Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg og statsrådene Otto Gregussen og Hanne Harlem vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Petersen.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsministeren.

Når Arbeiderpartiet og sentrumspartiene slår seg sammen, blir det skatteøkninger, og vi står nå overfor tidenes største økning. Det gjelder også boligbeskatningen. I inneværende år økte takstene med 10 pst. Regjeringen Stoltenberg foreslo ytterligere 10 pst. for neste år, og sentrumspartiene greide å presse opp 5 pst. til. Dette rammer vidt og bredt. Det rammer unge barnefamilier med huslån, boliglån, studielån og barnehageutgifter. Men det rammer også eldre mennesker med lave pensjoner som gjerne vil bo i den boligen de har bodd i i alle år.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Når skal dette ta slutt?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det å justere boligtakstene er noe ulike regjeringer fra ulike partier har gjort i alle år. Jeg husker at spesielt Willoch-regjeringen gjorde det, jeg tror hvert eneste år, og Høyre har også støttet tilsvarende justeringer tidligere. Det å justere takstene for fastsettelse av boligbeskatningen i tråd med – eller kanskje noe i underkant av – pris- og kostnadsveksten, er altså helt normalt, og det er også noe Høyre har vært med på å stemme for en lang rekke ganger. Så jeg er litt overrasket over denne voldsomme indignasjonen over at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gjør noe som også Høyre har gjort mange ganger.

Jan Petersen (H): Statsministeren vet godt at Høyre mener at fordelsbeskatningen skal bort. Statsministeren vet også godt at det nå blir over 25 pst. takstøkning på bare to år. Og det gir seg meget tilfeldige utslag. Vi så på Kveldsnytt i går at en bolig på Nordstrand til 8 mill. kr har en ligningstakst på 300 000 kr. En leilighet i Trøgstad som gikk for ca. 300 000 kr, har også en takst på 300 000 kr. Tilfeldighetene er helt enorme. Hva vil statsministeren gjøre for å sørge for at disse belastningene i hvert fall blir rimelig jevnt fordelt? Nå er jo dette helt ute av styring.

Statsminister Jens Stoltenberg: For det første gjelder takstene også andre typer skatter enn fordelsbeskatning. Og jeg oppfattet ikke at representanten Petersen på noen måte forholdt seg til at det å justere takster altså er noe også Høyre har drevet med i en lang rekke år.

Det er helt riktig at vi har et for dårlig takstsystem. Derfor har en tidligere arbeiderpartiregjering fremmet forslag til retningslinjer for et mer rettferdig takstsystem, og det er vi nå i ferd med å følge opp. Vi ønsker et mer enhetlig og rettferdig takstsystem for boligbeskatning. Det kan gjøre at vi fjerner noen av de åpenbare urimeligheter og forskjeller som i dag finnes. Det bør alle partier være interessert i, uavhengig av hva man for øvrig måtte mene om nivået både på formuesskatt, eiendomsskatt og fordelsbeskatning av boliger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp): Jeg registrerte at statsministeren sa at det å justere disse satsene bare er å justere dem i takt med pris- og kostnadsutviklingen for øvrig. Men i fjor under budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene økte man med 10 pst. Nå øker man altså med ytterligere 15 pst. Mener statsministeren at det er å justere i takt med lønns- og prisutviklingen? Eller mener statsministeren at det faktisk dreier seg om å øke byrdene for alle hva gjelder å gjøre boligen til et sterkt skatteobjekt? Det kan ikke være riktig å hevde at dette bare er en liten justering når alle prognoser viser at dette betyr en betydelig skatteskjerpelse.

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er nok en justering som ligger i underkant av det som har vært prisveksten i boligmarkedet. Og jeg sa ikke noe om lønnsveksten, men jeg sa noe om kostnadsveksten.

Det andre er at det forslaget til takstsystem som vi har lagt fram tidligere, og som vi nå jobber med oppfølging og konkretisering av, skal gi betydelige bunnfradrag, slik at vi får et vesentlig mer rettferdig skattesystem både i forhold til mer likebehandling av like typer boliger og i forhold til skjerming av dem som ikke har de dyreste boligene. Det vil gi oss større rettferdighet.

Vi vil på tross av – eller selv med – de takstendringer som nå er foreslått, ha et boligskattesystem og et eiendomsskattenivå i Norge som ligger vesentlig under så godt som absolutt alle andre industriland.

Presidenten: Børge Brende – til oppfølgingsspørsmål.

Børge Brende (H): Først vil jeg si til statsministeren at Høyre ved flere anledninger har hindret økninger av takstgrunnlaget. Det som gjør den kraftige økningen til neste år, på 15 pst., ekstra ille, er at da finanskomiteen avgav innstilling knyttet til et nytt takstgrunnlag, som Regjeringen ikke har greid å gjennomføre, sa man at takstgrunnlaget er så vilkårlig at man både må lage sikkerhetsventiler og la være – det mente iallfall betydelige deler av finanskomiteen – å øke takstgrunnlaget før man har skapt et mer rettferdig system. Nå har man altså de to siste årene fra sentrumspartienes og Arbeiderpartiets side økt takstgrunnlaget med 25 pst., og like boliger får ulik takst innenfor samme boligområde. Forstår ikke statsministeren at dette oppleves som urimelig? Dette takstgrunnlaget er også grunnlag for utskriving av formuesskatt, eiendomsskatt og skatt av fordel av å bo i egen bolig, som man blir pålagt uavhengig av formuessituasjon. Man kan være belånt til over pipa og likevel få fordelsbeskatning.

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er helt sikkert riktig at det er noen år siden Høyre sist stemte for justering av boligtakstene, men det er også veldig mange år siden Høyre sist satt i regjeringsposisjon og var ansvarlig for statsbudsjettet i dette landet. Det andre er at det er helt riktig at det er problemer med takstgrunnlaget. Derfor har vi arbeidet for en omlegging og en endring av det som skal gjøre det vesentlig mer rettferdig. Det tredje er altså at selv med de foreslåtte takstendringene vil vi ha en bolig- og eiendomsbeskatning i Norge som ligger klart under bolig- og eiendomsbeskatningen i så godt som alle andre industriland. Det fjerde er at Regjeringen foreslo 10 pst. Gjennom forliket nå, hvor vi har redusert andre skatter, har vi funnet det nødvendig å kompensere noe av det gjennom ytterligere 5 pst. på takstgrunnlaget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg angående arbeidsinnvandring. Etter mange år hvor vanlige arbeidstakere var i en svak forhandlingssituasjon fordi vi hadde en enorm arbeidsledighet, har vi nå kommet i en situasjon hvor arbeidstakerne er noe sterkere. Det kan av og til være flere jobber å velge mellom, og enkelte bedrifter sier de derfor gjerne vil svekke arbeidstakernes posisjon. Hittil har Arbeiderpartiet stått imot krav om økning av arbeidskraftinnvandringen. Tidligere arbeidsdirektør ville ha 40 000 arbeidstakere, nærmere 60 000 mennesker, pr. år til dette landet. Høyre har fremmet forslag om fri arbeidsinnvandring, og i budsjettavtalen går også nå Arbeiderpartiet inn for økt arbeidskraftinnvandring. Kan statsministeren opplyse om hvor mange nye konkurrenter på arbeidsmarkedet vanlige arbeidsfolk i Norge kan forvente å få i årene som kommer med arbeiderpartiregjeringens politikk?

Statsminister Jens Stoltenberg: Arbeiderpartiet har ikke gått inn for noen generell fri arbeidsinnvandring. Det Arbeiderpartiet har gjort, er å følge opp det vi sa i vår, og som min regjering foreslo, nemlig oppmykninger av bestemmelsene knyttet til hvordan vi regulerer arbeidsinnvandring. Det min regjering gikk inn for i vår, var tre ting. Det ene var oppmykning av spesialistbestemmelsen. Det er en fordel ikke minst for helsevesenet, men også for deler av IT-industrien og annen virksomhet som krever spesialister. Vi gikk inn for oppmykning av sesongarbeid og for en noe spesiell oppmykning i forhold til bl.a. russeres mulighet til å jobbe i fiskeindustrien i Finnmark. Det mener jeg er en fordel for Norge og en fordel for verdiskapingen i Norge. Så har vi sagt, både i vårt eget nasjonalbudsjett og i budsjettavtalen med sentrumspartiene, at vi er åpne for å vurdere ytterligere oppmykninger av de bestemmelsene så fremt det ikke undergraver de generelle arbeids- og lønnsbetingelser i Norge, og så fremt det tjener viktige formål i Norge, som f.eks. behovet for mer kvalifisert arbeidskraft. Konkretisering av dette vil vi komme tilbake til.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg konstaterer at jeg ikke fikk noe svar på spørsmålet om antall. Tidligere arbeidsdirektør har snakket om 40 000. Hvis man også tillater, slik det ligger i kortene fra Regjeringen og mellompartiene, at arbeidstakerne har med seg familie, vil man i hvert fall kunne plusse på 50 pst., og da har arbeidsdirektøren snakket om 60 000 mennesker – som skal skaffes bolig, og barn skal skaffes skole. Har Regjeringen tenkt å utrede de langsiktige konsekvenser av en betydelig økning? Er det slik å forstå at Regjeringen ikke anser denne budsjettavtalen for egentlig å bety noe nytt, etter at sentrumspartiene har tillagt dette punktet stor vekt og her forventer en endring i Regjeringens politikk? Kan vi få en forklaring fra statsministeren: Hvor mange er Regjeringen beredt til å ta imot, og hvorledes vil det svekke posisjonen for vanlige arbeidsfolk i dette land når det blir konkurranse med nye arbeidstakere fra andre land?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg opplever ikke at det er noe vesentlig nytt i den budsjettavtalen vi inngikk, for vi foretok oppmykninger i vår, og vi varslet at vi ville ha en gjennomgang for å se på ytterligere oppmykninger. Det er ikke snakk om noen generell fri innvandring, men det er snakk om å se på bestemmelsene og se hvordan de kan tilpasses slik at vi løser flere oppgaver i Norge. Det er f.eks. slik at når det gjelder det prosjektet Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har stått sammen om, IT Fornebu, er det samstemmighet blant alle aktørene om at vi trenger mer åpning for IT-spesialister til Norge for å lykkes, så der har jeg inntrykk av at Fremskrittspartiet er helt enig med oss. Også innenfor helsevesenet er det behov for spesialister, fagfolk. Vi har jo fri innvandring fra hele EØS-området, og det dreier seg også bl.a. om å tilrettelegge bedre for innvandring fra de områdene hvor vi allerede er åpne i forhold til arbeidsinnvandring.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Det er nå slik at vi daglig begynner å få rapporter om bedrifter som vurderer utflytting fra Norge på grunn av mangel på arbeidskraft – både spesialister og ufaglært og faglært arbeidskraft. I det perspektivet har Høyre fremmet et Dokument nr. 8-forslag om å endre regelverket slik at det skal være lettere å få arbeidskraft. Det viktige elementet her er ikke bare spørsmålet om hva slags type arbeidskraft og hvor mange som skal komme, men en drastisk forenklet prosedyre for å få arbeidstillatelse. For i dag er et av de største problemene at Utlendingsdirektoratet – UDI – ikke fungerer. At enkelte arbeidsgivere opplever at det tar åtte måneder fra de har funnet ut at de trenger arbeidskraft, til de faktisk får behandlet en eventuell arbeidstillatelse, og at de må gjennom 13 ulike ledd i det offentlige byråkratiet for å få det til, er en av hovedgrunnene til at Høyre har ønsket å speilvende prinsippene i loven og endre dette. Vil ikke statsministeren også vurdere om vi kunne få en drastisk endring av regelverket? I dag er vi i en situasjon hvor saksbehandlingstiden i UDI gjør oss flaue – det gjør iallfall meg flau, og jeg håper det gjør statsministeren flau også.

Statsminister Jens Stoltenberg: I spørsmålet om arbeidsinnvandring – altså ikke asyl- og flyktningpolitikken, men arbeidsinnvandring – er det to ytterligheter. Den ene er de som er for fullstendig fri innvandring – overhodet ingen begrensninger når det gjelder innvandring – og den andre er de som er mot enhver innvandring. Jeg avviser begge standpunkter. Jeg mener begge standpunkter er gale, både å si nei til enhver arbeidsinnvandring og å si ja til all arbeidsinnvandring. Det som er vår felles oppgave, er å finne regelverk og praktisering av det regelverket som gjør at vi har rimelige regler og rimelig praktisering av regler i forhold til arbeidsinnvandring. Og der har vi – ikke minst i lys av den store mangel vi har på arbeidskraft innenfor viktige yrkesgrupper i Norge – gått inn for oppmykning. Det var min regjering som fremmet forslag om oppmykning og varslet gjennomgang i forhold til ytterligere oppmykning. Nå skal vi gå gjennom det på en ansvarsfull og god måte, og så skal vi se på forslagene og fremme dem i tur og orden for Stortinget.

Presidenten: Lodve Solholm – til oppfølgingsspørsmål.

Lodve Solholm (Frp): Eg la merke til at statsministeren ikkje svarte på talspørsmålet frå Carl I. Hagen, men eg kan jo gi statsministeren eit tal. Tal frå Velferdsalliansen syner at det i Noreg i dag er 140 000 arbeidssøkjande personar. Dei aller fleste er sannsynlegvis medlem i LO, vil eg tru. Og då blir spørsmålet: Ville det ikkje vere betre å prøve å syte for at desse 140 000 arbeidssøkjarane i Noreg skal få seg eit arbeid gjennom kvalifisering og kompetanseheving i staden for kanskje no å opne for ei gigantisk arbeidsinnvandring der arbeidssøkjarar frå utlandet vil konkurrere på arbeidsmarknaden med norske arbeidstakarar som står i kø for å søkje om arbeid?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at det er en veldig god ting å prøve å kvalifisere de som i dag er arbeidsløse. Og det er klart at i et Norge der det er mangel på arbeidskraft i de fleste bransjer over store deler av landet, er det et stort paradoks at vi likevel har mange titusener arbeidsledige. Det de mangler er kompetanse, kvalifikasjoner og f.eks. norskkunnskaper.

En av grunnene til at vi gang på gang har avvist Fremskrittspartiets forslag om å kutte i arbeidsmarkedstiltakene, er jo at arbeidsmarkedstiltakene nettopp er den broen vi trenger for å hjelpe de arbeidsløse inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Men jeg ser overhodet ingen motsetning mellom å satse på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk i forhold til de som i dag går arbeidsledige, og det å være åpen for å se på endringer og justeringer av forskriftene knyttet til dagens arbeidsinnvandringsbestemmelser.

Så vidt jeg vet, har også Fremskrittspartiet vært bekymret for mangel på IT-personell og vært positive til å åpne for justeringer av bestemmelsene knyttet til f.eks. IT-personell til norske IT-bedrifter. Så der går det an å mene to ting samtidig, også for Fremskrittspartiet.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V): Venstre og de andre partiene i sentrum legger til grunn at vi i årene som kommer, trenger ledige hender i omsorgsyrker, undervisning og viktige spesialyrker, bl.a. IT – som statsministeren har nevnt. Vi legger også til grunn at vi skal klare å sette en slags norsk rekord i å være positive, nemlig å få arbeidsgivere til å tåle å ha uføre som nå uførepensjoneres, i jobb. Gitt denne virkelighetsbeskrivelsen legger vi videre til grunn at det fortsatt trengs arbeidskraft fra utlandet. Er dette en virkelighetsbeskrivelse som statsministeren deler?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg mener det er en kombinasjon, ja.

Vi må mobilisere mer arbeidskraft i Norge, ikke minst de som i dag har en redusert arbeidsevne, og de som er arbeidsledige. Derfor satser vi både på attføring, på økte tilskudd til bedrifter som tar inn utsatt arbeidskraft, og på arbeidsmarkedstiltak.

Jeg har i dag minnet om at det var min regjering som i vår foreslo endringer på tre områder, nemlig sesongarbeid, spesialistbestemmelse og i forhold til fiskeindustrien i Finmark, og vi har varslet at vi vil gå gjennom regelverket for å se på ytterligere oppmykninger. Men da må man prøve å unngå å falle i en av grøftene, enten å være for å fjerne alle reguleringer eller å avvise all arbeidsinnvandring. Vi må finne et balansepunkt, og der jobber vi med ytterligere forslag til å følge opp de tingene vi allerede har foreslått for Stortinget.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har også et spørsmål til statsministeren.

I den senere tid er det avdekket uenighet mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti – og også de andre sentrumspartiene – i en sak av ideologisk karakter, nemlig synet på de frivillige organisasjonenes plass i samfunnet. Vi vet at hundretusener av mennesker i Norge er engasjert i idealistisk arbeid innenfor områder som humanitært og sosialt arbeid, kristent arbeid, barne- og ungdomsarbeid, miljøarbeid, familieorganisasjoner osv. Og så opplevde vi i forslaget til statsbudsjett en nokså gjennomgående nedskjæring i støtten akkurat til disse organisasjonene. Nå har sentrum fått rettet dette opp i budsjettet. Vi skal ikke ha noen finansdebatt i dag, men jeg stiller et mer prinsipielt spørsmål: Avspeiler dette Arbeiderpartiets syn på frivillig sektors plass i det norske samfunnet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Arbeiderpartiet er en sterk og varm og engasjert tilhenger av frivillig sektor og frivillige organisasjoner, og vi har gjennom et langt politisk liv i mange år støttet frivillige organisasjoner. Vi er selv en bevegelse som bygger på frivillige organisasjoner – som AOF, Norsk Folkehjelp og mange andre – men vi har selvfølgelig også støttet frivillige organisasjoner over et bredt spekter.

I min tale til landsmøtet la jeg stor vekt på den betydningen frivillige organisasjoner har i det norske samfunnsliv, i bygging av demokratiet, i forhold til humanitære oppgaver, helsevesenet og på mange andre områder. Så vi er sterke tilhengere av de frivillige organisasjonene. Jeg tror at vi skal være forsiktige med å konstruere uenighet mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet i synet på at vi trenger frivillige organisasjoner, og jeg viser til min utmerkede tale til landsmøtet, hvor jeg legger stor vekt på dette.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Det er jo utmerket med taler og erklæringer om en sterk støtte, men jeg er mer opptatt av praksis – som altså har gått den stikk motsatte vei. Dessverre får vi av og til inntrykk av at noen i Arbeiderpartiet ser på frivillige organisasjoner i bildet av en konflikt mellom fellesskap og privatisering. Ser en ikke heller at frivillige organisasjoner representerer et slags utvidet fellesskapsbegrep, nemlig at folk går sammen og gjør en innsats som også er avgjørende for velferdssamfunnet?

Nå viste Stoltenberg til sin egen tale på landsmøtet. Jeg får da sitere Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland, som når det gjaldt behandlingen av mennesker med rusproblemer, bl.a. sa følgende:

«Det nytter ikke å overlate dette til frivillige organisasjoner alene som er opptatt av sin spesielle terapi eller behandlingsmetode ofte i konkurranse med andre.»

Dette etterlater et helt annet inntrykk av synet på frivillige organisasjoner enn det statsministeren nå målbar. Så mitt enkle spørsmål er: Er statsministeren enig med partileder Jagland i hans uttalelse?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg tror ikke det kan herske noen tvil om at vi ikke kan overlate det forebyggende arbeidet innenfor rusmiddelomsorgen til frivillige organisasjoner alene. Men det betyr ikke at frivillige organisasjoner ikke har en viktig rolle å spille, og der er selvsagt Thorbjørn Jagland og jeg helt på linje.

Igjen føler jeg at det nå konstrueres motsetninger som ikke finnes. Vi har mye dokumentasjon og har gjennom mange år vært med på å støtte frivillige organisasjoner og mener at de gjør en viktig jobb. Jeg viet også det stor oppmerksomhet i min landsmøtetale som ligger på våre nettsider, og som er tilgjengelig for alle som ønsker å lese den.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Lars Sponheim.

Lars Sponheim (V): Siden Stoltenberg her gir uttrykk for at han og hans parti er så sterke og varme tilhengere av den frivillige sektor, var det hyggelig for ham at han fikk hjelp av forlikspartnerne til å sette realiteter bak dette også i budsjettet. Det hadde selvsagt vært fristende å spørre statsministeren om hvordan han ville ha karakterisert en regjering som hadde fått gjennomført så store endringer i budsjettet som det som nå har skjedd, hvis han hadde vært i opposisjon. Men det skal jeg ikke spørre om.

I fortsettelsen av det Bondevik sier, vil jeg spørre om endringer og forbedringer i budsjettet på viktige områder. Vi har nå sett, etter at forliket kom på plass, at sentrale arbeiderpartifolk og kommentatorer generelt har gitt uttrykk for at det er konsekvente forbedringer i det budsjettframlegget som Stoltenberg la fram. Jeg har faktisk knapt sett noen som har gitt uttrykk for det motsatte. Jeg vil rett og slett spørre statsministeren om han er enig i at det er et vesentlig bedre budsjett som nå er snekret sammen gjennom forlikspartnerne, enn det han selv la fram.

Presidenten: Presidenten vil gjerne understreke at når det gjelder budsjettbehandlingen, vil den finne sted som tidligere referert i Stortinget i dag.

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er jeg selvsagt ikke enig i. Spørretimen i dag begynte med spørsmål knyttet til et område der mange opplever at det har skjedd en forverring, nemlig påplussing på boligtakstene utover det Regjeringen foreslo. Så hvis Sponheim ikke har fått med seg at noen mener at endringene har gått i gal retning, har ikke Sponheim fulgt godt nok med, for spørretimen startet nettopp med at man pekte på et område der man mente at forliket hadde gått i gal retning, med økte takster på bolig og økt fordelsbeskatning av bolig.

For øvrig er endringene når det gjelder budsjettets utgiftsside, små. Det er 1,5 milliarder kr som er plusset på. Men de 1,5 milliarder kr er fullt ut dekket inn, i all hovedsak gjennom kutt på andre områder på budsjettet og noe, 300 mill. kr, gjennom ytterligere inntektsøkninger. Så på utgiftssiden er det uvanlig små endringer. Det er på inntektssiden det har vært store endringer, men det må ses i sammenheng med to forhold – for det første at det er gjennomført en momsreform, og for det andre at problemer er skjøvet over til 2002.

Presidenten: Vi går videre med hovedspørsmål.

Morten Lund (Sp): Det er et spørsmål til fiskeriministeren, som i oktober sa at nye oppdrettskonsesjoner skal auksjoneres bort. Den som byr mest, skal få veksten i næringen, og statskassen skulle få milliardene. Kyst-Norge sa nei, for å si det mildt, og stortingsflertallet har to ganger sagt nei til det prinsippet. Også Arbeiderpartiets landsmøte sa nei. Dagens nyhet i avisene er at også statsråden sier nei. Men nå skal det komme et vederlag til statskassen ut ifra søkerens lommebok. Størrelsen skal bestemmes på det viset, og det skal bli litt av et EØS-sirkus, går jeg ut ifra.

Så skal det videre kunne selges fritt til dem som betaler mest, i neste omgang. Salgsgevinsten skal altså gå i lomma på staten i første omgang og til den enkelte oppdretter som får konsesjon, i neste omgang. Ingenting til kystkommunene, trass i hva mange har krevd i den prosessen vi har hatt. Spørsmålet er da: Er det rett gjengitt at det ikke er noe element av kapitaltilførsel til oppdrettskommunene i statsrådens nye modell?

Statsråd Otto Gregussen: I det som er sagt både fra Arbeiderpartiets landsmøte og i øvrige avklaringer, går det klart fram at spørsmålet om hvorvidt en del av vederlaget for oppdrettskonsesjonene skal tilfalle kommunene, må utredes ytterligere. Det er vi selvsagt innstilt på å gjøre. Da vil vi utrede både om en del av vederlaget for konsesjonene skal tilfalle dem, og om det er rimelig og fornuftig for næringsutviklingen at man også innfører en arealavgift.

Morten Lund (Sp): Etter Senterpartiets mening må lokalsamfunnet sikres mye av gevinsten i den nye oppdrettsnæringen. Vi mener at det er viktig, ikke minst for å gi vederlag til dem som avgir areal. Det er 2 000 lokaliteter i oppdrettsnæringen i dag. Vi håper på en tidobling i løpet av 15 år. Da trengs det lokal velvilje, og den velviljen henger nøye sammen med at det føres verdier tilbake til lokalsamfunnet. Den beste måten å pløye verdiene tilbake på er å ha lokale eiere som sørger for at det skapes ny virksomhet. En annen måte er en årlig arealavgift, men det kan også tenkes at salgsgevinsten av konsesjoner kan gå inn i lokale næringsfond. Så det finnes mange muligheter. Den dårligste løsningen for lokalsamfunnet er at næringen blir børsnotert, at det skilles mellom driften og eierskapet. Er det ingen annen lokal gevinst utover skatten fra røkterne i det som statsråden har lagt fram?

Statsråd Otto Gregussen: All virksomhet i oppdrettsnæringen genererer generelt relativt stor aktivitet innenfor andre deler av næringslivet i vedkommende kommune. Normalt trenger man mellom fem og ti personer ansatt i videreforedling pr. person som er ansatt i oppdrett. Jeg er enig i at det er riktig at store deler av det som skjer av verdiskaping, skal skje på kysten og bli igjen i lokalsamfunnene, og jeg vil på det mest bestemte hevde at det er dette som skjer i dag, og som alltid har skjedd i norsk oppdrettsnæring.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jon Lilletun.

Jon Lilletun (KrF): Regjeringa og fiskeriministeren sitt forslag om auksjon av oppdrettskonsesjonar vekte protestar rundt heile kysten. Det er veldig bra at eit fleirtal her på Stortinget og etter kvart også Arbeidarpartiet sitt landsmøte avviste det. Men liksom representanten Morten Lund har eg òg vorte overraska over korleis fiskeriministeren er referert frå eit møte i Florø i går. Eg vil berre ha stadfesta at det som låg i avtalen om kapitalutviding i Statkorn, og det som elles er sagt, at ein skal ha ei grundig behandling først i departementet, og at Stortinget så skal fastsetje korleis dette opplegget skal vere, står fast. Det såg ut som om ein allereie hadde gått inn og bestemt seg for korleis det skulle vere, bl.a. at ein skulle ha sal av konsesjonar etter kva folk hadde råd til å betale. Slikt er ikkje rettferdig, og eg vil gjerne ha ei stadfesting på at Stortinget får høve til å behandle dette.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg kan bekrefte at det vil være helt normalt at man kommer tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om dette, fordi det bl.a. medfører endringer i fiskeoppdrettsloven § 6.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (Frp): Fiskeriministerens opplegg når det gjelder auksjoner på konsesjoner, eventuelt også senere utspill når det gjelder betaling av konsesjoner, vil helt klart favorisere de store aktørene og egentlig blokkere for muligheten til små bedrifter og enkeltindivider i distriktet til å skape sin egen virksomhet gjennom oppdrett. Det er tross alt disse personene som i utgangspunktet har bygd opp denne næringen, som for Norge er blitt så viktig. Ved å tilføre Statkorn Holding den egenkapitalen som de fikk i forrige uke, har man også sørget for at det selskapet blir en konkurrent til allerede eksisterende virksomhet i Norge. Hva vil fiskeriministeren gjøre i denne saken? Vil han nå sørge for at enkeltmennesker i distriktene får anledning til å skape sin egen virksomhet gjennom muligheten til å starte egne oppdrettsanlegg?

Statsråd Otto Gregussen: Det er veldig viktig for meg å legge til rette for at vi får både nye og gamle aktører som eiere av de nye konsesjonene som kommer. Jeg er helt overbevist om at vi skal klare å få en verdisetting av disse konsesjonene som gjør at dette er mulig. Jeg er sikker på at vi skal klare å gjennomføre det på en slik måte at vi ikke får en urimelig konkurranse om disse mellom bedrifter med veldig store ressurser og bedrifter som ikke har fullt så store ressurser.

Presidenten: Ansgar Gabrielsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ansgar Gabrielsen (H): At også statsråden til slutt tok til vettet når det gjelder auksjon, er jo gledelig.

I forrige uke tilførte Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti Statkorn 1,2 milliarder kr og laget en oppdrettselefant som nå skal rundt i havbrukets glassmagasin – for å si det slik – oppover kysten og kjøpe opp en masse konsesjoner for å kunne realisere det mål som departementet har satt etter anbefaling fra finansmeglerne på Aker brygge, nemlig at 60 000 tonn skal være produksjonsvolumet for Statkorn. 30 000 tonn skal man produsere på den sørlige halvkule, i Chile. Hvor mange konsesjoner må Statkorn kjøpe, eller hvor mange selskap må de infusjonere? Hvor mange konsesjoner må de selskapene ha for å realisere den visjonen som disse rådgiverne for selskapet har hatt, og som departementet og Regjeringen har tiltrådt? Hvor mange konsesjoner vil 60 000 tonn innebære at de skal raide oppover kysten?

Statsråd Otto Gregussen: Som fiskeriminister har jeg ansvaret for tilrettelegging av næringsutvikling også i akvakulturnæringen. I mitt arbeid vil jeg legge vekt på at alle selskap skal behandles likt, også Statkorn. Hva Statkorn selv måtte gjøre av indre vurderinger, mener jeg er en sak for styret i Statkorn og for generalforsamlingen, som er landbruksministeren. Det er på ingen måte snakk om at det skal gis noen spesialbehandling til Statkorn. Jeg har også oppfattet det slik at selskapet selv har gitt uttrykk for at man i hovedsak vil satse sin kapital på å bygge opp en rimelig stor aktivitet utenfor Norge.

Presidenten: Vi går videre med neste hovedspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren.

Arbeiderpartiregjeringen la fram et forslag til statsbudsjett som innebar større forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet enn vi har opplevd på lenge. Arbeiderpartiet har nå drevet budsjettforhandlinger med sentrum. Resultatet er at det er flyttet på flere milliarder enn på lang, lang tid i forbindelse med budsjettforhandlinger i Stortinget.

Til tross for såpass omfattende endringer av et statsbudsjett fra ett år til et annet, vil Skole-Norge og Utdannings-Norge stå på stedet hvil fra i fjor til i år og framover. Til tross for at det er flyttet på mer enn noen gang før, vil miljøpolitikken være i revers neste år, og det vil være nøyaktig like mange fattige barn i Norge neste år som det er i år.

Statsministeren har vært opptatt av å si at Norge er mulighetenes land. Når kommer mulighetenes land til å gå løs på de viktigste oppgavene først?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er ikke riktig at det ikke gjøres noe når det gjelder utdanning og i forhold til f.eks. fattigdom blant barn.

Når det gjelder utdanning, følger vi opp det som har vært et krav veldig lenge, nemlig å heve lærerlønningene, og det er for 2001 vi bevilger penger til det. Det innebærer også at vi får en bedre avtale når det gjelder organiseringen av skoledagen, slik at vi kan få mer utdanning ut av de pengene vi setter inn i skolen. Det er et viktig løft for skolen det vi gjør på skolesektoren, både i forhold til lærerlønninger og i forhold til andre satsinger, bl.a. IT-opplæring i skolen.

Når det gjelder fordelingspolitikk, gjør vi mange ting. For det første tar vi inn noe mer fra dem som har aller mest, gjennom økt beskatning av dem som har aksjeutbytte. Men vi gjør også ting i forhold til de som har minst. For annet år på rad får vi til noen lettelser for de laveste inntektene. I tillegg gjør vi et krafttak når det gjelder boligbygging. Vi bygger vesentlig flere utleieboliger og vesentlig flere studentboliger, og vi utvider Husbankens lånerammer og utvider kraftig ordningen med etableringslån for de svakest stilte på boligmarkedet. Dette treffer noen av dem som har det vanskeligst i Norge – et løft innenfor boligpolitikken. Det hjelper også fattige barn.

Så gjør vi ting i forhold til arbeidsmarkedstiltak, sosialhjelp og trygdeordninger som innebærer at flere mennesker kan leve av egen inntekt og øker tilskuddene og hjelpen til bedrifter som tar inn arbeidskraft som er utsatt eller som har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Alt dette er tiltak som bidrar til å hjelpe dem som har det vanskeligst i Norge, og som derfor bidrar til mer rettferdig fordeling. Så dette er et budsjett for mer rettferdig fordeling, og det har vi sikret gjennom forliket med sentrumspartiene.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg er skuffet over statsministerens ambisjonsnivå. Det er faktisk slik at Skole-Norge fra nord til sør mange steder er i en såpass elendig forfatning at ingen voksne ville finne seg i å ha en arbeidsdag i det som er hverdagen i norsk skole.

Det er også slik at været er mot normalt, både vestpå, østpå og sørpå. Det betyr at man har svære utfordringer i miljøpolitikken til å legge om i retning av mer satsing på kollektivtrafikk og mindre satsing på privatbilisme, og der går Regjeringens budsjett motsatt vei.

Nå har man fått et interessant forlik mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, og jeg så i går at statsministeren også gjerne kunne tenke seg å ha Bondevik i regjering. Vi kan derfor kanskje snakke om at det har oppstått et slags nytt sentrum, og at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene utgjør dette. Men det betyr jo også at visjonene for framtida blir mer uklare, og at Arbeiderpartiets egne ambisjoner og egen profil er mer utvisket. Når vil statsministeren sette seg klare mål for hvordan Norge skal forandres på lang sikt, og ikke bare tråkke rundt i sentrum?

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi har satt oss veldig gode og klare mål for hvordan Norge skal forandres på kort sikt, på mellomlang sikt og på lang sikt. Det gjorde vi i det programmet vi vedtok på Arbeiderpartiets landsmøte for noen dager siden, og jeg gjorde det i den talen jeg holdt til Arbeiderpartiets landsmøte. Men det er jo slik at hvis vi skal gjøre noe på lang sikt, må vi også være i stand til å gjøre noe på kort sikt. Og det statsbudsjettet vi nå har enighet om, for 2001, innebærer viktige skritt i retning av de målene vi har på lang sikt om mer velferd, mer rettferdighet og et tryggere samfunn å leve i for menneskene i landet vårt.

Vi gjør mye på området skole, ikke minst i forhold til at det er kommunene som eier og driver skolene. Derfor har vi en historisk satsing på mer penger til kommunene – 5 milliarder kr. Det er ikke minst viktig også for skolene. Vi har egne satsinger i forhold til informasjonsteknologi i skolen, og vi har løft i forhold til lærerlønningene som finansieres i 2001-budsjettet, og som er en fordel for lærerene, men også en fordel for innholdet i skolen.

Så er det riktig at vi har åpnet for samarbeid med sentrumspartiene i regjering. Det er to år siden Arbeiderpartiet tok til orde for det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det kjennest jo godt for Senterpartiet å lytta til statsministeren si beskriving av korleis budsjettet i samarbeid med sentrum har fått ein betre fordelingsprofil. Når det gjeld skule og tiltak for barn og unge, er det rett at Regjeringa frå før hadde lagt inne nokre tiltak. Så er det også eit faktum at sentrum ikkje fekk Arbeidarpartiet så langt som vi ville. Men vi er svært nøgde med dei 1 250 mill. kr ekstra som kommunane no får, som gjer at dei kan la vera å setja av eigne midlar til attlevandepensjonar og i staden kan bruka midlane sjølve til forbetring av forholda til sine vanskelegstilte.

I tillegg har statsministeren no lovt å gjennomgå kommunane sin gjeldssituasjon. Er han einig med Redd Barna, som på fjernsynet peika på den vanskelege situasjonen mange barn er i som følgje av ulik kommuneøkonomi?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er slik at dette nå begynner å likne på en budsjettdebatt. Den skal vi ha til uka. Og som alle andre budsjettdebatter minner det litt om norgesmesterskap i å bevilge mest penger til alle gode formål som alle er tilhenger av. I den øvelsen er vi alle ganske gode. Det er ikke krevende å være for mer penger til gode formål. Det krevende er å finne plass til det innenfor ansvarlige rammer på et statsbudsjett, dvs. enten å være villig til å si nei til andre gode formål for å finne mer til de aller beste formålene, f. eks. skole, og/eller å være villig til å gjøre noe på inntektssiden gjennom skatter og avgifter.

Det som er det imponerende med forliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet, er ikke bare at vi har funnet penger til de gode formålene, men det er at vi har funnet det innenfor en ansvarlig ramme der vi også tar belastningen med å si nei på noen områder, og faktisk tar belastningen med å stramme inn litt i privat sektor. Det viktige med forliket er at vi har blitt enige om å holde de rammene som Regjeringen foreslo, og er villige til å stramme inn noe i privat sektor for å finne mer penger bl.a. til skoler, kommuner og alle andre gode formål. Det er det som er det imponerende, og der har jeg altså gratulert forhandlerne og står ved det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Simonsen (Frp): Spørsmålet mitt går til justisministeren:

Aftenposten hadde nylig et oppslag om en sikringsdømt pedofil overgriper som ble kjæreste med en mor til to mindreårige barn. Til tross for det ble moren ikke informert av Kriminalomsorg i frihet, selv om denne personen altså var under soning for overgrep nettopp mot mindreårige barn.

Mitt spørsmål går ikke direkte på denne saken – jeg vil at den skal ligge i bunnen – og spør litt mer generelt. Når en person får sikringsdom, er det fordi retten mener at denne personen er en trussel og en fare for samfunnet. Mener justisministeren at det overhodet er forsvarlig at sikringsdømte soner utenfor fengslene i regi av Kriminalomsorg i frihet, når vi vet at det øker muligheten for den pedofile overgriperen til å begå nye overgrep?

Statsråd Hanne Harlem: Sikringsinstituttet er som representanten Simonsen sier, et institutt som skal sikre at man kan sitte innesperret en periode, ikke som straff, men for å beskytte samfunnet. Men også sikringsdommer er gitt for en periode – gjerne fem eller ti år. Det betyr at når sikringsperioden er over, skal vedkommende normalt ut i samfunnet igjen. Da er det en mye bedre løsning at man forbereder løslatelsen til samfunnet ved en gradvis overgang, enn at man har folk innesperret fullt og helt inntil den dagen vedkommende løslates og dermed er helt fri. Og den progressive overgangen fra full innesperring til frihet mener jeg har gode grunner for seg.

Men så er det selvfølgelig viktig at man i den progressive overgangen ivaretar sikkerhetsmessige hensyn. Det må ligge under ved enhver vurdering av et skritt fra full innesperring og ut i frihet. Derfor er det f.eks. riktig når man vet at en som er sikringsdømt for seksuelle overgrep, har nær kontakt med barn, i forbindelse med en frisikring f.eks., at man prøver å få til varslingsrutiner. For det må være sikkerhetshensynet som står foran, men det må veies mot det faktum at folk skal ut i samfunnet igjen, og at vi er nødt til å ha en gradvis overgang, slik at vi får en fornuftig overgang til frihet og bidrar til at situasjonen i frihet etterpå går best mulig.

Jan Simonsen (Frp): Vi vet jo i praksis at det er helt umulig for Kriminalomsorg i frihet å ha full kontroll med de sikringsdømte som soner på denne måten ute i samfunnet. De går ut og inn av hybelhus, og de har full anledning til å begå nye overgrep, og de er gode til å skjule sine overgrep. Jeg føler meg derfor ikke trygg på det svaret justisministeren gav. Mitt tilleggsspørsmål blir: Når samfunnet ikke er villig til å ta de nødvendige skritt for å sikre barn mot pedofile overgripere, vil hun da i det minste sørge for at foreldrene kan gjøre det som er mulig for å trygge sine barn, gjennom å innføre ordninger slik at de til enhver tid kan vite om det finnes pedofile overgripere som soner sikringsdommer, i nærmiljøet? Det kan gjøres gjennom Internett-løsninger, informasjonstelefoner eller på andre måter, men det sentrale er at foreldrene må ha en mulighet til å vite at det finnes en person som er farlig for deres barn, i nærheten av der de bor.

Statsråd Hanne Harlem: Som jeg svarte i Stortingets spørretime for noen få uker siden, arbeider vi med et rundskriv om spørsmålet om politiets adgang til å varsle om presumptivt eller potensielt farlige personer, herunder pedofile. Jeg tror ikke det er en løsning uten videre å si at man i sin alminnelighet skal varsle om at det finnes folk i nærmiljøet som tidligere er straffedømt. Men jeg mener at det til en viss grad, hvis det er spesielle grunner til det og det er for å forebygge kriminelle handlinger, burde være mulig å varsle f.eks. skole og barnehage. Og i situasjoner som vi også har hatt, hvor tidligere dømte har tatt jobb som dagpappa i en familie, er det all grunn til å varsle familien. Men jeg tror vi må finne en mellomløsning mellom full varsling – hvor vi kan få situasjoner som i England, hvor folk begår selvmord, hvor feilopplysninger kommer ut osv. – og det å ikke ha noen form for varsling i det hele tatt.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

I vår behandlet vi en sak om hvordan vi skal få en rask utsendelse av voldelige og kriminelle asylsøkere som har en grunnløs asylsøknad. Det var full enighet i Stortinget om at vi skal benytte oss av den hasteparagrafen som finnes, og vi fikk forsikringer fra Justisdepartementet om at vi har det nødvendige lovgrunnlaget. Nå, et halvt år senere, viser praksis at de fleste som driver asylmottak, humanitære organisasjoner og svært mange politidistrikt føler de står nokså hjelpeløse overfor organisert kriminalitet, som ofte går ut over de andre asylsøkerne primært. Mener justisministeren at vi har tilstrekkelige hjemler til å pågripe kriminelle som bor i asylmottak, få avslått asylsøknaden der den er grunnløs og sendt dem ut av landet raskt?

Statsråd Hanne Harlem: Så langt har vår vurdering vært at det ikke er lovgrunnlaget som i utgangspunktet er problemet her. Vi har bl.a. den ordningen at både politi og asylmottak har beskjed om å varsle UDI umiddelbart i det øyeblikk det er spørsmål om anmeldelse, siktelse eller tiltale for kriminelle handlinger i forhold til asylsøkere, med den hensikt at saken skal hastebehandles og settes foran i køen for raskt å få avgjort om vedkommende har adgang til å bli i Norge eller ikke. Det er også etter Stortingets behandling innskjerpet at både asylmottak og politidistrikt må melde fra til UDI. Så jeg tror ikke det er lovgrunnlaget det er noe i veien med, problemet er at det fortsatt er for lang saksbehandlingstid i UDI i forhold til det som er ønskelig, og kommunalministeren bl.a. arbeider hardt for å klare å få dem ned. Men utfordringen er, som jeg er sikker på at representanten Krohn Devold er godt kjent med, at vi har fått en veldig stor økning i antall asylsøkere i løpet av de siste ett-to årene, noe som gjør at det er vanskelig for UDI å holde saksbehandlingstiden nede.

I tillegg vil jeg vise til at kommunalministeren i spontanspørretimen sist onsdag, og det var i forståelse med meg, sa at vi gjerne går igjennom dette en gang til for å se om det er mulig å gjøre endringer også i lovgrunnlaget for å se om det er enda mer vi kan gjøre, for jeg er enig med representanten Krohn Devold i problembeskrivelsen, nemlig at det er uholdbart at folk søker seg til Norge under dekke av å være asylsøkere for å begå organisert kriminalitet. Det er den beskrivelsen politidistriktene gir. Og selv om det kanskje ikke er mange, så er noen mange nok.

Kristin Krohn Devold (H): Problemet er at politidistriktene når det gjelder kriminelle asylsøkere sier tydelig, senest i Dagsavisen den 20. november:

«Vi har ikke hjemmel, verken i straffeloven eller i utlendingsloven til å holde dem i politiets varetekt.»

Det står i direkte strid med de opplysninger komiteen fikk i vår da vi behandlet denne saken. Hvis det ikke er slik at det er lovhjemlene som mangler, kan justisministeren da forsikre om at hvert eneste politidistrikt vil få et rundskriv eller en klar beskjed om hvordan dette lovverket skal håndheves? En ting komiteen sa helt tydelig, er at det er enda viktigere at man i asylmottakene får tatt de tunge kriminelle elementene ut enn det faktisk er for øvrig i samfunnet. I asylmottakene bor det mange barnefamilier som har opplevd en tøff livssituasjon der de kommer fra, og som altså kan risikere å ha voldelige, truende mennesker på naborommet, som er tilbake på asylmottaket 12 timer etter at politiet har tatt hånd om dem. Kan justisministeren forsikre om at slike retningslinjer nå vil bli gitt?

Statsråd Hanne Harlem: Det jeg refererte til innledningsvis, var at politiet – og det fremgår av påtaleinstruksen – har instruks om å melde fra til UDI om siktelser og tiltaler, slik at UDI får behandlet saken fort. Jeg har ikke sagt at det er adgang til varetektsfengsling av asylsøkere i større grad enn av andre. Og det er klart at det å fengsle asylsøkere på et tynnere grunnlag enn det vi fengsler andre på, ser jeg store prinsipielle betenkeligheter ved. Så hvis det er spørsmål om å fengsle folk uten at en har det nødvendige lovgrunnlag for å fengsle, syns jeg ikke det er grunn til det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Bjørn Hernæs.

Bjørn Hernæs (H): Dette begynte bra med at justisministeren sa at det ikke er lovgrunnlaget som mangler, og det bygger opp under det en samlet komite sa i innstillingen som ble behandlet i Stortinget den 13. juni i år, hvor vi understreket at den muligheten man har til å fatte hurtigvedtak når søknadene er «åpenbart grunnløse», skal brukes, og at saksbehandlingstiden skal ned. Da blir mitt spørsmål i lys av de hendelsene vi har fått referert de aller siste dagene: Hører ikke statsråden hva Stortinget sier om disse sakene, eller vil hun ikke lytte til det? Vi sa at når det er åpenbart grunnløse søknader, skal de lovhjemler man har, brukes, og saksbehandlingstiden skal ned. Når det gjelder de sakene vi har fått referert de siste dagene, f.eks. Norsk Folkehjelps oppslag i Dagsavisen mandag, var det vel, er det ingenting som tyder på at man bruker de hjemlene man har, og at saksbehandlingstiden går ned.

Statsråd Hanne Harlem: Når Stortinget sa at åpenbart grunnløse saker skal behandles etter hurtigparagrafen, var jo det i samsvar med det regelverket som Justisdepartementet beskrev som gjeldende regelverk. Jeg håper det ikke reises tvil om at Justisdepartementet og UDI benytter de hjemlene man har. Men som jeg også sa i mitt første svar, er problemet vårt at saksbehandlingstiden er lang, selv om vi har hjemlene, derfor fastholder jeg at det ikke er hjemlene som er problemet, men det at vi til sammen har for mange saker i forhold til saksbehandlingskapasiteten, slik at saksbehandlingen tar lang tid.

Jeg er selvfølgelig villig til å gå tilbake og – i samråd med kommunalministeren – én gang til sjekke at man faktisk følger de hjemlene og de forskriftene som er vedtatt, men jeg oppfatter det som et annet tema enn temaet om fengsling av asylsøkere på et ikke rettslig grunnlag.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Tidligere i år behandlet Stortinget en rekke endringer i lovgivningen for å beskytte mennesker i politi- og rettsapparatet mot trusler og overgrep, slik at rettsstaten skulle være trygg, og i den sammenhengen så man også på spørsmålet om anonyme vitner. I debatten rundt dette reiste flere representanter, bl.a. jeg på vegne av Venstre, spørsmålet om vitnebeskyttelse. Senere har et slikt initiativ på vegne av alle sentrumspartiene i Nordisk Råd blitt reist overfor de nordiske regjeringer, fordi vi ser at organisert kriminalitet ofte tvinger mennesker til å flykte, og at de ofte er hjelpeløse, slik situasjonen er i dag.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan hun forplikte seg til at vi i løpet av rask tid skal få et skikkelig vitnebeskyttelsesprogram i Norge, eller i nordisk sammenheng der det måtte være nødvendig, slik at vitnene kan regne med trygghet når de blir utsatt for organiserte kriminelle? Vi kjenner dem jo på en rekke områder, det gjelder både narkotika og vold. Så spørsmålet er presserende etter min mening.

Statsråd Hanne Harlem: I den proposisjonen som representanten Dørum viser til, ble det også sagt at vi skulle arbeide med det. Representanten Dørum tok opp spørsmålet om nordisk samarbeid, og den gangen svarte jeg – som jeg gjerne gjentar – at jeg syntes det var et fornuftig initiativ, som jeg også skjønner at representanten Dørum har gjentatt i forbindelse med Nordisk Råd. Det setter jeg pris på, det synes jeg er et godt initiativ. Jeg forplikter meg gjerne til at vi skal følge opp det så raskt som mulig.

Odd Einar Dørum (V): Det synes jeg var et konstruktivt svar for å sikre rettsstaten og beskytte vitner.

Da stiller jeg et tilleggsspørsmål: Kan vi da ganske raskt regne med at vi får en endring i lovverk og regler slik at det skal bli lett for de menneskene som trenger det, å skifte personnummer? For det er dessverre lettere i dette landet å skifte navn enn å skifte personnummer – og en blir funnet på personnummeret.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg må svare omtrent på samme måte igjen. Jeg er helt enig med representanten Dørum i at det er viktig å få raskt til, og det har – for å være helt ærlig – gått for lang tid allerede for norske myndigheter å klare å få orden på dette. Jeg er opptatt av å få dette raskt til, men jeg kan ikke love hvor raskt vi får det til.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Terje Knudsen (Frp): Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.

I en pressemelding fra Fiskeridepartementet den 4. oktober sier statsråd Gregussen at det er helt avgjørende at maten som spises i Norge og i 170 land som kjøper norske sjøprodukter, er trygg og har god kvalitet. Gregussen viser til at sikker og god sjømat er en forutsetning for å kunne utløse de store mulighetene for verdiskaping i norsk havbruksnæring. Men så leser jeg i «Fiskaren» at det ikke er uvanlig med utbrudd av salmonella i norsk fiskemelnæring – altså i fôrnæringen. Mer sjokkerende er det å lese at norske fiskemelprodusenter har blitt enige om å hemmeligholde salmonellautbrudd. Mitt spørsmål er: Kjenner statsråden til dette? Vil statsråden gripe inn overfor den ukulturen som forsøk på hemmeligholdelse er, og vil også statsråden finne retningslinjer som effektivt stopper bruk og salg av fiskemel som det er fare for er salmonellainfisert?

Statsråd Otto Gregussen: De konkrete sakene som det vises til, viser med all mulig tydelighet at det er nødvendig at man tar et skikkelig ansvar både for dem som leverer råstoff til fiskefôrproduksjon, og for dem som produserer fiskefôr. Jeg tror at vi er nødt til å stole på at de normale reglene for handelsbetingelser mellom kontraktspartnere er slik at vi sikrer at de produktene som leveres, holder den kvalitet som kreves. Det er etter det jeg forstår, ikke uvanlig at man har denne type problem. Det må håndteres av den enkelte fabrikk, og det er selvsagt ikke tillatt å sende i normal omsetning produkter som kvalitetsmessig ikke holder mål.

Terje Knudsen (Frp): Jeg takker for svaret. Nå følte jeg ikke at statsråden sa noe om det som jeg reagerer mest på, nemlig at det av næringen forsøkes hemmeligholdelse.

Ifølge Knut Roger Sivertsen i Fiskeridirektoratet fører bruken av fiskeavskjær som råstoff i melindustrien til økt fare for salmonella. Fiskemel brukes ikke bare til fiskefôr og dyrefôr, dette brukes også til menneskeføde i tablettform som helsekost og som smakstilsetning i supper. Hadde denne saken handlet om salmonellainfeksjon i kylling, hadde det blitt iverksatt tiltak omgående. Hvilke konkrete tiltak har statsråden tenkt å iverksette overfor fôrprodusentene for å forebygge salmonellautbrudd, og vil statsråden reagere på forsøk på hemmeligholdelse?

Statsråd Otto Gregussen: Som jeg sa: Dette med at man leverer produkter av riktig kvalitet, er en sak både mellom kontraktspartnerne og i forhold til norske myndigheter. Norske myndigheter må fortsette å utøve aktiv kontroll, ved at internkontroll mv. gjennomføres på en slik måte at slike ting ikke oppstår.

Når det gjelder produkter som brukes til menneskeføde, er det klart en helt annen kontroll, og tilleggskontroll, og for disse produktene stilles det strenge krav også til produsentene. Men dette er altså ting som forekommer. Det er ting man er nødt til å håndtere i hvert enkelt tilfelle, og det blir så langt jeg har kunnskap om, også gjort, til store utgifter for de produsentene som opplever dette problemet.

Jeg vil for øvrig legge til at det er viktig at vi tar vare på alt råstoff fra fisk. Det er også viktig at vi får til å utnytte biprodukter fra fisk, som f.eks. avfall til fiskefôr. I det store og hele er dette fullt mulig og svært positivt.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.