Presidenten: Etter ønske frå forsvarskomiteen vil presidenten føreslå at taletida for saksordførarens innleiingsinnlegg blir sett til 10 minutt, og at taletida for dei andre talarane blir sett til 5 minutt.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa.

– Det er vedteke.

Grethe Fossli (A): Komiteen legger med dette fram Innst. S. nr. 25 om Forsvarets logistikkfunksjoner. Det er med tilfredshet at jeg som saksordfører kan si at komiteen i hovedsak er enstemmig og enig i intensjonene i St.prp. nr. 55 for 1999-2000.

I proposisjonen som er lagt fram av Forsvarsdepartementet, foreslår Regjeringen å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon, som jeg for enkelhets skyld i resten av innlegget vil komme til å kalle FLO.

Ved etableringen skal FLO bestå av forsyningskommandoene for Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret, som er lokalisert henholdsvis på Kolsås og Kjeller i Akershus og Haakonsvern i Bergen. I tillegg skal den omfatte Forsvarets tele- og datatjeneste, også på Kolsås, materielldelen av Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben på Røa samt deler av de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige verksteder. FLO skal være en del av Forsvarets militære organisasjon og ledes av en sjef direkte underlagt forsvarssjefen. Sjef FLO skal støttes av egen stab, og han eller hun kan være sivil eller militær tilsatt på åremål.

Departementet har foreslått at FLO skal etableres ved en trinnvis gjennomføring i tre faser. Slik er de tre fasene beskrevet i proposisjonen:

«– Fase 1 omfatter tre hovedtiltak:

• Tilsetting av Sjef FLO.

• Etablering av en stab. Ved bemanningen vil man se oppgaver og ressursbruk i de berørte organisasjoner i sammenheng.

• Snarlig gjennomføring av de forslag til vertikal og horisontal integrasjon som er anbefalt i hovedalternativ 1

…

• Fase 2 omfatter etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon (IUO) som del av den interne strukturen i FLO. Denne skal være etablert innen utgangen av 2003.

…

• Fase 3 omfatter en OU-prosess basert på erfaringer fra, og til dels i parallell med, fase 1 og 2 med sikte på å etablere en mer prosessbasert internstruktur for FLO.»

I proposisjonen understrekes det at fase 2 og 3 skal gjennomføres i samarbeid mellom departementet, forsvarssjefen, ledelsen, de ansatte og kundene. I fase 3 vil en også vurdere hvilken tilknytningsform FLO skal ha, bl.a. vil forvaltningsbedrift bli vurdert. I tillegg vil en også vurdere om Forsvarets militærgeografiske tjeneste og bygningstjenesten skal inngå i den nye organisasjonen.

En av de store endringene med FLO i forhold til hva vi er vant til i Forsvaret, er at FLO skal være kundefinansiert. Dette betyr at de enkelte kundene fra de øvrige delene av Forsvaret må betale for de tjenester og varer de får fra FLO. Alle de deler av Forsvaret som vil bli omfattet av FLO, har vært bevilgningsfinansiert tidligere.

Hovedoppgaven til FLO skal være å utøve fagmyndighet og forvaltningsoppgaver, anskaffe og levere materiell, forsyninger og andre varer og tjenester til rett sted, til riktig tid og med avtalt kvalitet.

Så kan en spørre seg: Har ikke dette skjedd tidligere? Jo, det har det, men det har lenge vært et tankekors at de tre grenene i Forsvaret f.eks. har hver sin forsyningskommando. Mye av de samme varer og tjenester ivaretas av tre forskjellige kommandoer, men forskjellen er at de hver for seg har ansvaret for sjø, luft og land.

I proposisjonen sies det at dagens organisering av logistikkfunksjonene i de tre forsyningskommandoene, Forsvarets tele- og datatjeneste og forvaltningsledd i generalinspektørens regionale og lokale organisasjon, har gitt begrenset samordning. I tillegg har det i liten grad ført til en helhetlig ressursutnyttelse av Forsvarets behov sett under ett. En stor del av Hærens og Luftforsvarets lager- og verkstedsorganisasjon ligger i dag utenfor forsyningskommandosjefens produksjonsansvar.

En av årsakene til at en etablerer FLO, er nødvendigheten av å søke løsninger for den fredsmessige styring, organisering og drift av Forsvaret som er vesentlig mer effektiv, omstillingsdyktig og økonomisk enn i dag. Produktiviteten må økes og driftsutgiftene må reduseres.

I proposisjonen er det nøye redegjort for de økonomiske og administrative konsekvensene de foreslåtte tiltakene vil ha. Jeg vil derfor ikke omtale disse i mitt innlegg, bare understreke at dette er viktige innsparinger for Forsvaret i framtiden.

Forsvaret er for tiden midt oppe i en pågående og ikke minst forventet omstillingsprosess. Ingen har kunnet unngå å lese om FS 2000 og FPUs forslag til endringer i Forsvaret.

Komiteen er enig i at opprettelsen av FLO, slik den er foreslått, vil ha en positiv virkning på de pågående og forventede omstillingsprosesser. Noen har spurt seg om det ikke ville vært lurt å vente med FLO til resten av omstillingsforslagene kommer til Stortinget, det vil si i februar 2001. Vi mener tvert imot. Det meste av det som ligger i FLO, spesielt i fase 1, vil være viktig for det videre arbeidet i omstillingsprosessen.

I den forbindelse vil det være riktig å vise til at komiteen ikke har fulgt alle de anbefalinger til vedtak som Forsvarsdepartementet har foreslått i proposisjonen. Det var en usikkerhet i komiteen om Forsvarsdepartementet ville ta sikte på å forelegge implementeringen av fase 2 og 3 for Stortinget. Det ble derfor den 11. oktober 2000 sendt et brev fra komiteen til Forsvarsdepartementet om dette. I brev av 25. oktober 2000 fra departementet ble det svart:

«Det er departementets vurdering at forslag til vedtak i St.prp. nr. 55, sammen med bakgrunn og forutsetninger i proposisjonen for øvrig, gir departementet de nødvendige rammer for å iverksette fase 2 og 3. FLO vil i disse fasene gjennomgå en påfølgende reorganisering og tilpasning av organisasjonen. Det anses ikke å være behov for å konsultere Stortinget ytterligere ifm denne reorganiseringen av FLO. Departementet ser det imidlertid som en selvfølge at Stortinget informeres om framdriften i oppbyggingen av FLO gjennom de årlige budsjettproposisjoner.»

Komiteen var ikke enig i denne vurderingen og har i sine merknader sagt at den mener at det vil være behov for å konsultere Stortinget ytterligere i forbindelse med den videre reorganisering av FLO, og i den forbindelse viser vi til Grunnloven § 25 og etablert praksis i lignende saker. Komiteen forutsetter derfor at Regjeringen forelegger Stortinget nødvendige forslag før fase 2 og 3 iverksettes. Videre sier komiteen at målsettingen om etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon som en del av FLO innen utgangen av 2003, bør opprettholdes. Med bakgrunn i dette har komiteen ikke fremmet det forslag til III som en finner i proposisjonen.

Jeg kan forstå at dette kan skape noe redsel for at omstillingen blir forsinket, og at en ikke oppnår den effekt en skulle ønske, tidlig nok. Det er derfor grunn til fra saksordførers side å understreke at de forslag til omstilling som er fremmet i FLO er blitt meget godt mottatt i komiteen, og komiteen har ingen ønsker om å forsinke prosessen, men kanskje tvert imot bidra til, gjennom at Stortinget støtter forslagene, å styrke prosessen.

Som det fremgår av innstillingen, har komiteen delt seg i to saker. Ingen av de to mindretallsmerknadene går reelt på forslagene til omorganisering av Forsvarets logistikkorganisasjon. Den første uenigheten går rett og slett ut på at mindretallet legger føringer på hvorledes innsparte midler skal brukes i fremtiden; det vil vi som utgjør flertallet, ikke gjøre nå.

Den andre uenigheten dreier seg om tilknytningsform, hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som utgjør flertallet, stiller seg åpne til tilknytningsformen og støtter departementet i at det skal utredes, og at en vil komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med fase 3. Vi vil ikke binde opp departementet i dette spørsmålet før det er utredet. Jeg forutsetter at representanter for mindretallet redegjør for sine begrunnelser.

Jeg anbefaler dermed innstillingen fra komiteen.

Hans J. Røsjorde (Frp) (komiteens leder): Saksordføreren har på en ryddig måte gjort rede for bakgrunnen og komiteens innstilling.

Jeg har lyst til å knytte noen innledende bemerkninger til innstillingen. For det første har jo innstillingen ligget i komiteen over noen tid – over sommeren – og kanskje kunne man ha forventet at komiteen hadde maktet å få fram innstillingen på et tidligere tidspunkt. Sett fra Fremskrittspartiets ståsted synes vi det har vært svært viktig å gå gjennom høringer med de berørte organisasjoner på en fullt ut tilfredsstillende måte, og det har selvsagt krevd en del tidsforbruk. Etter Fremskrittspartiets mening har dette vært nødvendig for å få en klar forestilling om de berørte organisasjoners syn og de ansattes syn på hvorledes denne organiseringen videre skal utøves. Når komiteen da nå nærmest enstemmig gir grønt lys for å kjøre saken videre, føler vi vel at resultatet av høringene har vært med på å legge grunnlaget for den brede enigheten som det her er lagt opp til.

En annen side ved dette er at denne nye organisasjonen berører bortimot en tredel av alle de ansatte i Forsvaret. Av den grunn er det svært viktig at alle nå er i stand til å være med og dra lasset videre. Og det er skissert betydelig innsparingspotensial i det dokumentet som har ligget til grunn for innstillingen.

Når vi nå står foran første del av implementeringen, er det også innlysende at man er nødt til å tenke ganske mye nytt. Jeg tror det er grunn til å være oppmerksom på at de tre forsyningskommandoene har betydelig ulikt virkefelt med hensyn til det materiell som man forvalter og sender fram til brukerne. Og det gjør at man kanskje har vært noe optimistisk med de innsparingsmuligheter som man har sett, men det vil i så fall være en utfordring for dem som nå skal gjennomføre prosjektet, å få dette til. Men jeg har lyst til å understreke at med tre så vidt forskjellig store komponenter i dette er det også en del ting som nok er uprøvd, og som det vil ta noen tid å finne den riktige veien videre for. Også når det gjelder de andre delene som berøres, tele- og datatjenesten, sanitetsstaben, de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige verksteder og lagre, vil det kreve betydelig arbeid å få en omstilling som gir innsparingseffekt. Og det er jo nettopp det å spare penger på driftssiden som må være hensikten med å få dette gjennom. Det er vi i og for seg enige om.

Når det så gjelder hvordan man skal anvende det man sparer inn, er jeg litt overrasket over at flertallet ikke kunne følge de merknader som Fremskrittspartiet og Høyre har gått inn for. Det er, slik jeg leser det, helt i tråd med proposisjonen at midlene man sparer inn, skal brukes til å redusere ubalansen mellom oppgaver og midler i Forsvaret. Derfor er jeg svært overrasket over at man ikke kunne være med på det. Jeg tar da for gitt at når man ikke har hatt lyst til å si dette, er det fordi man er litt usikker på hvilke økonomiske rammer man har tenkt å gi framover. Men jeg synes det måtte være greit her og nå å få et svar fra flertallet på om de er enige eller uenige i det departementet selv har foreslått i proposisjonen om hvordan man skal anvende innsparinger. For trekker man innsparingene inn og reduserer rammene, ja da er man videre på veien i den beklagelige ubalansen som det er mellom driftsmidler og det apparat man har til rådighet. Så jeg vil gjerne be om en klargjøring av dette.

Så er det forsvarssjefen som har hatt en rekke synspunkter siden NOU-en ble presentert og fram gjennom behandlingen, noe departementet, så vidt jeg kan se, langt på vei har imøtekommet. Og det er viktig at den som har skoen på og vet hvor den trykker, også skal beholde den på, og forsvarssjefen er etter Fremskrittspartiets mening meget vel verd å høre på i denne sammenhengen.

Det som jeg tror kan bli et problem, er dette med kundefinansiering og ikke bevilgningsfinansiering. Her vil det med den noe ujamne tilgang på midler som har vært vanlig gjennom 1990-årene, lett oppstå situasjoner hvor den som skal kjøpe, ikke har penger. Og hva da med dem som har varer å selge? Her er det åpenbart et dilemma som man er nødt til å finne ut av. Og jeg ser for meg at dette vil bety problemer for utviklingen og driften av FLO framover.

Ingvald Godal (H): Eg viser til det saksordføraren og komiteens leiar har sagt, eg har ikkje mykje å føye til det.

Det er tydeleg at her er det eit stort innsparingspotensial som det er viktig å få realisert. Me bør i alle høve ikkje bruke meir pengar på offentleg drift enn nødvendig.

Det er likevel ein hake ved innstillinga og ved proposisjonen som eg har lyst til å dvele litt ved, og det er at det blir sagt at den realiserte effektiviseringsgevinsten vil bli brukt til å redusere ubalansen mellom oppgåver og midlar i Forsvaret. Det er veldig bra. Men det har vore sagt så mange gonger på 1990-talet, og det har aldri vorte følgt opp av fleirtalet i dette hus. Me har sett at gjennom heile 1990-talet har kap. 1760 vorte brukt som ein ymsepost for alt mogleg anna. Eg trur det er korrekt å seia at den innsparinga me har hatt ved den rasjonaliseringa som trass i alt har gått føre seg på 1990-talet, er forsvunnen ut att på den måten. Så det å snakke om at rasjonaliseringsgevinsten skal brukast til å redusere ubalansen i Forsvaret og til å skaffe materiell, blir av Forsvarets personell i stigande grad følt som ein bløff. Dei blir kasta blår i augo med denne måten å snakke på. Etter kvart føler eg det som ei alvorleg sak. Eg høyrer så mykje om dette når eg treffer Forsvarets personell. Dei ser det ikkje som seriøst lenger, med den måten det blir drive på. Så eg vil be representantar for fleirtalet om at anten må dei slutte å snakke om dette, eller så må dei følgje opp i praksis og slutte å bruke 1760 som ein ymsepost, og løyve i samsvar med dei rammer som ligg til grunn i langtidsmeldinga. Om ikkje, blir det i stigande grad følt som at det ikkje er seriøst det Stortinget driv med.

Gudmund Restad (Sp): Forsvaret står i den nærmeste framtid overfor en omfattende omorganisering. Dette er nødvendig for å skape en varig balanse mellom investeringer og drift innenfor rammen av det man kan anse som realistiske forsvarsbudsjett i overskuelig framtid. En proposisjon om dette er ventet til Stortinget tidlig i februar neste år.

Den saken Stortinget nå behandler – om Forsvarets logistikkfunksjoner – må ansees som et viktig grep i omstillingsprosessen. Forsvarskomiteen gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon – forkortet FLO.

Omorganiseringen skal skje trinnvis, i tre faser, som nevnt bl.a. av saksordføreren.

I fase 1 vil det allerede i inneværende år bli tilsatt en sjef og etablert en stab for den nye organisasjonen. Deretter vil det innen utgangen av 2002 bli gjennomført en vertikal og horisontal integrasjon.

Fase 2 omfatter etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon og forutsettes gjennomført innen utgangen av 2003.

Fase 3 omfatter en såkalt OU-prosess med sikte på å skape en mest mulig effektiv organisasjon. I denne fasen vil også spørsmålet om hvorvidt bygningstjenesten og Forsvarets militærgeografiske tjeneste skal inngå i organisasjonen, bli vurdert. I denne prosessen vil også tilknytningsformen bli vurdert og avgjort.

Under arbeidet med saken har komiteen besøkt flere av de berørte organisasjonene. Etter dette er mitt klare inntrykk at forslaget om en omorganisering av virksomheten og opprettelse av Forsvarets logistikkorganisasjon er blitt hilst velkommen av de fleste som blir berørt. Det har vært få sterke motforestillinger å høre. En viss usikkerhet om de praktiske konsekvensene, særlig av fase 2 og 3 i prosessen, har man likevel kunnet spore.

Forsvarets logistikkfunksjoner ivaretas i dag av en rekke organisasjoner som vil bli samlet under den nye organisasjonen, FLO. Ved etableringen vil FLO bestå av de tre forsvarsgrenenes forsyningskommandoer, Forsvarets tele- og datatjeneste, materielldelen av Forsvarets overkommando og sanitetsstaben, samt deler av de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige verksteder og lagre.

Når det gjelder øvrige detaljer i forbindelse med organiseringen av FLO, viser jeg til saksordførerens, Grethe Fosslis, innlegg.

Samordningen av logistikkfunksjonene i Forsvaret, en hensiktsmessig organisering og overgang til kundefinansiering burde gi et godt grunnlag for rasjonalisering og effektivisering av virksomheten og dermed et betydelig innsparingspotensial.

Av Forsvarets om lag 25 000 ansatte er det i dag ca. 7 000 som arbeider med utøvelse av logistikk. Ifølge proposisjonen vil omorganiseringen kunne medføre en bemanningsreduksjon på om lag 600 årsverk. De årlige innsparingene kan komme opp mot 1 milliard kr når alle tre fasene i omorganiseringen er gjennomført. Dette er et svært viktig bidrag til den store omstillingen i Forsvaret som Stortinget forutsettes å ta stilling til mot slutten av vårsesjonen 2001.

Komiteen tilrår at Stortinget i denne omgang gir grønt lys for fase 1, hvor de årlige innsparinger antas å bli på om lag 300 mill. kr. Det forutsettes at Stortinget får seg forelagt opplegget for fase 2 og 3 før de gjennomføres.

Som det framgår av innstillingen, avgir forsvarskomiteen en enstemmig tilråding. Også merknadene samler i all hovedsak hele komiteen. I spørsmålet om tilknytningsform er det imidlertid en viss uenighet.

I utgangspunktet står valget mellom fire tilknytningsformer som er vurdert, nemlig ordinært forvaltningsorgan, forvaltningsbedrift, statsforetak og statsaksjeselskap. Av disse synes de to førstnevnte, forvaltningsorgan og forvaltningsbedrift, mest aktuelle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at Forsvarets logistikkorganisasjon skal bli et forvaltningsorgan og ikke en forvaltningsbedrift.

De øvrige partiene, som utgjør et flertall i komiteen, ønsker ikke allerede nå å ta standpunkt til tilknytningsformen. Vi mener at det er positive sider ved begge de aktuelle tilknytningsformene og forutsetter at spørsmålet vurderes videre. Stortinget må så få seg forelagt til avgjørelse Regjeringens forslag til tilknytningsform for FLO før iverksettelse av fase 3 i omorganiseringen.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Som både komitelederen og saksordføreren har vært inne på, er dette i realiteten en meget stor og betydningsfull sak, som ikke har fått særlig medieoppmerksomhet – som store og viktige saker ofte ikke får. Når de ofte ikke får det, er det fordi de er forholdsvis åpenbare, de er godt begrunnet, og det er alminnelig oppslutning fra de aller fleste som har satt seg inn i saken. Og slik kommer det litt på sidelinjen i forhold til det som er kontroversielt, men det blir ikke mindre viktig av den grunn.

Det er i realiteten store ting Stortinget nå inviteres til å være med på. For det første det åpenbare: Forsvarets logistikkorganisasjon etableres. Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets forsyningskommandoer, Forsvarets tele- og datatjeneste, materielldelen av Forsvarets overkommando og sanitetsstaben, deler av de regionale forsyningskommandoene og Forsvarets øvrige verksteder og lagre vil inngå i FLO. FLO vil gjennomgå en påfølgende reorganisering og tilpasning av organisasjonen. Og det sier seg selv, som komitelederen var inne på, at i en organisasjon som har oppimot 1/3 av de ansatte i Forsvaret, er dette meget omfattende prosesser.

Jeg understreker igjen – som sagt både i proposisjonen og i innstillingen: FLO etableres som en del av Forsvarets militære organisasjon, direkte underlagt forsvarssjefen, og som en i hovedsak kundefinansiert organisasjon. Og sist men ikke minst: En felles investerings- og utviklingsorganisasjon etableres som en del av FLO innen utgangen av 2003.

Forhistorien til saken er kjent av de fleste som følger denne debatten. Den bygger på en bredt anlagt utredning gjennomført av et prosjekt oppnevnt av departementet. I dette prosjektet deltok representanter både fra departementet, Forsvaret og tjenestemannsorganisasjonene. Vurderingene og forslagene er bredt presentert i NOU 1999:8 Materiellforvaltningen i Forsvaret. Framtidig virksomhet, styring og organisasjon.

Prosjektet ble bl.a. etablert med bakgrunn i styringssignaler fra Stortinget, og jeg viser til Innst. S. nr. 134 for 1995-96, der komiteen vektla nødvendigheten av å

«vurdere mulige effektiviseringsgevinster gjennom en økt integrasjon også mellom forsyningskommandoene.»

Anbefalingene i proposisjonen vil gi en effektiv og helhetlig utnyttelse av ressurser og kompetanse i utøvelse av logistikk, et godt grunnlag for balansert omstillingsevne for Forsvaret fra fred til krise og krig, og sette virksomheten i stand til å møte framtidens utfordringer som følge av Forsvarets omfattende omstilling.

Det sier seg selv at jeg følgelig er svært fornøyd med at komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å etablere Forsvarets logistikkorganisasjon. Jeg merker meg at komiteen forutsetter at Regjeringen forelegger Stortinget nødvendige forslag før fase 2 og 3 iverksettes. Jeg er også glad for at komiteen opprettholder målsettingen om å etablere en felles investerings- og utviklingsorganisasjon som en del av FLO innen utgangen av 2003, i merknads form.

Både NOU 1999:8 Materiellforvaltningen i Forsvaret og NOU 2000:20 Et nytt forsvar peker på at det er viktig at logistikkfunksjonene får fleksible tilknytningsformer. Dette er viktig for å gjøre det nye Forsvaret i stand til å regulere forholdet til og størrelsen på delvirksomheter, slik at disse raskt kan tilpasses endringer i Forsvarets struktur og oppgaver. Både tilknytningsform og innføringstakt har betydning for effektiviseringspotensialet. Jeg er derfor også fornøyd med at komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at tilknytningsform skal vurderes nærmere i fase 3.

Jeg har ikke noe stort behov for å blande meg inn i innstillingens formuleringer verken fra flertall eller mindretall, bortsett fra å si at vi oppfatter det slik at departementet står fritt til å arbeide på proposisjonens grunnlag når det gjelder formuleringer. En har ikke vært i forsvarskomiteen i over to år uten å skjønne det representanten Ingvald Godal og komiteens leder sier på dette punkt. Og uten å forskuttere budsjettdebatten, vil jeg jo likevel peke på at vi har altså en investeringsandel i neste års forsvarsbudsjett – om det skulle bli vedtatt i Stortinget – på over 30 pst. Det er en høyere investeringsandel enn de aller fleste NATO-land har. Alt har altså ikke gått med til å saldere all mulig annen «galskap» – så galt er det ikke. Så får vi komme tilbake til saken etter hvert.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg antar at forsvarsministeren vil være enig med meg i at verken statsråden, den alminnelige borger eller Forsvaret lever av prosenter alene, men av de kroner som danner grunnlaget for utregning av prosenter. Hvis vi kan bli enige om det, og det kan bekreftes, har vi et grunnlag for å se litt på utviklingen av budsjettene og konsekvenser av det.

Jeg skal ikke dra i gang en forsvarsbudsjettdebatt. Vi kan komme tilbake til en del av det senere. Men det som jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på, er balansegangen mellom det som er nødvendig å gjøre i fred, og det som er helt nødvendig å gjøre i en krigs- eller krisesituasjon. Og da blir det i dette en balansegang som kanskje kan bli vanskelig når man eventuelt skal mobilisere og sette på krigsfot, og det er hvorledes man organiserer dette apparatet for krise og krig. En ting er å drive samhandel i fred og ro i en fredssituasjon, en annen ting er hvordan man skal kunne speede dette opp og få rask effekt i en krigssituasjon. Og jeg forventer nærmest at man i fase 2 og 3 vier kanskje enda større oppmerksomhet til hvordan man skal gjøre dette i en overgangsfase. Det er omtalt i proposisjonen, men jeg har lyst til å peke på og be statsråden om å komme med en vurdering av hvordan en slik løsning man nå har foreslått, vil kunne virke, ikke minst i avveining av hva slags bedriftsorganisering man skal ha.

Så har jeg lyst til å spørre statsråden: Når man nå skal kundefinansiere FLO, er man jo avhengig av at noen setter en salgspris og noen er villig til å betale denne prisen. Hvordan gjør man nå dette? Og med den ujamne tilgangen på midler, hvordan i all verden skal man kunne greie å sikre at man har penger å kjøpe for på slutten av året, når det kuttes underveis?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Representanten Røsjorde, komiteens leder, har jo rett i det – han viser til proposisjonens formuleringer av de krav som stilles til forsyningsvirksomheten i krise og krig, og de vil jo av naturnødvendige årsaker være annerledes enn det som er tilfellet i en fredeligere situasjon. Disse spørsmålene er delvis adressert i proposisjonen, men det er helt riktig som komiteens leder er inne på, at vi er nødt til å gå mer inn i det når vi nå formulerer de ulike oppfølgingsforslagene knyttet til fase 2 og 3, som Stortinget etter innstillingen vil få seg forelagt. Vi er med andre ord nødt til å ha den militære organisasjonens behov for øye når vi går inn i denne fasen, og sørge for at denne organisasjonsformen, som jeg tror er god og effektiv, og som komiteen har gitt sin tilslutning, ikke har sider ved seg som så å si hindrer den militære utøvelse av å forvalte materiellet på en effektiv måte. Det er det jeg vil si om dette foreløpig. Vi er fullt obs på det og har kvittert det ut i teksten, men det må en høyere detaljeringsgrad til i oppfølgingen av proposisjonen på det punkt.

Jeg vil si når det gjelder forholdet mellom salgspris og selger og kjøper: Det er klart at nesten uavhengig av organisasjonsmodell er Forsvaret avhengig av at det er penger til å kjøpe inn det materiell som er nødvendig. Det er en overordnet betraktning som jeg er helt sikker på at forsvarskomiteen i mange forskjellige fasonger og variasjoner vil komme tilbake til når vi skal drøfte neste langtidsmelding for Forsvaret. Hvis ikke denne grunnleggende forutsetning er til stede, hjelper det nesten ikke hvordan man organiserer det. Så den biten er vi fullt klar over. Det nytter ikke å snakke om pris og tilbud hvis den som skal kjøpe, ikke har penger å kjøpe for. Vi kan komme opp i ganske vanskelige problemstillinger om så ikke skulle være tilfellet.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg er glad for det svaret som statsråden gav når det gjelder en videre vurdering av hvordan man skal organisere seg i en krise- eller krigssituasjon. Jeg tror også det er viktig å legge til at man nøye må følge opp hvorledes man håndterer organisasjonen i forhold til internasjonale operasjoner, som også krever en nokså rask reaksjon, og som krever kanskje helt spesiell kompetanse når det gjelder å underbygge logistikkvirksomheten for den type virksomhet. Det må underlegges nøye vurdering, for her vil det gå opp og ned, avhengig av den totale aktiviteten. Det er svært viktig at man har tempo og utviklingsmuligheter i organisasjonen. Så jeg er takknemlig for statsrådens svar på dette området.

Jeg vil gjerne gå litt tilbake til dette med kundefinansiering. Som statsråden også var inne på: Det går riktig galt hvis den som skal handle, ikke har penger. Det kan gå galt for den som skal kjøpe, men det kan gå enda mer galt for den som da skal selge, og som ikke har noen andre å selge til. Det er kanskje noe av problemet når det gjelder selve organiseringen. Hvis vi ser på konsekvenser av tidligere års budsjetter, har det vært slik at svært mye av det man etterspør, har man vært varsom med å etterspørre fordi man har visst at når som helst på året har man kunnet få kutt i sine budsjetter, både på investeringssiden og dels også på driftssiden.

Jeg vil gjerne spørre statsråden: Hvor viktig anser han det å være at Forsvaret i en kjøpssituasjon har stabile og klare rammebetingelser, slik at det er mulig også for FLO å ha såpass mye kontroll at man vet at man har penger til å betale lønningene i sin organisasjon mot slutten av året?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Stabile og forutsigbare rammebetingelser er åpenbart alfa og omega i forsvarsplanleggingen, også på dette punkt. Det kan det ikke være noen som helst tvil om. Og jeg er helt sikker på at vi kommer tilbake til det, både i budsjettdebatten og ellers. Det som gjelder for Forsvaret generelt, gjelder også her. Det sier seg selv. Har man ikke en rasjonell innretning på det i utgangspunktet, ødelegger man svært mye av de mekanismer som vi er ute etter å etablere.

Nå kunne man si, halvveis i spøk: Hvis man hadde for mye penger – faren er vel ikke stor – kunne det jo tenkes at man var interessert i å betale for mye for noe man burde betale litt mindre for. Det er heller ikke noe heldig prinsipp. Jeg understreker at dette er en teoretisk konstruksjon, men den bør være nevnt.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

Grethe Fossli (A): Representanten Røsjorde bad om en avklaring av hvorfor flertallet ikke kunne være med på den mindretallsmerknaden som i realiteten støtter proposisjonen.

Det er klart vi støtter proposisjonen, det skulle bare mangle. Men det er vel en inngrodd mistenksomhet når det gjelder slike merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre, og når det gjelder representanten Godals innlegg, er det slike innlegg vi ofte hører. Det er bakgrunnen for at vi ikke ønsket å være med på en slik merknad – det er den siste delen av mindretallsmerknaden vi ikke ønsket å delta i.

Men flertallet støtter selvfølgelig proposisjonen.

Hans J. Røsjorde (Frp): Det var betryggende å høre at man nå rydder litt opp i merknadene i løpet av debatten. Fra Fremskrittspartiets side – og jeg antar fra Høyres side – synes vi at det som departementet har pekt på, er svært fornuftig, der man helt klart sier at den reali- serte effekt skal brukes innad for å bedre internsituasjonen.

Når Arbeiderpartiets fraksjonsleder nå sier at hun også er enig med departementet, er det betryggende, for det er også Fremskrittspartiets grunnlag. At man er litt mistenksom til Fremskrittspartiets merknader, får så være. Men når Fremskrittspartiet støtter proposisjonen, synes jeg det er hyggelig å vite at vi egentlig er på lik linje. Det tror jeg beroliger statsråden også, ellers kunne han antakelig ha gått herifra med et noe bevende hjerte – mer enn det det ellers ville vært grunnlag for.

Min utfordring går videre og gjelder nettopp dette med å legge om drift og virksomhet for å spare penger og for å ivareta organisasjonen fremover. Vi vet at det er en rekke utfordringer. Da er det også viktig at man nå gir signaler som understøtter nettopp det departementet bad om, og som statsråden så sterkt understreket i sitt innlegg. Nå har han fått svar fra sitt eget parti, og da er det naturlig at spørsmålet går videre til Kristelig Folkeparti, som ikke har sagt et ord i denne saken, og til Senterpartiet, som har støttet Arbeiderpartiet i denne merknaden.

Og det jeg nå etterlyser, er en felles forståelse – som jeg skjønner vi er i ferd med å gli inn i, hvis det er mulig – av hvor viktig det er å holde et bevilgningsnivå som gir forutsigbarhet.

Jeg har lyst til å flette inn ett argument til, som ikke går til de to nevnte partier, men det går i grunnen på det hele, og det er den situasjonen vi har generelt i Forsvaret. Nå er det altså en målsetting å redusere bemanningen også for de organisasjoner som faller inn under FLO, og det er åpnet for en mulighet til å forlate Forsvaret fordi Forsvarets organisasjon skal trimmes ned. Samtidig er det veldig vanskelig å se noen midler til å holde på folk som man ønsker å holde på innenfor organisasjonen. Det betyr at man har åpnet gjerdet, man har lagt gulrøttene utenfor gjerdet – og så er det nesten ikke fôr innenfor. Da vet alle hvordan det går med flokken.

Mitt spørsmål er videre: I forbindelse med utviklingen av FLO, hva vil man gjøre for å gi incentiver til å beholde vital kompetanse? Innenfor disse områdene er det nemlig veldig smale nisjer, som krever kompetanse. Dette er et spørsmål som i en viss grad går til statsråden, hvorledes man ser på nødvendigheten av dette, for går man inn i budsjettet for kommende år, er det vanskelig å se at det ligger slikt incitament inne. Jeg spør da statsråden: Er det viktig å sørge for, skape rom for og skape muligheter til å beholde personell med kompetanse?

Da tror jeg jeg har fått stilt klare spørsmål, og jeg håper på klare svar. Og jeg skal ikke utfordre statsråden videre på dette med prosenter.

Ingvald Godal (H): Me er altså heilt samde i det som står i proposisjonen, at innsparde ressursar skal tilførast Forsvaret slik at ubalansen blir retta opp.

Det er vi fullt ut samde i, og alt me ber om, er at fleirtalet no etterlever dette i praksis – i motsetnad til det som har skjedd gjennom heile 1990-talet – slik at dette kan bli ein realitet og det ikkje berre blir blår i augo på dei som er i Forsvaret.

Når saksordføraren understreker at det er semje om det som står i proposisjonen, er alt me ber om, at ein etterlever dette i praksis i året som kjem.

Gudmund Restad (Sp): Komitelederen sa at han hadde stilt konkrete spørsmål og forventet konkrete, klare svar, og jeg tillater meg å svare på vegne av både Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i denne sammenheng.

Vi har ikke tatt avstand fra det som står i proposisjonen, så vi støtter proposisjonen, på samme måte som Grethe Fossli gjorde rede for at Arbeiderpartiet gjør.

Statsråd Bjørn Tore Godal: De personalpolitiske problemstillingene som tas opp av komiteens leder, har jo generell adresse til Forsvaret i sin helhet og vil også ha det til det framtidige FLO.

Jeg tror og håper at det nye FLO blir mer interessant karrieremessig og profesjonelt som arbeidsplass, med ulike karriereveier og muligheter, og sånn sett gir sjanse til et rikere liv enn det som ligger i en opprinnelig organisasjonsform basert på båstenking og relativt isolerte muligheter.

Det er ikke lagt inn spesielle lønnsmidler knyttet til organiseringen av FLO. Det vil i så fall være en del av Forsvarets alminnelige personalpolitikk. Og der treffer jo komiteens leder for så vidt spikeren på hodet. Det er åpenbart at Forsvaret, som andre offentlige etater, befinner seg i en skarp lønnsmessig konkurranse med andre, samtidig som vi i forbindelse med omstillingsbehovet i Forsvaret har et slankebehov som er omfattende, illustrert ved henholdsvis 4 000 og 6 000 årsverk, eller tilsvarende, i Forsvarspolitisk utvalg og i forsvarssjefens forsvarsstudie. Og det å kombinere de avgangsstimulerende tiltak med å beholde kritisk kompetanse, er et kunstverk i seg selv. Jeg har sagt på mange møter i det siste, også i møte med de ansattes organisasjoner, at ingen har krav på å bli avgangsstimulert. Det er altså slik at Forsvarets egen ledelse på alle nivåer kritisk skal gjennomgå søknader og har anledning til å gi avslag. Så gulrøttene er ikke til nytelse for alle, og automatisk. Det er det ganske viktig å få fram.

Samtidig er jeg ikke urolig over antallet søknader p.t. Det er betydelig – rundt 1 000, hvorav et flertall har fått den innvilget. Men i forhold til de målsettinger som Stortinget selv la til grunn i 1991-1992, eller når det var, om innsparinger på inntil 6 200 årsverk, har vi all erfaring for at dette går gjennomgående tregt over tid. Men vi skal være obs, slik at vi greier å avveie behovet for avgang mot behovet for å holde på kritisk kompetanse. Det ansvaret tilligger vårt system – selvfølgelig departementet og meg primært politisk, men i det daglige forsvarssjefen og underliggende instanser.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 2 over.