Tore Nordtun (A) (komiteens leder og ordfører for saken): Innst. S. nr. 93 er en innstilling fra energi- og miljøkomiteen angående kraftutveksling mellom Norge og Danmark. Som kjent ble energiloven vedtatt i begynnelsen av 1990-tallet og gjort gjeldende fra 1992. Den medførte, som kjent, at en fikk avregulering av elmarkedet også i Norden, og ikke bare i Norge. Det vi i dag kan konstatere, er at det vedtaket som ble gjort i Stortinget på begynnelsen av 1990-tallet når det gjelder elmarkedet, har vært veldig vellykket, og det fremstår i dag som en modell for den videre avregulering som vi nå ser i Europa.

I denne innstillingen legger en opp til at kraftutvekslingen mellom Norge og Danmark over Skagerrak-kabelen skal bygge på de samme prinsippene som i dag gjelder for utveksling av kraft mellom Norge, Sverige og Finland. Det er avgjørende for et fungerende nordisk elmarked at overføringskapasiteten mellom landene gjøres tilgjengelig for markedsaktørene på like vilkår. Det som nå skjer ved det vedtaket vi gjør i dag, er åpningen av Skagerrak-kabelen som gir adgang for tredje part. Det vil være en utvidelse, og det blir et mer effektivt kraftmarked i Norden.

Gjøres ikke denne kabelen tilgjengelig for markedet nå, vil det være et tilbakeskritt sett i forhold til det som var intensjonene i energiloven og vedtakene som ble fattet i begynnelsen på 1990-tallet.

Komiteen har vært opptatt av denne kabelen og fordelingen av kostnadene her. Men jeg vil vise til innstillingen om at kostnadene og tapene ved kabelanleggene vil bli dekket av sentralnettordningen.

En er opptatt av hvordan denne økningen vil slå ut for kundene i sentralnettet. En vil peke på at omleggingen skjer samtidig med endringene i fordelingen av sentralnettariffen der forbrukerne får økt sin andel fra 50 pst. til 60 pst. Komiteen ser imidlertid at forbrukerne vil kunne tjene på at Skagerrak-kabelen åpnes, hovedsakelig fordi prisbufferen som i dag begrenser kraftutvekslingen, forsvinner. På denne måten vil kraftmarkedet bli mer effektivt og fungere bedre for alle parter.

Alle partier, unntatt SV, slutter seg til denne innstillingen, og dette skulle da stå på et solid politisk grunnlag.

Hallgeir H. Langeland (SV): 9. mars i år gjekk sentrumsregjeringa av på gasskraftsaka. I heile sin argumentasjon la den nåverande statsministeren særleg vekt på at norske gasskraftverk ville koma til erstatning for import av sterkt forureinande kolkraft – først blei danske kolkraftverk brukte i argumentasjonen, men for å gjera det endå verre, kopla ein òg inn polske kolkraftverk som ei skremsle. SV og sentrumspartia har i etterkant prøvd å få dokumentasjon på at auka utslepp i Noreg frå gasskraftverk likevel ville redusera utsleppa totalt i Europa. Denne dokumentasjonen ser ut til å la venta på seg. For å unngå den motsette dokumentasjonen, har SFT blitt knebla av Regjeringa.

Etter vedtak i samband med budsjettet utgreier ein nå moglegheita for å pålegga leveransar av ei viss mengd kraft frå nye fornybare energikjelder. Dette for å stimulera til utbygging av alternative energikjelder i Noreg. Dette er eit forslag som òg SV har slutta seg til. Kvifor kan ein ikkje gjera det same når det gjeld import og kjøp av kraft? Me er alle kjende med at produksjon frå slike kjelder utgjer ei monaleg mengd av kraftproduksjonen bl.a. i Danmark. Nå er det langt frå noko underskot i kraftbalansen i Noreg. Men om den situasjonen nokon gong skal oppstå med tyngd, ville det vera uheldig om Noreg medverka til å starta opp sterkt forureinande kolkraftverk i Danmark.

Då må heller Noreg gjennom regelverket medverka til at det er den alternative, fornybare energien som får betre vekstvilkår i andre land. Det er derfor underleg at ikkje noko parti støttar SVs forslag om å utgreia dette. Eg tar opp forslaget.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.