Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Mikalsen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Breimo (A) (ordfører for saken): Som kjent har det blåst en del rundt Statsbygg i det siste. Det er nok å nevne ombyggingen av Slottet og gjennomføringen av prosjekt Nytt Rikshospital. Nå skal vi heller ikke i denne debatten gi oss inn på noen fordeling av skyld når det gjelder de kostnadsøkningene vi har opplevd i de to sakene. Når jeg nevner dem innledningsvis, er det fordi de bedre enn andre saker så klart illustrerer behovet for å se nærmere på rutinene ved større statlige byggeprosjekter.

Evalueringen av Statsbyggs nåværende organisering er en helt naturlig konsekvens av den kritikk, berettiget eller uberettiget, som har vært reist mot selskapet. Nå skal det sies at det så tidlig som i 1997 ble initiert en strategiprosess i Statsbygg etter ønske både fra selskapet selv og fra departementet.

Innledningsvis i stortingsproposisjonen sier Regjeringen at siktemålet er å legge fram forslag til endringer som skal ivareta både det politiske styringsbehovet, avklare de ulike roller som er tillagt Statsbygg i dag, legge til rette for en reorganisering av selskapet som statlig kompetanseorgan og sikre bedre rammevilkår for den konkurranseutsatte delen av virksomheten.

Og la meg med en gang si at departementet etter mitt syn har gjort et godt arbeid med proposisjonen. Det er også mitt inntrykk at Statsbygg selv har medvirket på en god måte. De høringene komiteen har hatt, har gitt inntrykk av at selskapet i høy grad har evnet å se på seg selv med kritiske øyne.

Det er også mitt inntrykk at vi i dag har en ledelse i selskapet som har tatt tak i de store utfordringene både med entusiasme og pågangsmot. Og det er min erfaring at når entusiasme driver verket, får vi det beste resultatet. Det er derfor viktig at vi bidrar til å holde liv i denne entusiasmen. Ikke dermed sagt at vi ikke skal være kritiske når kritikk er berettiget.

Det er også mitt inntrykk at hensynet til de ansatte blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte under omstillingsprosessen.

Staten er en stor eiendomsbesitter, samtidig som den er en stor etterspørrer av mange typer lokaler til forskjellige statlige virksomheter. Det sier seg selv at forvaltningen og vedlikeholdet av denne eiendomsmassen er svært viktig og stiller store krav til kompetanse på flere områder. Det er store verdier som skal ivaretas. Statsbygg forvalter hele 2,6 millioner m2. For å anskueliggjøre hvilke verdier vi snakker om, vil jeg nevne at selskapet har et investeringsbudsjett i 1999 på 2,5 milliarder kr og årlige husleieinntekter på 2,2 milliarder kr. Jeg vil også presisere at Statsbygg ikke driver egen entreprenørvirksomhet, slik noen utenfor dette hus synes å tro. Statsbygg representerer staten som byggherre og kjøper inn fra markedet over 96 pst. av de varer og tjenester som inngår i et statlig byggeprosjekt.

Ifølge proposisjonen har evalueringen avdekket flere uheldige forhold. Det er uklarheter i prosjekt- og kundeansvaret, kostnadsrammene fastsettes i en for tidlig fase av prosjektet, selskapet kommer i en uheldig dobbeltrolle både som rådgiver i forhold til valg av lokaler og som tilbyder av tilsvarende lokaler. I tillegg har ikke forvaltningsbedriften de samme rammevilkår som konkurrenter i markedet, bl.a. med hensyn til finansiering. På plusssiden nevnes at husleieordningen har fungert etter intensjonene og bl.a. sikret et forsvarlig vedlikeholdsnivå.

Departementet konkluderer med at det er behov for en omorganisering som bl.a. skaper et klarere skille mellom den forvaltningsmessige og den forretningsmessige delen av virksomheten. Det må etableres rutiner som klarere skiller selskapets rolle som rådgiver og som tilbyder. Videre må de interne ansvarsforholdene avklares, og rutinene for prosjektstyring må bli bedre.

Regjeringen mener videre at det er mest rasjonelt for staten at Statsbygg har høy kompetanse på bygge- og eiendomssaker. Dermed unngår en at ulike deler av statsforvaltningen bygger opp egen kompetanse på dette området. En samlet komite tar dette til etterretning.

Arbeiderpartiet støtter Regjeringens konklusjoner. Etter vårt syn er det absolutt nødvendig at staten som byggherre selv har nødvendig kompetanse både når det gjelder å gjennomføre statlige byggeprosjekter og å vurdere tilbud fra private om leie av lokaler. Et sterkt og dyktig Statsbygg vil være den beste garantien for at de offentlige interessene blir ivaretatt. Selvsagt kan det diskuteres hvor stort selskapet skal være, men at staten må sikre seg egenkompetanse på høyt nivå på dette området, er etter vårt syn absolutt nødvendig. I den anledning vil jeg sitere hva presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran, skrev i Aftenposten for en tid tilbake:

«Derfor trenger vi en sterk statlig byggherreorganisasjon med høy kompetanse i de ulike byggefagene, som kan ta ansvaret for at det offentlige Norge oppfører bygninger av høy kvalitet. Vi trenger en etat som kan utvikle de mest optimale byggeprosesser og som kan opparbeide erfaring som profesjonell flergangsbyggherre. Vi trenger en etat som kan gå foran og virkeliggjøre en offentlig formulert arkitekturpolitikk og være forbildedannende for annen byggevirksomhet. At Statsbygg ikke fyller disse kravene fullt ut i dag, betyr at det er betimelig med en kritisk gjennomgåelse og eventuell justering av virksomheten, ikke at den skal nedlegges.»

Jeg deler Kirans syn fullt ut og føler at det er denne høye ambisjonen både departementet og Statsbygg selv har.

Når det gjelder arkitektur og estetikk, vil jeg spesielt trekke fram en merknad som alle, unntatt Fremskrittspartiet, står bak, der det heter:

«I ei tid hvor presset til fordel for det økonomisk optimale er sterkt, er det viktig at offentlige myndigheter og virksomheter går foran når det gjelder de samlede miljøhensyn så som arkitektur, estetikk m.v.»

Flertallet forutsetter videre at «det etableres gode rutiner for samarbeid med Riksantikvaren og at selskapet skaffer seg tilstrekkelig egenkompetanse innen kulturminnevern og antikvariske forhold».

Som ledd i omorganiseringen foreslår Regjeringen at den konkurranseutsatte delen av eiendomsforvaltningen skilles ut som en egen organisatorisk enhet og etableres som et nytt statsaksjeselskap. For den gjenværende delen av Statsbygg foreslås en omfattende restrukturering. Det anbefales en organisering med fire virksomhetsområder:

• 1. forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommer

• 2. rådgivning og byggherretjenester

• 3. plan og utredning

• 4. konkurranseutsatte bygg

Det nye aksjeselskapet skal ivareta det siste. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har ingen merknader til dette, men understreker betydningen av at aksjeselskapet gis rammebetingelser på linje med private aktører.

Et annet flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, støtter forslaget om at den resterende delen, som skal ha ansvaret for formålsbyggene, beholdes som forvaltningsbedrift. Denne bedriftsformen vil sikre den beste balansen mellom behovet for politisk styring og selskapets behov for å drive forretnings- og servicevirksomhet. Tilknytningsformen gir også statsråden den instruksjonsmyndighet som kan være nødvendig å utøve overfor selskapets ledelse.

Det samme flertallet støtter forslaget om etableringen av det nye statsaksjeselskapet, som er gitt arbeidsnavnet Statens utleiebygg AS. Det legges til grunn at selskapet skal være aktør i et konkurransebasert eiendomsmarked, og at selskapet ikke skal konkurrere om oppføring av nye eiendomsprosjekter for private oppdragsgivere. Det primære formål skal være å dekke statens behov for lokaler i et marked der det er konkurranse. Selskapet skal altså konkurrere med private om å gi det beste tilbudet til staten.

Jeg nevnte innledningsvis to prosjekter, hvor vi har opplevd spesielt store kostnadsøkninger i forhold til godkjent ramme. En samlet komite understreker betydningen av at kostnadsoverslag og rammer som skal behandles av Stortinget, blir utarbeidet på et bedre grunnlag enn tilfellet har vært fram til i dag. Det må også etableres rutiner som sikrer fortløpende oversikter over framdrift, kvalitet og status i forhold til fastsatte rammer. Komiteen ser det som tvingende nødvendig at det etableres langt sikrere rutiner for prosjektgjennomføringen.

Uten at komiteen på noen måte vil berøre ansvarsforholdet knyttet til Rikshospitalet, forsterker komiteen departementets understreking av at den vedtatte kostnadsrammen skal være styrende for ethvert prosjekt. Dette må bl.a. innebære, noe også departementet forutsetter, at eventuelle ønsker fra brukerne som ikke kan løses innenfor rammen, bare kan imøtekommes ved tilsvarende innsparinger i andre deler av prosjektet.

Når det gjelder forholdet til kostnadsrammene og prosjektgjennomføringen, sier komiteen det såpass sterkt som at det vil bli en helt avgjørende prøve på om den nye organisasjonsformen er blitt vellykket eller om en vil bli nødt til å foreta en fullstendig revurdering av Statsbyggs rolle og oppgaver. Her ligger den største utfordringen for selskapet, etter mitt syn

Under arbeidet med saken har komiteen mottatt en del henvendelser angående spørsmålet om hvilke bygninger som skal overføres til Statens utleiebygg AS. Denne vurderingen må imidlertid tilligge Regjeringen. Stortinget har ikke det nødvendige grunnlaget for å foreta en selvstendig og enkeltvis vurdering av denne bygningsmassen. Komiteen har derfor ikke tatt stilling til dette spørsmålet. Flertallet ser imidlertid departementets definisjon og kategorisering av begrepet «formålsbygg» som et godt utgangspunkt.

Når det gjelder leietakere i de bygg som blir overført til aksjeselskapet, vil det bli tatt inn en klausul i kontraktene som sikrer deres tilhold i lokalene så lenge fagdepartementene måtte ønske det.

Et annet diskusjonstema er spørsmålet om ansvaret for utsmykking. Her peker flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, på at både Statsbygg og Statens utleiebygg AS, som statlige selskap, har et spesielt ansvar for utsmykking av offentlige bygg. Flertallet støtter derfor forslaget om at også aksjeselskapet skal følge de retningslinjene som er gitt i veilederen «Estetikk i statlige bygg og anlegg» på lik linje med Statsbygg. Flertallet støtter imidlertid ikke forslaget om at leietakere skal ha den endelige beslutningsmyndigheten når det gjelder omfanget av den kunstneriske utsmykkingen. Det må være selskapets ansvar.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Per Sandberg (Frp): Jeg vil først få lov til å si at Fremskrittspartiet deler Regjeringens forslag og konklusjoner i St.prp. nr. 84 for 1998-99. Men Fremskrittspartiet føler at dette foreløpig bare er et skritt – og et lite skritt – i riktig retning.

Vedrørende forslaget om å utskille en del av eiendomsmassen i et eget aksjeselskap, er dette selvsagt veldig bra. Men Fremskrittspartiet ønsker at det skal foretas en del andre kraftige grep i Statsbyggs organisering.

Jeg vil bemerke at det er flott at Regjeringen nå tar lærdom av de forskjellige uheldige håndteringer Statsbygg har hatt med store og kompliserte prosjekter. Det jeg her sikter til, er et ønske om nyorganisering, et ønske om å gå i retning av mer kundeinnretning, mer effektive prosjektstyringsmodeller, nye resultatindikatorer, som skal ivareta behovet for fortløpende oversikter over framdrift, kvalitet og status i forhold til fastsatt kostnadsramme.

Men Fremskrittspartiet mener det er betimelig å stille spørsmål ved om det i det hele tatt er nødvendig at staten fortsatt skal stå som eier av en koloss som Statsbygg er. For det må vel være riktig betegnelse på et selskap som i 1998 leide 1,5 mill. m2 og stod som eier av hele 6 mill. m2. Av det eide arealet forvaltet Statsbygg ca. 2,6 mill. m2. Det blir derfor minimale utslag for Statsbyggs størrelse som eiendomsselskap ved Regjeringens forslag om å skille ut den konkurranseutsatte delen av Statsbygg i et eget selskap. Den eiendomsmasse vi her snakker om, dreier seg om totalt 640 000 m2 og tilsvarer ca. 24 pst. av den totale eiendomsporteføljen. Verdien på dette er bokført til ca. 3 milliarder kr. Det sier noe om de svære totale verdier som frigjøres ved Fremskrittspartiets forslag.

Det er egentlig flere hensyn som taler imot at staten står som eier. Kort oppsummert kan dette sies slik:

• De erfaringene vi har gjort oss med Statsbygg i byggeprosjekter i de siste årene, taler sterkt for at staten engasjerer andre i slike prosjekter.

• Vi vet at Statsbygg rår over en betydelig bygningsmasse. En slik oppsamling av eiendom på statens hånd er ikke heldig.

• Ved å fristille staten fra Statsbygg vil staten med sitt enorme arealbehov og sin langsiktighet være en særdeles interessant kontraktspartner for private eiendomsbesittere. Staten vil da kunne oppnå en veldig god pris på utleiemarkedet, og det vil oppstå stor konkurranse mellom de store eiendomsaktørene i landet om å få staten som leietaker.

• Få forhold taler for at staten ikke skal kunne få sitt behov dekket på det private utleiemarkedet.

• Å legge statens utleiebehov ut på det åpne markedet vil også tilføre det private eiendomsmarkedet ressurser.

Det er ut fra disse momentene Fremskrittspartiet fremmer forslag om at det opprettes et selskap, som for øvrig Regjeringen foreslår, Statens utleiebygg AS. I dette selskapet må all den eiendomsmasse som det ikke av spesielle hensyn taler for at staten skal stå som eier av, legges inn. Selskapet bør noteres på Oslo Børs, og staten bør deretter selge seg gradvis helt ut av selskapet.

Vi foreslår også at det opprettes et annet selskap, Statens formålsbygg AS, som får i oppgave å forvalte den bygningsmasse som det er helt nødvendig at staten står som eier av, altså de bygninger som ikke legges inn under Statens utleiebygg AS. Dette selskapet får i oppgave å forvalte denne bygningsmassen. Hvilke bygninger dette er, må vurderes svært kritisk. Det må i tillegg stilles økte krav til kommersiell utnyttelse av denne bygningsmassen. I dette selskapet må det åpnes for at en eller flere eksterne partnere kan tas med, slik at statens eierandel blir lavest mulig, om mulig kun 51 pst.

Vi foreslår videre at det opprettes et tredje selskap, Statsbygg prosjekt AS, hvor virksomhetsområder som forvaltning, drift, vedlikehold, rådgivning, plan og utredning legges inn. Staten bør også her etter hvert selge seg helt ut. De behov staten måtte ha for denne type kompetanse, kan en selvsagt få dekket ved å inngå avtaler på det frie markedet.

Dette innebærer at Statsbygg slik vi kjenner det i dag, opphører å eksistere. Forslagene som Fremskrittspartiet her legger fram, vil frigjøre betydelige beløp for staten, som igjen kan plasseres andre steder, eller kanaliseres inn i andre deler av statens virksomhet.

I tillegg må vi, som sagt, ha en svært kritisk gjennomgang av statens totale eiendomsportefølje for å finne ut hvilke eiendommer som kan overføres til Statens utleiebygg AS. Som prinsipp mener Fremskrittspartiet at staten ikke bør stå som eier av flere eiendommer enn dem man helt nødvendig står som eier av.

Fremskrittspartiet er av den formening – og jeg er overbevist om – at den organisering vi har foreslått her, vil føre til at staten vil kunne få mest mulig ut av de verdiene som i dag ligger i Statsbygg.

Jeg vil fremme Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til.

Ola T. Lånke (KrF): Stortinget behandler i dag en sak av største betydning for den offentlige bygg- og eiendomsforvaltning i Norge. Forslaget til omorganisering av Statsbygg er først og fremst et nødvendig skritt for best mulig å kunne ivareta statens totale ressursforvaltning. Staten sitter med en svært betydelig eiendomsportefølje og skal dekke et bredt behov for større og mindre lokaliteter.

Statsbygg er statens viktigste redskap for å realisere disse behovene. Det er Statsbyggs ansvar å utvikle spisskompetanse på mer kompliserte byggeoppdrag og fungere som statens rådgivende fagorgan på sitt område. Statsbygg skal drive eiendomsutvikling, drive planlegging og utredning, være byggherre og ikke minst ivareta drifts- og vedlikeholdsansvar. For å kunne møte disse svært komplekse utfordringene inn i en ny tid trengs en mest mulig effektiv og fremtidsrettet organisasjon.

Kristelig Folkeparti har med tilfredshet registrert at det er gjennomført et omfattende arbeid med tanke på å utvikle et mer tidsriktig konsept for en effektiv og styringsdyktig organisasjon. Det er bred enighet om at tiden var overmoden for å foreta et nytt grep. I hvilken grad det vil være vellykket, kan bare tiden vise. Men med bakgrunn i det svært omfattende arbeid som er lagt ned, er det all grunn til å ha forventninger.

Ut fra ønsket om å gjennomføre et skarpere skille mellom den forvaltningsmessige og forretningsmessige delen for derved å få en klarere ansvars- og rollefordeling, er det utviklet et todelt konsept. Det foreslås at Statsbygg som forvaltningsbedrift skal fortsette å forvalte, vedlikeholde og utvikle bygg til spesielle formål, såkalt formålsbygg, samt enklere bygg i geografiske områder der det ikke finnes et velfungerende leverandørmarked. Den andre delen omfatter det som betegnes som konkurransebygg, og utskilles i et eget aksjeselskap, Statens utleiebygg AS, som vil ha ansvar for konkurranseutsatte, statseide bygg og med rammebetingelser på linje med private aktører.

Vi konstaterer med tilfredshet at Regjeringen har fått bred tilslutning i komiteen til sine vurderinger, og at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti står sammen om å støtte Regjeringens hovedkonklusjoner. Saksordføreren, Gunnar Breimo, skal ha ros for godt saksordførerarbeid. Han har redegjort for de ulike sidene av saken. Jeg slutter meg også til de fleste av hans synspunkter. På et par punkter har imidlertid Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjennom sine merknader tilkjennegitt divergerende synspunkter.

Arbeiderpartiet og SV ønsker å få utredet i hvilken grad Statsbyggs gjenværende bolig- og eiendomsmasse kan brukes til å løse boligproblemene for vanskeligstilte på boligmarkedet. En slik løsning ville imidlertid, om den hadde fått flertall, bryte med de prinsipper som har ligget til grunn for Statsbyggs utleiepolitikk, bl.a. gjelder dette utleie til kostnadsdekning. Dette ville få konsekvenser for kravet om avkastning som er satt til virksomheten. Det ville bety å pålegge Statsbygg oppgaver av sosial karakter som krever betydelige administrative ressurser. I tillegg er Statsbyggs boligmasse forholdsvis liten, samtidig som boligene for en stor del er bortleid til statsansatte. Boligtiltak for vanskeligstilte er for øvrig et kommunalt ansvar. Selv om man i utgangspunktet burde være positivt innstilt til å hjelpe mennesker i bolignød, sier det seg selv at en løsning med Statsbygg i en slik rolle ville være lite hensiktsmessig.

Arbeiderpartiet og SV mener videre at avhending av eiendom skal forelegges statsråden som generalforsamling, fordi dette dreier seg om selskapets substansverdier, og det kan tenkes å foreligge politiske argumenter mot salg. Vi kan imidlertid ikke se at salg av eiendom i et aksjeselskap er en sak for generalforsamlingen. En slik binding vil kunne gjøre virksomheten mer tungrodd og svekke konkurranseevnen. Dersom det er frykt for at det finnes sterke politiske argumenter mot et salg, bør ikke de angjeldende eiendommer overføres til et eget aksjeselskap.

Et punkt som har vakt en viss diskusjon, er i hvilken grad Statens utleiebygg AS skal pålegges å følge veilederen «Estetikk i statlige bygg og anlegg». Komiteens flertall er opptatt av at det offentlige på alle nivåer går foran med et godt eksempel når det gjelder å framvise god arkitektur og estetisk utforming som også omfatter utsmykning. I dag ser vi en økt bevissthet i befolkningen når det gjelder utformingen av det offentlige rom. Vi har også fått lovverk som forplikter kommunale myndigheter til å ta estetiske hensyn ved godkjennelsen av byggesaker. En kan vanskelig heller se at kravet til kunstnerisk utsmykning overfor Statens utleiebygg AS vil føre til svekkelse av konkurransevilkårene. Det må like gjerne kunne betraktes som et komparativt fortrinn å kunne tilby bygg som også holder høy estetisk kvalitet og standard.

Til slutt vil jeg bare gi uttrykk for at Kristelig Folkeparti tror det forslag som i dag blir vedtatt, vil danne en god plattform for videreføringen av Statsbyggs ansvarsoppgaver innenfor bygg- og eiendomsforvaltningen i Norge i tiden som kommer. Vi viser for øvrig til merknadene.

Inger Stolt-Nielsen (H): Bakgrunnen for hele denne saken er den massive kritikk som de siste årene har vært rettet mot Statsbygg for håndteringen av flere større byggeprosjekter. I første rekke gjelder det Nytt Rikshospital og ombyggingen av Slottet. I sin rapport om prosjektet Nytt Rikshospital retter Riksrevisjonen knusende kritikk mot Statsbygg:

• Statsbygg har brutt regler og påbud om grundige og realistiske kostnadsvurderinger.

• Det er betydelige svakheter ved prosjektstyringssystemene i Statsbygg.

• Statsbygg har ikke organisert planleggingsfunksjonene godt nok i forhold til prosjektets kompleksitet og størrelse. Ledere på ulike nivåer har derfor ikke hatt god nok informasjon og har derfor ikke kunnet korrigere avvik i tide.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også blitt sterkt kritisert for ikke å ha fulgt opp prosjektene godt nok. Departementet har blitt omtalt som en postkasse for Statsbygg. Stortinget vil på bakgrunn av innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen behandle Riksrevisjonens rapport i egen sak. Men de forhold som her er omtalt, er en viktig del av grunnlaget for den pågående omorganisering av Statsbygg.

Men det bør også – i rettferdighetens navn – sies at Statsbygg under den nye ledelsen har vist betydelig vilje til å ta tak i problemene, og vi fikk et meget godt inntrykk av dette arbeidet da komiteen tidligere i høst besøkte Statsbygg og fikk en grundig orientering om det arbeidet som nå pågår internt.

Departementet foreslår at Statsbygg fortsatt skal forvalte og drive formålsbyggene, og at Statsbygg fortsatt skal være byggherre og administrere oppføringen av formålsbygg på vegne av departementene. Og videre:

• Det skal innføres en ny kalkulasjonsmodell, hvor kostnadsrammen først fastsettes etter avsluttet forprosjekt i større og mer kompliserte prosjekter. Det vil forhåpentligvis bidra til mer realistiske kostnadsoverslag.

• Det skal etableres mer effektive prosjektstyringsmodeller, som bedre skal ivareta behovet for fortløpende oversikt over fremdrift, kvalitet og status i forhold til vedtatt kostnadsramme.

Departementet understreker at det er den vedtatte kostnadsramme som skal være styrende for prosjektene, slik at ønsker fra brukerne som ikke kan løses innenfor rammen, bare skal kunne imøtekommes dersom det gjøres tilsvarende innsparinger i andre deler av prosjektet. Dette er Høyre enig i. Men dersom disse retningslinjer skal legges til grunn, er det avgjørende viktig at brukernes behov høres og vektlegges før kostnadsrammene settes. Økonomiske rammer og tidsperspektiv for nye prosjekter som skal vedtas, må være realistiske når de kommer til behandling i Stortinget.

For noen uker siden ble vi lovet at det nye Rikshospitalet skulle tas i bruk til sommeren. Nå er tidspunktet for innflytting forskjøvet til høsten, foreløpig. Jeg har pekt på kritikken av Statsbygg og departementets rolle, men det lar seg ikke underslå at mye av ansvaret for overskridelsene påhviler det stortingsflertall som først vedtok å bygge et sykehus som så åpenbart var dimensjonert for smått, og som deretter har vedtatt nødvendige utvidelser på rekke og rad. Dette advarte Høyre mot ved første vedtak i 1988, og det er grunn til å advare mot at det samme skal skje f.eks. i forbindelse med utbyggingen av Regionsykehuset i Trondheim.

I tillegg til omorganiseringen av Statsbyggs virksomhet når det gjelder formålsbygg, er utskillingen av konkurransebyggene i et eget AS positivt. Det er viktig at dette blir et selskap som får drive på forretningsmessig grunnlag, og som får tilby lokaler til statlig virksomhet på samme vilkår som private aktører. Størstedelen av Statsbyggs eiendomsmasse blir likevel igjen i forvaltningsbedriften Statsbygg. Departementet foreslår å overføre et bygningsareal på til sammen 0,64 mill. m2 til Statens utleiebygg AS, mens et bygningsareal på 2,2 mill. m2 blir igjen i forvaltningsbedriften. Etter Høyres oppfatning er departementets definisjon av formålsbygg svært vid. En rekke av de eiendommene som fortsatt er tenkt forvaltet av Statsbygg, er boligeiendommer og kontorlokaler. Det hadde vært ønskelig om flere av disse hadde blitt overført til Statens utleiebygg, slik at Statsbygg kunne konsentrere seg om forvaltningen av de byggene som er av en slik karakter at tunge hensyn tilsier at staten står som eier.

Det nye selskapet blir en statlig aktør i det ordinære eiendomsmarkedet, og statlige leietakere kan like gjerne ivareta sine behov for lokaler gjennom avtaler med private firmaer. Vi har merket oss at departementet på sikt ikke vil utelukke privatisering. Høyre legger til grunn at Statens utleiebygg på sikt bør privatiseres. Det bør privatiseres fullt ut, og hensynet til ivaretakelse av statens verdier bør styre tempoet i denne prosessen.

Høyre ser positivt på omorganiseringen internt i Statsbygg, men vi skal ikke legge skjul på at vi er i tvil om dette vil være tilstrekkelig for å imøtekomme den kritikk som bl.a. Riksrevisjonen har reist. Høyre mener at konkurranseutsetting av Statsbyggs oppgaver når det gjelder planlegging, organisering og prosjektledelse av statlige byggeprosjekter samt organisering av Statsbygg som et AS, er nødvendig, og vi fremmer derfor forslag om dette.

Jeg tar opp Høyres forslag.

Presidenten: Inger Stolt-Nielsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Unn Aarrestad (Sp): Det er verdt å merka seg at ein tredjedel av staten sitt behov for lokale i sivil sektor i dag vert forvalta av Statsbygg. Måten Statsbygg har forvalta eigedomane sine og dei ulike byggjeprosjekta på, har vore gjenstand for mykje diskusjon. Ikkje minst dei stadige overskridingane medan bygga vart oppførde, har medført kritikk.

Nå skal Statsbygg delast i to med Statens utleiebygg AS som den nye delen. Me skal få eit klarare skilje mellom forvalting og forretning, og skilja rollene som rådgivar og tilbydar. Likeins vert det lettare å klargjera interne ansvarstilhøve og etablera betre rutinar for prosjektstyring.

«Nye Statsbygg» – for å kalla det så – si oppgåve er å forvalta, halda ved like og utvikla bygg som huser spesielle føremål. Likeins vil nasjonale, kulturelle eller historiske omsyn telja med her. Ein del bygg bør på grunn av sin nasjonale karakter eigast av staten. Dette er bygg som gir Noreg identitet, som Slottet, Stortinget, Høgsterettsbygningen eller Nidarosdomen. Det ville vera eit tap for Noreg som nasjon om denne typen bygg ikkje var i norsk offentleg eige.

Ei viktig oppgåve for Statsbygg vert å vera pådrivar for miljøsatsing, både som byggherre, eigedomsforvaltar og kompetanseorgan. Me treng ikkje gå svært langt for å sjå at her har det ikkje fungert godt nok. Det kunne verka som den eine handa ikkje alltid visste kva den andre gjorde. I mitt eige fylke, Rogaland, vart det bygt nytt høgskulesenter i Haugesund der Statsbygg var ansvarleg. Her låg det vel til rette for å nytta naturgass frå lokalområdet som energi i bygget. Men det vart ikkje gjort. Blant anna derfor er det nå så viktig at nettopp satsinga på miljø kjem inn som ei av oppgåvene. Me veit elles at me treng nokon til å oppføra spesialbygga i Noreg. Det kan vera spesielle bygg, som den nye operaen, Rikshospitalet o.s.b. Derfor treng me Statsbygg.

Når det gjeld Statens utleiebygg AS, så skal det vera 100 pst. statleg eigd. Det skal heller ikkje konkurrera om oppføring av nye eigedomsprosjekt for private oppdragsgivarar. Hovudmålet er å dekkja staten sitt behov for lokale. Det er også viktig å merka seg at Statens utleiebygg skal forvalta, vedlikehalda og utvikla konkurranseutsette bygg på linje med private aktørar.

Senterpartiet meiner at Statsbygg ikkje skal ha noka sentral rolle når det gjeld utleigebustader. Me er ikkje usamde med Arbeidarpartiet og SV i målsetjinga om eit offentleg ansvar når det gjeld utleigebustader, særleg til unge og vanskelegstilte. Men dette er kommunane sitt ansvar, og det må løysast av dei i nært samarbeid med Husbanken. Gode rammevilkår for Husbanken er derfor eit sentralt verkemiddel på dette området.

Når det gjeld omsynet til dei tilsette i samband med omorganiseringa, er også dette godt beskrive i proposisjonen. Senterpartiet føreset at dette vert følgt opp i samband med gjennomføringsprosessen.

Nå har me fått ein tilnærma fullstendig gjennomgang av heile Statsbygg, når det gjeld både styresystem og strukturering. Eg trur dette var heilt påkrevd og på høg tid. Det har vore altfor mange uklare skilje og uklare ansvarstilhøve, der det også har mangla samordning. Me ser fram til at dette nå skal få fungera.

Ågot Valle (SV): Jeg vil for min del takke både saksordføreren og departementet for vel utført jobb. Vi støtter innstillinga etter at vi har vært i tenkeboksen en stund. Vi syns at argumentene for utskilling og omgjøring til et AS er fornuftige, og for oss har det vært viktig at det har vært en åpen prosess, og at alle aktører har blitt hørt og også støtter en slik utskilling. Vi syns departementet har foretatt en fornuftig avveining av hva slags bygg som skal over til det nye aksjeselskapet. Jeg ser også at departementet har tatt konsekvensene av at Sverige har ført for mange formålsbygg over til det statlige aksjeselskapet sammen med reine forretningsbygg.

Jeg minner også om at mye av argumentasjonen i Sverige og i Finland har gått på at man hadde behov for kapitalfrigjøring. Det kan neppe være et argument for oss, for er det noe staten ikke mangler, er det kapital. Det er altså helt andre argumenter her i Norge, og denne måten å gjøre det på sikrer både bedre drift og klarere ansvarslinjer, slik flere andre har sagt.

Så syns jeg det er positivt og bra at også regionkontorene får mer ansvar. Det er mye godt arbeid som gjøres der.

Jeg er veldig glad for at flertallet så klart støtter at også Statens utleiebygg AS skal følge veilederen «Estetikk i statlige bygg og anlegg». Med det oppfatter jeg det slik at man skal følge den utsmykkingsordninga som vi har. Utsmykking av statlige bygg betyr veldig mye for at folk kan få oppleve både kunst og estetiske kvaliteter i hverdagen sin. Det har veldig stor verdi.

Så til saka om at noen av de bygningene eller eiendommene som Statsbygg har, skal kunne brukes til å løse bolignøden som alle ser er til stede, spesielt for ungdom. Det har ikke vært SVs eller Arbeiderpartiets mening at Statsbygg skal stå for den utleia. Det vi tar til orde for, er å be Regjeringa vurdere om noen av de eiendommene som enten Statsbygg eller Statens utleiebygg AS har, kan egne seg til boligformål for ungdom og vanskeligstilte. Så er vi ikke uvillige, tvert imot, til at man ser på om noen av disse byggene eller eiendommene kan selges billig, slik at det virkelig kan bli billige boliger, men det betyr at da må Regjeringa kunne kompensere for det Statsbygg eventuelt taper.

Når vi tar til orde for dette også i denne saka, er det fordi vi mener at alle har et ansvar for å se til at den bolignøden alle ser, blir løst. Det er også et statlig ansvar, og jeg refererer da til spørretimen den 17. november, da statsråden sa at hun ikke var uvillig til å se på om statens eiendommer kan være med og bidra til å løse boligproblemet.

Statsråd Laila Dåvøy: Regjeringen har lagt fram forslag om å omorganisere forvaltningsbedriften Statsbygg og skille ut en del av virksomheten til et statlig heleid aksjeselskap. Forslaget er et ledd i en omorganiseringsprosess som startet allerede høsten 1997.

Den foreslåtte omorganiseringen skal bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning av en betydelig del av den statlige eiendomsmassen. Det er i tillegg viktig at omorganiseringen også legger til rette for en bedre prosjektgjennomføring, slik at nye byggeprosjekter blir gjennomført med riktig kvalitet innenfor fastsatte kostnadsrammer.

Statsbygg er i dag eiendomsforvalter, byggherre for departementer og statlige virksomheter, eiendomsutvikler og statens rådgiver i bygge- og eiendomssaker. Statsbygg tilbyr statlige leietakere som ønsker det, tilpassede lokaler i nybygg eller i eksisterende bygninger. Statsbygg har i 1999 ca. 740 ansatte og har husleieinntekter på 2,2 milliarder kr årlig. Utleiegraden i 1998 var på hele 98 pst.

Statsbygg driver, i motsetning til hva mange tror, ikke entreprenørvirksomhet. Forvaltningsbedriften er byggherre, og kjøper inn fra markedet ca. 96,5 pst. av de varer og tjenester som inngår i et statlig byggeprosjekt.

Staten er en stor eiendomsbesitter. Staten er også en stor etterspørrer av høyst forskjellige lokaler til mange ulike statlige virksomheter. Jeg mener at den strategiprosessen som har foregått i Statsbygg siden 1997, viser at det fortsatt er formålstjenlig for staten å disponere et eget byggherre- og forvaltningsapparat. Behovet for systematisk erfaringstilbakeføring taler også for å beholde et statlig rådgivnings-, bygnings- og forvaltningsorgan. Alternativet ville være å gå tilbake til situasjonen før etableringen av Statsbygg, da ulike deler av forvaltningen bygde opp en egen kompetanse på disse områdene.

Jeg er glad for komiteens støtte på punktet om at Statsbygg skal være et statlig forbilde og redskap for utøvelse av miljø-, arkitektur- og konjunkturpolitikk. Forvaltningsbedriftsformen vil etter min mening sikre den beste balansen mellom behovet for politisk styring og selskapets behov for å drive forretnings- og servicevirksomhet.

I strategiprosessen har det vært lagt vekt på at de enkleste og mest konkurranseutsatte byggene kan forvaltes på en mer effektiv måte for staten. Siden Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift, har de ikke samme betingelser som private selskaper ved konkurranse om leietakerne. Dette er bakgrunnen for Regjeringens forslag om å skille ut en del av virksomheten fra Statsbygg til et eget statlig aksjeselskap. Statens utleiebygg AS skal i konkurranse med private tilby lokaler til statlig virksomhet. Det har vært ulike oppfatninger om kriteriene for utskillelse av eiendommer til dette selskapet. For Regjeringen har det vært viktig å fastholde at de bygg som skal skilles ut, skal være av en slik karakter at alternative lokaler enkelt kan leies i markedet.

Sikrere rutiner for prosjektgjennomføringer har vært en meget viktig del av strategiprosessen. Jeg setter derfor pris på de tilbakemeldingene jeg har fått fra komiteen i denne sammenheng. Selv om Statsbygg har ansvar for prosjekter som ikke er håndtert godt nok, etter manges mening, mener jeg det er viktig ikke å glemme helheten. De aller fleste byggeprosjekter i Statsbygg går etter planen. I 1998 ferdigstilte Statsbygg 25 prosjekter. Sluttsummen for disse prosjektene utgjorde 101 pst. av kostnadsrammen, noe som er godt innenfor resultatkravet om maksimalt 2,5 pst. overskridelse av kostnadsrammen.

Jeg mener de endringene jeg har skissert her, er nødvendige for at Statsbygg skal oppnå den forutsatte leveringssikkerhet og tillit hos myndigheter og brukere, og jeg er svært tilfreds med at flertallet i Stortinget også er enig i Regjeringens forslag.

Gunnar Breimo (A): Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig mye, men jeg har bare behov for å kommentere et par punkter som jeg ikke berørte i innlegget mitt. For det første det med boligbygging. Ågot Valle presiserte hva som ligger i den merknaden fra vår side. Jeg har lyst til å understreke at det går ikke på den funksjonen som Statsbygg skal ha. I den prekære situasjonen på boligmarkedet som man har i bl.a. Oslo, finner vi at det er rimelig at det foretas en vurdering av om Statsbygg har noen eiendommer som kan stilles til rådighet for å medvirke til å løse problemet. Staten kan ikke alene gjøre det, men staten kan medvirke. Det er det som ligger i den merknaden vår. Det kan jo f.eks. tenkes at det kan skje et makeskifte mellom stat og Oslo kommune, og kanskje begge partene kan bli fornøyd. Det har også en bakgrunn i det positive svaret som statsråden tross alt gav i spørretimen, da hun ikke var uvillig til å foreta en slik vurdering.

Så en kommentar til det som går på avhending av eiendommer. Nå er ikke jeg så veldig skolert innenfor jussen, og heller ikke når det gjelder aksjeselskaper i privat sektor, men jeg tror ikke det er så veldig ofte at styret har fullmakter til å avhende et selskaps substansverdier uten at eieren overhodet er inne i bildet. I de fleste tilfeller er nok også eieren med i den prosessen. Det kan jo tenkes at når Statens utleiebygg AS ikke ser noe behov for å leie ut sitt bygg, kan staten bruke bygget til noe annet. Kanskje kan det medvirke til boligbygging. Kanskje kan bygget brukes til et annet offentlig formål. Kanskje bør man lytte til lokale synspunkter om framtidig bruk av denne eiendommen, osv. Jeg har vanskelig for å se at denne måten å håndtere akkurat det spørsmålet på vil være hemsko for det nye selskapet. Jeg synes det vil være helt naturlig at statsråden i det minste konsulteres når man skal redusere substansverdiene i selskapene. Jeg er klar over at man selger og får kroner og øre for bygningen, men likevel.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg ønsker å kommentere representanten Breimos siste innlegg. Det første gjelder salg av boliger. Vi har allerede sett på Statsbyggs eiendomsmasse, spesielt med tanke på Oslo-området, og jeg vil nok en gang bemerke det jeg også har sagt fra denne talerstolen tidligere, at Statsbygg for det første ikke skal være er organ for utleie av boliger generelt. For det andre har faktisk Statsbygg solgt ut svært mange av de boligene de har hatt de senere årene. De boligene vi har, er langt på vei, eller for å si det slik, så å si 100 pst. utleid til bl.a. statlig tilsatte.

Når det så gjelder eiendommer som man eventuelt kunne selge til boliger, har jeg også prøvd å se litt nærmere på det. Det er iallfall svært vanskelig å se pr. dags dato at det finnes eiendommer, med unntak av dem som vi allerede har under diskusjon. Blant annet har jeg tidligere i et innlegg nevnt to av disse eiendommene, hvor det kanskje kan komme til en løsning, der man f.eks. i Gydas vei deler opp til noen boliger og noe til offentlige formål.

Når det så gjelder det siste, med avhending av eiendom, må jeg presisere at etter min mening er ikke dette en sak for generalforsamlingen, for når vi legger om til et aksjeselskap, er det også slik at salg av eiendom må betraktes som en ordinær sak i et eiendomsselskap av denne størrelse. Det vil være hemmende for selskapet hvis det ikke skal kunne handle tilstrekkelig raskt ved salg av eiendom, dersom det skal være i konkurranse med andre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.