Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (ordførar for saka): Det er behov for eit sterkare søkjelys på helse, miljø og tryggleik på sokkelen. Det var eit gjennomgangstema i samband med føregåande sak, St.meld. nr. 39 for 1999-2000. Det er såleis fagpolitisk semje om å oppfylla intensjonen i Dokument nr. 8:90 for 1999-2000. SV utdjupa i sitt forslag tolv område som det er knytt ulike helse-, miljø- og tryggleiksaspekt til. Kommunal- og regionalministeren gjer i sitt brev til komiteen greie for tiltak som det no blir arbeidd med. Ho ser òg behov for ei eiga melding, og ho utdjupar òg ytterlegare tema som det er aktuelt å ta med i ei slik melding. Komiteen legg til grunn at alle nemnde aspekt blir tatt vare på.

Kommunalkomiteen har på eit eige seminar i oktober, og òg ved eit besøk i Nordsjøen, sjølve vigd fleire av desse områda merksemd. Komiteen uttrykkjer uro overfor signal som kjem fram i denne samanhengen. Frå Senterpartiet si side vil vi spesielt framheva Oljedirektoratet si understreking av ei urovekkjande utvikling. Det er m.a. kasta lys over utviklinga av såkalla hendingar rapporterte til Oljedirektoratet. Mens talet på rapporterte hendingar i 1996 var 139, vart det meldt om 423 i 1999, og i 2000 var talet pr. 5. september 333. Annan statistikk underbyggjer dette biletet.

Når det gjeld innhaldet i meldinga, trekkjer komiteen spesielt fram følgjande tema: aldring av personell, aldring av innretningar, vedlikehald, endringsprosessar, overvaking av tryggleiksnivå, miljøomsyn, arbeidstakarmedverknad og tilsynsstyresmaktene sine oppgåver.

Statsråden skriv i sitt brev til komiteen at ho har som mål ei melding hausten 2001/våren 2002. Dette er bakgrunnen for – trur eg eg vil seie – den smule usemje om framdrifta som framgår av innstillinga frå komiteen. Vi meiner det hastar med ei eiga melding. Fleirtalet ynskjer meldinga snarleg, slik at ho kan handsamast hausten 2001. Det forstår eg òg det allereie er brei semje om i energi- og miljøkomiteen.

Komiteen er òg opptatt av at beredskapen no i mellomtida ikkje blir svekt. Det gjeld både internt på plattform og eksternt i form av fartøy og helikopter. Som saksordførar er eg kjend med at det for tida går føre seg arbeid som kan definerast som styrking av beredskapen. Eg føreset sjølvsagt at eit slikt arbeid held fram, og at eventuelle endringar for å styrkja beredskapen blir sett i verk ut frå Oljedirektoratet sine godkjenningsprosedyrar. Eg synest at det som er sagt i dag frå ulike parti, understrekar den breie semja som involverte statsrådar her vil ha i arbeidet med ei eiga melding. Det må vera eit godt utgangspunkt.

Berit Brørby (A): Saksordføreren har gjort grundig rede for kommunalkomiteens synspunkter, men bare noen få, korte kommentarer fra min side også.

Helse-, miljø og sikkerhetsaspektet ved arbeid knyttet til norsk sokkel er noe som opptar kommunalkomiteen, og det er ingen tvil om at denne virksomheten er forbundet med stor risiko. Vi kan derfor ikke la være å foreta oss noe. For å bli oppdatert på området avholdt kommunalkomiteen, som også Magnhild Meltveit Kleppa nevnte, et heldagsseminar for noen uker sider, hvor all sikkerhet både til lands og til vanns ble analysert, og det er ikke minst økonomisk store utfordringer forbundet med f.eks. å sikre tunneler i Norge.

Sist fredag, den 15. desember, kunne vi lese i avisen om rekordmange ulykker etter såkalte uønskede hendelser på sokkelen. Oljedirektoratet hadde fram til utgangen av november i år fått melding om hele 464 tilfeller av uønskede hendelser. Bare i løpet av få år har det vært en økning på mellom 200 og 300 pst. i slike uønskede hendelser, og det er svært bekymringsfullt. Slike hendelser har et stort ulykkespotensial både internt og eksternt, og derfor er sikkerheten på sokkelen av fundamental betydning.

Kommunalministeren har i brev til komiteen opplyst at det for tiden er iverksatt en rekke viktige tiltak og utredninger som vil være av stor betydning for en melding om sikkerheten i petroleumsvirksomheten, bl.a. et nytt samlet HMS-regelverk som er på offentlig høring. Derfor anbefalte kommunalministeren at en samlet melding til Stortinget med fokus på helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter ved å arbeide offshore ikke blir framlagt for Stortinget før høsten 2001, slik at alle viktige innspill kan samles i én melding.

Det er ingen tvil om at det er viktig snarest mulig å få satt fullt søkelys på helse, miljø og sikkerhet på sokkelen. Dette må imidlertid veies opp mot hensynet til å skaffe et best mulig grunnlag for Stortinget for behandling av dette viktige området.

For øvrig viser jeg til komiteens innstilling.

Hallgeir H. Langeland (SV): Som ein av forslagsstillarane synest eg det er veldig positivt at både energi- og miljøkomiteen og kommunalkomiteen meiner at det må fokuserast sterkare på denne problematikken, og at ein må syta for at det blir ei grundig behandling av dette i Stortinget. Det er òg positivt at statsråden melder tilbake at dette ønskjer også ho. Så SV har ein god dag i dag, for så vidt. Det er kjekt, for det har ofte vore strevsamt, må eg seia, å samarbeida med fagforeiningane som jobbar i forhold til Nordsjøen, og å oppleva diskusjonen her i Stortinget som dreier seg om korleis ein skal bruka dei pengane ein har tent i Nordsjøen, ikkje noko i det heile, iallfall lite, om helse-, miljø- og tryggleiksaspekt knytte til dei folka som faktisk sørgjer for at ein har nokre pengar å bruka i dette landet. Det er på tide at me får større fokus på dette. At Stortinget er samrøystes, og at statsråden òg sluttar seg til det, synest eg er viktig.

Lat meg òg få presisera ein ting. Eg veit at det er ein del prosjekt som statsråden held på med, og som er i gang. Det er veldig viktig for meg å få seia at sjølvsagt må ingen av desse stansast, men ein må gå vidare med det ein held på med. Her må ein prioritera tryggleik og ikkje venta på meldinga, for å seia det sånn.

Så har eg til slutt lyst til å utfordra statsråden når det gjeld dette med å etablera t.d. eit tryggleiksdirektorat, der ein samlar alle kontroll- og tilsynsfunksjonane, alt som har med tryggleik å gjera inn i eitt hus, for å seia det sånn. Kunne statsråden filosofera litt over det, om ho ikkje har bestemte meiningar om det? For noko av det eg har erfart i arbeidet med denne saka, er at det er veldig mange kokkar som har noko med forskjellige ting å gjera på norsk sokkel, så det ligg ei utfordring der.

Med desse orda ser eg fram til at det kjem ei eiga stortingsmelding om tryggleik offshore.

Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg er glad for Stortingets engasjement på dette viktige området, og som Stortinget er kjent med, vil Regjeringa neste høst komme tilbake med en egen stortingsmelding som dreier seg om sikkerheten og arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten. Der regner jeg med at alle spørsmål må få en bred og grundig omtale, også fordi det er ganske lenge sia sist det ble framlagt en egen melding på dette området, i 1993. Som Stortinget er kjent med, ble det i 1998 og 2000 utarbeidet egne sikkerhetskapitler i oljemeldinger framlagt av Olje- og energidepartementet, henholdsvis St.meld. nr. 46 for 1997-98 og St.meld. nr. 39 for 1999-2000.

For tida pågår det en omfattende revisjon av regelverket på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet som vil føre til et enklere og mer oversiktlig regelverk både for næringa og myndighetene. Dette er planlagt å tre i kraft i år 2001, slik Stortinget er kjent med.

Oljedirektoratet har i de senere åra erfart at industrien i større grad enn tidligere velger minimumsløsninger som innebærer at myndighetenes rammebetingelser utfordres. Analyser og vurderinger av risiko viser at storulykkespotensialet og sannsynligheten for at storulykker skal inntreffe, dessverre har gått opp. Samtidig viser analyser foretatt av Oljedirektoratet at skadefrekvensen på norsk sokkel, som gjennom tidligere år har gått ned, kan være i ferd med å snu. Oljedirektoratet registrerer også et økende antall uønskede hendelser i virksomheten.

Disse forholdene sett under ett gjør at det også etter min mening er behov for å gi Stortinget en bred framstilling av sikkerhets- og arbeidsmiljøforholdene på norsk sokkel og av eventuelle tiltak sikkerhetsmyndighetene vil foreslå iverksatt.

Jeg kan også opplyse om at Oljedirektoratet nå arbeider med et prosjekt om utviklinga av risikonivået på norsk sokkel. Formålet er å utvikle en modell for å vurdere risikonivået samt å produsere årlige analyserapporter for norsk sokkel.

Dette er et prosjekt jeg finner veldig interessant, og som jeg tror også næringa har store forventninger til. Dette arbeidet vil derfor utgjøre et viktig grunnlag for selskapenes og myndighetenes bidrag til sikkerhetsmessig forsvarlig virksomhet og etter min mening også utgjøre et viktig bidrag i forhold til den meldinga som skal fram for Stortinget.

Jeg kan også opplyse at det nylig er etablert et kontaktforum hvor myndighetene, næringa og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er representert. Kontaktforumet er ment å skulle ta opp og drøfte aktuelle sikkerhetsmessige og arbeidsmiljømessige forhold ved virksomheten på norsk sokkel. Etter min mening vil det være naturlig og hensiktsmessig at dette forumet også kan gi innspill til omfang og innhold i en slik sikkerhetsmelding.

For øvrig har jeg merket meg alle de forslag som kommunalkomiteen har til temaer i meldinga, og jeg mener det er naturlig at alle sentrale forhold vedrørende sikkerhet og arbeidsmiljø vil bli gitt en grundig omtale i den meldinga som skal komme.

Til det siste spørsmålet fra representanten Langeland omkring et eget direktorat eller departement, må jeg si at jeg ikke kan ta det på strak arm, bortsett fra at jeg tror det er ganske bred enighet om at når det gjelder spørsmålet om sikkerhet i vid forstand, også innenfor det vi har diskutert her i dag, er det nok behov for noe mer samarbeid og samordning enn det vi kanskje har sett i noen tilfeller, så det er selvfølgelig også Regjeringa opptatt av. Men hvordan og hva svaret er på det, har ikke jeg fasiten på her og nå. Det må vi utrede grundig først.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.