Øyvind Korsberg (Frp) (ordfører for saken): Denne innstillingen tar for seg reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon.

Gøteborg-protokollen, som 31 stater, inklusiv Norge har undertegnet, skal regulere de nasjonale utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksid, ammoniakk og flyktige organiske sammenbindinger med unntak av metan.

Det er en videreføring og forbedring av tidligere avtaler. For Norge er denne avtalen viktig, siden mer enn 90 pst. av den sure nedbøren over Norge kommer fra andre lands utslipp. Gøteborg-protokollen vil sannsynligvis føre til at norske vassdrag blir mindre sure, og at behovet for kalking av vassdrag kan gå ned på sikt.

Komiteen er klar over at fra 1980-tallet og fram til i dag har områder med forsuringsskader her til lands blitt redusert som følge av utslippsreduksjoner i Europa. Den nye protokollen innebærer en videreføring av de resultater som er oppnådd. Komiteen har grunn til å anta at resultatet med den nye protokollen vil være at områder som i dag er overskredet av toleransegrenser for forsuring, blir redusert med om lag 70 pst. i forhold til 1990-nivå.

Komiteen er klar over at oppfølging av protokollen vil kunne medføre økende kostnader for skipsfarten dersom det blir gjort vedtak om å gjennomføre tiltak for denne sektoren. Komiteen er klar over at de økonomiske konsekvensene av mulige tiltak for skipsfarten ikke er avklart, noe som Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til før eventuelle vedtak. Komiteen har vært opptatt av at det blir lagt vekt på å gjennomføre tiltak og virkemidler som gjør at forpliktelsene kan oppfylles til lavest mulig kostnad. Komiteen er klar over at Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av virkemidler og konkrete forslag for å oppfylle våre forpliktelser i protokollen på en mest mulig kostnads- og styringseffektiv måte. En samlet komite er derfor opptatt av at de virkemidler og tiltak som blir iverksatt, ikke medfører konkurransevridning for norsk industri og næringsliv.

Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er grunner som kan tale for opprettelse av et fond basert på svovelavgiften. Fondet skal brukes til miljøtiltak i prosessindustrien samt gjøre svovelavgiften mer målrettet. Dette flertallet ber derfor Regjeringen vurdere de miljømessige gevinster ved opprettelsen av et fond i forhold til dagens ordning.

Etter Fremskrittspartiets syn er dagens SO2-avgift av ren fiskal karakter, som ikke har noen som helst miljøeffekt. Vi er også oppmerksom på at ingen av de land som prosessindustrien i Norge konkurrerer med, har innført tilsvarende avgift. Fremskrittspartiet syns det er et positivt initiativ prosessindustrien har tatt for å få gjort det slik at dagens gjeldende avgift avvikles og erstattes av en forpliktende avtale med myndighetene, slik at industrien betaler det som er dagens SO2-avgiftssats, inn på et fond for å finansiere rensetiltak. Vi ser derfor positivt på et innspill der dagens fiskale avgift konverteres til en ren miljøavgift. Etter vårt syn er det en fornuftig måte å finansiere rensetiltak på som bidrar til å løse den nasjonale forpliktelsen som ligger i Gøteborg-protokollen.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Øyvind Korsberg har tatt opp det forslag han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er berre eitt område i denne saka som skapar litt hovudbry. Det er tempoet dette skal skje i. Eg vil då utfordra dei andre partia til å slutta opp om SV sitt forslag. Grunnen til det er at alle parti, kanskje med unntak av Framstegspartiet, ønskjer å redusera SO2-utsleppa. Alle parti er einige om at det skal vurderast om det skal opprettast eit fond som i større grad målrettar innsatsen på SO2-avgifta. Det blir altså berre eit spørsmål om kor raskt me kan koma i gang med tiltaka, som alle er einige om er nødvendige, men det er altså berre eitt forslag som seier noko om framdrifta. Det er sjølvsagt fullt mogleg å klara å legga fram forslag til tiltak allereie i revidert nasjonalbudsjett. Då er det rart at me ikkje her i dag kan koma i gang med prosessen, som ikkje berre ivaretar Gøteborg-protokollens intensjon, men òg medverkar til konkrete miljøforbetringar så raskt som mogleg.

Eg vil ta opp forslaget frå Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.