Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille fiskeriministeren følgjande
spørsmål:
«Fiskeridirektoratet har sett i gang
eit pilotprosjekt for samlekvotar for fartøy i kystflåten.
Kvifor vert berre båtar i gruppe I
invitert til å vere med, medan båtar utan fartøykvotar,
båtar i gruppe II, vert haldne utanfor?»
Statsråd Otto Gregussen: Vi vil sette i gang et prøveprosjekt
med samlekvote nord for 62ºN i 2001. I første omgang
har vi valgt å avgrense samlekvotemodellen til å omfatte
torsk, hyse og sei.
Vi ønsker å utrede reguleringsformen
for at fartøyene skal få utnytte ressursene på en
så rasjonell måte som mulig. For eksempel: Et
fartøy fra et område hvor det er store forekomster
av sei, skal med samlekvotemodellen kunne fiske nettopp sei. Ordningen
kan gjøre hverdagen enklere for mange, samtidig som den
også kan medføre jevnere leveranser til landsiden.
Ordningen har imidlertid også sine
svake sider. Forskjellig markedsverdi kan medføre at ett
fiskeslag overfiskes i forhold til de fastsatte kvoter basert på biologisk rådgivning,
hvis vi ikke iverksetter tiltak for å hindre dette. Ett
tiltak vil være å omregne fangsten i såkalte
ekvivalenter. Om dette tiltaket er tilstrekkelig, er det vanskelig å si
noe om før vi høster erfaringer fra prosjektet.
Derfor er det viktig at vi i første omgang prøver
ut modellen på en relativt liten gruppe av fartøy.
For å få kartlagt positive
og negative sider med modellen har vi valgt å gjennomføre
et prosjekt hvor ca. 175 fartøy deltar. Disse fartøyene
er fra gruppe I, og vi vil forsøke å spre deltakelsen
både når det gjelder fartøystørrelse
og geografi.
At nettopp gruppe I-fartøy ble valgt,
skyldes at disse fartøyene normalt er de mest aktive. Et
poeng med prosjektet er å se hvordan fiskemønsteret
i praksis blir på de forskjellige arter, i de forskjellige
landsdeler. Da gruppe II-fartøy har mindre kvote enn gruppe
I-fartøy, vil fiskemønsteret kunne være
noe annerledes for denne gruppen. Ved å la kun gruppe I-fartøy
delta får man et klarere bilde av hvordan fiskemønsteret
blir for de mest aktive fartøyene under samlekvotemodellen.
At det kun er fartøy i gruppe I som
får delta i pilotprosjektet, betyr imidlertid ikke at modellen
ikke vil kunne være en alternativ reguleringsform også for
gruppe II i fremtiden. Erfaringer vi tilegner oss på bakgrunn
av prosjektet, vil bli brukt for å vurdere om ordningen
kan være egnet også for andre grupper senere år.
Interessen for prosjektet er stor. Ca. 800
fartøy ønsker å delta, og Fiskeridirektoratet
står over en omfattende jobb med å plukke ut fartøy
blant de påmeldte, selv om prosjektet altså kun
omfatter fartøy fra gruppe I.
Om samlekvotemodellen er reguleringsformen
for kystflåten i fremtiden, vil jeg ikke spekulere på i
dag. Jeg ser imidlertid fram til at prosjektet settes i gang ved årsskiftet,
og kommer til å følge utviklingen nøye.
Jeg er opptatt av at fiskerne skal få drive
et så rasjonelt fiske som mulig, og dette gjelder alle
fartøygrupper. Men jeg er også opptatt av at våre
ressurser skal forvaltes på en forsvarlig måte,
herunder at fastsatte fiskekvoter ikke overfiskes. En forsvarlig
ressursforvaltning er absolutt nødvendig for at vi skal
kunne oppnå en bedre verdiskapning innenfor fiskerinæringen
i fremtiden – en verdiskapning som vil gagne både
den enkelte fisker, kystsamfunnene og samfunnet som sådant.
Det er derfor meget viktig at samlekvotemodellen utredes nærmere
før den eventuelt prøves ut på en større
del av flåten.
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for svaret.
Eg synest det er grunn til å rose
styresmaktene for at dei har sett i gang eit godt og, trur eg, fornuftig
prosjekt som kan lette problematikken rundt bifangst og fangst i forskjellige
område av landet vårt og i høve til korleis fisket
er år om anna. Eg synest òg det var ei grei grunngiving
for at ein skulle halde seg innanfor gruppe I i første omgang.
Det er jo tydeleg at prosjektet er populært. Ein fekk kanskje
mykje større søknad til dette prosjektet enn ein
rekna med i og med at 800 båtar ønskjer å vere
med og det berre er plass til 175 i første omgang. Så eg
misunner ikkje direktoratet når dei skal velje ut 175,
av 800.
Eg vil berre ha stadfesta – det er
for så vidt slik eg oppfattar statsråden – at
han om prosjektet skulle vise seg vellukka og vere ein måte å regulere
kystfisket på, vil vurdere gruppe II ved ei eventuell permanent
ordning.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg kan forsikre om at hvis det viser seg
at dette er et vellykket tiltak og vi konkluderer med at det sannsynligvis
også er en fornuftig måte å regulere
gruppe II-båtene på, så vil dette bli
gjort.