Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«I mai 1999 gikk høringsfristen
ut for de forenklinger i byggesaksbehandlingen som Høyre
i fjor høst ba om å få vurdert. Uken
før kommunevalget gikk Kommunal- og regionaldepartementet
ut med gladmelding om at byggeforskriftene nå ble forenklet.
Ennå er det ikke kommet nye forskrifter.
Kan statsråden forklare hvor det er
blitt av disse forenklingene?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Høringsfristen for forslaget til
endringer i reglene om byggesaksbehandling gikk ut 25. mai.
Etter dette tidspunkt har departementet vurdert
et betydelig antall forslag til forenklinger utover høringsforslaget.
Dette har tatt en del tid, men jeg tar sikte på at forskriftsendringene
skal vedtas i november.
Blant endringene er utvidelse av adgangen til å bruke melding
for frittliggende bygninger på 30-50 m2 som ikke
skal brukes til beboelse, f.eks. dobbeltgarasje. Byggetiltak som
krever dispensasjon, kan behandles som melding eller unntak dersom
dispensasjon er innvilget og tiltaket ellers tilsier en slik behandlingsform.
Unntaket fra plikten til å bruke søknad presiseres.
Dokumentasjonen ved søknad gjøres enklere. Kravet
til godkjenning av ansvarlige frafalles ved mindre fysiske arbeider
mv.
Forslagene til andre utvidelser som er under
vurdering, er at installering, endring eller reparasjon av ildsted kan
skje uten søknad så lenge kommunene stiller vilkår om
kontroll. Videre vurderes at frittliggende bygning på inntil
15 m2 kan bygges uten søknad eller melding – tidligere
var dette 10 m2. Også andre mindre utvidelser
av hva som kan unntas helt fra byggesaksbehandling, er under vurdering.
Erna Solberg (H): Jeg er glad for at kommunal- og regionalministeren
nå kunne tidfeste nærmere når forenklingene
kommer, nemlig, så vidt jeg forstod, i løpet av
november.
Problemet med slike gladmeldinger, som bl.a.
kom i valgkampen, og den forventningen som har vært skapt
i kommunene, er at man stopper opp i saksbehandlingen, og at saker
stopper opp i å bli levert inn til kommunene, i påvente
av at forenklingene kommer. Det man ser rundt omkring, er at etter
at høringsfristen gikk ut i mai, er det mange kommuner
som har anbefalt folk å vente, for de regner med at forenklingene
er rett rundt hjørnet, og da er det et problem hvis forenklingene
ikke kommer – når de til og med har fått
behørig pressedekning noen dager før et valg.
Jeg forstod at en hel del av de tiltakene som
Høyre tok opp i forbindelse med interpellasjonsdebatten
om dette, nå faktisk vil resultere i forenklinger. Men
jeg hørte ikke at spørsmålet om en tiltaksklasse
null ble tatt opp, og vil gjerne be statsråden komme nærmere
inn på om det er mulig å få forskyvninger
og etablering av en tiltaksklasse null.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er et ganske omfattende arbeid som skal
gjøres når det skal foretas endringer i forskrifter
som dette. Det er også begrenset hvor langt det er mulig å gå før
hele saken må ut på ny høring og gjennom
en omfattende saksbehandling, som vil komme til å utsette
iverksettelsen av nye forskrifter ytterligere. Derfor har statsråden
nå bestemt seg for å knytte endringene til de
punktene som jeg nevnte i mitt første svar, rett og slett
for ikke å bruke mer tid enn høyst nødvendig på å få gjennomført
disse forskriftsendringene, slik at forenklingene kan iverksettes
så raskt som mulig.
Dersom man også skulle gå utover
dette, vil det medføre at saken må ut på ny
høringsrunde, og det vil bety ytterligere utsettelse av
iverksettelsen av enklere forskrifter.
Erna Solberg (H): Jeg er glad for at statsråden er
like opptatt som oss av at det skal være et høyt
tempo i dette arbeidet, og jeg forstår at det kan være
behov for å få gjennom de forenklingene man på en
måte allerede har fortalt folk er etablert. Det er jo da
et selvstendig problem at man går ut og sier at nå kommer
forenklingene, og så kommer de ikke. Jeg håper
likevel at man vil fortsette å arbeide med disse andre
spørsmålene som ikke er ferdige.
Jeg vil få stille et spørsmål
til statsråden knyttet til det andre temaet som Høyre
fremmet forslag om, nemlig en evaluering som vi egentlig ville ha
allerede før sommeren. Statsrådens forgjenger,
Ragnhild Queseth Haarstad, sa i interpellasjonsdebatten at hun ville
komme med en delevaluering, og det gjorde at et flertall ikke gikk
inn for Høyres forslag den gangen. Den evalueringen som
kom i revidert nasjonalbudsjett, var meget begrenset. Vil statsråden
komme tilbake med en delevaluering rimelig snart for større
deler av hele byggesaksreformen, slik at vi bl.a. kanskje kan få gjort
noe med at byggekostnadene har økt som en konsekvens av
det økte byråkratiet som flertallet har innført?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg vil i tiden framover komme til å følge
nøye bl.a. hvordan de nye forskriftene vil virke i forhold
til strukturen i byggenæringen og hvordan de vil virke
i forhold til de minste bedriftene, om vi i framtiden vil se et
frafall av de minste bedriftene på grunn av problemer med å oppfylle
de krav som byggeforskriftene nå stiller.
Den forenklingen som vi nå gjennomfører,
innebærer at skjemaveldet blir redusert med om lag 30 pst.
Det er en betydelig reduksjon, samtidig som også flere
saker kan behandles som melding og uten byggesaksbehandling. Dette
innebærer et praktisk skritt i riktig retning, men vi vil
komme til å følge utviklingen videre framover med
sikte på ytterligere forenklinger dersom det er nødvendig
og fornuftig å gjøre det også på andre
områder. Vi vil selvfølgelig også i en
egnet form komme tilbake til Stortinget med en orientering om det.