Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I store deler av Hedmark har ulven
ført til at utmarksbeitene har ligget brakk i flere år,
med de konsekvenser dette får for blant annet kulturlandskapet.
Ser statsråden denne form for skade,
og hva akter hun å gjøre med dette?»
Statsråd Siri Bjerke: Hedmark har i dag to familiegrupper av ulv
med hele revirområdet innenfor fylket. Kommunene Rendalen,
Stor-Elvdal og Alvdal er berørt av revirene til disse familiegruppene.
Revirområdene til de to familiegruppene av ulv utgjør
samlet ca. 3 pst. av utmarksarealet i Hedmark fylke.
Innenfor revirområdene for ulv har
jeg lagt vekt på å iverksette tiltak for å skille
ulv og bufe, slik at kontaktflaten blir så liten som mulig.
Dette har ført til at skadeomfanget grunnet ulv i dette
området er lavt. Iverksatte tiltak har bl.a. vært
tidlig sanking av sauen, innmarksbeiting med elektriske gjerder
og flytting av beiteområdet til nytt utmarksbeite i Spekedalen.
Arealet som på grunn av ulike tiltak ikke har blitt beitet,
er delvis kompensert av at utmarksarealer i Spekedalen igjen er
tatt i bruk til beiting.
Kulturlandskapet skal forvaltes slik at vi
opprettholder kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold
og tilgjengelighet. Det er derfor viktig å opprettholde
beiting i mange områder av landet for å verne
om kulturlandskapet. Gjennom nasjonal registrering av verdifulle
kulturlandskap er det så langt plukket ut 112 landskapsregioner
i landet med kvaliteter utover «hverdagslandskapet».
Dette er gammel kulturmark som i dag trues av mer intensiv dyrking
eller opphør av drift, som følge av utviklingen
i landbruket. Særegne seterregioner er eksempler på slike
verdifulle områder. Det er lite som tyder på at
disse mest verdifulle områdene i et nasjonalt perspektiv
berøres i særlig grad av forvaltningen av ulv.
Forvaltningen av ulv må skje på en
slik måte at konfliktene i forhold til beiteinteresser
og kulturlandskapsinteresser blir så lave som mulig. Av
denne grunn har jeg lagt ut på høring et forslag
om å avgrense området der ulv skal få etablere
seg i par og familiegrupper. Utgangspunktet for denne avgrensningen
er at det ikke skal etablere seg ulv i områder med mye
sau på utmark. På denne måten vil også eventuelle
konflikter mellom ulv og kulturlandskapsinteresser bli så lave
som mulig.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Ser statsråden at bufenæringen
også er med på å ivareta alle de stier
som finnes ute i kulturlandskapet vårt? Bufe er nemlig
en stor bruker av de stiene som forefinnes, og er dermed med på å ivareta
dette ofte veldig gamle veinettet.
Statsråd Siri Bjerke: Det er helt opplagt at bufe er viktig for kulturlandskapet,
og helt sikkert også når det gjelder stier. Men
jeg vil vise til hva jeg sa i mitt svar om at utfordringene fra
rovdyr er langt fra de største når det gjelder å ivareta
det verdifulle kulturlandskapet vi har. Her vil jeg si at det er
den generelle landbrukspolitikken og overføringene bl.a.
når det gjelder tilskudd til beiting i utmark, spesielle
kulturlandskapstilskudd, overvåkingsprogrammet for kulturlandskap
og andre typer ordninger i landbrukspolitikken som er de langt viktigste.
Og på dette området har representanten Bredvold
og jeg ulike syn på hvordan landbrukspolitikken skal drives,
bl.a. har Fremskrittspartiet foreslått betydelig redusert
landbruksstøtte. Og slik sett tror jeg nok ikke at det
er rovdyrpolitikken som er den største utfordringen for
kulturlandskapet.