Per Ove Width (Frp) (ordfører   for   saken):  Denne proposisjonen tar for seg endringer i Forsvarets styrkestruktur og innebærer utfasing av materiell og nedleggelse av tilhørende avdelinger for å få ned driftsutgifter og frigjøre ressurser. Proposisjonen kan på mange måter ses som en oppfølging av St.meld. nr. 22. Proposisjonen omhandler følgende forslag:

• utfasing av F-5 jagerfly og nedleggelse av avdelinger tilknyttet F-5

• utfasing av åtte STORM missiltorpedobåter

• utfasing av to KOBBEN undervannsbåter

Videre inneholder proposisjonen to saker til orientering:

• mobiliseringslagring av alt kanonluftvern L-70 og stans av styrkeproduksjon til L-70

• allierte treningssentre

Som nevnt i St.prp. nr. 1 i fjor ble det forutsatt at F-5 jagerfly skulle tas ut av fredsdriften, og at 336-skvadronen skulle nedlegges som en følge av dette. Komiteen har merket seg at Luftforsvaret ikke tilfredsstiller NATOs krav med hensyn til antall flytimer. Etter komiteens mening vil utfasing av F-5 jagerfly frigjøre personell og økonomi, som vil bidra til å avhjelpe denne situasjonen. Komiteen er derfor enig i at F-5 jagerfly tas ut, og at 336-skvadronen legges ned innen 1. juli 2000.

Sjøforsvarets missiltorpedobåter av STORM-klassen har vært i operativ tjeneste i ca. 35 år. I henhold til gjeldende langtidsmelding er komiteen enig i at de resterende åtte missiltorpedobåter av STORM-klassen utfases innen 31. desember 1999. Igjen som en oppfølging av gjeldende langtidsmelding og for å bidra til innsparing av driftsutgifter, er komiteen enig i at to KOBBEN-klasse undervannsbåter fases ut innen 31. desember 1999.

Departementet fremmer for komiteen i denne proposisjonen som en orienteringssak at mobiliseringslagring og stans av styrkeproduksjon av alt kanonluftvern L-70 gjennomføres. Fremskrittspartiet har imidlertid merket seg at Luftforsvaret i dag ikke har noen stående luftvernberedskap i fredstid. Fremskrittspartiet vil peke på at L-70-systemet nylig har gjennomgått et MLU-program til en pris av nesten 1 milliard kr, og at systemet i dag fremstår som en meget avansert løsning mot fly og mot styrte våpen og roboter som leveres fra fly, og vel for øyeblikket er det eneste våpensystemet i Forsvaret med denne kapasitet.

Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen har merket seg at stans i styrkeproduksjon av mannskaper ble beordret fra 1. august i år. Vi er imidlertid meget betenkt over at slike tiltak er iverksatt uten Stortingets formelle samtykke. Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen er også bekymret over manglende lagringsmuligheter og kvaliteten i forbindelse med dette. Likeledes fremmes som orienteringssak at garnisonene Åsegarden, Steinkjersannan og Voss tillegges funksjonen som allierte treningssentre, og komiteen sier seg enig i dette.

Til slutt vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet fremsette forslaget som er inntatt på side 5 i innstillingen.

Presidenten: Per Ove Width har tatt opp det forslaget han refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF): Jeg skal bruke veldig lite tid. Jeg vil bare henvise til Innst. S. nr. 38 og de merknader Kristelig Folkeparti er med på der.

Så vil jeg peke på en liten ting som Fremskrittspartiet har skrevet om L-70-systemet i sin merknad. De skriver at dette er «det eneste våpensystem i Forsvaret som har en reell mulighet til å bekjempe slike moderne våpensystemer» fra bakken. Det er en teoretisk mulighet. Under ett sekund vil du ha på deg til å både sikte inn og avfyre, og det kaller jeg en teoretisk mulighet. En bagatell i sammenhengen, men vi slutter oss til flertallsmerknadene, som Kristelig Folkeparti er med i.

Ingvald Godal (H): Berre ganske kort:

Me er einige i forslaga i proposisjonen, men eg vil gjerne seia noko i tilknyting til informasjonssaka om L-70. Av og til får me meldingar rett til Stortinget om at det er gjort endringar i vesentlege delar av krigsstrukturen utan at me er informerte på førehand. Det likar me dårleg. Me brukar ganske store summar på krigsstrukturen. Det er det som er det sentrale elementet, hovudelementet i Forsvaret, og når endringar skal gjerast her, må me bli informerte på førehand og ikkje få dette som informasjonssaker i etterkant.

Når det gjeld den konkrete saka, tek me i Høgre det som har skjedd, til etterretning, men me ber om at slike saker i framtida blir lagde fram for oss på førehand.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg tror ikke vi skal gå ut i en diskusjon om kapasitet knyttet til L-70-systemet og FCS 2000. Da tror jeg det ville bli kjedelig for en del andre her. Men jeg tillater meg å stille meg noe kritisk til beskrivelsen av representanten Eriksens håndtering av innkommende mål. Men det kan vi ta på et dertil egnet sted etterpå. Jeg tror det vil være behov for å moderere ganske kraftig det som ble framsatt. La nå det gå.

Jeg tar ordet for å si noen ord knyttet til allierte treningssentre. Min kollega fra Fremskrittspartiet, hr. Width, har gitt uttrykk for det vi mener om L-70-nedleggelsen, så jeg skal som sagt bruke noen få ord på treningssentre. Det å legge forholdene til rette for allierte styrker som ønsker å øve i Norge, har vært og vil forhåpentligvis fortsatt være viktig. Det er ganske mange år siden Fremskrittspartiet tok opp dette – jeg tror det var i 1992 at vi tok opp dette og bad om at man gjorde noe for å greie å tilby en løsning for allierte, slik at det ble sett på som attraktivt å øve i Norge, vel vitende om at treningsbudsjettene, øvingsbudsjettene, også for våre allierte gikk ned. Det å tilby dyre løsninger synes da ikke å være særlig aktuelt. Det er etter min mening beklagelig at det har gått så lang tid for å beslutte noe som burde være såpass enkelt som dette. Og jeg ville ikke bli det minste forbauset om vi er kommet opp i en slik situasjon at når det gjelder å få belagt sentrene med aktivitet fra allierte, kan den tiden delvis være forbi. Jeg håper at det er mulig å få utvirket å bygge dette ut på en slik måte at våre allierte er fornøyd med å bo der og trene derfra. Da er det selvsagt også viktig at dette gjøres på steder hvor det er øvings- og skytemuligheter, slik at man ikke kaster bort tid, for det har vært og vil fortsatt være en viktig bit for å få effekt av det en gjør.

Nå har man altså kommet med forslag om Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnison som allierte treningssentre. Jeg håper at man nå også har snakket nøye med våre allierte for å få definert deres behov, slik at man nå både tilbyr riktig med hensyn til hvor i landet man skal legge dette, og greier å treffe sånn noenlunde med nødvendige investeringsløsninger, for skal man nå bruke like lang tid på å få infrastruktur på plass på de valgte områdene som man har brukt på å greie å skaffe disse tre navnene – som pekte seg ut for lang tid siden, etter min vurdering – er det hele rimelig meningsløst og en flaggveiving som kommer altfor sent. Så jeg tillater meg å spørre statsråden hvilke signaler man har fått fra allierte når det gjelder deres behov. Jeg håper at både statsråden og Forsvarets ledelse legger vekt på dette, slik at dette gir mening for våre allierte. Det er åpenbart slik at det å øve i Norge har etter hvert blitt noe nedprioritert fordi man totalt sett ikke har nok ressurser. Og skal vi makte å få til noe mer enn det som åpenbart er mulig gjennom NATO-systemet, må vi gjøre det bilateralt eller multilateralt interessant å øve her. Så spørsmålet går til statsråden: Har vi fått signaler, og vil statsråden se til at det vi gjør, er i tråd med våre alliertes ønsker?

Statsråd Eldbjørg Løwer: I proposisjonen orienteres Stortinget om at departementet har besluttet å stanse styrkeproduksjonen til Luftforsvarets kanonluftvern L-70, med tilhørende ildledningssystem. Dette innebærer at det materiell som tidligere ble benyttet til styrkeproduksjonen, settes på mobiliseringsstatus og langtidslagres i likhet med øvrig L-70-materiell i strukturen. Våpensystemene beholdes i krigsstrukturen, og kompetansen videreføres gjennom opprettelse av et treningssenter for L-70.

Jeg er tilfreds med at komiteen har sluttet seg til Regjeringens forslag om utfasing i strukturen, og at flertallet i komiteen tar til etterretning at det iverksettes mobiliseringslagring av alt kanonluftvern L-70 og stans i styrkeproduksjonen for dette system.

Jeg er også tilfreds med at Forsvarets styrkede innsats for å legge enda bedre til rette for allierte trenings- og øvingssentre i Norge har fått så sterk tilslutning – og til representanten Røsjordes siste spørsmål: Gjennom tilretteleggingen for allierte treningssentre ved disse tre garnisonene i Hæren skal det selvfølgelig jobbes for at det skal være meningsfylt for våre allierte å delta ved disse sentrene, og for at de tilbud som tilrettelegges der, selvfølgelig må være så attraktive på alle mulige måter at de møter og har lyst til å være der. Dette tar vi selvfølgelig opp bilateralt med NATO-land, slik at dette ikke blir et tilbud som blir hengende i løse lufta. Det kan jeg forsikre om at vi skal unngå.

Så har jeg lyst til å si litt om det som står i innstillingen om uttesting av NSM og F-5. Med sikte på å oppnå den mest rasjonelle løsningen for Forsvaret som helhet vil forholdet mellom nødvendig testing av nytt sjømålsmissil og utfasing av F-5 bli fulgt svært nøye. Forsvarets overkommando har fått i oppdrag raskt å vurdere disse forhold ytterligere, det gjelder både behovet for å realisere et konstatert innsparingspotensial ved utfasing av F-5, nedleggelse av avdelinger og elementer tilknyttet dette flyet og hensynet til å foreta testing av NSM på den beste og minst kostnadskrevende måten. Herunder vil det bli vurdert alternativer til F-5 for bruk i den praktiske testing av sjømålsmissiler på kort og spesielt på litt lengre sikt. Ut fra klargjøring av behov og konsekvenser vil det utarbeides en løsning som tilfredsstiller kravet både til omstilling og til kvalitet ved utviklingen av et nytt sjømålsmissil.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans J. Røsjorde (Frp): Statsråden var tilfreds med det meste når det gjaldt Stortingets og komiteens håndtering av forslagene, som fremkommer gjennom Innst. S. nr. 38.

Jeg har bare lyst til å stille et spørsmål: Er statsråden også tilfreds med at Stortinget får seg forelagt en sak der fullbyrdelsen når det gjelder utdanningen av personell på L-70, faktisk er avviklet før Stortinget har fattet sin prinsipielle beslutning? Er statsråden fornøyd med tingenes tilstand, med rekkefølgen?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Departementets vurdering er altså at mobiliseringslagring av alt L-70-materiell og stans av styrkeproduksjonen ikke innebærer noen endring av luftvernstrukturen, og de tre våpensystemene som inngår i strukturen, kanonluftvern L-70 og rakettsystemet RB 70 og NASAMS, beholdes i krigsoppsetningene. Mobiliseringsstatus for alle avdelinger oppsatt med kanonluftvern L-70, vurderes ikke å ha avgjørende operative konsekvenser i forhold til Luftforsvarets oppdrag eller til framtidige operative konsept.

Det er på denne bakgrunn departementet ikke har ansett det for å være noe formelt som hindrer oss i å legge dette fram som en orienteringssak, og ikke som et romertallsvedtak etter Grunnloven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.