Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg og statsrådene Otto Gregussen og Anne Kristin Sydnes vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Petersen.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til statsministeren.

Det er jo gjerne slik at i de sene nattetimer i en budsjettbehandling kan det skje mye rart, og i år ble det altså vedtatt en konjunkturavgift, som partene løp fra så fort de hadde sjansen til det.

Nå har Regjeringen og forlikspartnerne påtatt seg et vesentlig mer ambisiøst prosjekt for det samme til neste år, nemlig en hel skattereform. Det er en reform som er tenkt presentert i statsbudsjettet, og så skal man altså unnagjøre hele prosessen i løpet av noen få uker, som selvfølgelig gjør det svært vanskelig for alle berørte å ha noen idé om hva dette dreier seg om, før beslutningen er fattet etter samtaler i lukkede rom.

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad betegner dette som en helt uansvarlig behandling. Jeg er enig med ham i det. Hva mener statsministeren om det?

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi skal legge fram forslag og retningslinjer i statsbudsjettet, eller senest i statsbudsjettet, som det står i avtalen som er inngått med mellompartiene, og vi mener det gir grunnlag for en absolutt forsvarlig behandling.

Det som var kravet, var at vi skulle legge fram noe i vår. Det mente vi var uholdbart, og vi er glad for at vi har fått tiden fram til budsjettet med å legge fram de endringene vi mener er nødvendige.

Det er jo ikke snakk om å omgjøre hele skattereformen fra 1992, men det er snakk om å gjøre endringer spesielt knyttet til nærings- og kapitalbeskatningen, bedriftsbeskatningen. Der har det gjennom mange år skjedd endringer som har undergravd og svekket den reformen vi har, og derfor var det nødvendig med en opprydning. Vi la fram noen retningslinjer for det i nasjonalbudsjettet og har også blitt enige med sentrumspartiene om retningslinjer for det videre arbeidet. Hensikten er å få et bedre skattesystem, der vi får mer rettferdighet og også mer likebehandling av ulike typer kapital og bedrifter. Så jeg er helt trygg på at vi kommer til å få et bedre system med det forslaget som vi legger fram til høsten.

Jan Petersen (H): Ser ikke statsministeren at vi har et demokratisk problem hvis Regjeringen har tenkt å vente helt til høsten, da en rekke forskjellige saker skal behandles parallelt, hvor alle de involverte vil ha problemer med å kunne påvirke beslutningsprosessen skikkelig? Her er det jo ikke noen forutgående åpen debatt og åpen utredning som ligger til grunn. Er ikke da statsministeren redd for at vi skal få det samme som med konjunkturavgiften, at det her vedtas et nytt skattesystem – som altså tar kort tid – så viser alle skadevirkningene seg, og så begynner partene å løpe fra det igjen?

Ville det ikke rett og slett være ganske klokt om statsministeren hadde fulgt Høyres anvisning og fått frem en melding allerede denne våren, slik at vi kunne ha en åpen prosess som alle de involverte fikk anledning til å delta i, og at man ikke la seg på Regjeringens og sentrumspartienes opplegg om en prosess i de lukkede rom?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg mener at det er en dramatisk stor forskjell på det å sitte på et hotellrom på Plaza Hotel på den tredje natten og justere skattesystemet, og det å ha trekvart år i Finansdepartementet til å justere skattesystemet. Så saksbehandlingen blir vesentlig bedre av det forslaget vi legger fram i høst, sammenlignet med saksbehandlingen av konjunkturavgiften på Plaza Hotel.

Det andre er at det vi legger opp til, jo ikke er et helt nytt skattesystem. Vi legger opp til forbedringer og endringer i det systemet vi har, og Høyre har vært med på en lang rekke endringer av skattesystemet uten spesielt mye forutgående saksbehandling, f.eks. undergraving av delingsmodellen, som gjør at for stadig flere mennesker med høye inntekter er det blitt mer og mer valgfritt om vi skal skattlegge inntekten som arbeidsinntekt, med 55 pst., eller som kapitalinntekt, med 28 pst. Og da er det stadig flere som velger 28 pst. Det er blant de urettferdigheter vi er opptatt av å gjøre noe med, og som vi da skal få en ordentlig behandling av til høsten. Så er det opp til Stortinget å vurdere disse forslagene gjennom høsten, og også bestemme når de eventuelt skal iverksettes.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (Frp): Et av problemene som folk i næringslivet ofte fremhever overfor oss her i Stortinget, er den voksende mangel på forutsigbarhet i rammevilkårene. Tror statsministeren at det kanskje kunne være en fornuftig tanke å lage en slags regel eller praksis om at alle endringer, lovendringer, i skatte- og avgiftssystemene alltid ble behandlet i Stortinget på vårparten for iverksettelse tidligst 1. januar året etter, og at man under budsjettbehandlingen nøyde seg med å diskutere satsene innenfor et allerede forhåndsbestemt lovverk – altså sikre forutsigbarhet ved at alle lovendringer i skatter og avgifter behandles i vårsesjonen, slik at alle kan få god tid til å tilpasse seg og være forberedt på rammevilkårene, så man slipper en slik skandale som den konjunkturavgiften som regjeringspartiet og mellompartiene sørget for nå?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er en sterk tilhenger av forutsigbarhet. Derfor har jeg gjennom mange år advart mot de endringer som bl.a. Fremskrittspartiet har stemt for og fått flertall for ved en del anledninger, når det gjelder endringer i skattesystemet som har vært til systematisk fordel for de aller rikeste menneskene her i landet. Så det er åpenbart at det Fremskrittspartiet er mest bekymret for, er forutsigbarheten for de rikeste til å unngå et mer rettferdig skattesystem, ikke når det gjelder lettelser eller skjerpinger for dem som har aller minst. For eksempel har Fremskrittspartiet foreslått 20 pst. kutt i sykelønnsordningen. Det betyr for en vanlig norsk lønnsmottaker som f.eks. er utsatt for en trafikkulykke, kreft eller annen langvarig, alvorlig sykdom, noe slikt som 50 000–60 000 kr plutselig i redusert inntekt, som resultat av Fremskrittspartiets forslag til kutt i sykelønnsordningen. Det er ikke forutsigbart for vanlige norske lønnsmottakere. Det fremmer Fremskrittspartiet forslag om hvert eneste år, og det burde bekymre Fremskrittspartiet noe mer.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også et spørsmål til statsministeren, i håp om at han kanskje svarer på spørsmålet.

Under budsjettbehandlingen før jul var det Regjeringens holdning at man ikke kunne bruke noe mer penger i Norge uten at det ble press i økonomien, på tross av at pengerikeligheten er enorm. Nå har Gunhild Øyangen og Asmund Kristoffersen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe i sosialkomiteen sagt at de mener det kan brukes en god del hundre millioner kroner mer i sykehusene uten at det blir inflasjon – senest i dag morges i Politisk kvarter. Det var det Fremskrittspartiet hevdet før jul, da vi foreslo betydelige påplussinger til sykehusene for å få kapasiteten utnyttet. Det er også fra finansministeren kommet signaler om at han kanskje skal få noen råd fra økonomer i tillegg til dem han har fått av oss, om å kunne bruke noe mer oljepenger for å bedre velferden for det norske folk.

Er nå Regjeringen i den situasjon at de egentlig erkjenner at ja, på enkelte områder er det fullt mulig å bruke mer penger, uten at det blir inflasjon og press i økonomien av den grunn?

Statsminister Jens Stoltenberg: For min regjering er det et overordnet mål å styrke det norske helsevesenet generelt og sykehusvesenet spesielt. Derfor skal vi bruke mer penger på sykehus. Vi har foreslått og fått flertall her i Stortinget for å bruke mer penger på sykehusbehandling enn noen gang før i norgeshistorien, og Norge vil nå være blant de landene i verden som bruker absolutt mest på sykehus og på helse, og er blant dem som har aller høyest legedekning i hele verden. Så vi skal bruke mer penger, og har fått flertall for det.

I tillegg skal vi organisere helsevesenet bedre. Alle som har sett på norsk sykehusvesen, ser nå at vi får stadig mindre igjen for de legeårsverkene, for de pengene, vi investerer i helsevesenet. Derfor må vi organisere helsevesenet bedre.

Det tredje vi gjorde – og det gjorde Tore Tønne rett etter at Regjeringen overtok i fjor vår – var å foreslå i den helseproposisjonen vi la fram for Stortinget i april, at vi nå skulle åpne for vesentlig mer pasientbehandling i utlandet. Vi la opp til en forsvarlig behandling av det, der vi kunne utrede og finne de beste måtene å organisere på. Men vi tok initiativet til det i fjor vår. Nå har vi fått en milliard kr til å behandle pasienter i utlandet, og jeg mener at vi nå bør iverksette det, fordi jeg tror at det er bra for de pasientene som blir behandlet i utlandet – det var det vi foreslo for et år siden – men også fordi jeg tror at hvis vi nå får et tilleggstilbud, nemlig økt behandlingskapasitet for norske pasienter i utlandet, er det med på å skjerpe det norske helsevesenet, og det er det mange pasienter som vil nyte godt av, også av dem som behandles i Norge. Så jeg vil ikke være med på nå å redusere innsatsen for behandling i utlandet. I den grad det er nødvendig å tilleggsbevilge mer penger til norske sykehus, skal vi håndtere det på vanlig måte i forbindelse med de endringer i budsjettet vi legger fram senere i vår.

Carl I. Hagen (Frp): Betyr det da i realiteten at statsministeren er uenig med Gunhild Øyangen og Asmund Kristoffersen når det gjelder de informasjoner som nå er fremkommet, som vi var godt kjent med før jul, og som Fremskrittspartiet har hevdet i mange år, at mer penger til norske sykehus – vi foreslo bl.a. å betale gjelden til sykehusene, slik at man slapp innstramminger og oppsigelser av helsepersonell, men tvert om hadde god råd til heller å betale overtid og operere i helgene, som nå viser seg mulig – kunne ha økt kapasiteten ganske betraktelig?

Jeg er også glad for at man selvsagt fortsetter å få flest mulig behandlet i utlandet, men jeg må få lov til å si at jeg synes statsministeren er noe frekk når han sier at det er en arbeiderpartiidé, etter at Arbeiderpartiet har bekjempet slike forslag fra Fremskrittspartiet gjennom mange, mange år.

Det andre tilleggsspørsmålet er: Vil man nå begynne å se på om man kan kjøpe også andre ting i utlandet, i form av studieplasser og annet, for å bedre situasjonen for det norske folk?

Presidenten: Presidenten vil påtale bruken av ordet «frekk» i forbindelse med hr. Hagens innlegg. Det anses ikke å være parlamentarisk.

Statsministerer Jens Stoltenberg: Min regjering hadde sittet i posisjon en fire ukers tid før vi fremmet forslag for Stortinget om å styrke pasientbehandling i utlandet, så det var blant de første ting som vi tok tak i, og som vi nå følger opp.

Jeg advarer mot at vi nå ikke følger opp og forsøker å få til mer behandling av pasienter i utlandet. Det er bra for dem som blir behandlet, men det er i tillegg med på også å bedre det helsevesenet vi har i Norge, fordi man får et alternativ og får en sikkerhetsventil.

Det er selvfølgelig ingen uenighet mellom meg og de helsepolitiske talsmennene for Arbeiderpartiet her i Stortinget. De har understreket at Regjeringen nå må vurdere om det er behov for ytterligere bevilgninger i forhold til det rekordnivået vi la oss på i budsjettet når det gjelder bevilgninger i Helse-Norge, til sykehus og helsevesen, og det vil Regjeringen gjøre på helt vanlig måte når vi legger fram det som kalles revidert nasjonalbudsjett i mai. Da vil vi se på behovet for tilleggsbevilgninger, slik vi kom med tilleggsbevilgninger i fjor vår.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til statsministeren.

Kommer ikke disse øvelsene om budsjettbalansen i et litt latterlig lys i ettertid når det går bare noen få uker før Arbeiderpartiet og sentrumskameratene, som inngikk et forlik rett før jul om budsjettet, går tilbake på konjunkturavgiften, og når det nå viser seg at den milliarden som er bevilget fra Stortinget til pasientbehandling i utlandet, like effektivt – og kanskje mer effektivt og med mer helse for hver krone – kan benyttes innenlands? Er det ikke rett og slett slik at norsk politikk trenger et litt annet fokus, nemlig et hovedfokus, på hvilke oppgaver som først og fremst skal løses, og hvordan man lurest gjør det, ikke at statsministeren og finansministeren går rundt og lurer det norske folk til å tro at noen hundre millioner fra eller til er det som bikker Norge over stupet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Nei, det er alltid slik at man kan si at noen hundre millioner fra eller til ikke bikker Norge over stupet. Det er jeg helt enig i. Men det er bare uker siden Stortinget vedtok budsjettet, og jeg tror det er en fordel for respekten for Stortinget om man venter mer enn tre uker ut i budsjettåret før man begynner å endre på helt fundamentale ting i det budsjettet.

Når det gjelder konjunkturavgiften, ble den dekket inn krone for krone, ved at man tok bort den konjunkturavgiften, men isteden utsatte reduksjonen i investeringsavgiften, så det er fullt ut håndtert innenfor det samlede budsjettopplegget.

Det som er utgangspunktet, er at vi bruker nesten 40 milliarder kr neste år – mer enn noen gang før og mer enn så godt som noe annet vestlig industriland – på sykehus i Norge. Og det vil bli jobbet overtid på lørdager og søndager for å behandle pasienter i Norge, på norske sykehus. Vi har satt av penger til det, mer enn noen gang før. Men så sier vi at vi i tillegg til å bruke nesten 40 milliarder kr i Norge, skal vi sette til side omtrent 1 milliard kr til behandling utenlands, fordi det er et nytt alternativ som er bra for Norge, og det vil vi forsvare og stå ved.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Regjeringa skal ha ros for at dei så raskt følgde opp stortingsvedtaket og allereie har i gang ei pasientbru til utlandet.

No viser den endelege gjennomgangen i fleire fylkeskommunar at ein har sjukehus som må redusera sin kapasitet, ein har pasientar som må venta lenge, og ein har til og med sjukehus som på grunn av budsjettsituasjonen må seia opp folk. Samtidig er det tilbod om å klargjera pasientar for utanlandsbehandling, omdisponera personell, førebyggja smitte osb. Vil statsministeren av omsyn til pasientane, pårørande, dei tilsette og moglegheita til å få meir behandling ut av pengane, i ein slik situasjon leggja litt av prestisjen til sides og syta for at noko av midlane vert brukt her i landet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Dette handler ikke om prestisje. Dette handler om hva vi tror er best for norske pasienter, hvordan vi tror at vi får et best mulig norsk helsevesen, og hvordan vi tror at vi over tid får behandlet flest mulig pasienter. Min regjering har helt fra den tiltrådte, vært opptatt av to ting: både å bevilge mer penger til helsevesenet – det gjorde vi, og vi har bevilget mer penger enn sentrumsregjeringen, med Meltveit Kleppa, noen gang foreslo – og å omorganisere sykehusvesenet – det kommer forslag om det om noen få uker – slik at vi får vesentlig mer igjen for de pengene vi bruker på helse, som er mer enn noen gang før. I tillegg til det foreslo vi at vi skal åpne for mer pasientbehandling i utlandet, og det står vi altså fast ved. Da mener jeg at i den grad vi i løpet av våren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som er det tidspunktet da vi vurderer budsjettet på en ryddig og ordentlig måte, kommer til at det trengs ekstrabevilgninger til sykehusbehandling i Norge, skal vi gjøre det uansett, uavhengig av om vi bevilget 1 milliard kr eller ikke til utenlandsbehandling, fordi de pengene til utlandet er det viktig å slå ring om uansett.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kjell Magne Bondevik (KrF): I sin nyttårstale sa statsministeren mye om verdispørsmål, og det er bra. Statsministeren vil også om noen uker få overlevert sluttrapporten fra Verdikommisjonen. Og tross akersgatefenomenet å forsøke å latterliggjøre den kommisjonen tror jeg faktisk den har bidratt og vil kunne bidra ytterligere til en verdidebatt.

Verre var det derfor, synes jeg, at en av Regjeringens medlemmer, statsråd Bekkemellem Orheim, presterte å levere en forhåndsdom over kommisjonens arbeid, før den endog hadde fått levert sin sluttrapport. Jeg regner med at statsministeren har en åpnere og klokere holdning til disse spørsmål og til rapporten. Blant annet bør vi drøfte hvordan vi kan legge til rette for en videre verdidebatt, også når kommisjonens mandatperiode utløper nå i vår.

Mine spørsmål er derfor: Vil statsministeren gå inn i dette uten forutinntatte holdninger, slik andre regjeringsmedlemmer har gitt uttrykk for? Vil han være åpen for tiltak for å legge til rette for en videreføring av debatten om verdispørsmål? Og fordi jeg vet at statsministeren er gjort oppmerksom på at kommisjonen mangler midler til å kunne distribuere sin sluttrapport: Vil han bidra til det som et ledd i en slik videre debatt?

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi er i dialog med kommisjonen om finansiering av kommisjonens sluttarbeid og også utsendelse av rapporten. Og så langt jeg har oversikt over, er dialogen i god gjenge i forhold til finansiering av utsendelse av rapporten.

Jeg gleder meg til å motta rapporten. Arbeiderpartiet stemte for nedsettelsen av Verdikommisjonen i sin tid. Nå er det min vurdering at det viktige med en verdikommisjon er at det forhåpentligvis bidrar til økt oppmerksomhet om verdispørsmål i samfunnet. Det er veldig mange verdier vi alle er enige om. De er ofte kanskje de viktigste, men de vi diskuterer minst. Så mener jeg at det er andre verdier – ofte kanskje verdikonflikter – som skaper debatt, og det er de som er mest krevende. Da mener jeg at det i forhold til diskusjonen om respekt og toleranse, f.eks. overfor minoriteter, folk med annen seksuell legning og andre som vi tidligere utstøtte fra det norske samfunnet – det er ikke mange tiår siden vi utstøtte enslige mødre – har vært den type krevende verdidebatter hvor jeg føler at vi nå har kommet mye lenger i samfunnsutviklingen. Det har vi gjort uten en verdikommisjon, men fordi vi alle nå er i stand til å vise mer respekt for mangfold, for minoriteter og mennesker vi tidligere utstøtte. Det er en verdidebatt jeg gjerne fortsatt vil delta i. Hvorvidt vi skal organisere den på en eller annen måte gjennom et offisielt organ eller ikke, er det altfor tidlig for meg å ta stilling til.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er enig i at disse spørsmål er viktige verdispørsmål. Jeg gleder meg også til den videre debatt om dem.

Noen av de viktigste meningsbærere og verdiformidlere i vårt samfunn er de frivillige organisasjonene. De har en viktig egenverdi. De er viktige tradisjonsformidlere i et samfunn som trenger en verdiforankring.

Under behandlingen her i Stortinget av frivillighetsmeldingen i februar 1999 sa en samlet komite at det var viktig at statlige støtteformer og kontrollordninger ble tilpasset de ulike formene for frivillig virke. Det er viktig for å hindre mer byråkrati for den frivillige sektoren enn det som strengt tatt er nødvendig. De driver et særpreget arbeid – trenger fleksible ordninger. Stortinget forutsatte at Regjeringen skulle gjennomgå disse for å forenkle. Nå vet jeg at statsministeren er veldig opptatt av modernisering av offentlig forvaltning og forenkling av regelverk. Mitt tilleggsspørsmål er derfor: Hvor langt har Regjeringen kommet i arbeidet med å forenkle regelverket overfor frivillige organisasjoner, slik at en unngår unødig byråkrati og stimulerer til mangfold, som et ledd i forenklingsprosjektet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at de frivillige organisasjonene gjør en veldig viktig jobb i det norske samfunnet på svært mange ulike områder, og at mange hundre tusen nordmenn nedlegger et betydelig arbeid i alt fra idrettslag, speiderbevegelse, partier og humanitære organisasjoner, som vi skal ta godt vare på og støtte opp under. Da er det selvsagt også viktig at det offentlige ikke bidrar til å gjøre det arbeidet vanskelig gjennom kompliserte regler og unødvendig byråkrati. Og det er åpenbart at en del av det fornyelsesarbeidet og forenklingsarbeidet Regjeringen nå arbeider med, også vil ta sikte på å gjøre arbeidet til de frivillige organisasjonene enklere og gi dem bedre arbeidsvilkår.

Det handler om en lang rekke tiltak. Sist gang Arbeiderpartiet satt i regjeringsposisjon, var jeg finansminister. Da gjennomførte vi bl.a. betydelige lempninger i momsregelverket og skatteregelverket for idrettslag og idrettsorganisasjoner – som ett konkret eksempel på hvordan vi kan bidra til å gjøre det enklere for frivillige innenfor idrettsbevegelsen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Johan J. Jakobsen (Sp): Et spørsmål til statsministeren:

Myndighetene i EU-landene har de siste månedene ført en innbitt kamp mot den alvorlige kugalskapen, som nå er påvist i 10-11 EU-land. Flere hundre tusen storfe er destruert, og enkelte EU-land har innført importforbud fra land hvor kugalskap er påvist.

Strenge importregler gjør at Norge fortsatt er på verdenstoppen når det gjelder dyrehelse. Ja, Norge er faktisk et av de land i verden hvor risikoen for kugalskap er minst, skal vi tro utenlandske fagmyndigheter, dvs. under forutsetning av at det opprettholdes et strengt kontrollregime og importforbud. Mot denne bakgrunn har det naturlig nok skapt sterke reaksjoner – jeg vil også si forvirring – at landbruksministeren hevder at risikoen er mindre i kjøtt av importerte dyr enn i norskprodusert storfekjøtt. Deler statsministeren landbruksministerens risikovurdering? Og hva akter Regjeringen å foreta seg for å rydde opp i den usikkerhet om norsk matsikkerhet som de nevnte uttalelser har skapt?

Statsminister Jens Stoltenberg: Først vil jeg understreke betydningen av at vi har et høyt nivå på dyrehelsen i landet vårt. Jeg er glad for at vi i dag har det, og det er også viktig at vi greier å ta vare på det. Matvaresikkerhet, matvaretrygghet, er veldig viktig for oss alle som forbrukere, og Regjeringen er også opptatt av å ta vare på og styrke den. Derfor har Regjeringen også foreslått og fått tilslutning til en lang rekke tiltak som tar sikte på å styrke matvaresikkerheten generelt og hindre kugalskap spesielt, knyttet bl.a. til forbud mot benmel i fôr.

Når det gjelder uttalelsen til landbruksministeren, er jo det han har gjort, å påpeke et faktisk forhold som et svar på et krav om at det skulle innføres totalforbud mot import av alt levende storfe til Norge. Da pekte landbruksministeren på et faktisk forhold, nemlig at vi kontrollerer all import, ethvert importert dyr, slik at der har vi god oversikt over matvaresikkerheten, mens vi ikke har tilsvarende kontroll av alle norske dyr i dag. Nå skal det innføres inspeksjon av alt norsk storfe fra og med sommeren av, og da vil vi ha tilsvarende kontrollregime for norsk kjøtt. Utgangspunktet er at vi har hatt strengere kontroll av importert kjøtt enn norskprodusert kjøtt, fordi vi i Norge har vært så heldige å unngå å ha kugalskap.

Johan J. Jakobsen (Sp): Det overrasker meg at Regjeringen når det gjelder sitt reaksjonsmønster mot kugalskap, ikke i større grad legger det kjente føre var-prinsippet til grunn. Det har vært en norsk linje at en har lagt avgjørende vekt på de uttalelser og de synspunkter som har kommet fra fagmyndighetene, og vi kjenner til at det bl.a. fra Statens dyrehelsetilsyn hevdes at de kontrollrutiner som i dag er etablert, ikke er sikre nok når det gjelder import. I fjor sommer advarte landbruksministeren mot import av levende dyr fra land som har kugalskap. Hva er årsaken til at myndighetene nå har endret holdning til dette? Har det sammenheng med frykt for at et importforbud, slik Senterpartiet har foreslått ved starten av dette møtet, vil bli møtt med handelshindrende tiltak fra EUs side? Eller er det andre grunner til at Regjeringen i løpet av så kort tid har endret standpunkt i dette viktige spørsmålet?

Statsminister Jens Stoltenberg: For det første er det slik at Regjeringen legger «føre var» til grunn. Det er en av grunnene til at vi har iverksatt strenge tiltak, bl.a. forbud mot benmel, og det er grunnen til at vi kontrollerer samtlige levendeimporterte dyr til Norge. Det er ikke et spesielt stort antall, det er omtrent 50 dyr i året, og de kontrolleres hvert eneste ett. For det andre er dette også grunnen til at vi kommer til å øke ytterligere kontrollen i Norge av norske dyr, med tilsvarende kontroll av alt norsk storfe.

I tillegg til det har vi nå også innført importforbud når det gjelder storfetarm til Norge fra 1. januar 2001. Alt dette er ulike tiltak som tar sikte på å bevare og helst styrke det høye nivået på norsk dyrehelse og norsk matvaresikkerhet. Det mener vi fullt ut er i tråd med føre var-prinsippene, og det er også grunnen til at vi har et godt nivå på matvaresikkerhet i Norge.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kjell Magne Bondevik.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Trygg mat er veldig viktig for folk flest. Jeg må innrømme at landbruksministerens uttalelse for et par dager siden i høyeste grad var egnet til å skape forvirring, og kunne etterlate et inntrykk av at kontrollordningene med norske dyr og norsk kjøtt kunne vært bedre. I tillegg kommer spørsmålet om import av dyr og kjøtt fra land hvor det er påvist kugalskap.

Mitt generelle oppfølgingsspørsmål til statsministeren er: Vil Regjeringen på bakgrunn av dette foreta en ny gjennomgang av kontrollordningene for både det som er produsert i Norge, og det som kommer fra utlandet? Og vil Regjeringen som et ledd i dette være åpen for et forbud mot import av kjøtt og dyr fra land hvor det er påvist kugalskap, slik faktisk enkelte andre land i Europa nå vurderer?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er i og for seg helt riktig at kontrollen med norskprodusert kjøtt kan bli bedre. Derfor har jo Regjeringen foreslått en styrking av nettopp den kontrollen, ved at vi innfører samme type testing som man har i EU-landene, også av norsk storfe, og at det får virkning fra 1. juli 2001. Det er jo en skjerping av den norske kontrollen, alt storfe blir testet, på et vesentlig bedre og mer omfattende testingsnivå enn det som var tilfellet under den forrige regjeringen. Det landbruksministeren gjorde, var å påpeke et faktisk forhold, at vi tester alle importerte dyr, om lag 50 stykker. Det gjør vi ikke med alle norske dyr, men det skal vi gjøre fra sommeren av. Det føler jeg er en grei redegjørelse for de faktiske forhold, og det er det som landbruksministeren også gjorde.

Så vil vi selvsagt hele tiden følge utviklingen og se om vi kan bli enda bedre og gjøre en enda bedre jobb i forhold til det vi alle nå er opptatt av, nemlig å styrke matvaresikkerheten i Norge.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Trygg mat er den eneste sikre konkurransestrategien for norsk landbruk i framtida. Det er viktig at Regjeringen nå tar tak for å sikre dette. Rett før jul vedtok Stortinget, etter Regjeringens råd, et forslag som vil øke importen av dyr i Norge, nemlig ved at man likestilte erstatningsregimet for importerte og norske dyr.

Synes statsministeren i lys av det som nå har kommet fram, at dette var en klok beslutning, og ville Regjeringen lagt fram et slikt lovforslag i dag, med det kjennskapet vi har til de problemene som er med import av levende dyr?

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi vurderer løpende alle regler og regelverk knyttet til import av dyr og import av mat. Vi er hele tiden opptatt av å ha et best mulig regelverk som sikrer både god dyrehelse og god folkehelse/matvaresikkerhet. Derfor har vi altså kontroll av all import av storfe, og vi har skjerpet reglene for kontroll her i Norge. Så vurderer vi selvsagt løpende om det er behov for ytterligere skjerpinger. Vi hører på fagfolk og er i dialog med det politiske miljø og offentligheten om dette. Og nå har vi også vedtatt forbud når det gjelder import av tarm til bruk for pølseproduksjon. Så jeg føler at vi gjør et veldig omfattende arbeid, og de lovendringer som ble vedtatt før jul, mener vi ikke undergraver norsk matvaresikkerhet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Inge Myrvoll (SV): Statsministeren kan stå litt til.

Under regjeringa Brundtland ble det nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skulle se på næringspolitikk i Nord-Norge. Arbeidet ble fullført under regjeringa Jagland, med statsminister Jagland som leder i styringsgruppa. En av konklusjonene med hensyn til næringsstrategi for Nord-Norge er at kystflåten skulle være bærebjelken i fiskeriene.

Den 12. januar i år har fiskeriministeren vært i Fiskebåtredernes Forbund og sagt følgende:

«Ved strukturering av fiskeflåten vil det i økende grad være nødvendig å lukke allmenningen, og dermed hindre muligheten for økt deltakelse i fisket.»

Den åpne allmenningen er et av de viktigste prinsippene for tilgang for kystflåten og også en av de viktigste sperrene for privatisering av tilgang til fiskeressursene.

Står statsministeren på det som regjeringa Jagland i si tid mente, at kystflåten skal være bærebjelken i fiskeriene, og ser han at ei videre lukking av allmenningen er en politikk som vil forhindre at kystflåten blir bærebjelken i framtida?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg står bak alt det fiskeriminister Otto Gregussen har sagt, og som representanten utmerket siterte. Hvis representanten ønsker ytterligere redegjørelse for hva fiskeriministeren sa, er det kanskje naturlig at han spør fiskeriministeren.

Inge Myrvoll (SV): Da tar jeg oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren.

Statsministeren sier nå at foredraget i Fiskebåtredernes Forbund representerer Regjeringas syn. Det ble – med god grunn – tolket i media som at dette innebærer at kystflåten må gjennomgå de tøffeste strukturendringene noensinne i kommende år.

Sett fra fiskeriministerens ståsted: Skal kystflåten fortsatt være bærebjelken i norske fiskerier, og ser han at en videre lukking av allmenningen «i økende grad», som han sjøl formulerte det, kan være en politikk som nettopp forhindrer at kystflåten blir det? Og slik det tolkes av media, og som jeg har forstått innlegget, vil denne tilpassing av kapasitet som nå skal foregå, ramme kystflåten særdeles sterkt. Medfører det riktighet?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er riktig sitert fra dette møtet i Tromsø. Mitt poeng har vært at det er en overkapasitet i kystfiskeflåten. Den overkapasiteten manifesterer seg ved at en hel rekke av disse båtene ikke får til helårig drift med de kvotene som er til disposisjon. Hvis vi skal få til helårig drift og stabile og attraktive arbeidsplasser, er det ikke mulig å øke mengden fisk som er til disposisjon, men det er altså mulig å få dette fordelt på flere båter. Vi har i dag en rekke tilfeller hvor fiskebåtredere eier flere båter for å få dette til å gå rundt. Det er et av de spørsmålene som er tema når man diskuterer fiskejuks. Og jeg registrerer at blant kystfiskeflåten er det en stor interesse for å få til ordninger som gjør at man får et bedre kvotegrunnlag for hvert enkelt fartøy. Det er viktig at vi kjører gode prosesser på dette, og før man foretar seg ting i denne sammenheng, skal vi ha nær og aktiv kontakt med fiskernes organisasjoner.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Steinar Bastesen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg vil rette følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Det er jo slik at en nå har til vurdering hvorvidt Norway Seafoods skal få overta ferskfisktrålerkonsesjonene til Findus. Ferskfisktrålerkonsesjonene ble i sin tid gitt til en rekke lokalsamfunn for at de skulle bidra med sysselsetting i området. Det var årsaken til at ferskfisktrålerkonsesjonene ble gitt. Med den politikken som nå føres, er allmenningen lukket, og fiskekvote og rettigheter er på salg. Synes fiskeriministeren det er en fornuftig og riktig politikk at Norway Seafoods nå er i ferd med å overta samtlige ferskfisktrålerkonsesjoner i dette landet?

Statsråd Otto Gregussen: Dette er en sak som er til behandling, og som vil få sin konklusjon og avslutning i løpet av relativ kort tid. Jeg er ikke kjent med at Norway Seafoods eller andre er i ferd med å få kontroll over hele ferskfisktrålerflåten. Jeg vil gjøre oppmerksom på at den saken som det gjelder i dette tilfellet, dreier seg om en rekke arbeidsplasser i Hammerfest. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at de tidligere eiere av de samme trålerne var det internasjonale firmaet Nestlé, som opprettholdt over en lang rekke år de forpliktelsene de hadde på å levere råstoffet i Finnmark til bedriftene i Hammerfest, og sørget for stabil og god sysselsetting og en trygg arbeidsplass.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg ønsker å stille et spørsmål til fiskeriministeren.

Det britiske miljøtilsynet har trukket tilbake kravet om at det statseide atomanlegget i Sellafield i Storbritannia må redusere de radioaktive utslippene med 80 pst. Det er en provokasjon mot Norge, ikke minst mot kystbefolkningen og fiskeriene. Utslippene fra Sellafield kan spores langs kysten, og konsentrasjonene er økende. Ble Regjeringen varslet om denne dramatiske endring fra britiske myndigheters side før avgjørelsen ble tatt, eller ble Regjeringen informert, som publikum for øvrig, via media?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg tror nok at dette spørsmålet riktigst skulle vært stilt til miljøvernministeren, som har dette ansvaret.

Det er imidlertid slik at norske myndigheter jevnlig fører kontroll med matsikkerheten i Norge. De tar hele tiden prøver av produkter og sjøvann for å forsikre seg om at det er i orden. Jeg kan også forsikre om at vi deler den bekymring som måtte eksistere, om at endringer i Sellafield kan føre til økte utslipp i Nordsjøen.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg ønsker et oppfølgingsspørsmål til statsministeren.

Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen kalte sin engelske kollega «drittsekk» da han ikke ville gjøre det som var nødvendig for å bidra til å redusere den sure nedbøren over Norge. Det ble oppfattet som kontant tale fra Berntsen rettet mot den konservative kollegaen i Storbritannia. Vil statsministeren i sin form være like kontant og sørge for at det blir en snarlig anledning til å framføre denne reaksjonen overfor den britiske statsministeren, Tony Blair?

Venstre mener at denne saken er alvorlig, den berører kystbefolkningen og i stor grad fiskeriene, og burde derfor være av en karakter som gjorde at fiskeriministeren ble orientert i Regjeringen om en eventuell henvendelse fra Storbritannia. Men nå er det på tide å følge dette opp med en reaksjon, så man kan få omgjort det vedtaket britiske myndigheter har gjort.

Statsminister Jens Stoltenberg: Vi har hele tiden fra norsk side, under skiftende regjeringer, uttrykt stor bekymring over utslippene fra Sellafield-anlegget, og den norske miljøvernministeren, Siri Bjerke, vil ta opp med den britiske miljøvernministeren de endringer som nå er foretatt, og som vi ikke setter pris på, men tvert imot har uttrykt misnøye med. Så vi er i fortsatt dialog med britiske myndigheter om skjerpede krav til Sellafield-anlegget, og har tatt det opp og kommer til å ta det opp på nytt fra den norske miljøvernministerens side overfor den britiske miljøvernministeren. Det kan vel også være at vi på et tidspunkt tar det opp på statsministernivå, men i første omgang tar vi det altså opp på miljøvernministernivå.

Presidenten: Vi går da videre med hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

Det er gledelig at Regjeringen i går opphevet Norges selvpålagte forbud mot eksport av vågehvalprodukter. Det er særlig gledelig for hvalnæringen, og det er også et gjennomslag for Fremskrittspartiets politikk, for vi har et forslag til behandling i næringskomiteen om det samme.

I 1993 gjenopptok Norge hvalfangsten, og det kom sterke internasjonale reaksjoner og trussel om boikott og sanksjoner mot Norge. Jeg regner med at Regjeringen har tatt høyde for at noe av det samme kan skje igjen. Vil Regjeringen nå ta et initiativ for å gi informasjon til den internasjonale opinion, f.eks. gjennom våre ambassader eller gjennom TV-kampanjer i utlandet, for å få opinionen mer vennlig stilt mot norsk hvalfangst, som en motreaksjon mot det som kommer fra forskjellige organisasjoner?

Statsråd Otto Gregussen: Den beslutningen som ble tatt i går, er en konsekvens av en langsiktig og strategisk politikk hvor store grep har vært tatt av Arbeiderpartiet fra 1982 og oppover, til man nå på en måte har sluttet sirkelen og igjen fått en helhetlig og fornuftig hvalpolitikk. Det er slik at i forbindelse med denne beslutningen er våre utenriksstasjoner utstyrt med informasjon og argumentasjon for å gjøre rede for det standpunkt som Norge har tatt, og hvorfor det er tatt. Det er også slik at man etablerer en beredskap hjemme for å møte det som måtte komme av oppslag og argumentasjon mot det standpunkt som Norge har tatt.

Vi legger imidlertid til grunn at dette er en mindre dramatisk beslutning enn da fangsten ble besluttet gjenopptatt. Det er enighet stort sett internasjonalt om at det er forsvarlig å ta den kvoten som vi tar, og dette handler om en bærekraftig høsting og en bærekraftig utnyttelse av hele hvalen og alle de produktene som kan utvikles derfra.

Øystein Hedstrøm (Frp): Det er flere og flere eksperter og fagfolk som ikke er enig med fiskeriministeren når han sier at det er en bærekraftig beskatning. Det er vel slik at beskatningen av vågehval er langt lavere enn tilveksten, og dermed bryter mot dette prinsippet. Resultatene ser vi: Det er sterke innhugg i fiskebestandene.

I fjor kom det en rapport fra SINTEF som sa at det var et potensial for verdiskaping i fiskerinæringen med inntil 200 milliarder kr i løpet av 30 år, men da måtte forholdene legges til rette for dette. Mener ikke statsråden at vi må få en økt beskatning av sel og hval for å kunne utnytte dette potensialet til fordel for Norge og norske fiskerier?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg mener generelt at det er riktig at naturens overskudd skal høstes, og at det også bør gjelde for hvalfangst. Imidlertid er det slik at man har valgt internasjonale organisasjoner til å ta dette ansvaret globalt. Vi baserer de beslutninger som vi gjør bl.a. på tilrådinger fra den vitenskapelige komite i Hvalfangstkommisjonen. Hvalfangstkommisjonen selv har valgt ikke å ta dette til følge, og har et prinsipielt syn mot at det skal drives norsk hvalfangst, men vi har valgt å basere våre beslutninger på de vitenskapelig råd som er gitt. De kvotene som er fastsatt årlig, er basert på disse rådene, og dette har vært et viktig bidrag for å skape såpass ro om hvalsaken som vi har klart gjennom dette.

Presidenten: Det ville være umulig å ha spørsmål om hvalsaker uten tilleggsspørsmål fra hr. Bastesen.

Steinar Bastesen (TF): Ja, president, det ville vel være en stor overraskelse i salen hvis jeg ikke tok ordet.

Jeg vil benytte anledningen til å takke Regjeringen for den modige beslutningen de fattet i går. Det var en gledens dag – en gledens dag for kystbefolkningen.

Mitt tilleggsspørsmål går på: De som vil hyle, skrike og rope litt nå, er jo selvfølgelig protestindustrien, med både Greenpeace og WWF i spissen. WWF mottar hvert år fra den norske regjering over 5 mill. kr i forskjellige prosjekter. Kan fiskeriministeren tenke seg å ta et initiativ for å få slutt på denne subsidieringen av våre verste motstandere i hvalsaken?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg er kjent med at Utenriksdepartementet har et samarbeid med WWF og andre organisasjoner i viktige miljøspørsmål. Jeg tror at vi skal ha en åpen holdning til å ta imot denne type råd og ha denne type samarbeid, på samme måte som vi har en åpen holdning og tar imot råd og samarbeider nært med fiskernes organisasjoner og med hvalfangernes organisasjoner.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til statsministeren:

Statsministeren har, så vidt jeg forstår, planlagt å reise på offisielt besøk til India i neste måned. I den forbindelse vil jeg gjerne vite om han har tenkt å ta opp Kashmir-konflikten, og i tilfelle hvordan.

Ifølge president Bill Clinton er konflikten mellom India og Pakistan om Kashmir verdens farligste konflikt, og den har vart siden frigjøringen av India fra Storbritannia i 1947. Med atomvåpenarsenaler på begge sider er det uhyre viktig å få løst konflikten. I perioden siden 1947 har det vært ført tre kriger mellom India og Pakistan, hovedsakelig på grunn av Kashmir-konflikten, og gjennom hele perioden har det skjedd alvorlige brudd på menneskeretter i området. Konflikten har også ført til at svært knappe ressurser brukes til militære formål fremfor å løse problemer knyttet til befolkningens basisbehov, helse og utdanning. Svært mange mennesker er drept og lemlestet, og mange er drevet på flukt.

Har statsministeren gjort seg noen tanker om hvordan konflikten kan løses? Og vil han reise saken overfor indiske myndigheter under sitt besøk?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det endelige tidspunkt og program for mitt besøk i India er ikke fastlagt, men det er helt klart at det vil bli møter og samtaler der hvor det vil være naturlig også å komme inn på og ta opp Kashmir-konflikten. Jeg er klar over at representanten Rise har inngående kjennskap til den konflikten, at han har reist i området og helt sikkert har mye kunnskap som det er nyttig å trekke på når vi skal se nærmere på konflikten.

Min vurdering er at den type konflikter må løses ved forhandlingsbordet, gjennom samtaler og dialog, ikke ved bruk av militære maktmidler. I konflikter er det alltid slik at det minst er to parter. Begge parter mener de har rett. Det Norge kan gjøre, er å oppfordre og bidra til at partene setter seg ned ved forhandlingsbordet og diskuterer hvordan man med fredelige midler kan komme fram til enighet. Det er ikke slik at Norge kan påtvinge partene en løsning de selv ikke er innforstått med. Men dette håper jeg jeg får anledning til å drøfte under mitt besøk i India.

Lars Rise (KrF): Det er tre parter i området, India, Pakistan og Kashmir, og det er vanskelig å tenke seg noen varig løsning uten at alle tre parter deltar i en slik dialog som statsministeren nevner.

Nå er det kommet oppmuntrende signaler i det siste om dialog mellom India og Pakistan, i hvert fall samtaler. Men jeg tror det er nødvendig å finne en løsning basert på folkeretten, og i første omgang er det viktig at organisasjoner som Amnesty International, Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner kan bevege seg fritt og operere i området.

Hva vil Norge gjøre for å bidra til en slik dialog, hvor alle tre parter deltar, og vil statsministeren sette dette høyt opp på dagsordenen sin? Jeg skjønner at den ikke er endelig helt fastlagt, men vil statsministeren sørge for at dette kommer høyt opp på dagsordenen for dette besøket?

Statsminister Jens Stoltenberg: Hvordan vi vil ta opp Kashmir-konflikten, og i tilfelle hva vi spesielt vil peke på, og i hvilken grad vi vil ha dialog med bestemte organisasjoner, er det altså ennå ikke tatt stilling til, i hvert fall ikke så langt at jeg er involvert i de kontaktene eller samtalene. Men det er ofte slik at Regjeringen har kontakt med Amnesty International, andre menneskerettighetsorganisasjoner eller andre internasjonale organisasjoner når vi skal besøke andre land for å hente inn informasjon og vurderinger fra dem. Om det vil bli gjort i denne konkrete saken, kan jeg altså ikke svare på nå, men jeg vil kunne gi mer utfyllende svar på det når turen er nærmere fastlagt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil stille fiskeriministeren følgende spørsmål:

I den senere tiden har det vært flere skipsforlis langs norskekysten. Det tyder på at det er for dårlig merking av farledene våre, og kanskje flere av båtene som har gått på grunn, også burde ha hatt los om bord. Man burde kanskje også se på om det ikke burde innføres plikt til å ta imot hjelp når en båt er i ferd med å drive på grunn. Hva vil statsråden gjøre med denne situasjonen?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg tror nok det blir en for enkel tilnærming å si at årsaken til at alle disse forlisene har funnet sted, er at merkingen er for dårlig. Jeg er overbevist om at merkingen alltid kan bli bedre – det jobber vi med – men de konkrete forlisene vi har hatt i det siste, har hatt delvis med feil navigasjon og delvis med teknisk svikt om bord i fartøyene å gjøre.

Men vi er svært opptatt av dette i Regjeringen. Vi skal ha et møte førstkommende fredag med alle som har ansvar for dette, for å vurdere om situasjonen sikkerhetsmessig når det gjelder ferdsel i norskeleia, er tilfredsstillende. Etter det kan vi komme med en samlet vurdering av aktuelle tiltak.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og vil gjerne stille følgende tilleggsspørsmål:

I tillegg til de verdiene som går tapt, er det her også en sak som ligger under Miljøverndepartementet, nemlig det med elektroniske sjøkart. Burde det ikke blitt et nærmere samarbeid mellom departementene med hensyn til sikkerheten langs norskekysten – da tenker jeg på sjøkart, merking osv.?

Statsråd Otto Gregussen: Det er allerede et nært, godt og konstruktivt samarbeid mellom alle dem som har ansvaret for dette. Det er også slik at det vil bli økt innsats for å få til digitale sjøkart – som er det som egentlig er problemet – som må til for at man skal få en god kobling mellom navigasjonssystemet om bord i båtene og bruken av kart. Det ble bl.a. en betydelig økning på statsbudsjettet for inneværende år til dette formål.

Jeg kan forsikre om at dette tar vi alvorlig, og at vi, alle som har ansvaret for dette, vil vurdere dette i en samlet sammenheng.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Gunnar Kvassheim.

Gunnar Kvassheim (V): Det er nær sammenheng mellom elektroniske sjøkart, sikkerhet og miljø. Derfor var det pinlig at Regjeringen i sitt budsjett ikke la på bordet de bevilgninger som måtte til for at det skulle bli framdrift i arbeidet med elektroniske sjøkart. Stortinget slo fast at den jobben skal gjøres ferdig til 2006. Det var det ikke avsatt midler til, slik at man kunne følge opp. Nå ble Regjeringen reddet gjennom budsjettforliket, og det ble tilført nye 20 mill. kr til dette.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren er: Vil han medvirke til at Regjeringen følger opp planen om å fullføre arbeidet med elektroniske sjøkart fram til 2006, slik Stortinget nå i nytt vedtak har slått fast?

Statsråd Otto Gregussen: Det er viktig å få til gode elektroniske sjøkart. Det er viktig å stille midler til disposisjon for å fullføre dette. Men jeg vil veldig gjerne si at det som skal til for at vi skal få en trygg ferdsel langs kysten, må bestå av mange ting, og elektroniske sjøkart er ett element.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.