Presidenten: Stortinget mottok fredag melding frå Statsministerens kontor om at følgjande regjeringsmedlemer vil møte til munnleg spørjetime:

• utanriksminister Thorbjørn Jagland

• statsråd Ellen Horn

• statsråd Hanne Harlem

Desse regjeringsmedlemene er til stades, og vi er klare til å starte den munnlege spørjetimen.

Dei representantane som i tillegg til dei førehandspåmelde ønskjer å stille hovudspørsmål, blir bedne om å reise seg. –

Vi startar då med første hovudspørsmål, frå representanten Tor Nymo.

Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til justisministeren.

I går var justiskomiteen i Østfold og besøkte bl.a. politimesteren i Halden og hans stab. Vi fikk en grundig innføring i politidistriktets virksomhet, med spesiell vektlegging av grensekontroll og kriminalitet knyttet til den. Justiskomiteen satt igjen med et solid inntrykk av at politiet i godt samarbeid med tolletaten utførte grensekontrollen på en svært tilfredsstillende måte. Det ble også dokumentert gjennom oversikter over beslag av narkotika og sprit, menneskesmugling mv. Stor var imidlertid vår forbauselse da ansvarlig polititjenestemann gav uttrykk for at man ikke visste hva som skal komme istedenfor den grensekontrollen man har i dag, når Schengen-avtalen trer i kraft til høsten. (Presidenten klubber.)

Mitt spørsmål blir: Hva skal man fra justisministerens/departementets side komme opp med av kontrolltiltak? Og når skal polititjenestemennene i Halden og andre steder få høre hva disse kontrolltiltakene går ut på?

Presidenten: Presidenten vil minne om at eit spørsmål skal ligge innanfor den oppsette taletida.

Statsråd Hanne Harlem: Hele Schengensamarbeidet går ut på å få ytre grensekontroll og fjerne den indre grensekontrollen. Når det gjelder akkurat forholdet til Sverige, gjør ikke den endringen at man fjerner indre grensekontroll, noe særlig forskjell i forhold til det samarbeidet som har gjeldt mellom Norge og Sverige helt siden 1950-tallet.

Det har vært en arbeidsgruppe i gang for å vurdere akkurat hvordan man skal organisere den indre grensekontrollen både i forhold til Sverige og i forhold til Finland. Og det arbeides for øyeblikket med å lage helt konkrete samarbeidsavtaler mellom Norge og Sverige og mellom Norge og Finland. Det er i Schengen-avtalen et unntak, nemlig at man har muligheter for å foreta indre grensekontroll f.eks. ved alvorlig kriminalitet, og det er flere av de europeiske landene som foretar grensekontroll f.eks. når det gjelder menneskesmugling, og også ved en del andre forhold. Så det er ingenting i veien for at også vi fortsetter med grensekontroll knyttet til f.eks. kampen mot menneskesmugling.

Vi vil selvfølgelig gjøre ferdig det arbeidet som pågår, og gi Halden politidistrikt, men også alle de andre grensepolitidistriktene, så raskt som mulig og i tide før det nye regimet skal iverksettes, tilstrekkelig beskjed om hvordan dette skal foregå i fremtiden.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker for svaret.

Men jeg er faktisk litt overrasket over justisministerens svar, for når justiskomiteen helt klart fikk uttrykt politiets bekymring for hva som skal erstatte grensekontrollen, som faktisk skal nedlegges, er det et signal vi tar på alvor. Og vi er veldig opptatt av hva slags signaler som går ut til bl.a. kriminelle miljøer, som ser denne omleggingen av kontrollen, med kanskje ikke fullt så god kontroll, som en stor mulighet til å smugle inn narkotika, mennesker osv. Det er den bekymringen jeg gir uttrykk for.

Jeg tror også det norske folk så snart som mulig er svært interessert i å få innsikt i hva slags kontroll man ønsker å etablere som erstatning for den grensekontrollen som justiskomiteen fikk et klart inntrykk av har fungert godt.

Statsråd Hanne Harlem: Mitt svar var et uttrykk for at jeg mener vi har tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde den kontroll vi ønsker overfor den alvorlige kriminaliteten, og at situasjonen i forhold til Sverige ikke er veldig annerledes nå enn det den har vært. Men det representanten Nymo nå formidler om holdningen fra og kunnskapen i Halden politidistrikt om dette, tar jeg selvfølgelig med meg for å følge opp at det faktisk også er kunnskap i politidistriktene om det vi i fellesskap mener må være den riktige måten å forholde oss på i fremtiden.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Roger Enoksen.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg må si jeg er litt i tvil om hvordan det som nå blir sagt, skal tolkes. Hele intensjonen med Schengen-avtalen er jo å bygge ned grensekontrollen mellom medlemslandene i Schengen. Det bekreftet også Tollvesenet i Østfold overfor justiskomiteen i går, så vidt jeg forstår. Da forundrer det meg at justisministeren gir som svar at denne kontrollen kan opprettholdes på samme nivå som i dag, og at man skal være like sikker som man er i dag på at det ikke foregår smugling, og at man har de samme kontrollmekanismene. Hele hensikten er jo at det skal være en nedbygging.

Mitt spørsmål til justisministeren er: Ser justisministeren at denne kontrollen vil komme til å bli svekket, og er det i det hele tatt muligheter for å opprettholde kontrollen på dagens nivå ved gjennomføringen av Schengen-avtalen?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg sier vel egentlig to ting.

Jeg sier at grensekontrollen i forhold til Sverige og de andre nordiske landene i dag er begrenset, fordi vi har de spesielle samarbeidsavtalene vi har med de nordiske landene, og den har vært begrenset helt siden 1950-tallet. Derfor er ikke forskjellen veldig stor for de nordiske landene etter Schengen-avtalen i forhold til hva situasjonen har vært tidligere.

Det andre jeg sier, er at det er unntak i Schengen-avtalens artikkel 2 nr. 2 som gir adgang til å gjenopprette indre grensekontroll i forhold til rikets sikkerhet og i forhold til alvorlig kriminalitet. Tolkning og praksis knyttet til det har vært litt ulik i de europeiske landene, men det er noen europeiske land som f.eks. gjennomfører kontroll i forhold til menneskesmugling og også enkelte andre typer kriminalitet – Frankrike gjorde det f.eks. i forbindelse med fotball-VM i fjor sommer for å hindre fotballpøbel. Det viser at vi har en mulighet til å ha en sterkere kontroll i forhold til visse typer kriminalitet og i forhold til visse situasjoner.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Som Østfold-representant har jeg fulgt grenseproblematikken både for tollvesen og for politietat, og de gjør et glimrende arbeid også i Halden-distriktet. Og vi vet at stikkprøvekontrollene ved grensen har hatt stor betydning. Vi fikk økte ressurser i begynnelsen av 1990-årene i samband med Golf-krisen, og da beslagla man alt fra avsagde hagler og finlandshetter til komplett falskneriutstyr for pass. Det gjorde at vi fikk et fingeravtrykksregister for dette i Norge som er koblet mot utenlandske registre.

Det statsråden nå har sagt, er i hvert fall en indikasjon på at hun er sterkt opptatt av at vi også i framtiden skal ha en effektiv kontroll med spesielt internasjonal kriminalitet og illegal innvandring til landet vårt. Og jeg regner med at det er et løfte fra hennes side innenfor en ny modell å følge dette opp.

Statsråd Hanne Harlem: Det er alltid vanskelig å svare veldig klart og tydelig når spørsmål blir formulert på tilstrekkelig finurlig måte!

Jeg tror jeg viser til det jeg har sagt tidligere, at vi er i ferd med å lage en samarbeidsavtale med Sverige og Finland for helt å konkretisere hvordan politisamarbeidet praktisk skal foregå under Schengen-avtalen. Men jeg kan bekrefte at jeg er opptatt av å slå ned på internasjonal alvorlig kriminalitet og menneskesmugling.

Presidenten: Bjørn Hernæs – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørn Hernæs (H): Representanten Nymo hadde utvilsomt justiskomiteen med seg da han konstaterte at det gjøres et utmerket arbeid i Halden politidistrikt. Men det var nok uttrykk for hans svært selektive oppfattelsesevne når han mente at han også hadde justiskomiteen med seg når det gjaldt forsøket på å starte en ny Schengen-debatt. Når det da også ble fulgt opp av representanten Enoksen, tror jeg bare jeg har lyst til å si at det jeg hørte på briefingen, var at politiet etterlyste klare retningslinjer før implementeringen av Schengen-avtalen den 1. oktober. Jeg vil gjerne be om at justisministeren bekrefter at det vil de få. Det var altså ikke noe annet jeg oppfattet at politiet og tollvesenet i Halden var opptatt av. Og når justisministeren sier at hun vil ta med seg den informasjonen som kommer, bør den da fortrinnsvis være rimelig balansert.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan bekrefte at politidistriktene skal få klare retningslinjer før man implementerer Schengen-avtalen.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille statsråd Ellen Horn følgende spørsmål:

Norge bruker mye penger til støtte for norsk filmproduksjon. Det viser seg at flere av disse produksjonene har en heller lav publikumstiltrekning og dermed gir svært lav inntjening. Noen har sågar så lite publikum at de blir tatt av etter en stund. Synes statsråden det er riktig å bruke så mye statlige kulturpenger til filmproduksjon som synes å ha et så smalt seertall, framfor å bruke disse pengene til kulturformål som gagner de store grupper, som f.eks. barn og ungdom, slik Fremskrittspartiet ønsker, ved bl.a. å styrke de frivillige lag og organisasjoner?

Statsråd Ellen Horn: Spørsmål knyttet til norsk filmproduksjon har vært sterkt fremme i mediene i den siste tiden. Det har også vært pekt på at det har vært en lav tilslutning til norske filmer.

Regjeringen vil gå nøye inn i de filmpolitiske spørsmålene, også om fremtidig organisering av norsk film. Og jeg ser det som et mål å få større tilslutning til de norske filmene. Å få produksjoner som vekker interesse hos publikum, må være et mål.

Jeg vil understreke at jeg ser det som et viktig prioritert felt for Regjeringen å medvirke til at det blir produsert god norsk film.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg tolker som et positivt svar som vil gagne norsk film.

I en artikkel i Aftenposten 2. mai sier filmskaperen Edith Carlmar følgende:

«Selvfølgelig tjente jeg penger på alle filmene mine! Du kan ikke lage film uten å sørge for at de gir et overskudd.»

Er statsråden enig i denne uttalelsen fra Edith Carlmar? Synes statsråden at det skal være fritt fram for dem som får økonomisk støtte til filmproduksjon, eller synes statsråden – i likhet med Fremskrittspartiet – at det skal være en kombinasjon hvor økonomi, kvalitet etc. skal være det gjeldende, og at publikum helst skal kunne like filmen?

Statsråd Ellen Horn: Det er ikke vanskelig å være enig i at det må være en kombinasjon som ligger til grunn når man vurderer norsk filmproduksjon. Men jeg vil understreke at det skal ikke bare evalueres ut fra publikums besøk; det er en rekke forhold som må ligge til grunn når man vurderer hva som skal prioriteres innenfor norsk film. Men det er et klart mål å skaffe flere filmer som når et bredt publikum.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Trond Helleland.

Trond Helleland (H): Den forrige regjeringen fikk utarbeidet en rapport fra Ernst & Young om filmstøtten i Norge. Det har vært vanskelig å tolke signalene fra Arbeiderpartiet så langt om hva denne rapporten skal munne ut i. Kulturpolitisk talsmann Jon Olav Alstad har sagt bl.a. at denne rapporten ikke danner noe godt grunnlag for å vurdere norsk filmproduksjon.

Vil statsråden legge denne rapporten fra Ernst & Young til grunn for det videre arbeidet med å sanere norske filmproduksjonsstøtteordninger, eller vil statsråden starte arbeidet på nytt?

Statsråd Ellen Horn: Rapporten fra Ernst & Young vil være en del av de vurderinger som legges til grunn i arbeidet med filmpolitikken fremover.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit spørsmål til kulturministeren.

Vi har no kome over i mai månad, og mange korps er ute på vegane for å øve til 17. mai. Vi har samtidig fått meldt at musikkorpsa har ein vanskeleg økonomi; i fjor blei 100 musikkorps lagde ned. Vi veit at musikkorpsa er ein type av dei mange viktige laga og organisasjonane. Sentrumsregjeringa fremja ei tilleggsmelding til Stortinget om frivillige lag og organisasjonar som Stortinget i hovudsak slutta seg til. Ei av målsettingane i meldinga var å styrkje økonomien til frivillige lag og organisasjonar, slik at ein kunne bruke mindre tid på kakebaking og lotteri og meir konsentrere seg om å drive aktivitetar i organisasjonen.

Kva vil kulturministeren gjere for at ho framleis kan gå i takt med musikkkorpsa 17. mai, og for å styrkje frivillige lag og organisasjonar generelt?

Statsråd Ellen Horn: I henhold til Stortingets forutsetninger behandles frivillighetsordningen når det gjelder kulturområdet, i forbindelse med det reviderte nasjonalbudsjett, som skal legges frem den 12. mai.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): I Noreg har vi over 2 000 landsdekkande organisasjonar, og det er nesten 17 millionar organisasjonsmedlemskap. Det viser at det er ein enorm styrke og tradisjon i dei frivillige laga og organisasjonane som vi ikkje kan måle i kroner og øre. Frivillige lag og organisasjonar har fungert i lang tid som både sosiale, religiøse og kulturelle tradisjons- og verdiformidlarar i vårt samfunn.

Eg er glad for at statsråden vil følgje opp det som Stortinget har vedteke i revidert nasjonalbudsjett. Der har Stortinget vedteke ei ny tilskotsordning, og fleirtalet gjekk inn for at overskotet frå spelemidlane skulle kanaliserast gjennom organisasjonens sentrale ledd. Vi er jo kjende med at idretten har fått sin del av midlane, og Stortinget har bede Regjeringa kome med midlar også til dei frivillige laga og organisasjonane i revidert nasjonalbudsjett. Og ut frå det som statsråden svarte, verkar det som ein har tenkt å følgje opp det.

Har elles statsråden nokon visjonar for dei frivillige laga og organisasjonane?

Statsråd Ellen Horn: Jeg vil gjerne understreke at den tradisjonen vi har i Norge for en rik flora av korps og aktivt amatørmiljø rundt omkring i landet, er det all grunn til å gjøre en innsats for å opprettholde. Jeg er også urolig over at det er så mange korps som har måttet gi opp, og håper jeg kan bidra til at så ikke blir utviklingen fremover.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Einar Dørum.

Odd Einar Dørum (V): Stortinget har bedt Regjeringen lage en samlet politikk for lotteri. Noe handler om justis, det skal jeg definitivt ikke ta opp. Men noe handler om kultur, og jeg vil stille statsråden spørsmålet: Kan vi være sikker på at man fra Kulturdepartementets side, når man ser på lotterier og skal avveie forholdet mellom statlige spill, også vil ta tilbørlig hensyn til det sivile samfunnets lotterier og spill, som nå representanten Molvær Grimstad tok opp, slik at de blir behandlet på en slik måte at de i ettertiden også har en fair sjanse?

Jeg stiller dette som et prinsipielt spørsmål, for da kan kulturministeren også avklare sin holdning til disse spørsmålene.

Presidenten: Presidenten vil minne om at eit oppfølgingsspørsmål skal vere innanfor hovudtemaet til hovudspørsmålet.

Statsråd Ellen Horn: Jeg har ikke helt satt meg inn i dette før jeg kom hit i dag, men i den grad jeg kan bevirke at forutsetningene for å drive det lokale arbeidet innenfor kultursektoren og det frivillige miljøet rundt om i landet opprettholdes, vil jeg gjøre mitt til at det blir mulig å fortsette med dette.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til utenriksministeren.

Et av de landene som har mottatt norsk bistand over mange, mange år, er Zimbabwe, og det var et land vi hadde store forhåpninger til. Men slik vi har sett utviklingen i det siste, er det en meget dramatisk utvikling i Zimbabwe, med klare overgrep mot menneskerettighetene, hvor opposisjonen har usedvanlig dårlige vilkår og forfølges av regimet, og hvor volden er under utvikling. Og om ikke dette er nok, er Zimbabwe også engasjert i krig i et naboland.

Hva akter utenriksministeren å foreta seg i denne situasjonen?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er like bekymret for situasjonen i Zimbabwe som Jan Petersen er. Jeg er glad for at vi er på linje i det spørsmålet. Vi har fra Utenriksdepartementets side protestert overfor Zimbabwe to ganger, først den 31. mars og deretter den 20. april – en kraftig protest der vi bad om at Regjeringen gjorde det som er mulig for å stoppe voldshandlingene. Vi har sendt en delegasjon til Zimbabwe – den reiste 1. mai – for å undersøke forholdene i landet, som skal danne grunnlaget for en vurdering av hva som skal skje med bistanden til landet i framtiden.

Jeg har lyst til å si at det som vi ser her, reiser et veldig viktig spørsmål, også for norsk utviklingshjelp i det hele og for norsk utenrikspolitikk, nemlig det som også stod i Regjeringens erklæring, at det må være en viktig oppgave for oss å bidra til å bekjempe korrupsjon og vanstyre som i mange land er et hinder for utvikling. Og det er nettopp det vi ser i Zimbabwe.

Spørsmålet nå er hvordan man kan vri den hjelpen Norge har til Zimbabwe, over i retning av å støtte opp under opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet. Men hvis det ikke lykkes å få til frie valg, og rettferdige valg, vil jo hele spørsmålet måtte reises om hva vi gjør med den langsiktige bistanden til landet.

Jan Petersen (H): Jeg er glad for at utenriksministeren i likhet med meg ser så alvorlig på situasjonen at han er villig til å vurdere norsk bistand. Vi yter ganske mye bistand til Zimbabwe og har gjort det over mange år, men jeg mener at det nå er grunn til å slå neven i bordet og vise Zimbabwe at vi mener alvor, og at vi bør si nei til videre bistand til Zimbabwe. Dette er jo midler man da vil frigjøre og kan bruke i andre land hvor de vil ha bedre effekt enn de vil ha i dette landet. Derfor er mitt spørsmål til utenriksministeren: Er han også parat til å vurdere et totalt avbrudd av bistand til Zimbabwe?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret på det er helt klart ja. Vi er innstilt på å vurdere det spørsmålet, men først etter at delegasjonen fra Zimbabwe har kommet tilbake. Dessuten er det spørsmål om hva som er klokt akkurat nå. Vi ønsker ikke å bidra til at president Mugabes stilling skal styrkes i den hjemlige opinionen i Zimbabwe gjennom tiltak fra de vestlige og rike landenes side. Men det er helt klart at vendepunktet vil være spørsmålet om valg. Det må holdes frie og rettferdige valg i landet. Hvis ikke det skjer, er det klart at hele dette spørsmålet kommer opp for fullt. Men inntil det har skjedd, må vi etter vår oppfatning følge den linje som vi nå gjør, nemlig å vri bistanden over i retning av å støtte opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Einar Steensnæs.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg er glad for at utenriksministeren i dag bekrefter at departementet har full oppmerksomhet mot denne situasjonen, og jeg er også glad for at departementet har tatt initiativ til å sende en delegasjon til Zimbabwe for å se nærmere på situasjonen. Jeg går ut i fra som en forutsetning at hensikten med å sende delegasjonen er at det skal danne grunnlag for tiltak fra departementets side og fra Regjeringens side, for å kunne fryse eventuelle bistandsprosjekter som ikke rammer uskyldige tredjeparter, men som vil være en reaksjon overfor myndighetene og samtidig markere politisk hvordan norske myndigheter ser på dette.

Jeg vil gjerne spørre utenriksministeren om han kan bekrefte at departementet er i gang med en gjennomgang av de ulike bistandsprosjektene for raskt å kunne effektuere en frys dersom en kommer til at dette er nødvendig. Jeg vil også spørre utenriksministeren om det er kontakt med utenlandske myndigheter, fordi det er viktig at man sammen reagerer for at det skal ha effekt.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er helt riktig at det er nødvendig å ha kontakt med andre land for å koordinere oss med hva de gjør. Vi har nær kontakt selvfølgelig, som alltid, med de nordiske landene, og også med andre land, som f.eks. Storbritannia, i dette spørsmålet. Med en gang denne situasjonen ble dramatisert, ble det satt i gang et arbeid med sikte på å se hvordan man kunne vri bistanden over mot å støtte opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet i landet.

For øvrig er hensikten med delegasjonen å vurdere det spørsmålet, men også å vurdere spørsmålet om man kan få sendt valgobservatører når det blir valg i landet, på vilkår som gjør at de kan observere om det er frie og rettferdige valg, noe som vil være et hovedspørsmål, synes vi, i forbindelse med utviklingen i landet.

Presidenten: Siri Frost Sterri – til oppfølgingsspørsmål.

Siri Frost Sterri (H): Jeg har lyst til å spørre utenriksministeren hva som egentlig må til for at Norge her skal reagere. Zimbabwe er fortsatt et av våre hovedsamarbeidsland; med andre ord kan man langt på vei si at Norge moralsk kan bli trukket inn som medansvarlig for det som nå foregår nede i Zimbabwe.

Jeg skjønner ikke hvorfor utenriksministeren mener man må vente til det er avholdt valg. Det vi jo ser, er at dato for gjennomføring av valg stadig forskyves. Hvilken grunn har utenriksministeren til å tro at disse valgene vil bli gjennomført på en demokratisk måte og vil gi legitimitet? Vi vet også av erfaring fra naboområder at det er veldig lav valgdeltakelse. Så etter Høyres syn burde vi for lengst ha reagert – det sa vi også fra om i fjor høst – nettopp fordi vi ser at situasjonen stadig er blitt forverret, til tross for at det hevdes at vi forsøker å vri bistanden.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første vil jeg si at utenrikskomiteen lenge har vært opptatt av disse spørsmålene. Det har vært bred enighet om – og påpekt – utviklingen i landet.

For det andre har Utenriksdepartementet to ganger protestert ved démarche, som ble overlevert 31. mars og 20. april i landets hovedstad – en kraftig protest.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor man venter: Det er for å legge press på Mugabe slik at det kan bli holdt frie valg. Jeg håper at vi her i denne forsamling er enige om at maktskifte i et land bør skje gjennom frie valg. Vi har nå en mulighet til å legge press på myndighetene i landet for at det skal holdes valg, og for at det skal være internasjonale observatører som kan observere om det faktisk foregår frie, uavhengige og rettferdige valg.

Presidenten: Dag Danielsen – til oppfølgingsspørsmål.

Dag Danielsen (Frp): Jeg må si at jeg er meget forundret over den manglende handlekraften og den tafattheten som utenriksministeren her gir uttrykk for.

Det har vært en kjent sak at Zimbabwe i mange år har drevet krigføring med mer enn 10 000 soldater i sine naboland. Det burde etter min mening være klar nok grunn til å stoppe bistanden. Det som skjer nå, er bare en ytterligere forverring og en ytterligere bekreftelse på hvor despotisk dette regimet er. Hva med å fryse hjelpen øyeblikkelig? Så får man heller vurdere en permanent stopp av hjelpen på sikt.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er litt forundret over at dette kommer på den måten nå. Det har vært en bred enighet i utenrikskomiteen om holdningen til dette spørsmålet over lang tid, og det har vært fulgt opp av utenrikskomiteen. Spørsmålet er: Hva ønsker man å oppnå? Ønsker man å oppnå her hjemme å fryse hjelpen, slik at man kan si det til sin hjemlige opinion, eller ønsker man å støtte opposisjonen og arbeidet for menneskerettigheter i Zimbabwe? Og ønsker man å støtte den fattige befolkningen i landet? Jeg vil tro at det viktigste nå er å bruke den muligheten Norge har – fordi vi har bistått landet gjennom lang tid, som mange andre land også har gjort, og som vi koordinerer vår holdning med –til å legge press for at det kan bli frie valg. Jeg tror det er en bedre utenrikspolitikk for å støtte dem som jobber for det samme syn som oss i Zimbabwe. Men hvis målet bare er innenrikspolitikk i Norge, kan man kanskje betrakte det på en annen måte.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Etter SVs mening er det ingen grunn til å kritisere Regjeringen for den handlemåte som så langt har vært overfor Zimbabwe. Det er ingen tvil om at situasjonen i Zimbabwe er svært alvorlig. Derfor kan det være nødvendig at utenriksministeren gis anledning til å forklare ordentlig hva han nå har prøvd å si til mange spørsmål.

Er det slik å forstå at hvis zimbabwiske myndigheter nå på nytt utsetter valget og ikke kommer opp med en forpliktende dato for når valget skal avholdes, og at det skal avholdes under internasjonal observasjon, så vil norske myndigheter vurdere å trekke tilbake bistandsmidler, eventuelt vurdere å fryse dem, eller eventuelt vurdere andre måter å kanalisere bistand på, enten gjennom frivillige organisasjoner eller gjennom andre kanaler enn de statsstyrte? Det er i grunnen det jeg oppfatter som det viktigste poenget, at myndighetene i Zimbabwe nå kommer opp med en forpliktende dato overfor det internasjonale samfunn og tillater at valg kan gjennomføres «free and fair», som det heter, uten utilbørlig press på befolkningen for å støtte det sittende regjeringspartiet.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret er det samme som jeg har sagt lenge, bl.a. i Aftenposten for mange dager siden nå, at poenget nettopp er at vi ønsker å få opp en dato for frie og uavhengige valg. Kommer ikke det, må vi vurdere hele situasjonen når det gjelder den norske bistanden. Men vi ønsker å bruke den posisjonen vi tross alt har, til å presse fram valg, og det må være valg som kan observeres også av det internasjonale samfunn. Det er en av hovedgrunnene til at vi har sendt en delegasjon til landet – for å se om det er mulig.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren.

I dag slutter Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen – Non-Proliferation Treaty – i New York. Det er et viktig politisk signal at utenriksministeren faktisk prioriterte å være til stede og holde det norske innlegget.

Konferansen ble holdt i en periode da forhandlingene hadde stått stille veldig lenge, i en periode da nye land hadde bygd opp atomvåpenarsenaler. Ukontrollert spredning av atomvåpen og nukleært materiale og andre ødeleggelsesvåpen er kanskje den aller største trusselen mot menneskeheten, særlig når det gjelder spredningsfare til land med totalitære og uberegnelige regimer, som vi nettopp har hørt om, og ikke minst der det er bitre regionale konflikter. Ikke-spredningsavtalen er derfor særdeles viktig. Hvordan gjør utenriksministeren nå opp status etter tilsynskonferansen?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er vel litt for tidlig å gjøre opp status. Men det jeg kan si, er at konferansen begynte på en veldig god måte. Mange utenriksministre deltok, bl.a. den amerikanske og den russiske. Det er også verdt å merke seg at de fem atommaktene utstedte en erklæring om at man bl.a. ikke bare skulle beskytte ABM-avtalen, men faktisk også styrke den, noe som er helt vesentlig når det gjelder spørsmålet om atomvåpen.

Det er for tidlig å si om man kan nå fram til et sluttresultat eller om det i det hele tatt kommer et slikt resultat. Men iallfall: Atmosfæren på konferansen var god i begynnelsen. Erklæringen som kom fra de fem atommaktene, var viktig. Så får vi se hva som kan komme ut av det helt til slutt. Men det er helt riktig at konferansen er svært viktig når det gjelder arbeidet med å hindre ytterligere spredning av atomvåpen.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret. Ikke-spredningsavtalen kan jo nesten sies å være selve hjørnesteinen i det internasjonale sikkerhetssystemet og nedrustningsarbeidet. Den slår faktisk fast målet om en atomvåpenfri verden. Derfor er det, som utenriksministeren sier, veldig viktig med slike konferanser. Man kommer kanskje ikke så veldig langt, men man kan komme ett lite skritt videre. Det som jeg opplever som positivt av det som utenriksministeren sier, er at atommaktene nå også er interessert i og har sagt seg villig til å slå ring om ABM-avtalen. Det synes jeg er veldig viktig.

Ellers vil jeg bare spørre hvordan utenriksministeren har tenkt å følge opp arbeidet videre med nedrustning av atomvåpen, og hvordan vi kan komme oss videre i et veldig møysommelig arbeid, som ikke bare må inkludere de store atommaktene, men også de nye, som India og Pakistan.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Norge har fremmet en rekke forslag på tilsynskonferansen som vi arbeider med å få gjennomslag for. Det jeg tror er viktig nå, er at man også ser atomvåpenspørsmålet i et regionalt perspektiv, altså at man arbeider fram avtaler innenfor de forskjellige regionene som kan gjøre atomvåpnene mindre attraktive for de statene det gjelder. Det er bare ett område som er inkludert for dette i tilsynskonferansen, nemlig Midtøsten. Vi har tatt opp spørsmålet om også Sør-Asia skal kunne bli et område som kommer inn under tilsynskonferansen, nettopp på grunn av India og Pakistan.

Ellers er det verdt å merke seg at den russiske duma har ratifisert START II-avtalen, og at det kan bli forhandlinger om en START III-avtale. Det tror jeg er en svært viktig milepæl.

Presidenten: Då går vi vidare til neste hovudspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Det starter en storstreik i dag, og det er merkelig hvis ikke det skal være berørt i Stortingets spontanspørretime. Men siden verken statsministeren eller finansministeren er til stede, vil jeg la Regjeringens representanter selv avgjøre hvem som skal svare på mitt spørsmål.

Lønnsoppgjøret er partenes ansvar, derom er det ingen tvil. Men uravstemningsresultatet må også sies å være en kraftig politisk beskjed til Regjeringen og stortingsflertallet om at Forskjells-Norge har gått for langt og folk flest ikke finner seg i at noen melder seg ut av fellesskapet. Det kan Stortinget og Regjeringen gjøre noe med.

Mitt spørsmål er da: Hva vil Regjeringen gjøre for å bekjempe økende forskjeller og med det faktum at de 10 pst. rikeste gjennom hele 1990-tallet har økt sin andel av landets inntekter, og at det i seg selv er en vesentlig årsak til at forskjellene i Norge har økt?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første er jeg helt enig i den tolkning som Kristin Halvorsen har av hva som har skjedd gjennom uravstemningen. Jeg tror at dette er en protest på de økende forskjellene som har vært i samfunnet, spesielt at en liten gruppe på toppen har tatt til seg – jeg vil bruke det uttrykket – så store inntektsøkninger som det vi har sett. Derfor er det en utfordring til Stortinget og til Regjeringen, og det er en utfordring ikke minst til arbeidsgiverne, og vi fra Regjeringens side skal følge opp.

Jeg må minne om at Arbeiderpartiet, som nå har regjeringen, har hatt en lang rekke forslag for nettopp en mer rettferdig fordeling som ikke har fått gjennomslag i Stortinget. Vi hadde etter vår oppfatning hatt en bedre situasjon hvis vi hadde fått igjennom de forslagene. Vi fikk igjennom noe i fjor høst, men det var etter meget lange forhandlinger. Jeg er glad for at vi fikk til noe, men vi kom ikke langt nok.

Vi kommer i forbindelse med neste års statsbudsjett til å følge dette opp og komme med helt konkrete tiltak for en mer rettferdig fordeling.

For øvrig vil jeg peke på at vi i forbindelse med behandlingen av forskjellsmeldingen her i huset også har muligheten til å samle flertall for forslag som både kan løfte i bunnen og også kan ta noe på toppen, som det etter min oppfatning er et stort behov for.

Kristin Halvorsen (SV): Regjeringen har nylig lagt fram et forslag til en ny beskatning av opsjoner, som er en belønningsordning som stort sett toppledere i norsk næringsliv, og i andre lands næringsliv også, benytter seg av. Dette ble Regjeringen pålagt av stortingsflertallet i forbindelse med tiltredelseserklæringen. Men Regjeringen har nå en mulighet til å utfordre Stortinget til ikke å innføre en ordning i beskatningen som er slik at forskjellene vil ta nye omdreininger – oppfatte den politiske beskjeden og utfordre stortingsflertallet til å la det ligge. Det er mitt ene spørsmål: Vil Regjeringen foreslå at forslaget om opsjonsbeskatning blir liggende, slik at man nå ikke innfører ordninger som øker forskjellene?

Det andre er spørsmålet om beskatning av kapital. En av de vesentlige grunnene til at Forskjells-Norge har utviklet seg slik på 1990-tallet, er at forskjellen i beskatning av arbeid og kapital er stor. Vil Regjeringen gjøre noe for å øke beskatningen av aksjeutbytte?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Til det siste spørsmålet: Jeg vil minne om at Arbeiderpartiet har hatt forslag når det gjelder aksjebeskatning, bl.a. å fjerne rabattene som aksjeeiere har i forbindelse med formuesbeskatningen. Hadde man fått det til, hadde vi etter vår oppfatning hatt en langt mer rettferdig beskatning. Det har ikke vært mulig å få gjennomslag– i hvert fall ikke helt og fullt – for det Arbeiderpartiet har stått for. Det jeg kan si, er at vi, i og med at situasjonen er slik den er i Stortinget, vil lete etter nye muligheter for å få en mer rettferdig beskatning av kapital og lønnsinntekter.

Når det gjelder det første spørsmålet, om opsjonene, kommer det et forslag fra Regjeringen, og det skal ikke være slik at det vil bidra til å øke forskjellene, men heller tilpasse beskatningen til den nye situasjonen, som innebærer at kunnskapen betyr så mye mer i vårt næringsliv. Det er vi nødt til å ta hensyn til.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål – frå Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil først gi uttrykk for at jeg syns det er helt fantastisk at ikke Regjeringen har sørget for at det er en av dem som har ansvaret for lønnsoppgjøret, som møter i dag. Landet er oppe i en storkonflikt. Det er omtrent det eneste temaet som opptar det norske folk, og da burde det være en selvfølge at statsminister Jens Stoltenberg ryddet plass for å komme til Stortinget og svare på spørsmål, som også ville kunne bli formidlet til alle dem som følger med i spontanspørretimen. Det var hensikten med denne.

Jeg har konstatert at Regjeringen er totalt passiv når landet er inne i en storstreik. Det er derfor jeg tillater meg å anmode stortingspresident Kolle Grøndahl om å bidra til at Jens Stoltenberg som statsminister møter i Stortinget ved møtets slutt for å besvare spørsmål.

Jeg konstaterer at utenriksministeren nå har synspunkter på disse forholdene. Jeg vil tillate meg å spørre utenriksministeren om han som utenriksminister, og kanskje som partileder, vil bidra til at Jens Stoltenberg vil møte i Stortinget for på vegne av Regjeringen på en troverdig måte å svare på spørsmål.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er glad for at Carl I. Hagen endelig fikk stilt et spørsmål. Det er fullt mulig å spørre meg som Regjeringens nr. 2 og for øvrig også leder i Arbeiderpartiet om disse spørsmålene. Jeg har svart på noe fra Kristin Halvorsens side.

Regjeringen er ikke totalt passiv, men Regjeringen forholder seg til dette spørsmålet slik den skal gjøre, nemlig ikke blande seg inn i lønnsoppgjør. Det har vært for mye av det, etter min oppfatning, noe som kanskje kan ha bidratt til den situasjonen som vi ser.

Vi har frie forhandlinger i Norge. Det kan fra tid til annen føre til at det blir streik. Regjeringen har sagt at den ikke vil blande seg inn ved tvungen lønnsnemnd. Vi må nå la partene ordne opp i dette. Men det er klart at Regjeringen oppfordrer til for det første at arbeidsgiverne forstår hva som lå i den uravstemningen som kom, og dessuten at man også kommer fram til omforente forslag mellom partene som kan vinne tilslutning blant dem som nå streiker.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kjell Magne Bondevik.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Siden utenriksministeren allerede har akseptert å svare på slike spørsmål, vil jeg gjerne følge opp.

Streikesituasjonen og hvordan en skal komme ut av den, er selvsagt LOs og NHOs hovedansvar. Vi kan ha oppfatninger om hvorfor det har blitt et nei ved uravstemningen. Jeg tror det har med lederlønninger å gjøre. Jeg tror det har med manglende oppfølging av etter- og videreutdanningsreformen å gjøre, hvor den forrige regjering og Stortinget la til rette, men de to partene ikke fant en løsning.

Men faren ved situasjonen er jo at en god økonomisk situasjon for landet som var opparbeidet, etter hvert kan komme til å bli ødelagt. Det er derfor også Regjeringens og Stortingets ansvar å føre en finanspolitikk som motvirker dette. Det er vårt ansvar å føre en utjamningspolitikk som motvirker dette, og der registrerer vi med tilfredshet at den sittende regjering har stilt seg bak den forrige regjerings forslag i utjamningsmeldingen, siden den ikke er trukket tilbake. Men Regjeringen selv er jo, som representant for staten, direkte part i det offentlige oppgjør. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan vurderer Jagland situasjonen i offentlig sektor nå, og fremdrift og rammer for det offentlige oppgjør?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som jeg sa i stad, syns jeg det har vært altfor mange politikere som har prøvd å blande seg opp i, for ikke å si fyre opp under, forskjellige oppgjør som skal komme nå i vår, og som kan ha bidratt til en vanskelig situasjon. Jeg skal derfor ikke gi meg inn på noen vurdering av den situasjonen. Nå får det bli forhandlinger mellom partene, og så får vi se hva det fører til.

Ellers er jeg helt enig med Kjell Magne Bondevik i at det er viktig nå å føre en ansvarlig finanspolitikk. Vi skal dekke inn de ubetalte regningene som lå fra tidligere, i forbindelse med revidert, slik at man holder utgiftsveksten under kontroll. Og det er viktig med utjamningspolitikken. Vi har ikke trukket tilbake utjamningsmeldingen, bl.a. fordi vi syns det var mange gode forslag og analyser der, men vi vil forbeholde oss retten til å komme med nye forslag i forbindelse med behandlingen her i Stortinget, og i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å understreke fra Høyres side at det er opp til partene i arbeidslivet å finne frem til løsninger på den situasjonen vi er oppe i. Regjeringens ansvar er å vurdere konsekvensene, ikke minst i forhold til liv og helse. Jeg har derfor et oppfølgingsspørsmål til justisministeren.

Det er i dag klart at servicenæringen ikke har fått dispensasjon for å drive videre samtlige volds- og trygghetsalarmer i dette landet, som er drevet med kontakt til Securitas. Streikeledelsen henviser til at det da er politiets oppgave å føre videre og følge opp dette. Hvilken beredskap har man, og hva gjør justisministeren i forhold til volds- og trygghetsalarmer slik som situasjonen er blitt nå?

Statsråd Hanne Harlem: Når situasjonen er som den da er etter at man ikke har fått dispensasjon, må politiet følge opp så godt det lar seg gjøre for å ivareta liv og helse.

Presidenten: Morten Lund – til siste oppfølgingsspørsmål.

Morten Lund (Sp): Jeg har et tilleggsspørsmål til nr. 2 i Regjeringen.

Streikeretten må vernes om, og også partenes ansvar for å løse disse konfliktene. Men årsaken til misnøyen, som er et opprør mot eliten, må også diskuteres av oss. Det var den samme misnøyen som var i 1998, da vi fikk et oppgjør som ble forferdelig kostbart og skadelig for alle sammen. Det var et opprør mot økte lederlønninger, mot bl.a. belønning til dem som måtte slutte fordi de gjorde en dårlig jobb. Slike systemer liker ikke folk.

Den forrige regjeringen oppnevnte en verdikommisjon for å få til en debatt om viktige tema i samfunnet. Jeg mener at det trengs debatt om etiske holdninger i næringslivet. Vil denne Regjeringen bidra til at det føres en debatt om lederne som har utløst denne streiken, og som ikke skjønner det selv, slik at de er nødt til å ta seg selv i nakken?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er viktig med debatter om dette spørsmålet, men det er enda viktigere med praktisk handling. Regjeringen har sagt at den bl.a. skal fremme regler for pensjonsavtaler i offentlige bedrifter, slik at man kan sette en standard også for de private. Jeg vil vise til at statsministeren rykket offentlig ut mot den pensjonsavtalen som direktøren for Statoil fikk, og som for øvrig også førte til at han gikk bort fra den avtalen.

Jeg tror det er viktig å følge opp med konkrete utjamningstiltak også i skattepolitikken. Der har Arbeiderpartiet gjennom mange år hatt forslag som har blitt avvist av stortingsflertallet. Vi vil komme tilbake med nye forslag – ikke nødvendigvis de som ikke har flertall, men nye forslag som kan virke utjamnende. Så jeg er helt enig, det er nødvendig med debatt. Men det er enda viktigere at vi som politikere har handlekraft til å gjøre noe.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg har et spørsmål til kulturministeren.

Den nye regjeringen har bekreftet at den arbeider med en momsreform som bygger på at momsgrunnlaget skal utvides. I forbindelse med momsreformen har det vært uro i Kultur-Norge, som frykter moms på kultur, det vil bety kinobilletter, teaterbilletter osv. Den foregående regjeringen gjorde det klart at den ikke ønsket å utvide momsgrunnlaget ved å legge moms på kultur. Kan kulturministeren avklare den nye regjeringens holdning til dette spørsmålet? Deler Arbeiderpartiet Venstres og de andre sentrumspartienes syn på at moms ikke skal innføres på kultur?

Statsråd Ellen Horn: I så stor grad som overhodet mulig – det er jeg enig i – må man unngå å få moms på kultursektoren, det være seg litteratur eller konsert- og teaterbilletter.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg oppfatter vel dette først og fremst som en viljeserklæring fra kulturministeren mer enn en avklaring på vegne av Regjeringen. Betyr det svaret jeg har fått, at Regjeringen ennå ikke har avklart sin holdning til dette spørsmålet om moms på kultur og kan gi et like klart svar som den forrige regjeringen kunne gjøre til alle de arrangører rundt i landet som var urolig på dette punktet? Et slikt uavklart svar vil skape ny uro og en ny situasjon på dette viktige området.

Statsråd Ellen Horn: Disse momsspørsmålene vil jo bli behandlet i det store og hele perspektivet, men på kulturområdet tror jeg jeg kan sørge for å bidra til at det ikke blir uro når det gjelder Regjeringens holdning til moms på kulturområdet.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne rette et spørsmål til justisministeren.

Jeg hadde sant å si tenkt å spørre om noe annet, men justisministerens svar knyttet til trygghetsalarmer overrasket meg såpass sterkt at jeg bestemte meg for å følge opp det isteden. Vi vet at grunnen til at mange kvinner rundt omkring i Norge har trygghetsalarmer er at de er akutt truet, både av tidligere voldelige ektemenn og andre, og vi vet at grunnen til at disse trygghetsalarmene er installert hos sikkerhetsselskapene er at de har erfaring for at politiet ikke rykker ut tidsnok, enten det er av kapasitetshensyn eller andre hensyn. Jeg vil be justisministeren helt konkret om å se på hvordan hun kan bidra, enten overfor streikeledelsen, LO eller den tidligere justisministeren som sitter der, til å sikre at disse kvinnenes liv og helse ivaretas bedre enn det jeg er redd for vil skje med det svaret LO har gitt så langt, at sikkerhetsselskapene ikke vil få noen unntak.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg er enig med representanten Krohn Devold i at det er viktig å beskytte de kvinnene, eller andre for den saks skyld, som er utsatt for trusler, enten det er trusler om vold eller andre type trusler, og at vi har både voldsalarmer og trygghetsalarmer nettopp for å bidra til den beskyttelsen.

Når landet står overfor en streik, er det ikke noen tvil om at det har mange konsekvenser, og at vi opplever problemer som følge av det. Partene har gitt uttrykk for at de vil forsøke å unngå å skade liv og helse, og jeg håper de faktisk klarer å følge opp det. Det er jo slik at Regjeringen har gitt klart uttrykk for at man ønsker å overlate dette til partene selv, men det er klart at det vil alltid være slik – uten at jeg med dette sier at denne saken som sådan utløser noen tvungen lønnsnemnd, det sier jeg ikke - at det vil være en vurdering for ledelsen av et land å følge med, slik at dersom liv og helse skulle bli truet i så stor grad at det er nødvendig å gripe inn, gjør man jo det. Det må bli et moment i de tingene man følger med i kontinuerlig, men foreløpig vil jeg heller oppfordre politiet til å ha en ekstra oppmerksomhet rundt dette nå, nettopp fordi vi vet at situasjonen for øyeblikket er at de voldsalarmene som eksisterer, ikke har det samme mottaksapparatet i en streikesituasjon som det de ellers ville hatt.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne begynne med å understreke at jeg selvfølgelig har full respekt for en streik, og at det vil bety at noen lider under den streiken. Men det er dette kriteriet med vurdering av liv og helse som har opprørt meg, for jeg tror dessverre ikke at det er så mange kvinner som vil oppleve voldelige handlinger, at det i seg selv vil utløse tvungen lønnsnemnd, men for dem det gjelder, kan det være meget alvorlig, og det kan stå om liv. Bare i februar og mars behandlet Stortinget to saker som vedrører vold, vold mot kvinner, og type tiltak vi må sette inn for å motvirke dette. Jeg har vært i kontakt med mange kvinner fra hele landet, ikke minst fra Nord-Norge, og avstanden fra den lokale politi- og lensmannsstasjonen til en kvinne som vet at hun er voldstruet, og som kanskje har flyttet fra Sør-Norge, er så stor at politi og lensmann har ingen mulighet til å rykke ut tidsnok. Derfor er kontakten med den lokale sikkerhetsbransjen så uhyre viktig.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg føler meg i alle fall sikker på at vi kommer et godt stykke lenger hvis politiet er bevisst på og klar over den situasjonen man er i i den perioden streiken varer og Securitas og sikkerhetsselskapene er tatt ut i streik og ikke kan ta imot voldsalarmer på den måten de ellers gjør, og at politiet derfor må ha en ekstra beredskap på henvendelser av den type som ellers ville utløse voldsalarm.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil tilbake til der vi begynte i dag, nemlig justiskomiteens besøk i Østfold i går, som var meget vellykket, hvor vi besøkte Eidsberg hjelpefengsel og Halden politidistrikt. Ved Halden politidistrikt er det noe som heter grensekrimgruppen, og de er med på å avsløre over halvparten av saker som har grensekrenkende karakter, og som er av en alvorlig profittkarakter. I den forbindelse er det snakk om bruk av beviser overfor dem som krenker grensebestemmelsene. Ønsker justisministeren å ha muligheten til i Norge å bruke telefonavlyttingsbevis i rettssaker, slik det gjøres i Danmark?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg må be om at representanten forklarer spørsmålet litt nærmere, så jeg er sikker på at jeg skjønner hva han spør om.

Jørn L. Stang (Frp): I forbindelse med en økning av strafferammen opp til det loven gir muligheter for, ber man om at man kan bruke telefonavlytting som bevis i en sakførsel for å heve de generelle straffene på et høyere nivå, for det er slik i dag at den gjennomsnittlige straffen for bl.a. menneskesmugling er ett år.

Presidenten: Presidenten gjer merksam på at det ikkje vil bli tilleggsspørsmål når det blei ein slik situasjon.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg beklager at jeg fortsatt ikke har helt tak på spørsmålet, men jeg får forsøke å svare så godt jeg klarer. Jeg oppfatter det som at representanten tar opp flere ting på en gang.

Det ene er spørsmålet om bruk av telefonavlyttingsbånd som bevis i straffesaker. Da vil jeg vise til den gjennomgangen som har vært av politiets etterforskningsmetoder og bruk av de metodene i en videre straffesak som ble foretatt av Metodeutvalget, en sak som ble fremmet for Stortinget og behandlet før nyttår. Jeg synes det er naturlig å forholde seg til det som ble resultatet av den behandlingen så langt. Så får vi se erfaringene som er gjort av det arbeidet, før vi eventuelt kan foreslå endringer.

Det andre jeg oppfattet at representanten spurte om, var hvordan vi kunne få økt strafferammen for grensekriminalitet. Det synes jeg det er vanskelig å svare på uten å ha konkret for meg hvilken type straffbare handlinger man i så fall snakker om. Iallfall er det slik at det ikke alltid er strafferammen som er problemet, men domstolenes praksis.

Presidenten: Vi går til neste hovudspørsmål, som er dagens siste.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren. Russland er en av våre naboer, og en åpen grense mot Finnmark gjør det lettere å se både for russere og nordmenn den store velstandskløften som er mellom våre land. Det er mange som lever under eksistensminimum i Nordvest-Russland. Spesielt kvinner og barn rammes når samfunnet er i krise, og mange føler at eget land er i en slags unntakstilstand.

Det er etablert nettverkskredittsystemer flere steder i Russland, med unntak av Nordvest-Russland, med utenlandske givere. Nettverkskreditt er kjent fra økonomiprofessor Yunus" kvinnebank i Bangladesh, og han mener at retten til kreditt bør betraktes som en av menneskerettighetene. Banken har som hovedmålgruppe fattige kvinner, og ved å hjelpe mor vil en også nå fattige barn.

Sentrumsregjeringen tok initiativ til en kvinnekonferanse i Nordvest-Russland, som ble arrangert i Murmansk i april i år. Utenriksdepartementet presenterte her en skisse til nettverkskredittopplegg som skulle introduseres i Nordvest-Russland. Hvordan vil utenriksministeren følge opp dette forslaget, og når kan en se for seg et slikt system etablert i Nordvest-Russland?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Arbeiderpartiregjeringen sa i sin tiltredelseserklæring at arbeidet i forhold til Russland, spesielt Nordvest-Russland, ville ha høy prioritet. Det som er tilfellet, er at bevilgningene til dette formålet ble skåret kraftig ned under den forrige regjering og av stortingsflertallet, noe som gjør at man ikke har hatt så veldig mye å spille på. Vi akter å gå den motsatte veien.

Når det gjelder spørsmålet som ble tatt opp her, om nettverkskreditt, må jeg bare beklage at jeg ikke kan svare konkret på det, men jeg tar det med meg som et viktig forslag tilbake til departementet når vi nå arbeider med selve Russland-strategien. Men det jeg kan si generelt sett, er at jeg er enig i det som ble sagt, at nettverkskreditt er et viktig tiltak internasjonalt for å understøtte ny næringsvirksomhet, bl.a. som kvinner setter i gang, så jeg tror det er et viktig tiltak også i denne delen av verden.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg tror at nettverkskreditt kan spille en viktig rolle nettopp i arbeidet i forhold til Nordvest-Russland. Her er det kanskje ikke så mye snakk om penger, men snakk om vilje til å få på plass et system. En vet at til tross for sammenbrudd av de gamle systemer i Russland, etableres det likevel etter omstendighetene velfungerende system for lokal omsetning. Dette med å starte små bedrifter, små foretak, er kanskje det viktigste i arbeidet for å hjelpe Russland med deres eget utviklingsarbeid, etablere folkestyre i en mer demokratisk form enn man er vant til, og gi folk et håp for fremtiden. Jeg tror at det kan spille en viktig rolle.

Jeg har to spørsmål. Vil utenriksministeren sørge for å beholde fattigdoms- og kvinneperspektivet i nettverkskredittordningen når den skal etableres i Nordvest-Russland? Kunne man tenke seg å ta et nordisk initiativ på dette området?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg tror at jeg kan svare bekreftende, altså ja, på begge de to spørsmålene. Når det gjelder det siste spørsmålet, har vi et nært samarbeid med de andre landene i området gjennom Barentssamarbeidet, og det blir også nå en viktig del av den nordlige dimensjonen i EU. Så det er klart at vi kommer til å holde nær kontakt med de andre landene også om dette spørsmålet.

Presidenten: Tida for den munnlege spørjetimen er no omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.