Stortinget - Møte onsdag den 20. oktober 1999 kl. 10

Dato: 20.10.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Hva vil statsråden gjøre for å hindre ulovlig import av kjøtt til Norge, samt sikre en effektiv og helt nødvendig næringsmiddelkontroll ved alle restauranter, dagligvareforretninger m.v.?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Når det gjelder ulovlig import av kjøtt til Norge, har Tollvesenet, som er underlagt Finansdepartementet, ansvar for å føre kontroll med at gjeldende bestemmelser om vareførsel til og fra tollområdet blir overholdt. Enhver som bringer varer til og fra tollområdet, plikter, når det kreves, å oppgi varene eller å legge dem fram for Tollvesenet til kontroll.

For varer som søkes unndratt tollkontroll, kan Tollvesenet gjennom planlagte kontroller eller rutinekontroller avdekke forsøk på smugling av kjøtt til Norge.

Videre kan Tollvesenet gjennom virksomhetskontroll i restauranter og butikker ved å undersøke om toll- og avgiftskrav er forsøkt unndratt, også medvirke til å avdekke smugling av kjøtt. Tollvesenet og Næringsmiddelkontrollen vil samarbeide nærmere om å hindre ulovlig import.

24. august i år ble det vedtatt en ny forskrift om forenklet forelegg for mindre alvorlige tilfeller av ulovlig innførsel. Forskriften trer i kraft fra 1. desember 1999. En viktig endring i den nye forskriften er at forenklet forelegg også skal kunne anvendes ved overtredelser i tilknytning til innreise via grenseovergangene mot Sverige, Finland og Russland. I dag kan tolltjenestemenn kun utstede forenklet forelegg overfor reisende som foretar innreise via flyplasser og fergeterminaler. En utvidet adgang til bruk av forenklet forelegg innenfor hele tollområdet må også antas å ha en generalpreventiv virkning.

Den nye forskriften inneholder en egen bestemmelse om ulovlig innførsel av kjøttvarer. Med den fortjenestemulighet som eksisterer på grunn av prisdifferanser mellom landene, er straffereaksjonen i dag lav i forhold til det beløp som unndras statskassen. Den nye forskriften medfører at bøtesatsene bedre samsvarer med den faktiske unndragelsen og dermed vil ha en større preventiv virkning.

Tilsyn med næringsmidler på kafeer, restauranter, i dagligvareforretninger etc. er etter næringsmiddelloven et kommunalt ansvar i Norge gjennom de kommunale næringsmiddeltilsyn. Statens næringsmiddeltilsyn arbeider imidlertid med å fastsette normer for basistilsyn for alle næringsmiddelbedrifter.

Det var i 1998 nesten 21 000 virksomheter innen bransjene servering, catering og gatekjøkken. Det ble foretatt et utstrakt tilsyn med disse. Jeg vil be Statens næringsmiddeltilsyn påskynde arbeidet med å fastsette normer for tilsyn for slike næringsmiddelbedrifter. Både ut fra helsehensyn og redelighet finner jeg det rimelig at tilsynet også legges opp med sikte på å kontrollere for mulig ulovlig import av kjøtt.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for svaret, som jeg er meget tilfreds med. Jeg er glad for at statsråden tar dette problemet på alvor. Sist jeg tok opp denne saken, for noen år tilbake, ble det svart at de kvanta som ble smuglet for videresalg, var små, og at dette burde være en overkommelig oppgave for våre kontrollmyndigheter. Dessverre har smuglingen av kjøtt bare økt, og noen restauranter markedsfører seg nå med å annonsere at de garanterer at de bruker norske kjøttvarer i de rettene de selger. Det er bra, og det er bra at vi har fått en ny forskrift om forenklet forelegg bl.a. Men skal tollvesenet lykkes med de oppgavene statsråden nevnte i sitt svar, trengs det å styrke tollvesenet, som har mange grenseoverganger å ha kontroll med. Det får imidlertid bli en oppgave Regjeringen og Stortinget kommer tilbake til. Jeg håper de tiltak statsråden nevnte i sitt svar, vil innebære at vi kan få en reduksjon i den ulovlige importen av kjøtt.

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg vil gjerne få understreke at det vi snakker om her, er altså ulovlige handlinger, noe også representanten gav uttrykk for. Det som på mange måter er et paradoks i vårt samfunn, er at det er noen som finner det interessant å operere utover det som er norsk lov. Dette gir igjen et behov for nye forskrifter og nye regler som en også kan si gjør hverdagen litt traurigere for dem som opererer på riktig måte. Det jeg nå skisserer, betyr også at en må ha et større offentlig apparat for å greie å følge opp på dette området, og i en situasjon der vi prøver å skape et enklere Norge, viser det seg at menneskets egne handlinger gjør at det ikke er enkelt å redusere kontroll og antall forskrifter når vi skal sørge for at norsk lov følges opp. Men dette tar vi på alvor i departementet. Vi er veldig opptatt av det spørsmålet som representanten Skogholt her har reist.