Einar Steensnæs (komiteens leder og ordfører for saken): Ganske kort: I norsk bistandspolitikk og når det gjelder humanitær bistand i særdeleshet, gjør regjering og storting seg nytte av den betydelige kompetansen som norske organisasjoner har. De to største organisasjoner i denne sammenheng, nemlig Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, opplyser at de i år har opplevd betydelige kutt i sin bistand. Det er belyst i brev fra utenrikskomiteen til Utenriksdepartementet og er inntatt som vedlegg til innstillingen. En enstemmig komite viser til et brev fra Utenriksdepartementet v/utviklingsministeren av 13. november, der hun opplyser om at det vil være ledige ekstra midler som følge av reduserte ODA-godkjente andeler av flyktningutgifter i Norge, og slutter seg på den bakgrunn til de endringer på årets budsjett som Regjeringen har foreslått. Så får vi eventuelt komme tilbake til den problemstillingen som er reist overfor departementet i brevet når det gjelder de to organisasjonene, avhengig av hva som er innholdet i den varslede proposisjonen.

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Ganske kort, delvis som en kommentar også til spørsmålet knyttet til organisasjonenes rolle, som representanten Steensnæs nettopp var inne på.

De siste årene har naturkatastrofene vært større og hyppigere enn tidligere. Dette har medført økt behov for humanitær bistand, med påfølgende økt press på naturkatastrofemidlene. I inneværende år har flommen i det sørlige Afrika og tørken på Afrikas Horn lagt beslag på om lag 130 mill. kr. Deler av denne bistanden er dekket inn ved bruk av NORADs regionbevilgning. Ved utgangen av september gjenstod mindre enn 4 mill. kr til bruk ved naturkatastrofer for inneværende år.

Andre store og pågående naturkatastrofer, som tørken i Kenya, Tanzania, Vest- og Sentral-Asia og flommene i Sør- og Sørøst-Asia, krever forsterket innsats fra norsk side. For å avhjelpe denne situasjonen foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 5 å styrke budsjettet for naturkatastrofer med 45 mill. kr. I samme proposisjon ble det også foreslått å øke bevilgningene til humanitær bistand med 53,2 mill. kr. Dette har sammenheng med store humanitære behov, ikke minst i Afrika, hvor tallet på flyktninger og internt fordrevne har steget betydelig. I Latin-Amerika er det behov for opptrapping av støtten til Colombia, i lys av Norges engasjement i fredsprosessen. Som følge av den pågående forsoningsprosessen er det ønskelig å øke bistanden til Nord-Korea. Samtidig er det store behov i andre deler av Asia og Midtøsten.

Som meddelt i vårt brev av 1. november 2000 til utenrikskomiteen vil de tre største humanitære kanalene for norsk bistand, FN, Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, bli prioritert i forbindelse med de økte humanitære bevilgningene. Av de foreslåtte bevilgningene i St.prp. nr. 5 vil Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp tildeles vel 15 mill. kr hver. Dermed vil støtten til humanitære tiltak utenom OSSE-området gjennom Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp være nærmest på høyde med nivået for 1999.

Nødvendigheten av å prioritere FN som en humanitær kanal ble understreket i den humanitære redegjørelsen for Stortinget i januar 1999, og den nåværende regjeringen viderefører denne linjen. Dette har jeg også understreket i dialog med de frivillige organisasjonene. For 1999 var FNs andel av de humanitære budsjetter utenom OSSE-området på rundt 43 pst., og pr. i dag ligger FNs prosentandel i underkant av 40 pst. I overkant av 60 pst. av de humanitære midlene utenom OSSE-området går dermed gjennom andre kanaler enn FN, og Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp er de største blant disse.

For å gi et best mulig bilde av situasjonen, vil jeg også vise til den proposisjonen Steensnæs nettopp nevnte. Regjeringen legger nemlig i dag fram St.prp. nr. 29 for 2000-2001, med forslag om omfordeling av ytterligere 120,9 mill. kr utover de endringene som det er referert til i St.prp. nr. 5. Her foreslås budsjettet for bistand ved naturkatastrofer styrket med 30 mill. kr, og det foreslås ytterligere 35 mill. kr til fremme av menneskerettigheter, humanitær hjelp og flyktningtiltak.

Som følge av den ekstraordinære situasjonen som har oppstått i det palestinske området, foreslår Regjeringen 20 mill. kr til innsats i Midtøsten.

Regjeringen vil styrke innsatsen mot hiv/aids og foreslår at bevilgningen til dette formål økes med 10 mill. kr.

I St.prp. nr. 29 legger Regjeringen dessuten vekt på å støtte utviklingen i demokratisk retning i Jugoslavia, og støtte prosjekter knyttet til Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Regjeringen foreslår et tillegg på 20 mill. kr til kap. 0192 post 71, som dekker tilskudd til de ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land.

Og så kommer jeg gjerne tilbake til en videre diskusjon om de norske humanitære organisasjonenes rolle, noe jeg også ønsker å komme tilbake til i en bredere sammenheng i forbindelse med redegjørelsen til våren. For jeg er også helt enig i at disse organisasjonene spiller en veldig viktig rolle i norsk utviklingsarbeid og vil fortsette å gjøre det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.