Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg
og statsrådene Otto Gregussen og Anne Kristin Sydnes
vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Jan Petersen.
Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går
til statsministeren.
Det er jo gjerne slik at i de sene nattetimer
i en budsjettbehandling kan det skje mye rart, og i år
ble det altså vedtatt en konjunkturavgift, som partene
løp fra så fort de hadde sjansen til det.
Nå har Regjeringen og forlikspartnerne
påtatt seg et vesentlig mer ambisiøst prosjekt
for det samme til neste år, nemlig en hel skattereform.
Det er en reform som er tenkt presentert i statsbudsjettet, og så skal
man altså unnagjøre hele prosessen i
løpet av noen få uker, som selvfølgelig
gjør det svært vanskelig for alle berørte å ha noen
idé om hva dette dreier seg om, før beslutningen
er fattet etter samtaler i lukkede rom.
Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad betegner dette
som en helt uansvarlig behandling. Jeg er enig med ham i det. Hva
mener statsministeren om det?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi skal legge fram forslag og retningslinjer
i statsbudsjettet, eller senest i statsbudsjettet, som det står
i avtalen som er inngått med mellompartiene, og vi mener
det gir grunnlag for en absolutt forsvarlig behandling.
Det som var kravet, var at vi skulle legge
fram noe i vår. Det mente vi var uholdbart, og vi er glad
for at vi har fått tiden fram til budsjettet med å legge
fram de endringene vi mener er nødvendige.
Det er jo ikke snakk om å omgjøre
hele skattereformen fra 1992, men det er snakk om å gjøre
endringer spesielt knyttet til nærings- og kapitalbeskatningen,
bedriftsbeskatningen. Der har det gjennom mange år skjedd endringer
som har undergravd og svekket den reformen vi har, og derfor var
det nødvendig med en opprydning. Vi la fram noen retningslinjer
for det i nasjonalbudsjettet og har også blitt enige med
sentrumspartiene om retningslinjer for det videre arbeidet. Hensikten
er å få et bedre skattesystem, der vi får
mer rettferdighet og også mer likebehandling av ulike typer
kapital og bedrifter. Så jeg er helt trygg på at
vi kommer til å få et bedre system med det forslaget
som vi legger fram til høsten.
Jan Petersen (H): Ser ikke statsministeren at vi har et demokratisk
problem hvis Regjeringen har tenkt å vente helt til høsten,
da en rekke forskjellige saker skal behandles parallelt, hvor alle
de involverte vil ha problemer med å kunne påvirke
beslutningsprosessen skikkelig? Her er det jo ikke noen forutgående åpen
debatt og åpen utredning som ligger til grunn. Er ikke
da statsministeren redd for at vi skal få det samme som
med konjunkturavgiften, at det her vedtas et nytt skattesystem – som
altså tar kort tid – så viser alle skadevirkningene
seg, og så begynner partene å løpe fra
det igjen?
Ville det ikke rett og slett være
ganske klokt om statsministeren hadde fulgt Høyres anvisning
og fått frem en melding allerede denne våren,
slik at vi kunne ha en åpen prosess som alle de involverte
fikk anledning til å delta i, og at man ikke la seg på Regjeringens
og sentrumspartienes opplegg om en prosess i de lukkede rom?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg mener at det er en dramatisk stor forskjell
på det å sitte på et hotellrom på Plaza
Hotel på den tredje natten og justere skattesystemet, og
det å ha trekvart år i Finansdepartementet til å justere
skattesystemet. Så saksbehandlingen blir vesentlig bedre
av det forslaget vi legger fram i høst, sammenlignet med
saksbehandlingen av konjunkturavgiften på Plaza Hotel.
Det andre er at det vi legger opp til, jo ikke
er et helt nytt skattesystem. Vi legger opp til forbedringer og
endringer i det systemet vi har, og Høyre har vært
med på en lang rekke endringer av skattesystemet uten spesielt
mye forutgående saksbehandling, f.eks. undergraving av
delingsmodellen, som gjør at for stadig flere mennesker med
høye inntekter er det blitt mer og mer valgfritt om vi skal
skattlegge inntekten som arbeidsinntekt, med 55 pst., eller
som kapitalinntekt, med 28 pst. Og da er det stadig flere som velger
28 pst. Det er blant de urettferdigheter vi er opptatt av å gjøre
noe med, og som vi da skal få en ordentlig behandling av
til høsten. Så er det opp til Stortinget å vurdere
disse forslagene gjennom høsten, og også bestemme
når de eventuelt skal iverksettes.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl
I. Hagen.
Carl I. Hagen (Frp): Et av problemene som folk i næringslivet
ofte fremhever overfor oss her i Stortinget, er den voksende mangel
på forutsigbarhet i rammevilkårene. Tror statsministeren
at det kanskje kunne være en fornuftig tanke å lage
en slags regel eller praksis om at alle endringer, lovendringer,
i skatte- og avgiftssystemene alltid ble behandlet i Stortinget
på vårparten for iverksettelse tidligst 1. januar året
etter, og at man under budsjettbehandlingen nøyde seg med å diskutere
satsene innenfor et allerede forhåndsbestemt lovverk – altså sikre forutsigbarhet
ved at alle lovendringer i skatter og avgifter behandles i vårsesjonen,
slik at alle kan få god tid til å tilpasse seg
og være forberedt på rammevilkårene,
så man slipper en slik skandale som den konjunkturavgiften som
regjeringspartiet og mellompartiene sørget for nå?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er en sterk tilhenger av forutsigbarhet.
Derfor har jeg gjennom mange år advart mot de endringer
som bl.a. Fremskrittspartiet har stemt for og fått flertall
for ved en del anledninger, når det gjelder endringer i
skattesystemet som har vært til systematisk fordel for
de aller rikeste menneskene her i landet. Så det er åpenbart
at det Fremskrittspartiet er mest bekymret for, er forutsigbarheten
for de rikeste til å unngå et mer rettferdig skattesystem,
ikke når det gjelder lettelser eller skjerpinger for dem
som har aller minst. For eksempel har Fremskrittspartiet foreslått
20 pst. kutt i sykelønnsordningen. Det betyr for en vanlig
norsk lønnsmottaker som f.eks. er utsatt for en trafikkulykke, kreft
eller annen langvarig, alvorlig sykdom, noe slikt som 50 000–60 000
kr plutselig i redusert inntekt, som resultat av Fremskrittspartiets
forslag til kutt i sykelønnsordningen. Det er ikke forutsigbart
for vanlige norske lønnsmottakere. Det fremmer Fremskrittspartiet
forslag om hvert eneste år, og det burde bekymre Fremskrittspartiet
noe mer.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også et spørsmål
til statsministeren, i håp om at han kanskje svarer på spørsmålet.
Under budsjettbehandlingen før jul
var det Regjeringens holdning at man ikke kunne bruke noe mer penger
i Norge uten at det ble press i økonomien, på tross
av at pengerikeligheten er enorm. Nå har Gunhild Øyangen
og Asmund Kristoffersen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe i sosialkomiteen
sagt at de mener det kan brukes en god del hundre millioner kroner
mer i sykehusene uten at det blir inflasjon – senest i
dag morges i Politisk kvarter. Det var det Fremskrittspartiet hevdet
før jul, da vi foreslo betydelige påplussinger
til sykehusene for å få kapasiteten utnyttet.
Det er også fra finansministeren kommet signaler om at
han kanskje skal få noen råd fra økonomer
i tillegg til dem han har fått av oss, om å kunne
bruke noe mer oljepenger for å bedre velferden for det
norske folk.
Er nå Regjeringen i den situasjon
at de egentlig erkjenner at ja, på enkelte områder
er det fullt mulig å bruke mer penger, uten at det blir
inflasjon og press i økonomien av den grunn?
Statsminister Jens Stoltenberg: For min regjering er det et overordnet mål å styrke
det norske helsevesenet generelt og sykehusvesenet spesielt. Derfor
skal vi bruke mer penger på sykehus. Vi har foreslått
og fått flertall her i Stortinget for å bruke
mer penger på sykehusbehandling enn noen gang før
i norgeshistorien, og Norge vil nå være blant
de landene i verden som bruker absolutt mest på sykehus
og på helse, og er blant dem som har aller høyest
legedekning i hele verden. Så vi skal bruke mer penger,
og har fått flertall for det.
I tillegg skal vi organisere helsevesenet bedre.
Alle som har sett på norsk sykehusvesen, ser nå at
vi får stadig mindre igjen for de legeårsverkene,
for de pengene, vi investerer i helsevesenet. Derfor må vi
organisere helsevesenet bedre.
Det tredje vi gjorde – og det gjorde
Tore Tønne rett etter at Regjeringen overtok i fjor vår – var å foreslå i
den helseproposisjonen vi la fram for Stortinget i april, at vi nå skulle åpne
for vesentlig mer pasientbehandling i utlandet. Vi la opp til en
forsvarlig behandling av det, der vi kunne utrede og finne de beste
måtene å organisere på. Men vi tok initiativet
til det i fjor vår. Nå har vi fått en milliard
kr til å behandle pasienter i utlandet, og jeg mener at
vi nå bør iverksette det, fordi jeg tror at det
er bra for de pasientene som blir behandlet i utlandet – det
var det vi foreslo for et år siden – men også fordi
jeg tror at hvis vi nå får et tilleggstilbud,
nemlig økt behandlingskapasitet for norske pasienter
i utlandet, er det med på å skjerpe det norske
helsevesenet, og det er det mange pasienter som vil nyte godt av,
også av dem som behandles i Norge. Så jeg vil
ikke være med på nå å redusere
innsatsen for behandling i utlandet. I den grad det er nødvendig å tilleggsbevilge
mer penger til norske sykehus, skal vi håndtere det på vanlig
måte i forbindelse med de endringer i budsjettet vi legger
fram senere i vår.
Carl I. Hagen (Frp): Betyr det da i realiteten at statsministeren
er uenig med Gunhild Øyangen og Asmund Kristoffersen når
det gjelder de informasjoner som nå er fremkommet, som
vi var godt kjent med før jul, og som Fremskrittspartiet
har hevdet i mange år, at mer penger til norske sykehus – vi
foreslo bl.a. å betale gjelden til sykehusene,
slik at man slapp innstramminger og oppsigelser av helsepersonell,
men tvert om hadde god råd til heller å betale
overtid og operere i helgene, som nå viser seg mulig – kunne
ha økt kapasiteten ganske betraktelig?
Jeg er også glad for at man selvsagt
fortsetter å få flest mulig behandlet i utlandet,
men jeg må få lov til å si at jeg synes
statsministeren er noe frekk når han sier at det er en arbeiderpartiidé,
etter at Arbeiderpartiet har bekjempet slike forslag fra Fremskrittspartiet
gjennom mange, mange år.
Det andre tilleggsspørsmålet
er: Vil man nå begynne å se på om man
kan kjøpe også andre ting i utlandet, i form av
studieplasser og annet, for å bedre situasjonen for det norske
folk?
Presidenten: Presidenten vil påtale bruken
av ordet «frekk» i forbindelse med hr. Hagens
innlegg. Det anses ikke å være parlamentarisk.
Statsministerer Jens Stoltenberg: Min regjering hadde sittet i posisjon en fire
ukers tid før vi fremmet forslag for Stortinget om å styrke
pasientbehandling i utlandet, så det var blant de første
ting som vi tok tak i, og som vi nå følger opp.
Jeg advarer mot at vi nå ikke følger
opp og forsøker å få til mer behandling
av pasienter i utlandet. Det er bra for dem som blir behandlet,
men det er i tillegg med på også å bedre
det helsevesenet vi har i Norge, fordi man får et alternativ
og får en sikkerhetsventil.
Det er selvfølgelig ingen uenighet
mellom meg og de helsepolitiske talsmennene for Arbeiderpartiet
her i Stortinget. De har understreket at Regjeringen nå må vurdere om
det er behov for ytterligere bevilgninger i forhold til det rekordnivået
vi la oss på i budsjettet når det gjelder bevilgninger
i Helse-Norge, til sykehus og helsevesen, og det vil Regjeringen
gjøre på helt vanlig måte når
vi legger fram det som kalles revidert nasjonalbudsjett i mai. Da
vil vi se på behovet for tilleggsbevilgninger, slik vi
kom med tilleggsbevilgninger i fjor vår.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har et oppfølgingsspørsmål
til statsministeren.
Kommer ikke disse øvelsene om budsjettbalansen
i et litt latterlig lys i ettertid når det går
bare noen få uker før Arbeiderpartiet og sentrumskameratene,
som inngikk et forlik rett før jul om budsjettet, går
tilbake på konjunkturavgiften, og når det nå viser
seg at den milliarden som er bevilget fra Stortinget til pasientbehandling
i utlandet, like effektivt – og kanskje mer effektivt og
med mer helse for hver krone – kan benyttes innenlands?
Er det ikke rett og slett slik at norsk politikk trenger et litt
annet fokus, nemlig et hovedfokus, på hvilke oppgaver som
først og fremst skal løses, og hvordan man lurest
gjør det, ikke at statsministeren og finansministeren går
rundt og lurer det norske folk til å tro at noen hundre
millioner fra eller til er det som bikker Norge over stupet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Nei, det er alltid slik at man kan si at noen
hundre millioner fra eller til ikke bikker Norge over stupet. Det
er jeg helt enig i. Men det er bare uker siden Stortinget vedtok
budsjettet, og jeg tror det er en fordel for respekten for Stortinget
om man venter mer enn tre uker ut i budsjettåret før
man begynner å endre på helt fundamentale ting
i det budsjettet.
Når det gjelder konjunkturavgiften,
ble den dekket inn krone for krone, ved at man tok bort den konjunkturavgiften,
men isteden utsatte reduksjonen i investeringsavgiften, så det
er fullt ut håndtert innenfor det samlede budsjettopplegget.
Det som er utgangspunktet, er at vi bruker
nesten 40 milliarder kr neste år – mer
enn noen gang før og mer enn så godt som noe
annet vestlig industriland – på sykehus i Norge.
Og det vil bli jobbet overtid på lørdager og søndager
for å behandle pasienter i Norge, på norske sykehus.
Vi har satt av penger til det, mer enn noen gang før.
Men så sier vi at vi i tillegg til å bruke nesten
40 milliarder kr i Norge, skal vi sette til side omtrent 1 milliard
kr til behandling utenlands, fordi det er et nytt alternativ som
er bra for Norge, og det vil vi forsvare og stå ved.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til
oppfølgingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Regjeringa skal ha ros for at dei så raskt
følgde opp stortingsvedtaket og allereie har
i gang ei pasientbru til utlandet.
No viser den endelege gjennomgangen i fleire
fylkeskommunar at ein har sjukehus som må redusera sin
kapasitet, ein har pasientar som må venta lenge, og ein
har til og med sjukehus som på grunn av budsjettsituasjonen
må seia opp folk. Samtidig er det tilbod om å klargjera
pasientar for utanlandsbehandling, omdisponera personell, førebyggja
smitte osb. Vil statsministeren av omsyn til pasientane, pårørande,
dei tilsette og moglegheita til å få meir behandling
ut av pengane, i ein slik situasjon leggja litt av prestisjen til
sides og syta for at noko av midlane vert brukt her i landet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Dette handler ikke om prestisje. Dette handler
om hva vi tror er best for norske pasienter, hvordan vi tror at
vi får et best mulig norsk helsevesen, og hvordan vi tror
at vi over tid får behandlet flest mulig pasienter. Min
regjering har helt fra den tiltrådte, vært opptatt
av to ting: både å bevilge mer penger til helsevesenet – det
gjorde vi, og vi har bevilget mer penger enn sentrumsregjeringen,
med Meltveit Kleppa, noen gang foreslo – og å omorganisere
sykehusvesenet – det kommer forslag om det om noen få uker – slik
at vi får vesentlig mer igjen for de pengene vi bruker
på helse, som er mer enn noen gang før. I tillegg
til det foreslo vi at vi skal åpne for mer pasientbehandling
i utlandet, og det står vi altså fast ved. Da
mener jeg at i den grad vi i løpet av våren i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som er det tidspunktet
da vi vurderer budsjettet på en ryddig og ordentlig måte,
kommer til at det trengs ekstrabevilgninger til sykehusbehandling
i Norge, skal vi gjøre det uansett, uavhengig av om vi
bevilget 1 milliard kr eller ikke til utenlandsbehandling,
fordi de pengene til utlandet er det viktig å slå ring
om uansett.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Kjell Magne Bondevik (KrF): I sin nyttårstale sa statsministeren
mye om verdispørsmål, og det er bra. Statsministeren
vil også om noen uker få overlevert sluttrapporten
fra Verdikommisjonen. Og tross akersgatefenomenet å forsøke å latterliggjøre
den kommisjonen tror jeg faktisk den har bidratt og vil kunne bidra
ytterligere til en verdidebatt.
Verre var det derfor, synes jeg, at en av Regjeringens medlemmer,
statsråd Bekkemellem Orheim, presterte å levere
en forhåndsdom over kommisjonens arbeid, før den endog
hadde fått levert sin sluttrapport. Jeg regner med at statsministeren
har en åpnere og klokere holdning til disse spørsmål
og til rapporten. Blant annet bør vi drøfte hvordan
vi kan legge til rette for en videre verdidebatt, også når kommisjonens
mandatperiode utløper nå i vår.
Mine spørsmål er derfor:
Vil statsministeren gå inn i dette uten forutinntatte holdninger,
slik andre regjeringsmedlemmer har gitt uttrykk for? Vil han være åpen
for tiltak for å legge til rette for en videreføring
av debatten om verdispørsmål? Og fordi jeg vet
at statsministeren er gjort oppmerksom på at kommisjonen
mangler midler til å kunne distribuere sin sluttrapport:
Vil han bidra til det som et ledd i en slik videre debatt?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi er i dialog med kommisjonen om finansiering
av kommisjonens sluttarbeid og også utsendelse
av rapporten. Og så langt jeg har oversikt over, er dialogen
i god gjenge i forhold til finansiering av utsendelse av rapporten.
Jeg gleder meg til å motta rapporten.
Arbeiderpartiet stemte for nedsettelsen av Verdikommisjonen i sin
tid. Nå er det min vurdering at det viktige med en verdikommisjon
er at det forhåpentligvis bidrar til økt oppmerksomhet
om verdispørsmål i samfunnet. Det er veldig mange
verdier vi alle er enige om. De er ofte kanskje de viktigste, men
de vi diskuterer minst. Så mener jeg at det er andre verdier – ofte
kanskje verdikonflikter – som skaper debatt, og det er
de som er mest krevende. Da mener jeg at det i forhold til diskusjonen
om respekt og toleranse, f.eks. overfor minoriteter, folk med annen
seksuell legning og andre som vi tidligere utstøtte fra
det norske samfunnet – det er ikke mange tiår
siden vi utstøtte enslige mødre – har
vært den type krevende verdidebatter hvor jeg føler
at vi nå har kommet mye lenger i samfunnsutviklingen. Det
har vi gjort uten en verdikommisjon, men fordi vi alle nå er
i stand til å vise mer respekt for mangfold, for minoriteter
og mennesker vi tidligere utstøtte. Det er en verdidebatt
jeg gjerne fortsatt vil delta i. Hvorvidt vi skal organisere den
på en eller annen måte gjennom et offisielt organ
eller ikke, er det altfor tidlig for meg å ta stilling
til.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er enig i at disse spørsmål
er viktige verdispørsmål. Jeg gleder meg også til
den videre debatt om dem.
Noen av de viktigste meningsbærere
og verdiformidlere i vårt samfunn er de frivillige organisasjonene.
De har en viktig egenverdi. De er viktige tradisjonsformidlere i
et samfunn som trenger en verdiforankring.
Under behandlingen her i Stortinget av frivillighetsmeldingen
i februar 1999 sa en samlet komite at det var viktig at statlige
støtteformer og kontrollordninger ble tilpasset de ulike
formene for frivillig virke. Det er viktig for å hindre
mer byråkrati for den frivillige sektoren enn det som strengt
tatt er nødvendig. De driver et særpreget arbeid – trenger
fleksible ordninger. Stortinget forutsatte at Regjeringen skulle
gjennomgå disse for å forenkle. Nå vet
jeg at statsministeren er veldig opptatt av modernisering av offentlig
forvaltning og forenkling av regelverk. Mitt tilleggsspørsmål
er derfor: Hvor langt har Regjeringen kommet i arbeidet med å forenkle
regelverket overfor frivillige organisasjoner, slik at en unngår
unødig byråkrati og stimulerer til mangfold, som
et ledd i forenklingsprosjektet?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at de frivillige organisasjonene
gjør en veldig viktig jobb i det norske samfunnet på svært
mange ulike områder, og at mange hundre tusen nordmenn
nedlegger et betydelig arbeid i alt fra idrettslag, speiderbevegelse,
partier og humanitære organisasjoner, som vi skal ta godt
vare på og støtte opp under. Da er det selvsagt
også viktig at det offentlige ikke bidrar til å gjøre
det arbeidet vanskelig gjennom kompliserte regler og unødvendig
byråkrati. Og det er åpenbart at en del av det
fornyelsesarbeidet og forenklingsarbeidet Regjeringen nå arbeider
med, også vil ta sikte på å gjøre
arbeidet til de frivillige organisasjonene enklere og gi dem bedre
arbeidsvilkår.
Det handler om en lang rekke tiltak. Sist gang
Arbeiderpartiet satt i regjeringsposisjon, var jeg finansminister. Da
gjennomførte vi bl.a. betydelige lempninger i momsregelverket
og skatteregelverket for idrettslag og idrettsorganisasjoner – som
ett konkret eksempel på hvordan vi kan bidra til å gjøre
det enklere for frivillige innenfor idrettsbevegelsen.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Johan J. Jakobsen (Sp): Et spørsmål til statsministeren:
Myndighetene i EU-landene har de siste månedene ført
en innbitt kamp mot den alvorlige kugalskapen, som nå er
påvist i 10-11 EU-land. Flere hundre tusen storfe er destruert,
og enkelte EU-land har innført importforbud fra land hvor
kugalskap er påvist.
Strenge importregler gjør at Norge
fortsatt er på verdenstoppen når det gjelder dyrehelse.
Ja, Norge er faktisk et av de land i verden hvor risikoen for kugalskap
er minst, skal vi tro utenlandske fagmyndigheter, dvs. under forutsetning
av at det opprettholdes et strengt kontrollregime og importforbud.
Mot denne bakgrunn har det naturlig nok skapt sterke reaksjoner – jeg
vil også si forvirring – at landbruksministeren
hevder at risikoen er mindre i kjøtt av importerte dyr
enn i norskprodusert storfekjøtt. Deler statsministeren
landbruksministerens risikovurdering? Og hva akter Regjeringen å foreta
seg for å rydde opp i den usikkerhet om norsk matsikkerhet
som de nevnte uttalelser har skapt?
Statsminister Jens Stoltenberg: Først vil jeg understreke betydningen
av at vi har et høyt nivå på dyrehelsen i
landet vårt. Jeg er glad for at vi i dag har det, og det
er også viktig at vi greier å ta vare på det.
Matvaresikkerhet, matvaretrygghet, er veldig viktig for oss alle
som forbrukere, og Regjeringen er også opptatt av å ta
vare på og styrke den. Derfor har Regjeringen også foreslått
og fått tilslutning til en lang rekke tiltak som tar sikte
på å styrke matvaresikkerheten generelt og hindre
kugalskap spesielt, knyttet bl.a. til forbud mot benmel i fôr.
Når det gjelder uttalelsen til landbruksministeren,
er jo det han har gjort, å påpeke et faktisk forhold
som et svar på et krav om at det skulle innføres
totalforbud mot import av alt levende storfe til Norge. Da pekte
landbruksministeren på et faktisk forhold, nemlig at vi
kontrollerer all import, ethvert importert dyr, slik at der har vi
god oversikt over matvaresikkerheten, mens vi ikke har tilsvarende
kontroll av alle norske dyr i dag. Nå skal det innføres
inspeksjon av alt norsk storfe fra og med sommeren av, og da vil
vi ha tilsvarende kontrollregime for norsk kjøtt. Utgangspunktet
er at vi har hatt strengere kontroll av importert kjøtt
enn norskprodusert kjøtt, fordi vi i Norge har vært
så heldige å unngå å ha kugalskap.
Johan J. Jakobsen (Sp): Det overrasker meg at Regjeringen når
det gjelder sitt reaksjonsmønster mot kugalskap, ikke i
større grad legger det kjente føre var-prinsippet
til grunn. Det har vært en norsk linje at en har lagt avgjørende
vekt på de uttalelser og de synspunkter som har kommet
fra fagmyndighetene, og vi kjenner til at det bl.a. fra Statens
dyrehelsetilsyn hevdes at de kontrollrutiner som i dag er etablert,
ikke er sikre nok når det gjelder import. I fjor sommer
advarte landbruksministeren mot import av levende dyr fra land som
har kugalskap. Hva er årsaken til at myndighetene nå har
endret holdning til dette? Har det sammenheng med frykt for at et
importforbud, slik Senterpartiet har foreslått ved starten
av dette møtet, vil bli møtt med handelshindrende
tiltak fra EUs side? Eller er det andre grunner til at Regjeringen
i løpet av så kort tid har endret standpunkt i
dette viktige spørsmålet?
Statsminister Jens Stoltenberg: For det første er det slik at Regjeringen
legger «føre var» til grunn. Det er en av
grunnene til at vi har iverksatt strenge tiltak, bl.a. forbud mot
benmel, og det er grunnen til at vi kontrollerer samtlige levendeimporterte
dyr til Norge. Det er ikke et spesielt stort antall, det er omtrent
50 dyr i året, og de kontrolleres hvert eneste ett. For
det andre er dette også grunnen til at vi kommer til å øke
ytterligere kontrollen i Norge av norske dyr, med tilsvarende kontroll
av alt norsk storfe.
I tillegg til det har vi nå også innført
importforbud når det gjelder storfetarm til Norge fra 1.
januar 2001. Alt dette er ulike tiltak som tar sikte på å bevare
og helst styrke det høye nivået på norsk
dyrehelse og norsk matvaresikkerhet. Det mener vi fullt ut er i
tråd med føre var-prinsippene, og det er også grunnen
til at vi har et godt nivå på matvaresikkerhet
i Norge.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Kjell Magne
Bondevik.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Trygg mat er veldig viktig for folk flest.
Jeg må innrømme at landbruksministerens uttalelse
for et par dager siden i høyeste grad var egnet til å skape
forvirring, og kunne etterlate et inntrykk av at kontrollordningene
med norske dyr og norsk kjøtt kunne vært bedre.
I tillegg kommer spørsmålet om import av dyr og
kjøtt fra land hvor det er påvist kugalskap.
Mitt generelle oppfølgingsspørsmål
til statsministeren er: Vil Regjeringen på bakgrunn av
dette foreta en ny gjennomgang av kontrollordningene for både
det som er produsert i Norge, og det som kommer fra utlandet? Og vil
Regjeringen som et ledd i dette være åpen for
et forbud mot import av kjøtt og dyr fra land hvor det
er påvist kugalskap, slik faktisk enkelte andre land i
Europa nå vurderer?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det er i og for seg helt riktig at kontrollen
med norskprodusert kjøtt kan bli bedre. Derfor har jo Regjeringen
foreslått en styrking av nettopp den kontrollen, ved at
vi innfører samme type testing som man har i EU-landene,
også av norsk storfe, og at det får virkning fra
1. juli 2001. Det er jo en skjerping av den norske kontrollen, alt
storfe blir testet, på et vesentlig bedre og mer omfattende
testingsnivå enn det som var tilfellet under den forrige
regjeringen. Det landbruksministeren gjorde, var å påpeke
et faktisk forhold, at vi tester alle importerte dyr, om lag 50
stykker. Det gjør vi ikke med alle norske dyr, men det
skal vi gjøre fra sommeren av. Det føler jeg er
en grei redegjørelse for de faktiske forhold, og det er
det som landbruksministeren også gjorde.
Så vil vi selvsagt hele tiden følge
utviklingen og se om vi kan bli enda bedre og gjøre en
enda bedre jobb i forhold til det vi alle nå er opptatt
av, nemlig å styrke matvaresikkerheten i Norge.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Trygg mat er den eneste sikre konkurransestrategien
for norsk landbruk i framtida. Det er viktig at Regjeringen nå tar
tak for å sikre dette. Rett før jul vedtok Stortinget,
etter Regjeringens råd, et forslag som vil øke
importen av dyr i Norge, nemlig ved at man likestilte erstatningsregimet
for importerte og norske dyr.
Synes statsministeren i lys av det som nå har
kommet fram, at dette var en klok beslutning, og ville Regjeringen
lagt fram et slikt lovforslag i dag, med det kjennskapet vi har
til de problemene som er med import av levende dyr?
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi vurderer løpende alle regler og
regelverk knyttet til import av dyr og import av mat. Vi er hele
tiden opptatt av å ha et best mulig regelverk som sikrer
både god dyrehelse og god folkehelse/matvaresikkerhet.
Derfor har vi altså kontroll av all import av storfe, og
vi har skjerpet reglene for kontroll her i Norge. Så vurderer
vi selvsagt løpende om det er behov for ytterligere skjerpinger.
Vi hører på fagfolk og er i dialog med det politiske
miljø og offentligheten om dette. Og nå har vi
også vedtatt forbud når det gjelder import
av tarm til bruk for pølseproduksjon. Så jeg føler at
vi gjør et veldig omfattende arbeid, og de lovendringer som
ble vedtatt før jul, mener vi ikke undergraver norsk matvaresikkerhet.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): Statsministeren kan stå litt til.
Under regjeringa Brundtland ble det nedsatt
et bredt sammensatt utvalg som skulle se på næringspolitikk
i Nord-Norge. Arbeidet ble fullført under regjeringa Jagland,
med statsminister Jagland som leder i styringsgruppa. En av konklusjonene
med hensyn til næringsstrategi for Nord-Norge er at kystflåten
skulle være bærebjelken i fiskeriene.
Den 12. januar i år har fiskeriministeren
vært i Fiskebåtredernes Forbund og sagt følgende:
«Ved
strukturering av fiskeflåten vil det i økende grad
være nødvendig å lukke allmenningen,
og dermed hindre muligheten for økt deltakelse i fisket.»
Den åpne allmenningen er et av de
viktigste prinsippene for tilgang for kystflåten og også en
av de viktigste sperrene for privatisering av tilgang til fiskeressursene.
Står statsministeren på det
som regjeringa Jagland i si tid mente, at kystflåten skal
være bærebjelken i fiskeriene, og ser han at ei
videre lukking av allmenningen er en politikk som vil forhindre
at kystflåten blir bærebjelken i framtida?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg står bak alt det fiskeriminister
Otto Gregussen har sagt, og som representanten utmerket siterte.
Hvis representanten ønsker ytterligere redegjørelse
for hva fiskeriministeren sa, er det kanskje naturlig at han spør
fiskeriministeren.
Inge Myrvoll (SV): Da tar jeg oppfølgingsspørsmål til
fiskeriministeren.
Statsministeren sier nå at foredraget
i Fiskebåtredernes Forbund representerer Regjeringas syn.
Det ble – med god grunn – tolket i media som at
dette innebærer at kystflåten må gjennomgå de
tøffeste strukturendringene noensinne i kommende år.
Sett fra fiskeriministerens ståsted:
Skal kystflåten fortsatt være bærebjelken
i norske fiskerier, og ser han at en videre lukking av allmenningen «i økende
grad», som han sjøl formulerte det, kan være
en politikk som nettopp forhindrer at kystflåten blir det?
Og slik det tolkes av media, og som jeg har forstått innlegget,
vil denne tilpassing av kapasitet som nå skal foregå,
ramme kystflåten særdeles sterkt. Medfører
det riktighet?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er riktig sitert fra dette møtet
i Tromsø. Mitt poeng har vært at det er en overkapasitet
i kystfiskeflåten. Den overkapasiteten manifesterer seg
ved at en hel rekke av disse båtene ikke får til
helårig drift med de kvotene som er til disposisjon. Hvis
vi skal få til helårig drift og stabile og attraktive
arbeidsplasser, er det ikke mulig å øke mengden
fisk som er til disposisjon, men det er altså mulig å få dette
fordelt på flere båter. Vi har i dag en rekke
tilfeller hvor fiskebåtredere eier flere båter
for å få dette til å gå rundt.
Det er et av de spørsmålene som er tema når
man diskuterer fiskejuks. Og jeg registrerer at blant kystfiskeflåten
er det en stor interesse for å få til ordninger
som gjør at man får et bedre kvotegrunnlag for
hvert enkelt fartøy. Det er viktig at vi kjører
gode prosesser på dette, og før man foretar seg
ting i denne sammenheng, skal vi ha nær og aktiv kontakt
med fiskernes organisasjoner.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Steinar Bastesen.
Steinar Bastesen (TF): Jeg vil rette følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
Det er jo slik at en nå har til vurdering
hvorvidt Norway Seafoods skal få overta ferskfisktrålerkonsesjonene
til Findus. Ferskfisktrålerkonsesjonene ble i sin tid gitt
til en rekke lokalsamfunn for at de skulle bidra med sysselsetting
i området. Det var årsaken til at ferskfisktrålerkonsesjonene
ble gitt. Med den politikken som nå føres, er
allmenningen lukket, og fiskekvote og rettigheter er på salg.
Synes fiskeriministeren det er en fornuftig og riktig politikk at
Norway Seafoods nå er i ferd med å overta samtlige
ferskfisktrålerkonsesjoner i dette landet?
Statsråd Otto Gregussen: Dette er en sak som er til behandling, og som
vil få sin konklusjon og avslutning i løpet av
relativ kort tid. Jeg er ikke kjent med at Norway Seafoods eller
andre er i ferd med å få kontroll over hele ferskfisktrålerflåten.
Jeg vil gjøre oppmerksom på at den saken som det
gjelder i dette tilfellet, dreier seg om en rekke arbeidsplasser
i Hammerfest. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at
de tidligere eiere av de samme trålerne var det internasjonale
firmaet Nestlé, som opprettholdt over en lang rekke år
de forpliktelsene de hadde på å levere råstoffet
i Finnmark til bedriftene i Hammerfest, og sørget for stabil
og god sysselsetting og en trygg arbeidsplass.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg ønsker å stille et spørsmål
til fiskeriministeren.
Det britiske miljøtilsynet har trukket
tilbake kravet om at det statseide atomanlegget i Sellafield i Storbritannia
må redusere de radioaktive utslippene med 80 pst. Det
er en provokasjon mot Norge, ikke minst mot kystbefolkningen og
fiskeriene. Utslippene fra Sellafield kan spores langs kysten, og
konsentrasjonene er økende. Ble Regjeringen varslet om
denne dramatiske endring fra britiske myndigheters side før
avgjørelsen ble tatt, eller ble Regjeringen informert,
som publikum for øvrig, via media?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg tror nok at dette spørsmålet
riktigst skulle vært stilt til miljøvernministeren, som
har dette ansvaret.
Det er imidlertid slik at norske myndigheter
jevnlig fører kontroll med matsikkerheten i Norge. De tar
hele tiden prøver av produkter og sjøvann for å forsikre
seg om at det er i orden. Jeg kan også forsikre om at vi
deler den bekymring som måtte eksistere, om at endringer
i Sellafield kan føre til økte utslipp i Nordsjøen.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg ønsker et oppfølgingsspørsmål
til statsministeren.
Tidligere miljøvernminister Thorbjørn
Berntsen kalte sin engelske kollega «drittsekk» da
han ikke ville gjøre det som var nødvendig for å bidra
til å redusere den sure nedbøren over Norge. Det
ble oppfattet som kontant tale fra Berntsen rettet mot den konservative
kollegaen i Storbritannia. Vil statsministeren i sin form være
like kontant og sørge for at det blir en snarlig anledning
til å framføre denne reaksjonen overfor den britiske
statsministeren, Tony Blair?
Venstre mener at denne saken er alvorlig, den
berører kystbefolkningen og i stor grad fiskeriene, og
burde derfor være av en karakter som gjorde at fiskeriministeren ble
orientert i Regjeringen om en eventuell henvendelse fra Storbritannia.
Men nå er det på tide å følge
dette opp med en reaksjon, så man kan få omgjort
det vedtaket britiske myndigheter har gjort.
Statsminister Jens Stoltenberg: Vi har hele tiden fra norsk side, under skiftende
regjeringer, uttrykt stor bekymring over utslippene fra Sellafield-anlegget,
og den norske miljøvernministeren, Siri Bjerke, vil ta
opp med den britiske miljøvernministeren de endringer som
nå er foretatt, og som vi ikke setter pris på,
men tvert imot har uttrykt misnøye med. Så vi
er i fortsatt dialog med britiske myndigheter om skjerpede krav
til Sellafield-anlegget, og har tatt det opp og kommer til å ta
det opp på nytt fra den norske miljøvernministerens
side overfor den britiske miljøvernministeren. Det kan
vel også være at vi på et tidspunkt tar
det opp på statsministernivå, men i første omgang
tar vi det altså opp på miljøvernministernivå.
Presidenten: Vi går da videre med hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.
Det er gledelig at Regjeringen i går
opphevet Norges selvpålagte forbud mot eksport av vågehvalprodukter. Det
er særlig gledelig for hvalnæringen, og det er
også et gjennomslag for Fremskrittspartiets politikk, for
vi har et forslag til behandling i næringskomiteen om det
samme.
I 1993 gjenopptok Norge hvalfangsten, og det
kom sterke internasjonale reaksjoner og trussel om boikott og sanksjoner
mot Norge. Jeg regner med at Regjeringen har tatt høyde
for at noe av det samme kan skje igjen. Vil Regjeringen nå ta
et initiativ for å gi informasjon til den internasjonale
opinion, f.eks. gjennom våre ambassader eller gjennom TV-kampanjer
i utlandet, for å få opinionen mer vennlig stilt
mot norsk hvalfangst, som en motreaksjon mot det som kommer fra
forskjellige organisasjoner?
Statsråd Otto Gregussen: Den beslutningen som ble tatt i går,
er en konsekvens av en langsiktig og strategisk politikk hvor store
grep har vært tatt av Arbeiderpartiet fra 1982 og oppover,
til man nå på en måte har sluttet sirkelen
og igjen fått en helhetlig og fornuftig hvalpolitikk. Det
er slik at i forbindelse med denne beslutningen er våre
utenriksstasjoner utstyrt med informasjon og argumentasjon for å gjøre
rede for det standpunkt som Norge har tatt, og hvorfor det er tatt.
Det er også slik at man etablerer en beredskap hjemme for å møte
det som måtte komme av oppslag og argumentasjon mot det
standpunkt som Norge har tatt.
Vi legger imidlertid til grunn at dette er
en mindre dramatisk beslutning enn da fangsten ble besluttet gjenopptatt.
Det er enighet stort sett internasjonalt om at det er forsvarlig å ta
den kvoten som vi tar, og dette handler om en bærekraftig
høsting og en bærekraftig utnyttelse av hele hvalen
og alle de produktene som kan utvikles derfra.
Øystein Hedstrøm (Frp): Det er flere og flere eksperter
og fagfolk som ikke er enig med fiskeriministeren når
han sier at det er en bærekraftig beskatning. Det er vel
slik at beskatningen av vågehval er langt lavere enn tilveksten,
og dermed bryter mot dette prinsippet. Resultatene ser vi: Det er
sterke innhugg i fiskebestandene.
I fjor kom det en rapport fra SINTEF som sa
at det var et potensial for verdiskaping i fiskerinæringen
med inntil 200 milliarder kr i løpet
av 30 år, men da måtte forholdene legges til rette
for dette. Mener ikke statsråden at vi må få en økt
beskatning av sel og hval for å kunne utnytte dette potensialet
til fordel for Norge og norske fiskerier?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg mener generelt at det er riktig at naturens
overskudd skal høstes, og at det også bør
gjelde for hvalfangst. Imidlertid er det slik at man har valgt internasjonale
organisasjoner til å ta dette ansvaret globalt. Vi baserer
de beslutninger som vi gjør bl.a. på tilrådinger
fra den vitenskapelige komite i Hvalfangstkommisjonen. Hvalfangstkommisjonen
selv har valgt ikke å ta dette til følge, og har
et prinsipielt syn mot at det skal drives norsk hvalfangst, men
vi har valgt å basere våre beslutninger på de
vitenskapelig råd som er gitt. De kvotene som er fastsatt årlig,
er basert på disse rådene, og dette har vært
et viktig bidrag for å skape såpass ro om hvalsaken
som vi har klart gjennom dette.
Presidenten: Det ville være umulig å ha
spørsmål om hvalsaker uten tilleggsspørsmål
fra hr. Bastesen.
Steinar Bastesen (TF): Ja, president, det ville vel være
en stor overraskelse i salen hvis jeg ikke tok ordet.
Jeg vil benytte anledningen til å takke
Regjeringen for den modige beslutningen de fattet i går.
Det var en gledens dag – en gledens dag for kystbefolkningen.
Mitt tilleggsspørsmål går
på: De som vil hyle, skrike og rope litt nå, er
jo selvfølgelig protestindustrien, med både Greenpeace
og WWF i spissen. WWF mottar hvert år fra den norske regjering
over 5 mill. kr i forskjellige prosjekter. Kan
fiskeriministeren tenke seg å ta et initiativ for å få slutt
på denne subsidieringen av våre verste motstandere
i hvalsaken?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er kjent med at Utenriksdepartementet
har et samarbeid med WWF og andre organisasjoner i viktige miljøspørsmål.
Jeg tror at vi skal ha en åpen holdning til å ta
imot denne type råd og ha denne type samarbeid, på samme
måte som vi har en åpen holdning og tar imot råd
og samarbeider nært med fiskernes organisasjoner og med
hvalfangernes organisasjoner.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål
til statsministeren:
Statsministeren har, så vidt jeg forstår,
planlagt å reise på offisielt besøk til
India i neste måned. I den forbindelse vil jeg gjerne vite
om han har tenkt å ta opp Kashmir-konflikten, og i tilfelle
hvordan.
Ifølge president Bill Clinton er konflikten
mellom India og Pakistan om Kashmir verdens farligste
konflikt, og den har vart siden frigjøringen av India fra
Storbritannia i 1947. Med atomvåpenarsenaler på begge
sider er det uhyre viktig å få løst konflikten.
I perioden siden 1947 har det vært ført tre kriger
mellom India og Pakistan, hovedsakelig på grunn
av Kashmir-konflikten, og gjennom hele perioden har det skjedd alvorlige
brudd på menneskeretter i området. Konflikten
har også ført til at svært knappe ressurser
brukes til militære formål fremfor å løse
problemer knyttet til befolkningens basisbehov, helse og utdanning.
Svært mange mennesker er drept og lemlestet, og mange er
drevet på flukt.
Har statsministeren gjort seg noen tanker om
hvordan konflikten kan løses? Og vil han reise saken overfor
indiske myndigheter under sitt besøk?
Statsminister Jens Stoltenberg: Det endelige tidspunkt og program for mitt
besøk i India er ikke fastlagt, men det er helt klart at
det vil bli møter og samtaler der hvor det vil være
naturlig også å komme inn på og ta opp Kashmir-konflikten.
Jeg er klar over at representanten Rise har inngående kjennskap
til den konflikten, at han har reist i området og helt
sikkert har mye kunnskap som det er nyttig å trekke på når
vi skal se nærmere på konflikten.
Min vurdering er at den type konflikter må løses
ved forhandlingsbordet, gjennom samtaler og dialog, ikke ved bruk
av militære maktmidler. I konflikter er det alltid slik
at det minst er to parter. Begge parter mener de har rett. Det Norge
kan gjøre, er å oppfordre og bidra til at partene
setter seg ned ved forhandlingsbordet og diskuterer hvordan man
med fredelige midler kan komme fram til enighet. Det er ikke slik
at Norge kan påtvinge partene en løsning de selv
ikke er innforstått med. Men dette håper jeg jeg
får anledning til å drøfte under mitt
besøk i India.
Lars Rise (KrF): Det er tre parter i området, India, Pakistan
og Kashmir, og det er vanskelig å tenke seg noen varig
løsning uten at alle tre parter deltar i en slik dialog
som statsministeren nevner.
Nå er det kommet oppmuntrende signaler
i det siste om dialog mellom India og Pakistan, i hvert fall samtaler.
Men jeg tror det er nødvendig å finne en løsning
basert på folkeretten, og i første omgang er det
viktig at organisasjoner som Amnesty International, Røde
Kors og andre hjelpeorganisasjoner kan bevege seg fritt og operere
i området.
Hva vil Norge gjøre for å bidra
til en slik dialog, hvor alle tre parter deltar, og vil statsministeren
sette dette høyt opp på dagsordenen sin? Jeg skjønner
at den ikke er endelig helt fastlagt, men vil statsministeren sørge
for at dette kommer høyt opp på dagsordenen for
dette besøket?
Statsminister Jens Stoltenberg: Hvordan vi vil ta opp Kashmir-konflikten,
og i tilfelle hva vi spesielt vil peke på, og i hvilken
grad vi vil ha dialog med bestemte organisasjoner, er det altså ennå ikke
tatt stilling til, i hvert fall ikke så langt at jeg er
involvert i de kontaktene eller samtalene. Men det er ofte slik
at Regjeringen har kontakt med Amnesty International, andre menneskerettighetsorganisasjoner
eller andre internasjonale organisasjoner når vi skal besøke
andre land for å hente inn informasjon og vurderinger fra
dem. Om det vil bli gjort i denne konkrete saken, kan jeg altså ikke
svare på nå, men jeg vil kunne gi mer utfyllende
svar på det når turen er nærmere fastlagt.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil stille fiskeriministeren følgende
spørsmål:
I den senere tiden har det vært flere
skipsforlis langs norskekysten. Det tyder på at det er
for dårlig merking av farledene våre, og kanskje
flere av båtene som har gått på grunn,
også burde ha hatt los om bord. Man burde kanskje også se
på om det ikke burde innføres plikt til å ta imot
hjelp når en båt er i ferd med å drive
på grunn. Hva vil statsråden gjøre med
denne situasjonen?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg tror nok det blir en for enkel tilnærming å si
at årsaken til at alle disse forlisene har funnet sted,
er at merkingen er for dårlig. Jeg er overbevist om at
merkingen alltid kan bli bedre – det jobber vi med – men
de konkrete forlisene vi har hatt i det siste, har hatt delvis med
feil navigasjon og delvis med teknisk svikt om bord i fartøyene å gjøre.
Men vi er svært opptatt av dette i
Regjeringen. Vi skal ha et møte førstkommende
fredag med alle som har ansvar for dette, for å vurdere
om situasjonen sikkerhetsmessig når det gjelder ferdsel
i norskeleia, er tilfredsstillende. Etter det kan vi komme med en
samlet vurdering av aktuelle tiltak.
Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
og vil gjerne stille følgende tilleggsspørsmål:
I tillegg til de verdiene som går
tapt, er det her også en sak som ligger under Miljøverndepartementet,
nemlig det med elektroniske sjøkart. Burde det ikke blitt
et nærmere samarbeid mellom departementene med
hensyn til sikkerheten langs norskekysten – da tenker jeg
på sjøkart, merking osv.?
Statsråd Otto Gregussen: Det er allerede et nært, godt og
konstruktivt samarbeid mellom alle dem som har ansvaret for dette.
Det er også slik at det vil bli økt innsats for å få til
digitale sjøkart – som er det som egentlig er
problemet – som må til for at man skal få en
god kobling mellom navigasjonssystemet om bord i båtene
og bruken av kart. Det ble bl.a. en betydelig økning på statsbudsjettet
for inneværende år til dette formål.
Jeg kan forsikre om at dette tar vi alvorlig,
og at vi, alle som har ansvaret for dette, vil vurdere dette i en
samlet sammenheng.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): Det er nær sammenheng mellom elektroniske
sjøkart, sikkerhet og miljø. Derfor var det pinlig
at Regjeringen i sitt budsjett ikke la på bordet de bevilgninger
som måtte til for at det skulle bli framdrift i arbeidet
med elektroniske sjøkart. Stortinget slo fast at den jobben
skal gjøres ferdig til 2006. Det var det ikke avsatt midler
til, slik at man kunne følge opp. Nå ble Regjeringen
reddet gjennom budsjettforliket, og det ble tilført nye
20 mill. kr til dette.
Mitt spørsmål til fiskeriministeren
er: Vil han medvirke til at Regjeringen følger opp planen
om å fullføre arbeidet med elektroniske sjøkart
fram til 2006, slik Stortinget nå i nytt vedtak har slått
fast?
Statsråd Otto Gregussen: Det er viktig å få til gode elektroniske
sjøkart. Det er viktig å stille midler til disposisjon
for å fullføre dette. Men jeg vil veldig gjerne
si at det som skal til for at vi skal få en trygg ferdsel
langs kysten, må bestå av mange ting, og elektroniske
sjøkart er ett element.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.