Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«20. desember 1999 vedtok Stortinget å frita
brøytebiler, utrykningskjøretøy
og funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflytningshemming å betale
gebyr for bruk av piggdekk. Denne enkle forskriftsendring blir ikke
ferdigbehandlet i Samferdselsdepartementet før i mai 2000,
hele 5 måneder etter, og deretter sendt ut på høring
i 6 uker.
Synes statsråden det er riktig bruk
av ressurser å bruke hele 7 måneder på en
så enkel forskriftsendring?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som følge av Stortingets anmodningsvedtak
av 20. desember 1999 har Samferdselsdepartementet startet arbeidet
med å endre forskriftene i samsvar med Stortingets ønske.
Ved alle forslag til lov- og forskriftsendringer
stilles det imidlertid etter både forvaltningsloven og
utredningsinstruksen krav til saksbehandlingen. Disse kravene, eksempelvis
utredning av konsekvenser, høring og kunngjøring
av endringene, gir også klare nedre begrensninger i forhold
til tidsbruk. Sett hen til tidspunktet for Stortingets vedtak, var
det derfor tidlig klart at et fritak ikke kunne fastsettes gjeldende
for vintersesongen 1999/2000. I stortingsdebatten 20. desember
1999 gjorde da også tidligere statsråd Fjærvoll
Stortinget oppmerksom på at fritaket først kunne
gjøres gjeldende fra neste vintersesong.
Det sentrale for meg har derfor vært å få på plass
et fritak før neste vintersesong kommer. Jeg kan derfor
ikke se at det kan rettes kritikk mot ressursbruken i denne saken.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg er fullstendig klar
over at man her har krav til behandlingen, men jeg synes at dette
begynner å ta lovlig lang tid. Statsråd Fjærvoll
var jo også inne på at når det gjaldt
forflytningshemmede, kunne dispensasjonen muligens ordnes denne
vinteren. Det har da ikke gått.
I avisene har man vært inne på at
siden 1980 har antall ansatte i offentlig sektor her i Norge økt
med 50 pst., mens man i Sverige faktisk har klart å redusere
antall ansatte med 7 pst. Er det slik at følgene av flere
ansatte blir at det tar lengre tid å foreta en saksbehandling?
Er det med andre ord satt i system at papir sendes rundt omkring
i flere måneder for å skaffe papirarbeid i det
offentlige? Og har statsråden noen fremtidsrettede ideer
om hvordan han vil redusere dette byråkratiet?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder selve saken, kom man
relativt fort til at det her var nær umulig å skille
mellom bevegelseshemmede og øvrige grupper som Stortinget
vedtok at det burde gis dispensasjon for.
Når det gjelder en sammenheng mellom
antall offentlig ansatte og saksbehandlingen, vil jeg si følgende:
Veksten i antall offentlig ansatte har først og fremst
vært innenfor de tjenesteytende områder, ikke
minst når det gjelder helse og omsorg, og altså ikke
i sentraladministrasjonen. Og jeg vil også si det på den
måten at ikke minst har Stortinget, men også denne
regjeringen vært opptatt av at vi i forskrifts- og lovsaker
skal ha en ansvarlig behandling. Det skal selvsagt kombineres med
en effektiv ressursbruk, og det er utfordringen for Regjeringen,
som vi selvsagt hele tiden tar fatt i. Men jeg synes det er urimelig å bruke
forholdet mellom antall offentlig ansatte og saksbehandlingstiden
i forskriftssaker på denne måten.