Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til landbruksministeren:
«Hva vil statsråden gjøre
for å hindre ulovlig import av kjøtt til Norge,
samt sikre en effektiv og helt nødvendig næringsmiddelkontroll
ved alle restauranter, dagligvareforretninger m.v.?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Når det gjelder ulovlig import av
kjøtt til Norge, har Tollvesenet, som er underlagt Finansdepartementet,
ansvar for å føre kontroll med at gjeldende bestemmelser
om vareførsel til og fra tollområdet blir overholdt.
Enhver som bringer varer til og fra tollområdet, plikter,
når det kreves, å oppgi varene eller å legge
dem fram for Tollvesenet til kontroll.
For varer som søkes unndratt tollkontroll,
kan Tollvesenet gjennom planlagte kontroller eller rutinekontroller
avdekke forsøk på smugling av kjøtt til
Norge.
Videre kan Tollvesenet gjennom virksomhetskontroll
i restauranter og butikker ved å undersøke om
toll- og avgiftskrav er forsøkt unndratt, også medvirke
til å avdekke smugling av kjøtt. Tollvesenet og
Næringsmiddelkontrollen vil samarbeide nærmere
om å hindre ulovlig import.
24. august i år ble det vedtatt en
ny forskrift om forenklet forelegg for mindre alvorlige tilfeller
av ulovlig innførsel. Forskriften trer i kraft fra 1. desember
1999. En viktig endring i den nye forskriften er at forenklet forelegg
også skal kunne anvendes ved overtredelser i tilknytning
til innreise via grenseovergangene mot Sverige, Finland og Russland.
I dag kan tolltjenestemenn kun utstede forenklet forelegg overfor
reisende som foretar innreise via flyplasser og fergeterminaler.
En utvidet adgang til bruk av forenklet forelegg innenfor hele tollområdet må også antas å ha
en generalpreventiv virkning.
Den nye forskriften inneholder en egen bestemmelse om
ulovlig innførsel av kjøttvarer. Med den fortjenestemulighet
som eksisterer på grunn av prisdifferanser mellom landene,
er straffereaksjonen i dag lav i forhold til det beløp som
unndras statskassen. Den nye forskriften medfører at bøtesatsene
bedre samsvarer med den faktiske unndragelsen og dermed vil ha en
større preventiv virkning.
Tilsyn med næringsmidler på kafeer,
restauranter, i dagligvareforretninger etc. er etter næringsmiddelloven et
kommunalt ansvar i Norge gjennom de kommunale næringsmiddeltilsyn.
Statens næringsmiddeltilsyn arbeider imidlertid med å fastsette
normer for basistilsyn for alle næringsmiddelbedrifter.
Det var i 1998 nesten 21 000 virksomheter
innen bransjene servering, catering og gatekjøkken. Det
ble foretatt et utstrakt tilsyn med disse. Jeg vil be Statens næringsmiddeltilsyn
påskynde arbeidet med å fastsette normer for tilsyn
for slike næringsmiddelbedrifter. Både ut fra
helsehensyn og redelighet finner jeg det rimelig at tilsynet også legges
opp med sikte på å kontrollere for mulig ulovlig
import av kjøtt.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for
svaret, som jeg er meget tilfreds med. Jeg er glad for at statsråden
tar dette problemet på alvor. Sist jeg tok opp denne saken,
for noen år tilbake, ble det svart at de kvanta som ble
smuglet for videresalg, var små, og at dette burde være
en overkommelig oppgave for våre kontrollmyndigheter. Dessverre
har smuglingen av kjøtt bare økt, og noen restauranter
markedsfører seg nå med å annonsere at de
garanterer at de bruker norske kjøttvarer i de rettene
de selger. Det er bra, og det er bra at vi har fått en
ny forskrift om forenklet forelegg bl.a. Men skal tollvesenet lykkes med
de oppgavene statsråden nevnte i sitt svar, trengs det å styrke
tollvesenet, som har mange grenseoverganger å ha kontroll
med. Det får imidlertid bli en oppgave Regjeringen og Stortinget
kommer tilbake til. Jeg håper de tiltak statsråden
nevnte i sitt svar, vil innebære at vi kan få en
reduksjon i den ulovlige importen av kjøtt.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg vil gjerne få understreke at
det vi snakker om her, er altså ulovlige handlinger, noe også representanten
gav uttrykk for. Det som på mange måter er et
paradoks i vårt samfunn, er at det er noen som finner det
interessant å operere utover det som er norsk lov. Dette
gir igjen et behov for nye forskrifter og nye regler som en også kan
si gjør hverdagen litt traurigere for dem som opererer
på riktig måte. Det jeg nå skisserer, betyr
også at en må ha et større offentlig
apparat for å greie å følge opp på dette
området, og i en situasjon der vi prøver å skape
et enklere Norge, viser det seg at menneskets egne handlinger gjør
at det ikke er enkelt å redusere kontroll og antall forskrifter
når vi skal sørge for at norsk lov følges
opp. Men dette tar vi på alvor i departementet. Vi er veldig
opptatt av det spørsmålet som representanten Skogholt
her har reist.