finland. Det er i Schengen-avtalen et unntak, nemlig at man har
muligheter for å foreta indre grensekontroll f.eks. ved
alvorlig kriminalitet, og det er flere av de europeiske landene
som foretar grensekontroll f.eks. når det gjelder menneskesmugling,
og også ved en del andre forhold. Så det er ingenting
i veien for at også vi fortsetter med grensekontroll knyttet
til f.eks. kampen mot menneskesmugling.
Vi vil selvfølgelig gjøre
ferdig det arbeidet som pågår, og gi Halden politidistrikt,
men også alle de andre grensepolitidistriktene, så raskt
som mulig og i tide før det nye regimet skal iverksettes,
tilstrekkelig beskjed om hvordan dette skal foregå i fremtiden.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker for svaret.
Men jeg er faktisk litt overrasket over justisministerens
svar, for når justiskomiteen helt klart fikk uttrykt politiets
bekymring for hva som skal erstatte grensekontrollen, som faktisk
skal nedlegges, er det et signal vi tar på alvor. Og vi
er veldig opptatt av hva slags signaler som går ut til
bl.a. kriminelle miljøer, som ser denne omleggingen av
kontrollen, med kanskje ikke fullt så god kontroll, som
en stor mulighet til å smugle inn narkotika, mennesker
osv. Det er den bekymringen jeg gir uttrykk for.
Jeg tror også det norske folk så snart
som mulig er svært interessert i å få innsikt
i hva slags kontroll man ønsker å etablere som
erstatning for den grensekontrollen som justiskomiteen fikk et klart
inntrykk av har fungert godt.
Statsråd Hanne Harlem: Mitt svar var et uttrykk for at jeg mener
vi har tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde den kontroll
vi ønsker overfor den alvorlige kriminaliteten, og at situasjonen
i forhold til Sverige ikke er veldig annerledes nå enn
det den har vært. Men det representanten Nymo nå formidler
om holdningen fra og kunnskapen i Halden politidistrikt om dette,
tar jeg selvfølgelig med meg for å følge
opp at det faktisk også er kunnskap i politidistriktene
om det vi i fellesskap mener må være den riktige
måten å forholde oss på i fremtiden.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Roger
Enoksen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må si jeg er litt i tvil om hvordan
det som nå blir sagt, skal tolkes. Hele intensjonen med
Schengen-avtalen er jo å bygge ned grensekontrollen mellom
medlemslandene i Schengen. Det bekreftet også Tollvesenet
i Østfold overfor justiskomiteen i går, så vidt
jeg forstår. Da forundrer det meg at justisministeren gir
som svar at denne kontrollen kan opprettholdes på samme
nivå som i dag, og at man skal være like sikker
som man er i dag på at det ikke foregår smugling,
og at man har de samme kontrollmekanismene. Hele hensikten er jo
at det skal være en nedbygging.
Mitt spørsmål til justisministeren
er: Ser justisministeren at denne kontrollen vil komme til å bli
svekket, og er det i det hele tatt muligheter for å opprettholde
kontrollen på dagens nivå ved gjennomføringen
av Schengen-avtalen?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg sier vel egentlig to ting.
Jeg sier at grensekontrollen i forhold til
Sverige og de andre nordiske landene i dag er begrenset, fordi vi
har de spesielle samarbeidsavtalene vi har med de nordiske landene,
og den har vært begrenset helt siden 1950-tallet. Derfor
er ikke forskjellen veldig stor for de nordiske landene etter Schengen-avtalen
i forhold til hva situasjonen har vært tidligere.
Det andre jeg sier, er at det er unntak i Schengen-avtalens
artikkel 2 nr. 2 som gir adgang til å gjenopprette
indre grensekontroll i forhold til rikets sikkerhet og i forhold
til alvorlig kriminalitet. Tolkning og praksis knyttet til det har
vært litt ulik i de europeiske landene, men det er noen
europeiske land som f.eks. gjennomfører kontroll i forhold
til menneskesmugling og også enkelte andre typer kriminalitet – Frankrike
gjorde det f.eks. i forbindelse med fotball-VM i fjor sommer for å hindre
fotballpøbel. Det viser at vi har en mulighet til å ha
en sterkere kontroll i forhold til visse typer kriminalitet og i
forhold til visse situasjoner.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Som Østfold-representant har jeg fulgt grenseproblematikken
både for tollvesen og for politietat, og de gjør
et glimrende arbeid også i Halden-distriktet. Og vi vet
at stikkprøvekontrollene ved grensen har hatt stor betydning.
Vi fikk økte ressurser i begynnelsen av 1990-årene
i samband med Golf-krisen, og da beslagla man alt fra avsagde hagler
og finlandshetter til komplett falskneriutstyr for pass. Det gjorde
at vi fikk et fingeravtrykksregister for dette i Norge som er koblet
mot utenlandske registre.
Det statsråden nå har sagt,
er i hvert fall en indikasjon på at hun er sterkt opptatt
av at vi også i framtiden skal ha en effektiv kontroll
med spesielt internasjonal kriminalitet og illegal innvandring til
landet vårt. Og jeg regner med at det er et løfte
fra hennes side innenfor en ny modell å følge
dette opp.
Statsråd Hanne Harlem: Det er alltid vanskelig å svare veldig
klart og tydelig når spørsmål blir formulert på tilstrekkelig
finurlig måte!
Jeg tror jeg viser til det jeg har sagt tidligere,
at vi er i ferd med å lage en samarbeidsavtale med Sverige
og Finland for helt å konkretisere hvordan politisamarbeidet praktisk
skal foregå under Schengen-avtalen. Men jeg kan bekrefte
at jeg er opptatt av å slå ned på internasjonal alvorlig
kriminalitet og menneskesmugling.
Presidenten: Bjørn Hernæs – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Hernæs (H): Representanten Nymo hadde utvilsomt justiskomiteen
med seg da han konstaterte at det gjøres et utmerket arbeid
i Halden politidistrikt. Men det var nok uttrykk for hans svært
selektive oppfattelsesevne når han mente at han også hadde
justiskomiteen med seg når det gjaldt forsøket
på å starte en ny Schengen-debatt. Når
det da også ble fulgt opp av representanten Enoksen, tror
jeg bare jeg har lyst til å si at det jeg hørte
på briefingen, var at politiet etterlyste klare retningslinjer
før implementeringen av Schengen-avtalen den 1. oktober.
Jeg vil gjerne be om at justisministeren bekrefter at det vil de
få. Det var altså ikke noe annet jeg oppfattet
at politiet og tollvesenet i Halden var opptatt av. Og når
justisministeren sier at hun vil ta med seg den informasjonen som
kommer, bør den da fortrinnsvis være rimelig balansert.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan bekrefte at politidistriktene skal
få klare retningslinjer før man implementerer
Schengen-avtalen.
Presidenten: Vi går vidare til neste
hovudspørsmål.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille statsråd Ellen
Horn følgende spørsmål:
Norge bruker mye penger til støtte
for norsk filmproduksjon. Det viser seg at flere av disse produksjonene
har en heller lav publikumstiltrekning og dermed gir svært lav
inntjening. Noen har sågar så lite publikum at
de blir tatt av etter en stund. Synes statsråden det er
riktig å bruke så mye statlige kulturpenger til
filmproduksjon som synes å ha et så smalt seertall,
framfor å bruke disse pengene til kulturformål
som gagner de store grupper, som f.eks. barn og ungdom, slik Fremskrittspartiet ønsker, ved
bl.a. å styrke de frivillige lag og organisasjoner?
Statsråd Ellen Horn: Spørsmål knyttet til norsk filmproduksjon
har vært sterkt fremme i mediene i den siste tiden. Det
har også vært pekt på at det har vært
en lav tilslutning til norske filmer.
Regjeringen vil gå nøye inn
i de filmpolitiske spørsmålene, også om
fremtidig organisering av norsk film. Og jeg ser det som et mål å få større
tilslutning til de norske filmene. Å få produksjoner som
vekker interesse hos publikum, må være et mål.
Jeg vil understreke at jeg ser det som et viktig
prioritert felt for Regjeringen å medvirke til at det blir
produsert god norsk film.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg tolker som et positivt svar som vil gagne norsk film.
I en artikkel i Aftenposten 2. mai sier filmskaperen Edith
Carlmar følgende:
«Selvfølgelig
tjente jeg penger på alle filmene mine! Du kan ikke lage
film uten å sørge for at de gir et overskudd.»
Er statsråden enig i denne uttalelsen
fra Edith Carlmar? Synes statsråden at det skal være
fritt fram for dem som får økonomisk støtte
til filmproduksjon, eller synes statsråden – i
likhet med Fremskrittspartiet – at det skal være
en kombinasjon hvor økonomi, kvalitet etc. skal være
det gjeldende, og at publikum helst skal kunne like filmen?
Statsråd Ellen Horn: Det er ikke vanskelig å være enig
i at det må være en kombinasjon som ligger til grunn
når man vurderer norsk filmproduksjon. Men jeg vil understreke
at det skal ikke bare evalueres ut fra publikums besøk;
det er en rekke forhold som må ligge til grunn når
man vurderer hva som skal prioriteres innenfor norsk film. Men det
er et klart mål å skaffe flere filmer som når
et bredt publikum.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Trond Helleland.
Trond Helleland (H): Den forrige regjeringen fikk utarbeidet en
rapport fra Ernst & Young om filmstøtten i Norge.
Det har vært vanskelig å tolke signalene fra Arbeiderpartiet
så langt om hva denne rapporten skal munne ut i. Kulturpolitisk
talsmann Jon Olav Alstad har sagt bl.a. at denne rapporten ikke
danner noe godt grunnlag for å vurdere norsk filmproduksjon.
Vil statsråden legge denne rapporten
fra Ernst & Young til grunn for det videre arbeidet med å sanere
norske filmproduksjonsstøtteordninger, eller vil statsråden starte
arbeidet på nytt?
Statsråd Ellen Horn: Rapporten fra Ernst & Young vil være
en del av de vurderinger som legges til grunn i arbeidet med filmpolitikken
fremover.
Presidenten: Då går vi til neste
hovudspørsmål.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit spørsmål til
kulturministeren.
Vi har no kome over i mai månad, og
mange korps er ute på vegane for å øve
til 17. mai. Vi har samtidig fått meldt at musikkorpsa
har ein vanskeleg økonomi; i fjor blei 100 musikkorps lagde
ned. Vi veit at musikkorpsa er ein type av dei mange viktige laga
og organisasjonane. Sentrumsregjeringa fremja ei tilleggsmelding
til Stortinget om frivillige lag og organisasjonar som Stortinget
i hovudsak slutta seg til. Ei av målsettingane i meldinga var å styrkje økonomien
til frivillige lag og organisasjonar, slik at ein kunne bruke mindre
tid på kakebaking og lotteri og meir konsentrere seg om å drive
aktivitetar i organisasjonen.
Kva vil kulturministeren gjere for at ho framleis
kan gå i takt med musikkkorpsa 17. mai, og for å styrkje
frivillige lag og organisasjonar generelt?
Statsråd Ellen Horn: I henhold til Stortingets forutsetninger behandles
frivillighetsordningen når det gjelder kulturområdet,
i forbindelse med det reviderte nasjonalbudsjett, som skal legges
frem den 12. mai.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): I Noreg har vi over 2 000 landsdekkande organisasjonar,
og det er nesten 17 millionar organisasjonsmedlemskap. Det viser at
det er ein enorm styrke og tradisjon i dei frivillige laga og organisasjonane
som vi ikkje kan måle i kroner og øre. Frivillige
lag og organisasjonar har fungert i lang tid som både sosiale,
religiøse og kulturelle tradisjons- og verdiformidlarar
i vårt samfunn.
Eg er glad for at statsråden vil følgje
opp det som Stortinget har vedteke i revidert nasjonalbudsjett.
Der har Stortinget vedteke ei ny tilskotsordning, og fleirtalet gjekk
inn for at overskotet frå spelemidlane skulle kanaliserast
gjennom organisasjonens sentrale ledd. Vi er jo kjende med at idretten
har fått sin del av midlane, og Stortinget har bede Regjeringa
kome med midlar også til dei frivillige laga og organisasjonane
i revidert nasjonalbudsjett. Og ut frå det som statsråden
svarte, verkar det som ein har tenkt å følgje
opp det.
Har elles statsråden nokon visjonar
for dei frivillige laga og organisasjonane?
Statsråd Ellen Horn: Jeg vil gjerne understreke at den tradisjonen
vi har i Norge for en rik flora av korps og aktivt amatørmiljø rundt
omkring i landet, er det all grunn til å gjøre
en innsats for å opprettholde. Jeg er også urolig over
at det er så mange korps som har måttet gi opp,
og håper jeg kan bidra til at så ikke blir utviklingen
fremover.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V): Stortinget har bedt Regjeringen lage en samlet
politikk for lotteri. Noe handler om justis, det skal jeg definitivt
ikke ta opp. Men noe handler om kultur, og jeg vil stille statsråden
spørsmålet: Kan vi være sikker på at
man fra Kulturdepartementets side, når man ser på lotterier
og skal avveie forholdet mellom statlige spill, også vil
ta tilbørlig hensyn til det sivile samfunnets lotterier
og spill, som nå representanten Molvær Grimstad
tok opp, slik at de blir behandlet på en slik måte
at de i ettertiden også har en fair sjanse?
Jeg stiller dette som et prinsipielt spørsmål,
for da kan kulturministeren også avklare sin holdning til
disse spørsmålene.
Presidenten: Presidenten vil minne om at eit oppfølgingsspørsmål
skal vere innanfor hovudtemaet til hovudspørsmålet.
Statsråd Ellen Horn: Jeg har ikke helt satt meg inn i dette før
jeg kom hit i dag, men i den grad jeg kan bevirke at forutsetningene
for å drive det lokale arbeidet innenfor kultursektoren
og det frivillige miljøet rundt om i landet opprettholdes,
vil jeg gjøre mitt til at det blir mulig å fortsette
med dette.
Presidenten: Då går vi til neste
hovudspørsmål.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går
til utenriksministeren.
Et av de landene som har mottatt norsk bistand
over mange, mange år, er Zimbabwe, og det var et land vi hadde
store forhåpninger til. Men slik vi har sett utviklingen
i det siste, er det en meget dramatisk utvikling i Zimbabwe, med
klare overgrep mot menneskerettighetene, hvor opposisjonen har usedvanlig
dårlige vilkår og forfølges av regimet,
og hvor volden er under utvikling. Og om ikke dette er nok, er Zimbabwe
også engasjert i krig i et naboland.
Hva akter utenriksministeren å foreta
seg i denne situasjonen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er like bekymret for situasjonen i Zimbabwe
som Jan Petersen er. Jeg er glad for at vi er på linje
i det spørsmålet. Vi har fra Utenriksdepartementets
side protestert overfor Zimbabwe to ganger, først den 31.
mars og deretter den 20. april – en kraftig protest
der vi bad om at Regjeringen gjorde det som er mulig for å stoppe
voldshandlingene. Vi har sendt en delegasjon til Zimbabwe – den
reiste 1. mai – for å undersøke
forholdene i landet, som skal danne grunnlaget for en vurdering
av hva som skal skje med bistanden til landet i framtiden.
Jeg har lyst til å si at det som vi
ser her, reiser et veldig viktig spørsmål, også for
norsk utviklingshjelp i det hele og for norsk utenrikspolitikk,
nemlig det som også stod i Regjeringens erklæring,
at det må være en viktig oppgave for oss å bidra
til å bekjempe korrupsjon og vanstyre som i mange land
er et hinder for utvikling. Og det er nettopp det vi ser i Zimbabwe.
Spørsmålet nå er
hvordan man kan vri den hjelpen Norge har til Zimbabwe, over i retning
av å støtte opp under opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet.
Men hvis det ikke lykkes å få til frie valg, og
rettferdige valg, vil jo hele spørsmålet måtte
reises om hva vi gjør med den langsiktige bistanden til
landet.
Jan Petersen (H): Jeg er glad for at utenriksministeren i likhet
med meg ser så alvorlig på situasjonen at han er
villig til å vurdere norsk bistand. Vi yter ganske mye bistand
til Zimbabwe og har gjort det over mange år, men jeg mener
at det nå er grunn til å slå neven i
bordet og vise Zimbabwe at vi mener alvor, og at vi bør
si nei til videre bistand til Zimbabwe. Dette er jo midler man da
vil frigjøre og kan bruke i andre land hvor de vil ha bedre
effekt enn de vil ha i dette landet. Derfor er mitt spørsmål til
utenriksministeren: Er han også parat til å vurdere
et totalt avbrudd av bistand til Zimbabwe?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret på det er helt klart ja. Vi
er innstilt på å vurdere det spørsmålet, men
først etter at delegasjonen fra Zimbabwe har kommet tilbake.
Dessuten er det spørsmål om hva som er klokt akkurat
nå. Vi ønsker ikke å bidra til at president Mugabes
stilling skal styrkes i den hjemlige opinionen i Zimbabwe gjennom
tiltak fra de vestlige og rike landenes side. Men det er helt klart
at vendepunktet vil være spørsmålet om
valg. Det må holdes frie og rettferdige valg i landet.
Hvis ikke det skjer, er det klart at hele dette spørsmålet
kommer opp for fullt. Men inntil det har skjedd, må vi
etter vår oppfatning følge den linje som vi nå gjør,
nemlig å vri bistanden over i retning av å støtte opposisjonen
og menneskerettighetsarbeidet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Einar Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er glad for at utenriksministeren i dag
bekrefter at departementet har full oppmerksomhet mot denne situasjonen,
og jeg er også glad for at departementet har tatt initiativ
til å sende en delegasjon til Zimbabwe for å se
nærmere på situasjonen. Jeg går ut i
fra som en forutsetning at hensikten med å sende delegasjonen
er at det skal danne grunnlag for tiltak fra departementets side
og fra Regjeringens side, for å kunne fryse eventuelle
bistandsprosjekter som ikke rammer uskyldige tredjeparter, men som
vil være en reaksjon overfor myndighetene og samtidig markere
politisk hvordan norske myndigheter ser på dette.
Jeg vil gjerne spørre utenriksministeren
om han kan bekrefte at departementet er i gang med en gjennomgang av
de ulike bistandsprosjektene for raskt å kunne effektuere
en frys dersom en kommer til at dette er nødvendig. Jeg
vil også spørre utenriksministeren om det er kontakt med
utenlandske myndigheter, fordi det er viktig at man sammen reagerer
for at det skal ha effekt.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er helt riktig at det er nødvendig å ha
kontakt med andre land for å koordinere oss med hva de
gjør. Vi har nær kontakt selvfølgelig,
som alltid, med de nordiske landene, og også med andre
land, som f.eks. Storbritannia, i dette spørsmålet.
Med en gang denne situasjonen ble dramatisert, ble det satt i gang
et arbeid med sikte på å se hvordan man kunne
vri bistanden over mot å støtte opposisjonen og
menneskerettighetsarbeidet i landet.
For øvrig er hensikten med delegasjonen å vurdere det spørsmålet, men
også å vurdere spørsmålet om
man kan få sendt valgobservatører når
det blir valg i landet, på vilkår som gjør
at de kan observere om det er frie og rettferdige valg, noe som
vil være et hovedspørsmål, synes vi,
i forbindelse med utviklingen i landet.
Presidenten: Siri Frost Sterri – til
oppfølgingsspørsmål.
Siri Frost Sterri (H): Jeg har lyst til å spørre
utenriksministeren hva som egentlig må til for at Norge
her skal reagere. Zimbabwe er fortsatt et av våre hovedsamarbeidsland;
med andre ord kan man langt på vei si at Norge moralsk
kan bli trukket inn som medansvarlig for det som nå foregår
nede i Zimbabwe.
Jeg skjønner ikke hvorfor utenriksministeren
mener man må vente til det er avholdt valg. Det vi jo ser,
er at dato for gjennomføring av valg stadig forskyves.
Hvilken grunn har utenriksministeren til å tro at disse
valgene vil bli gjennomført på en demokratisk
måte og vil gi legitimitet? Vi vet også av erfaring
fra naboområder at det er veldig lav valgdeltakelse. Så etter
Høyres syn burde vi for lengst ha reagert – det
sa vi også fra om i fjor høst – nettopp
fordi vi ser at situasjonen stadig er blitt forverret, til tross
for at det hevdes at vi forsøker å vri bistanden.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første vil jeg si at utenrikskomiteen
lenge har vært opptatt av disse spørsmålene.
Det har vært bred enighet om – og påpekt – utviklingen
i landet.
For det andre har Utenriksdepartementet to
ganger protestert ved démarche, som ble overlevert 31.
mars og 20. april i landets hovedstad – en kraftig protest.
Når det gjelder spørsmålet
om hvorfor man venter: Det er for å legge press på Mugabe
slik at det kan bli holdt frie valg. Jeg håper at vi her
i denne forsamling er enige om at maktskifte i et land bør
skje gjennom frie valg. Vi har nå en mulighet til å legge
press på myndighetene i landet for at det skal holdes valg,
og for at det skal være internasjonale observatører
som kan observere om det faktisk foregår frie, uavhengige
og rettferdige valg.
Presidenten: Dag Danielsen – til oppfølgingsspørsmål.
Dag Danielsen (Frp): Jeg må si at jeg er meget forundret
over den manglende handlekraften og den tafattheten som utenriksministeren
her gir uttrykk for.
Det har vært en kjent sak at Zimbabwe
i mange år har drevet krigføring med mer enn 10 000
soldater i sine naboland. Det burde etter min mening være
klar nok grunn til å stoppe bistanden. Det som skjer nå,
er bare en ytterligere forverring og en ytterligere bekreftelse
på hvor despotisk dette regimet er. Hva med å fryse
hjelpen øyeblikkelig? Så får man heller
vurdere en permanent stopp av hjelpen på sikt.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er litt forundret over at dette kommer
på den måten nå. Det har vært
en bred enighet i utenrikskomiteen om holdningen til dette spørsmålet
over lang tid, og det har vært fulgt opp av utenrikskomiteen.
Spørsmålet er: Hva ønsker man å oppnå?
Ønsker man å oppnå her hjemme å fryse
hjelpen, slik at man kan si det til sin hjemlige opinion, eller ønsker
man å støtte opposisjonen og arbeidet for menneskerettigheter
i Zimbabwe? Og ønsker man å støtte den
fattige befolkningen i landet? Jeg vil tro at det viktigste nå er å bruke
den muligheten Norge har – fordi vi har bistått
landet gjennom lang tid, som mange andre land også har
gjort, og som vi koordinerer vår holdning med –til å legge
press for at det kan bli frie valg. Jeg tror det er en bedre utenrikspolitikk
for å støtte dem som jobber for det samme syn
som oss i Zimbabwe. Men hvis målet bare er innenrikspolitikk
i Norge, kan man kanskje betrakte det på en annen måte.
Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Etter SVs mening er det ingen grunn til å kritisere
Regjeringen for den handlemåte som så langt har
vært overfor Zimbabwe. Det er ingen tvil om at situasjonen
i Zimbabwe er svært alvorlig. Derfor kan det være
nødvendig at utenriksministeren gis anledning til å forklare
ordentlig hva han nå har prøvd å si til
mange spørsmål.
Er det slik å forstå at hvis
zimbabwiske myndigheter nå på nytt utsetter valget
og ikke kommer opp med en forpliktende dato for når valget
skal avholdes, og at det skal avholdes under internasjonal observasjon,
så vil norske myndigheter vurdere å trekke tilbake
bistandsmidler, eventuelt vurdere å fryse dem, eller eventuelt
vurdere andre måter å kanalisere bistand på,
enten gjennom frivillige organisasjoner eller gjennom andre kanaler
enn de statsstyrte? Det er i grunnen det jeg oppfatter som det viktigste
poenget, at myndighetene i Zimbabwe nå kommer opp med en
forpliktende dato overfor det internasjonale samfunn og tillater
at valg kan gjennomføres «free and fair»,
som det heter, uten utilbørlig press på befolkningen
for å støtte det sittende regjeringspartiet.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret er det samme som jeg har sagt lenge,
bl.a. i Aftenposten for mange dager siden nå, at poenget
nettopp er at vi ønsker å få opp en dato
for frie og uavhengige valg. Kommer ikke det, må vi vurdere
hele situasjonen når det gjelder den norske bistanden.
Men vi ønsker å bruke den posisjonen vi tross
alt har, til å presse fram valg, og det må være valg
som kan observeres også av det internasjonale samfunn.
Det er en av hovedgrunnene til at vi har sendt en delegasjon til
landet – for å se om det er mulig.
Presidenten: Vi går vidare til neste
hovudspørsmål.
Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til
utenriksministeren.
I dag slutter Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen – Non-Proliferation
Treaty – i New York. Det er et viktig politisk signal at
utenriksministeren faktisk prioriterte å være
til stede og holde det norske innlegget.
Konferansen ble holdt i en periode da forhandlingene hadde
stått stille veldig lenge, i en periode da nye land hadde
bygd opp atomvåpenarsenaler. Ukontrollert spredning av
atomvåpen og nukleært materiale og andre ødeleggelsesvåpen
er kanskje den aller største trusselen mot menneskeheten,
særlig når det gjelder spredningsfare til land
med totalitære og uberegnelige regimer, som vi nettopp
har hørt om, og ikke minst der det er bitre regionale konflikter.
Ikke-spredningsavtalen er derfor særdeles viktig. Hvordan
gjør utenriksministeren nå opp status etter tilsynskonferansen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er vel litt for tidlig å gjøre
opp status. Men det jeg kan si, er at konferansen begynte på en
veldig god måte. Mange utenriksministre deltok, bl.a. den
amerikanske og den russiske. Det er også verdt å merke
seg at de fem atommaktene utstedte en erklæring om at man
bl.a. ikke bare skulle beskytte ABM-avtalen, men faktisk også styrke
den, noe som er helt vesentlig når det gjelder spørsmålet
om atomvåpen.
Det er for tidlig å si om man kan
nå fram til et sluttresultat eller om det i det hele tatt
kommer et slikt resultat. Men iallfall: Atmosfæren på konferansen
var god i begynnelsen. Erklæringen som kom fra de fem atommaktene,
var viktig. Så får vi se hva som kan komme ut
av det helt til slutt. Men det er helt riktig at konferansen er svært
viktig når det gjelder arbeidet med å hindre ytterligere
spredning av atomvåpen.
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret. Ikke-spredningsavtalen
kan jo nesten sies å være selve hjørnesteinen
i det internasjonale sikkerhetssystemet og nedrustningsarbeidet.
Den slår faktisk fast målet om en atomvåpenfri
verden. Derfor er det, som utenriksministeren sier, veldig viktig
med slike konferanser. Man kommer kanskje ikke så veldig
langt, men man kan komme ett lite skritt videre. Det som jeg opplever
som positivt av det som utenriksministeren sier, er at atommaktene
nå også er interessert i og har sagt seg villig
til å slå ring om ABM-avtalen. Det synes jeg er
veldig viktig.
Ellers vil jeg bare spørre hvordan
utenriksministeren har tenkt å følge opp arbeidet
videre med nedrustning av atomvåpen, og hvordan vi kan
komme oss videre i et veldig møysommelig arbeid, som ikke
bare må inkludere de store atommaktene, men også de
nye, som India og Pakistan.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Norge har fremmet en rekke forslag på tilsynskonferansen
som vi arbeider med å få gjennomslag for. Det
jeg tror er viktig nå, er at man også ser atomvåpenspørsmålet
i et regionalt perspektiv, altså at man arbeider fram avtaler
innenfor de forskjellige regionene som kan gjøre atomvåpnene
mindre attraktive for de statene det gjelder. Det er bare ett område
som er inkludert for dette i tilsynskonferansen, nemlig Midtøsten.
Vi har tatt opp spørsmålet om også Sør-Asia
skal kunne bli et område som kommer inn under tilsynskonferansen,
nettopp på grunn av India og Pakistan.
Ellers er det verdt å merke seg at
den russiske duma har ratifisert START II-avtalen, og at det kan
bli forhandlinger om en START III-avtale. Det tror jeg er en svært
viktig milepæl.
Presidenten: Då går vi vidare
til neste hovudspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Det starter en storstreik i dag, og det er
merkelig hvis ikke det skal være berørt i Stortingets
spontanspørretime. Men siden verken statsministeren eller
finansministeren er til stede, vil jeg la Regjeringens representanter
selv avgjøre hvem som skal svare på mitt spørsmål.
Lønnsoppgjøret er partenes
ansvar, derom er det ingen tvil. Men uravstemningsresultatet må også sies å være
en kraftig politisk beskjed til Regjeringen og stortingsflertallet
om at Forskjells-Norge har gått for langt og folk flest
ikke finner seg i at noen melder seg ut av fellesskapet. Det kan
Stortinget og Regjeringen gjøre noe med.
Mitt spørsmål er da: Hva
vil Regjeringen gjøre for å bekjempe økende
forskjeller og med det faktum at de 10 pst. rikeste gjennom
hele 1990-tallet har økt sin andel av landets inntekter,
og at det i seg selv er en vesentlig årsak til at forskjellene
i Norge har økt?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første er jeg helt enig i
den tolkning som Kristin Halvorsen har av hva som har skjedd gjennom
uravstemningen. Jeg tror at dette er en protest på de økende
forskjellene som har vært i samfunnet, spesielt at en liten
gruppe på toppen har tatt til seg – jeg vil bruke
det uttrykket – så store inntektsøkninger
som det vi har sett. Derfor er det en utfordring til Stortinget
og til Regjeringen, og det er en utfordring ikke minst
til arbeidsgiverne, og vi fra Regjeringens side skal følge
opp.
Jeg må minne om at Arbeiderpartiet,
som nå har regjeringen, har hatt en lang rekke forslag
for nettopp en mer rettferdig fordeling som ikke har fått
gjennomslag i Stortinget. Vi hadde etter vår oppfatning
hatt en bedre situasjon hvis vi hadde fått igjennom de
forslagene. Vi fikk igjennom noe i fjor høst, men det var
etter meget lange forhandlinger. Jeg er glad for at vi fikk til
noe, men vi kom ikke langt nok.
Vi kommer i forbindelse med neste års
statsbudsjett til å følge dette opp og komme med
helt konkrete tiltak for en mer rettferdig fordeling.
For øvrig vil jeg peke på at
vi i forbindelse med behandlingen av forskjellsmeldingen her i huset
også har muligheten til å samle flertall for forslag
som både kan løfte i bunnen og også kan
ta noe på toppen, som det etter min oppfatning er et stort
behov for.
Kristin Halvorsen (SV): Regjeringen har nylig lagt fram et forslag
til en ny beskatning av opsjoner, som er en belønningsordning
som stort sett toppledere i norsk næringsliv, og i andre
lands næringsliv også, benytter seg av. Dette
ble Regjeringen pålagt av stortingsflertallet i forbindelse
med tiltredelseserklæringen. Men Regjeringen har nå en
mulighet til å utfordre Stortinget til ikke å innføre
en ordning i beskatningen som er slik at forskjellene vil ta nye
omdreininger – oppfatte den politiske beskjeden og utfordre
stortingsflertallet til å la det ligge. Det er mitt ene
spørsmål: Vil Regjeringen foreslå at
forslaget om opsjonsbeskatning blir liggende, slik at man nå ikke
innfører ordninger som øker forskjellene?
Det andre er spørsmålet om
beskatning av kapital. En av de vesentlige grunnene til at Forskjells-Norge
har utviklet seg slik på 1990-tallet, er at forskjellen
i beskatning av arbeid og kapital er stor. Vil Regjeringen gjøre noe
for å øke beskatningen av aksjeutbytte?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Til det siste spørsmålet:
Jeg vil minne om at Arbeiderpartiet har hatt forslag når
det gjelder aksjebeskatning, bl.a. å fjerne rabattene som
aksjeeiere har i forbindelse med formuesbeskatningen. Hadde man
fått det til, hadde vi etter vår oppfatning hatt
en langt mer rettferdig beskatning. Det har ikke vært mulig å få gjennomslag– i
hvert fall ikke helt og fullt – for det Arbeiderpartiet
har stått for. Det jeg kan si, er at vi, i og med at situasjonen
er slik den er i Stortinget, vil lete etter nye muligheter for å få en
mer rettferdig beskatning av kapital og lønnsinntekter.
Når det gjelder det første
spørsmålet, om opsjonene, kommer det et forslag
fra Regjeringen, og det skal ikke være slik at det vil
bidra til å øke forskjellene, men heller tilpasse
beskatningen til den nye situasjonen, som innebærer at
kunnskapen betyr så mye mer i vårt næringsliv. Det
er vi nødt til å ta hensyn til.
Presidenten: Oppfølgingsspørsmål – frå Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil først gi uttrykk for at jeg syns
det er helt fantastisk at ikke Regjeringen har sørget for
at det er en av dem som har ansvaret for lønnsoppgjøret,
som møter i dag. Landet er oppe i en storkonflikt. Det
er omtrent det eneste temaet som opptar det norske folk, og da burde
det være en selvfølge at statsminister Jens Stoltenberg
ryddet plass for å komme til Stortinget og svare på spørsmål,
som også ville kunne bli formidlet til alle dem som følger
med i spontanspørretimen. Det var hensikten med denne.
Jeg har konstatert at Regjeringen er totalt
passiv når landet er inne i en storstreik. Det er derfor
jeg tillater meg å anmode stortingspresident Kolle Grøndahl
om å bidra til at Jens Stoltenberg som statsminister møter
i Stortinget ved møtets slutt for å besvare spørsmål.
Jeg konstaterer at utenriksministeren nå har
synspunkter på disse forholdene. Jeg vil tillate meg å spørre
utenriksministeren om han som utenriksminister, og kanskje som partileder,
vil bidra til at Jens Stoltenberg vil møte i Stortinget
for på vegne av Regjeringen på en troverdig måte å svare
på spørsmål.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er glad for at Carl I. Hagen endelig fikk
stilt et spørsmål. Det er fullt mulig å spørre
meg som Regjeringens nr. 2 og for øvrig også leder
i Arbeiderpartiet om disse spørsmålene. Jeg har
svart på noe fra Kristin Halvorsens side.
Regjeringen er ikke totalt passiv, men Regjeringen forholder
seg til dette spørsmålet slik den skal gjøre, nemlig
ikke blande seg inn i lønnsoppgjør. Det har vært for
mye av det, etter min oppfatning, noe som kanskje kan ha bidratt
til den situasjonen som vi ser.
Vi har frie forhandlinger i Norge. Det kan
fra tid til annen føre til at det blir streik. Regjeringen
har sagt at den ikke vil blande seg inn ved tvungen lønnsnemnd.
Vi må nå la partene ordne opp i dette. Men det
er klart at Regjeringen oppfordrer til for det første at
arbeidsgiverne forstår hva som lå i den uravstemningen
som kom, og dessuten at man også kommer fram til omforente
forslag mellom partene som kan vinne tilslutning blant dem som nå streiker.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kjell Magne
Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Siden utenriksministeren allerede har akseptert å svare
på slike spørsmål, vil jeg gjerne følge
opp.
Streikesituasjonen og hvordan en skal komme
ut av den, er selvsagt LOs og NHOs hovedansvar. Vi kan ha oppfatninger
om hvorfor det har blitt et nei ved uravstemningen. Jeg tror det
har med lederlønninger å gjøre. Jeg tror
det har med manglende oppfølging av etter- og videreutdanningsreformen å gjøre,
hvor den forrige regjering og Stortinget la til rette, men de to
partene ikke fant en løsning.
Men faren ved situasjonen er jo at en god økonomisk situasjon
for landet som var opparbeidet, etter hvert kan komme til å bli ødelagt.
Det er derfor også Regjeringens og Stortingets ansvar å føre
en finanspolitikk som motvirker dette. Det er vårt ansvar å føre
en utjamningspolitikk som motvirker dette, og der registrerer vi
med tilfredshet at den sittende regjering har stilt seg bak den forrige
regjerings forslag i utjamningsmeldingen, siden den ikke er trukket
tilbake. Men Regjeringen selv er jo, som representant for staten,
direkte part i det offentlige oppgjør. Mitt spørsmål
er derfor: Hvordan vurderer Jagland situasjonen i offentlig sektor
nå, og fremdrift og rammer for det offentlige oppgjør?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som jeg sa i stad, syns jeg det har vært
altfor mange politikere som har prøvd å blande
seg opp i, for ikke å si fyre opp under, forskjellige oppgjør
som skal komme nå i vår, og som kan ha bidratt
til en vanskelig situasjon. Jeg skal derfor ikke gi meg inn på noen
vurdering av den situasjonen. Nå får det bli forhandlinger
mellom partene, og så får vi se hva det fører
til.
Ellers er jeg helt enig med Kjell Magne Bondevik
i at det er viktig nå å føre en ansvarlig
finanspolitikk. Vi skal dekke inn de ubetalte regningene som lå fra
tidligere, i forbindelse med revidert, slik at man holder utgiftsveksten
under kontroll. Og det er viktig med utjamningspolitikken. Vi har
ikke trukket tilbake utjamningsmeldingen, bl.a. fordi vi syns det
var mange gode forslag og analyser der, men vi vil forbeholde oss
retten til å komme med nye forslag i forbindelse med behandlingen
her i Stortinget, og i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å understreke
fra Høyres side at det er opp til partene i arbeidslivet å finne frem
til løsninger på den situasjonen vi er oppe i.
Regjeringens ansvar er å vurdere konsekvensene, ikke minst
i forhold til liv og helse. Jeg har derfor et oppfølgingsspørsmål
til justisministeren.
Det er i dag klart at servicenæringen
ikke har fått dispensasjon for å drive videre
samtlige volds- og trygghetsalarmer i dette landet, som
er drevet med kontakt til Securitas. Streikeledelsen henviser
til at det da er politiets oppgave å føre videre
og følge opp dette. Hvilken beredskap har man, og hva gjør
justisministeren i forhold til volds- og trygghetsalarmer slik som
situasjonen er blitt nå?
Statsråd Hanne Harlem: Når situasjonen er som den da er
etter at man ikke har fått dispensasjon, må politiet følge
opp så godt det lar seg gjøre for å ivareta
liv og helse.
Presidenten: Morten Lund – til siste
oppfølgingsspørsmål.
Morten Lund (Sp): Jeg har et tilleggsspørsmål
til nr. 2 i Regjeringen.
Streikeretten må vernes om, og også partenes
ansvar for å løse disse konfliktene. Men årsaken
til misnøyen, som er et opprør mot eliten, må også diskuteres
av oss. Det var den samme misnøyen som var i 1998, da vi
fikk et oppgjør som ble forferdelig kostbart og skadelig
for alle sammen. Det var et opprør mot økte lederlønninger, mot
bl.a. belønning til dem som måtte slutte fordi
de gjorde en dårlig jobb. Slike systemer liker ikke folk.
Den forrige regjeringen oppnevnte en verdikommisjon
for å få til en debatt om viktige tema i samfunnet. Jeg
mener at det trengs debatt om etiske holdninger i næringslivet.
Vil denne Regjeringen bidra til at det føres en debatt
om lederne som har utløst denne streiken, og som ikke skjønner
det selv, slik at de er nødt til å ta seg selv
i nakken?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er viktig med debatter om dette spørsmålet,
men det er enda viktigere med praktisk handling. Regjeringen har
sagt at den bl.a. skal fremme regler for pensjonsavtaler i offentlige bedrifter,
slik at man kan sette en standard også for de private.
Jeg vil vise til at statsministeren rykket offentlig ut mot den
pensjonsavtalen som direktøren for Statoil fikk, og som
for øvrig også førte til at han gikk
bort fra den avtalen.
Jeg tror det er viktig å følge
opp med konkrete utjamningstiltak også i skattepolitikken.
Der har Arbeiderpartiet gjennom mange år hatt forslag som
har blitt avvist av stortingsflertallet. Vi vil komme tilbake med
nye forslag – ikke nødvendigvis de som ikke har
flertall, men nye forslag som kan virke utjamnende. Så jeg
er helt enig, det er nødvendig med debatt. Men det er enda
viktigere at vi som politikere har handlekraft til å gjøre
noe.
Presidenten: Vi går vidare til neste
hovudspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg har et spørsmål til
kulturministeren.
Den nye regjeringen har bekreftet at den arbeider
med en momsreform som bygger på at momsgrunnlaget skal utvides.
I forbindelse med momsreformen har det vært uro i Kultur-Norge,
som frykter moms på kultur, det vil bety kinobilletter,
teaterbilletter osv. Den foregående regjeringen gjorde
det klart at den ikke ønsket å utvide momsgrunnlaget
ved å legge moms på kultur. Kan kulturministeren
avklare den nye regjeringens holdning til dette spørsmålet?
Deler Arbeiderpartiet Venstres og de andre sentrumspartienes syn
på at moms ikke skal innføres på kultur?
Statsråd Ellen Horn: I så stor grad som overhodet mulig – det
er jeg enig i – må man unngå å få moms
på kultursektoren, det være seg litteratur eller
konsert- og teaterbilletter.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg oppfatter vel dette først og
fremst som en viljeserklæring fra kulturministeren mer
enn en avklaring på vegne av Regjeringen. Betyr det svaret
jeg har fått, at Regjeringen ennå ikke har avklart sin
holdning til dette spørsmålet om moms på kultur
og kan gi et like klart svar som den forrige regjeringen kunne gjøre
til alle de arrangører rundt i landet som var urolig på dette
punktet? Et slikt uavklart svar vil skape ny uro og en ny situasjon
på dette viktige området.
Statsråd Ellen Horn: Disse momsspørsmålene vil
jo bli behandlet i det store og hele perspektivet, men på kulturområdet
tror jeg jeg kan sørge for å bidra til at det
ikke blir uro når det gjelder Regjeringens holdning til
moms på kulturområdet.
Presidenten: Då går vi til
neste hovudspørsmål.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne rette et spørsmål
til justisministeren.
Jeg hadde sant å si tenkt å spørre
om noe annet, men justisministerens svar knyttet til trygghetsalarmer
overrasket meg såpass sterkt at jeg bestemte meg for å følge opp
det isteden. Vi vet at grunnen til at mange kvinner rundt omkring
i Norge har trygghetsalarmer er at de er akutt truet, både
av tidligere voldelige ektemenn og andre, og vi vet at grunnen til
at disse trygghetsalarmene er installert hos sikkerhetsselskapene
er at de har erfaring for at politiet ikke rykker ut tidsnok, enten
det er av kapasitetshensyn eller andre hensyn. Jeg vil be justisministeren
helt konkret om å se på hvordan hun kan bidra,
enten overfor streikeledelsen, LO eller den tidligere justisministeren
som sitter der, til å sikre at disse kvinnenes liv og helse
ivaretas bedre enn det jeg er redd for vil skje med det svaret LO
har gitt så langt, at sikkerhetsselskapene ikke vil få noen
unntak.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er enig med representanten Krohn Devold
i at det er viktig å beskytte de kvinnene, eller andre
for den saks skyld, som er utsatt for trusler, enten det er trusler
om vold eller andre type trusler, og at vi har både voldsalarmer
og trygghetsalarmer nettopp for å bidra til den beskyttelsen.
Når landet står overfor en
streik, er det ikke noen tvil om at det har mange konsekvenser,
og at vi opplever problemer som følge av det. Partene har
gitt uttrykk for at de vil forsøke å unngå å skade
liv og helse, og jeg håper de faktisk klarer å følge
opp det. Det er jo slik at Regjeringen har gitt klart uttrykk for
at man ønsker å overlate dette til partene selv,
men det er klart at det vil alltid være slik – uten
at jeg med dette sier at denne saken som sådan utløser
noen tvungen lønnsnemnd, det sier jeg ikke
- at det vil være en vurdering for ledelsen av et
land å følge med, slik at dersom liv og helse
skulle bli truet i så stor grad at det er nødvendig å gripe
inn, gjør man jo det. Det må bli et moment i de
tingene man følger med i kontinuerlig, men foreløpig
vil jeg heller oppfordre politiet til å ha en ekstra oppmerksomhet
rundt dette nå, nettopp fordi vi vet at situasjonen for øyeblikket
er at de voldsalarmene som eksisterer, ikke har det samme mottaksapparatet i
en streikesituasjon som det de ellers ville hatt.
Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne begynne med å understreke
at jeg selvfølgelig har full respekt for en streik, og
at det vil bety at noen lider under den streiken. Men det er dette
kriteriet med vurdering av liv og helse som har opprørt
meg, for jeg tror dessverre ikke at det er så mange kvinner
som vil oppleve voldelige handlinger, at det i seg selv vil utløse
tvungen lønnsnemnd, men for dem det gjelder, kan det være
meget alvorlig, og det kan stå om liv. Bare i februar og
mars behandlet Stortinget to saker som vedrører vold, vold
mot kvinner, og type tiltak vi må sette inn for å motvirke
dette. Jeg har vært i kontakt med mange kvinner fra hele
landet, ikke minst fra Nord-Norge, og avstanden fra den lokale politi- og
lensmannsstasjonen til en kvinne som vet at hun er voldstruet, og
som kanskje har flyttet fra Sør-Norge, er så stor
at politi og lensmann har ingen mulighet til å rykke ut
tidsnok. Derfor er kontakten med den lokale sikkerhetsbransjen så uhyre
viktig.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg føler meg i alle fall sikker
på at vi kommer et godt stykke lenger hvis politiet er bevisst
på og klar over den situasjonen man er i i den perioden
streiken varer og Securitas og sikkerhetsselskapene er tatt ut i
streik og ikke kan ta imot voldsalarmer på den måten
de ellers gjør, og at politiet derfor må ha en ekstra
beredskap på henvendelser av den type som ellers ville
utløse voldsalarm.
Presidenten: Då går vi til
neste hovudspørsmål.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil tilbake til der vi begynte i dag,
nemlig justiskomiteens besøk i Østfold i går,
som var meget vellykket, hvor vi besøkte Eidsberg hjelpefengsel
og Halden politidistrikt. Ved Halden politidistrikt er det noe som
heter grensekrimgruppen, og de er med på å avsløre
over halvparten av saker som har grensekrenkende karakter, og som
er av en alvorlig profittkarakter. I den forbindelse er det snakk
om bruk av beviser overfor dem som krenker grensebestemmelsene.
Ønsker justisministeren å ha muligheten til i Norge å bruke
telefonavlyttingsbevis i rettssaker, slik det gjøres i
Danmark?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg må be om at representanten forklarer
spørsmålet litt nærmere, så jeg
er sikker på at jeg skjønner hva han spør
om.
Jørn L. Stang (Frp): I forbindelse med en økning av strafferammen
opp til det loven gir muligheter for, ber man om at man kan bruke
telefonavlytting som bevis i en sakførsel for å heve
de generelle straffene på et høyere nivå,
for det er slik i dag at den gjennomsnittlige straffen for bl.a.
menneskesmugling er ett år.
Presidenten: Presidenten gjer merksam på at
det ikkje vil bli tilleggsspørsmål når
det blei ein slik situasjon.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg beklager at jeg fortsatt ikke har helt
tak på spørsmålet, men jeg får
forsøke å svare så godt jeg klarer. Jeg
oppfatter det som at representanten tar opp flere ting på en
gang.
Det ene er spørsmålet om
bruk av telefonavlyttingsbånd som bevis i straffesaker.
Da vil jeg vise til den gjennomgangen som har vært av politiets
etterforskningsmetoder og bruk av de metodene i en videre straffesak
som ble foretatt av Metodeutvalget, en sak som ble fremmet for Stortinget
og behandlet før nyttår. Jeg synes det er naturlig å forholde
seg til det som ble resultatet av den behandlingen så langt.
Så får vi se erfaringene som er gjort av det arbeidet,
før vi eventuelt kan foreslå endringer.
Det andre jeg oppfattet at representanten spurte
om, var hvordan vi kunne få økt strafferammen
for grensekriminalitet. Det synes jeg det er vanskelig å svare
på uten å ha konkret for meg hvilken type straffbare
handlinger man i så fall snakker om. Iallfall er det slik
at det ikke alltid er strafferammen som er problemet, men domstolenes
praksis.
Presidenten: Vi går til neste hovudspørsmål,
som er dagens siste.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg har et spørsmål til
utenriksministeren. Russland er en av våre naboer, og en åpen
grense mot Finnmark gjør det lettere å se både
for russere og nordmenn den store velstandskløften som
er mellom våre land. Det er mange som lever under eksistensminimum
i Nordvest-Russland. Spesielt kvinner og barn rammes når
samfunnet er i krise, og mange føler at eget land er i
en slags unntakstilstand.
Det er etablert nettverkskredittsystemer flere
steder i Russland, med unntak av Nordvest-Russland, med utenlandske
givere. Nettverkskreditt er kjent fra økonomiprofessor
Yunus" kvinnebank i Bangladesh, og han mener at retten
til kreditt bør betraktes som en av menneskerettighetene.
Banken har som hovedmålgruppe fattige kvinner, og ved å hjelpe
mor vil en også nå fattige barn.
Sentrumsregjeringen tok initiativ til en kvinnekonferanse
i Nordvest-Russland, som ble arrangert i Murmansk i april i år.
Utenriksdepartementet presenterte her en skisse til nettverkskredittopplegg
som skulle introduseres i Nordvest-Russland. Hvordan vil utenriksministeren
følge opp dette forslaget, og når kan en se for
seg et slikt system etablert i Nordvest-Russland?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Arbeiderpartiregjeringen sa i sin tiltredelseserklæring
at arbeidet i forhold til Russland, spesielt Nordvest-Russland,
ville ha høy prioritet. Det som er tilfellet, er at bevilgningene
til dette formålet ble skåret kraftig ned under
den forrige regjering og av stortingsflertallet, noe som gjør
at man ikke har hatt så veldig mye å spille på.
Vi akter å gå den motsatte veien.
Når det gjelder spørsmålet
som ble tatt opp her, om nettverkskreditt, må jeg bare
beklage at jeg ikke kan svare konkret på det, men jeg tar
det med meg som et viktig forslag tilbake til departementet når
vi nå arbeider med selve Russland-strategien. Men det jeg
kan si generelt sett, er at jeg er enig i det som ble sagt, at nettverkskreditt er
et viktig tiltak internasjonalt for å understøtte
ny næringsvirksomhet, bl.a. som kvinner setter i gang,
så jeg tror det er et viktig tiltak også i denne
delen av verden.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg tror at nettverkskreditt kan spille en
viktig rolle nettopp i arbeidet i forhold til Nordvest-Russland.
Her er det kanskje ikke så mye snakk om penger, men snakk
om vilje til å få på plass et system.
En vet at til tross for sammenbrudd av de gamle systemer i Russland,
etableres det likevel etter omstendighetene velfungerende system
for lokal omsetning. Dette med å starte små bedrifter,
små foretak, er kanskje det viktigste i arbeidet for å hjelpe
Russland med deres eget utviklingsarbeid, etablere folkestyre i
en mer demokratisk form enn man er vant til, og gi folk et håp
for fremtiden. Jeg tror at det kan spille en viktig rolle.
Jeg har to spørsmål. Vil
utenriksministeren sørge for å beholde fattigdoms-
og kvinneperspektivet i nettverkskredittordningen når
den skal etableres i Nordvest-Russland? Kunne man tenke seg å ta
et nordisk initiativ på dette området?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg tror at jeg kan svare bekreftende, altså ja,
på begge de to spørsmålene. Når
det gjelder det siste spørsmålet, har vi et nært
samarbeid med de andre landene i området gjennom Barentssamarbeidet,
og det blir også nå en viktig del av den nordlige
dimensjonen i EU. Så det er klart at vi kommer til å holde
nær kontakt med de andre landene også om dette
spørsmålet.
Presidenten: Tida for den munnlege spørjetimen
er no omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.