Bror Yngve Rahm (KrF) (ordfører for saken): Norsk og internasjonal petroleumsvirksomhet er under rask forandring. Det utfordrer også norsk olje- og gassektor til nødvendige omstillinger og tilpasninger som til enhver tid kan ivareta både selskapenes og landets interesser på beste måte.

I henhold til St.meld. nr. 37 for 1998-1999, som kom under den forrige regjering, fremkommer det at det er iverksatt en vurdering av statens engasjement i petroleumsvirksomheten. I den ligger det også en vurdering av statens direkte økonomiske engasjement og Statoils fremtidige rolle og organisering.

Komiteen understreker at statens engasjement innenfor petroleumsvirksomheten innebærer store økonomiske verdier. Det er derfor nødvendig at engasjementet organiseres på en slik måte at langsiktig forvaltning til beste for samfunnet kan sikres.

Komiteens flertall understreker i innstillingen at saken vil bli lagt fram for Stortinget i sin helhet gjennom en egen melding, forhåpentligvis innen utgangen av vårsesjonen 2000. Med bakgrunn i de utredninger som er foretatt, sakens kompleksitet samt de store verdier dette representerer, mener flertallet at saken om delprivatisering og børsnotering av Statoil bør behandles i sammenheng med den varslede petroleumsmelding. Som sakens ordfører anbefaler jeg derfor at denne saken ikke realitetsbehandles i dagens møte, men at vi altså venter til Regjeringen kommer til Stortinget med den varslede meldingen.

Jeg skal ikke ta mer av Tingets tid i kveld, men tar opp flertallets forslag til vedtak om at Dokument nr. 8:52 om delprivatisering av Statoil, vedlegges protokollen, samtidig som jeg anmoder de øvrige forslagsstillerne om å vurdere å gjøre sine forslag om til oversendelsesforslag, til tross for den utålmodighet som jeg vet at både Høyre og Fremskrittspartiet har i denne saken, og som sannsynligvis vil komme til uttrykk senere, etter mitt innlegg.

Presidenten: Presidenten gjør for ordens skyld oppmerksom på at innstillingen allerede er trykt, og at innstillingen ikke nødvendigvis tas opp. Derimot forventer presidenten en rekke forslag tatt opp.

Øyvind Vaksdal (Frp): En av målsettingene med å opprette det statlige oljeselskapet Statoil var at man mente at staten trengte selskapet som et oljepolitisk instrument i utøvelsen av norsk oljepolitikk. I dagens situasjon er Statoils rolle en helt annen, da selskapet nå er et fullt ut integrert oljeselskap i konkurranse med andre. Fremskrittspartiet mener bl.a. på bakgrunn av dette at tiden nå er overmoden for at selskapet børsnoteres og delprivatiseres. Selskapet vil med dette få den nødvendige adgang til å arbeide under de samme rammebetingelser som sine konkurrenter, med et mer kompetent og entydig bedriftsøkonomisk eierskap.

En annen og svært viktig fordel er at man får til en endring av forholdet mellom det offentlige og selskapet gjennom en delprivatisering, slik at det kan oppnås reelle forhandlinger mellom to parter og ikke mellom selskapet og eier som i dag. En børsnotering vil i tillegg gi muligheter for å vurdere selskapets økonomiske resultater opp mot konkurrentene på en langt bedre måte, i og med det innsyn og den oppmerksomhet selskapet vil bli gjenstand for, og som i dag kreves av kapitalmarkedet.

Den siste tids milliardoverskridelser tydeliggjør også at selskapet ikke har hatt den nødvendige kostnadsstyring og kontroll, noe som er tvingende nødvendig for et selskap av denne størrelse. Selskapet har den siste tid vært gjenstand for svært negativ oppmerksomhet på bakgrunn av avsløringer om fallskjerms- eller etterlønnsavtaler uten at eieren, den norske stat gjennom Regjeringen, har tatt ansvar for å rydde opp i disse forhold.

Motstandere av delprivatisering har hevdet at det var viktig med offentlig kontroll av selskapet, men det eksemplet jeg har vist til, tydeliggjør at selskapets ledelse og styre har fått operere fritt uten innblanding fra eieren, den norske stat.

Det forslag som er til behandling i dag, ble satt fram av Fremskrittspartiet for ca. ett år siden. I forbindelse med behandlingen av den forrige oljemeldingen, St. meld. nr. 37, som i realiteten var gått ut på dato da vi fikk den, bad Stortinget om en ny oppdatert melding innen utgangen av 1999. I møtet mellom saksordfører Rahm og forslagsstillerne i høst ble det enighet om at vårt forslag skulle behandles sammen med den nye oljemeldingen, forutsatt at denne kom innen rimelig tid, slik at vi fikk behandlet denne senest i vårsesjonen 1999-2000. Like før jul fikk vi opplyst at meldingen måtte utsettes til månedsskiftet februar/mars, og ut på nyåret får vi beskjed om at meldingen er utsatt på ubestemt tid. Årsaken skulle visstnok være at landsstyret i et av regjeringspartiene ikke har maktet å ta stilling til disse viktige spørsmålene. På bakgrunn av denne handlingslammelse bad jeg om at vårt forslag ble satt på skinner umiddelbart for behandling i komiteen. I en tid med store strukturelle endringer i oljemiljøene internasjonalt kan ikke det politiske miljøet i Norge sitte med hendene i fanget og ikke foreta seg noe.

I vårt forslag ønsker vi å legge ut 20 pst. av selskapets aksjer for salg samt børsnotere selskapet. I tillegg overføres 15 pst. av aksjene til alle norske statsborgere over 18 år, da det jo i realiteten er det norske folk som er selskapets reelle eier. Dette vil, hvis vi legger fjorårets verdifastsettelse til grunn, gi alle disse aksjeverdier for 4000-5000 kr, og vil i tillegg gi det norske folk en gedigen voksenopplæring i hvordan aksjemarkedet fungerer. I tillegg til dette overfører vi 10 pst. av aksjene til Folketrygdfondet, og de resterende 55 pst. av aksjene overføres til Nærings- og handelsdepartementets ordinære forvaltning.

Jeg er både overrasket og skuffet over den totale mangel på støtte vårt forslag har fått utover eget parti. Overraskelsen skyldes selvfølgelig at flere partier har uttalt og så vidt jeg vet, også vedtatt i sine partiorganisasjoner at de ønsker å delprivatisere og børsnotere selskapet. Men det viste seg dessverre også denne gang å være intet annet enn festtaler uten noe reelt innhold. Dette får vi bare ta til etterretning.

Jeg vil med dette sette fram Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Tore Sanner (H): Jeg vil først gi uttrykk for at jeg deler den utålmodigheten som representanten Vaksdal har gitt uttrykk for. Også vi i Høyre har måttet tåle mye kritikk for vår utålmodighet når det gjelder Statoil-saken. Vi har ved flere anledninger ønsket å få satt delprivatiseringsspørsmålet på dagsordenen, men har da blitt møtt med at nå kommer det snart en melding som skal drøfte dette spørsmålet, og derfor er det helt unødvendig for Høyre å mase for mye.

Vi har allikevel nå registrert at etter regjeringsskiftet har den nye energiministeren speedet opp, og vi er nå blitt lovet at vi både skal få fremlagt en stortingsmelding som drøfter rammebetingelsene for petroleumsnæringen, og en proposisjon som tar opp spørsmålet om Statoil og behandlingen av SDØE.

Jeg har ikke til hensikt å gjøre dette til den store Statoil-debatten. Når jeg likevel tar ordet, er det fordi Høyre i innstillingen har fremsatt et forslag hvor vi ber Regjeringen legge til rette for delprivatisering og børsnotering av Statoil. Jeg vil gjerne understreke dette poenget med børsnotering. Høyre har registrert at Arbeiderpartiets landsstyre har åpnet opp for at Statoil skal kunne inngå et strategisk partnerskap med et annet selskap og på den måten få inn privat kapital i Statoil. For Høyre er det vesentlig at man åpner for en børsnotering. Jeg mener at det vil være en gal vei å gå å utelukke det norske folk fra å kunne bli aksjonær i Norges største oljeselskap. Jeg vil også minne om at en av de viktigste begrunnelsene fra Statoils styre for en delprivatisering var børsnotering, slik at man får den daglige tilbakemelding og prøving på børsen slik som konkurrentene får.

Jeg har imidlertid registrert at man også fra ledende hold i Arbeiderpartiet i hvert fall ikke har utelukket en børsnotering som del av et bredt oljepolitisk kompromiss. Jeg har registret at flere andre partier også har gjort det, og derfor ser ikke vi noe behov for å fremprovosere en votering i dag om børsnoteringsspørsmålet. Jeg vil derfor opplyse om at Høyres forslag gjøres om til et oversendelsesforslag, slik at det kan tas med i Regjeringens videre drøftelser og også i de drøftelsene som Stortinget til høsten skal ta fatt på.

Når Høyre ikke kan stemme for Fremskrittspartiets forslag, er ikke det fordi vi er uenig i mange av elementene i det, men vi mener det vil være galt allerede nå å fastsette i prosent hvor mye som skal legges ut for salg, hvor mye som skal gjøres til folkeaksjer osv. Jeg ville derfor synes det hadde vært klokt om også Fremskrittspartiets forslag hadde blitt oversendt, slik at det også kunne inngå i den store vurderingen som vi nå skal ta fatt på. Hvis Fremskrittspartiet allikevel ønsker at det voteres over forslaget, vil Høyre som sagt stemme mot, mens vi oversender vårt eget.

Presidenten: Hr. Sanner har tatt opp det forslag han refererte til, og samtidig gjort det om til et oversendingsforslag.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det har kome ein del tvitydige signal frå ulike parti. Blant anna har det kome ulike signal frå fylkespartia i Arbeidarpartiet, og det har òg vore ulike signal frå senterpartihald. Det gjer det nødvendig for Stortinget å vera presis i sine formuleringar til statsråden om det Stortinget ventar tilbake. Derfor tar SV opp sitt forslag om å avvisa heile saka, ikkje minst ut frå demokratiets spelereglar.

Arbeidarpartiet sin tidlegare statsminister og statsministerkandidat skreiv noko veldig fornuftig den 3. januar i år:

«Det er for tidlig å konkludere i denne saken, men vårt utgangspunkt må være at olje- og gassressursene tilhører hele folket. Med bakgrunn i hva et flertall av Stortingsrepresentantene gikk til valg på i 1997, er det vanskelig å tenke seg at en dramatisk omlegging av olje- og gasspolitikken kan skje før valget i 2001.»

Dette er etter SV si oppfatning veldig fornuftig. Det er nettopp viktig ut frå det å halda ved lag veljarane sin tillit. I 1997 kunne veljarane lesa ikkje berre i SV sitt program, men i Arbeidarpartiet sitt program og i Senterpartiet sitt program at privatisering av statleg eigarskap i petroleumsverksemda ikkje kom på tale. Då ville det vera eit tillitsbrot frå dei same partia si side om dei skulle vera med i eit fleirtal som vedtok noko slikt, som dei altså ikkje gjekk til val på. Ja, til og med sentrumspartia, då dei skulle legga fram politikken sin i Voksenåserklæringa, var veldig klare på at Statoil framleis må vera ei heileigd statleg selskap. Det står i Voksenåserklæringa. Nå er det visst ting på gang der òg.

Det er på denne bakgrunn bekymringsfullt når ikkje alle parti – eg gjer sjølvsagt unntak for Høgre og Framstegspartiet – kontant kan avvisa eit forslag om privatisering og børsnotering. Det er dessutan etter SV si oppfatning å halda veljarane for narr. Då må ikkje parti her i huset undra seg over at valdeltakinga går ned – så lenge ein ikkje kan stola på det partia går til val på. I denne saka kan ikkje mindretalsregjeringa til Arbeidarpartiet seia at dei er nøydde til å finna fleirtalsløysingar. Dersom ein berre tar utgangspunkt i partia sine program, det dei gjekk til val på, også Arbeidarpartiet, er det eit fleirtal for å la den saka liggja til etter valet i 2001. Det er SV si sterke tilråding til statsråden i samband med den komande eigarskapsdebatten.

Olje- og gassførekomstane er eigedomen til det norske folk, og denne eigedomsretten og inntektsmoglegheita blir sjølvsagt svekt om private aksjonærar skal tildelast sin del av overskotet. SV vil altså ikkje opna for endringar av forvaltninga, og det burde vera sjølvsagt for alle som har lova veljarane sine ikkje å privatisera, å avvisa dette forslaget. Så lenge forslaget ligg føre, er det viktig for oss og for stortingsfleirtalet å gje beskjed til den sitjande regjeringa at Jagland sin bodskap er i tråd med det stortingsfleirtalet ønskjer seg, det er å følgja demokratiet sine spelereglar. Fleire enn Jagland og SV burde vera opptatt av nettopp det.

Presidenten: Hr. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

John Dale (Sp): Det var innlegget frå representanten Langeland som fekk meg til å ta ordet til ein kort merknad. Han engasjerer seg i dag i ein debatt som i beste fall kan oppfattast som ei forpostfekting. Aller helst burde all debatt utstå til petroleumsmeldinga er lagd fram, slik fleirtalet foreslår. Det er meiningslaust å drøfta Statoils framtid som ei sak for seg, dess meir fordi Statoil er og blir eit instrument og ikkje eit mål i seg sjølv. Det er det grunn til å streka under i lys av den kritikken som representanten Langeland nettopp reiste mot Senterpartiet.

I vårt stortingsvalprogram for inneverande periode heiter det at Statoil framleis skal ha ein sentral posisjon i norsk petroleumsverksemd og vera eit heileigd statleg selskap. Denne programposten er stadig ei rettesnor for Senterpartiets politikk, men ikkje den einaste. Målet for politikken har overordna verdi. Som kjent er det eit mål å sikra at oljeressursane i Nordsjøen vert hausta til vårt felles beste. Oljeressursane er folkets eigedom. Å etablera sterke oljeindustrielle miljø er ei viktig side ved saka. Statoils engasjement i utlandet er som kjent meir omtvista, og me kjenner ikkje resultata av dei risikovurderingar som vart sette i gang. Det får vera min kommentar så langt, fordi me får rikeleg høve til å koma tilbake til heile sakskomplekset.

Men eg vil minna representanten Langeland om følgjande: Styret i Statoil gjorde framlegg om delprivatisering av selskapet og argumenterte offentleg for sitt syn. I den situasjonen stilte den aktuelle statsråden, Marit Arnstad, seg open for å vurdera alle moment, og det skulle berre mangla. Senterpartiet kunne i regjeringsposisjon utforma viktige premissar for den framtidige norske oljepolitikken, og partiorganisasjonen fekk ta del i diskusjonen. Eit utgangspunkt her var at det i slike saker ikkje er godt nok berre å vifta med si eiga vesle fane, særleg ikkje når alternativet var å kunna øva reell innverknad gjennom eit mogleg omfattande oljekompromiss. Eg vil ta opp at: Når me les program, er det spesielt viktig å halda rett orden på mål og middel. Det første er sjølvsagt overordna det siste. Den kritikken representanten Langeland nettopp har målbore, tyder på at han ikkje har fått med seg det poenget.

Senterpartiet vil drøfta Statoils framtid når petroleumsmeldinga ligg føre. Ingen konklusjonar er trekte så langt, men det er klart at me vil støtta det opplegget som fører oljepolitikken nærmast dei måla som er skisserte i vårt program.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.